Publisert

Talen til Gard Sandaker-Nielsen på kirkemøtet 2024

I helgen gikk årets kirkemøte av stabelen, og det ble blant annet holdt et kirkerådsledervalg. Åpen folkekirkes kandidat Gard Sandaker-Nielsen fikk 55 stemmer mot nyvalgte kirkerådsleder Harald Hegstads 60 stemmer. Det var altså veldig nært, men gikk ikke helt i mål. Vi opplever allikevel at Gard fikk vist både Åpen folkekirke og han selv på en svært god måte, både før og under valget. Vi vil derfor legge ut talen hans, som bør leses av alle som vil se hvordan kirkelig engasjement kan smitte.

Kjære Kirkemøte!

Det er 1000 år siden kristenretten ble innført og kirken og kristendommen har på grunnleggende vis formet Norge. Hver enkelt av oss er her på Kirkemøtet fordi noen har møtt oss og det er skapt tro og tilhørighet til kirken. Vi står i en direkte linje til de som har gått før oss – og vi tar stafettpinnen og bærer lyset videre.

Jeg stiller til valg for å bli leder av Kirkerådet fordi jeg tror jeg kan gjøre en god jobb med å styrke folkekirkens plass i det norske samfunnet de neste fire årene.

Jeg er glad i folkekirken – og takknemlig for hvordan tusenvis av ansatte, frivillige og folkevalgte år etter år har jobbet med å forme Den norske kirke og lokalsamfunn over hele landet. Vi er en helt unik del av det norske samfunnet – og det skal vi fortsette å være. Det gjør at vi også har en sentral rolle i samfunnets totalberedskap og den må videreutvikles.

Jeg har lyst til være med på å lede kirken og gjøre det jeg kan for at vi også har en levende og åpen folkekirke over hele landet også om 200 år. For å lykkes må vi engasjere og kommunisere med et samfunn der et mindretall sier at de tror på Gud, og som blir mer individualisert og mangfoldig. Vi må bidra konstruktivt til at vi får en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning av Den norske kirke – og alle de andre tro- og livssynssamfunnene også i framtiden. I dette arbeidet skal vi være skal åpne og lyttende og jobbe sammen med myndighetene og resten av samfunnet, og samtidig være tydelig på budskapet vårt og løfte fram det store bidraget kirken gir til samfunnet.

Vi må vi gi barn og unge håp og framtidstro og vi må formidle evangeliet og bibelfortellinger til alle som vokser opp. Det blir helt avgjørende at lykkes med det framover.

-Kirkebyggene er våre – alle i soknet eier dem sammen. Kirkene er for søndagsbruk og hverdagsbruk, de er kulturhus og bønnehus, for klage og lovsang. Det må vi bevisstgjøre folk på.

Den diakonale kraften i evangeliet må frigjøres, og vi må møte folk der de er og gi dem det de trenger. Kirken må bidra til at folk forsones – med seg selv og med den andre. Her er det fortsatt en vei som må gås sammen med skeive og vi står på dette Kirkemøtet midt i utfordringene i forsoningsarbeidet med samer, kvener og skogfinner. Det er avgjørende at vi sammen finner en vei videre.

Kirkerådet skal være et profesjonelt råd som leder hele kirken vår. Sammen med resten av rådet og en profesjonell administrasjon skal lederen bidra til at kirken lykkes nasjonalt, og samtidig legge til rette for at bispedømmer og soknene lykkes med å vekke og nære kristelig liv, og være der for folk når de trenger det.

-Heldigvis fikk vi kirkelig organisering inn i et nytt spor. Nå gjelder det å skape en kirkeorganisasjon som får mer ut av hver krone, som deler et felles prosjekt, som er en god arbeidsgiver, og følger opp og skaper gode rammer for frivillige og folkevalgte. Mest mulig ressurser skal brukes der folk bor og lever – i soknet. Så skal vi sammen skape arbeidsplasser hvor folk har lyst til å jobbe – lenge.

Kjære Kirkemøte. Vi er i påsketiden – vi kan fornemme oppstandelsens lys midt i en verden som også er preget av klima – og naturkrise, krig og død. Vi skal ikke skamme oss over evangeliet, for det gjør oss i stand til å være åpne og levende menigheter og bidra til gode og inkluderende lokalsamfunn over hele Norge. Det arbeidet vil jeg prioritere som kirkerådsleder. Jeg vil gjøre det jeg kan for at menigheter over hele landet kan være gode og inkluderende fellesskap som gir tro, håp og livshjelp. Og hvor vi kan erfare at vi er elsket – akkurat som vi er.

Lykke til med ledervalget.

-Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og Oslo Bispedømmeråd.

Publisert

Hvor mye koster en folkekirke?

Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også er vår kirkerådslederkandidat til kirkemøte som går av stabelen i helgen, har skrevet tydelig og reflektert om kirkens økonomi. Les gjerne hele innlegget på Vårt land her.

Et utdrag:
Tar vi bort alt det kirken bidrar med i samfunnet, får vi et mye fattigere samfunn. Det kan vi ikke risikere. Kortsiktige budsjettinnsparingsbehov som svekker folkekirken, vil hele det norske samfunnet tape på.

Den norske kirke er et levende trossamfunn, men også mye mer. Som grunnlovsforankret folkekirke er Den norske kirke en viktig del av grunnberedskapen i samfunnet. Med lokal tilstedeværelse i alle landets kommuner, er Den norske kirke en viktig møteplass for folk i alle aldre og et nav for lavterskel, psykososial beredskap.

Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet foreslo i sine alternative statsbudsjetter for 2024 kutt i finansieringen av Den norske kirke med henholdsvis 192, 174 og 256 millioner kroner. Sentrale representanter for de tre partiene har også tatt til orde for å endre dagens finansieringsordning av tros- og livssynssamfunn. Sist ut var Høyres religionspolitiske talsperson Tage Pettersen i Vårt Land 29. februar, hvor han er tydelig på at statens samlede utgifter til å finansiere tro- og livssynssamfunn ikke er bærekraftig.

Til tider kan det gis inntrykk av at kirken og andre tro- og livssynssamfunn får penger fra en raus stat. Det stemmer ikke. Historisk er det heller snakk om en tilbakeføring av skatt som staten allerede har innkrevd fra borgere som også er medlemmer av disse trossamfunnene. Tilsvarende finansierer vi som samfunnsborgere viktige områder som velferd, kultur og veibygging.

Jeg har imidlertid full forståelse for at Høyre setter søkelys på bærekraftig pengebruk når nytt partiprogram skal lages – det bør alle ansvarlige politiske partier gjøre. Vi er alle tjent med at offentlige midler brukes på en måte som både er bærekraftig over tid og løser de utfordringene vi står i som samfunn. Hele tros- og livssynsfeltet er tjent med en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning. Denne samtalen skal vi i Den norske kirke bidra konstruktivt til.

… Kirken bidrar sterkt til gode og levende lokalsamfunn over hele landet. Vi driver barnekor, der tusenvis av barn lærer å synge i fellesskap. Vi har voksenkor også, noen av dem av svært høy kunstnerisk kvalitet. Vi går med dødsbud og driver sorggrupper. Vi inviterer til eldretreff og tilbyr middag for hele familien til en billig penge. Vi driver ulike tilbud for ungdom: samtale, fritidsaktiviteter, cafe, band og mye annet. Vi driver tiltak for flyktninger, deler ut matkasser, besøker sykehjem og gir omsorg for døende. Vi feirer gudstjenester og arrangerer konserter, kunstutstillinger og kulturkvelder. Og ikke minst: vi døper, vier og begraver, og skaper dermed en ramme rundt menneskers liv – fra vugge til grav. Vi får altså veldig mye ut av pengene.