Våre valgte representanter

Vi fikk 34 mandater og 45.4% av stemmene ved kirkevalget i 2023

Takket være alle som stemte på Åpen folkekirke vant vi kirkevalgene i 2015, 2019 og vi var klart størst også i 2023. Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Det viktigste gjennomslaget kom i 2017, da vi endelig fikk åpnet kirkedørene for likekjønnede par som ville gifte seg. Og igjen i 2023 når vi fikk kirken til å slutte med forskjellsbehandling av ansatte på bakgrunn av samliv. Vi har også styrket kirkedemokratiet, og det er lettere for alle medlemmer å stemme og engasjere seg. Under kirkevalget i 2023 fikk vi 45.4% av stemmene, og 34 mandater inn i kirkemøtet. Vi har 3 mandater inne i alle 11 bispedømmer, bortsett fra i Oslo hvor vi fikk 4 mandater. Vi ble også størst i 10 av 11 bispedømmer. Det er vi godt fornøyde med.

Vi vil mye for kirken:

Vi i Åpen folkekirke tar folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle som er medlemmer bør være med å velge kirkens lederskap. Alt for lenge var kirkevalgene for de få. Men kirken har ikke A – og B medlemmer – dåpen er det eneste medlemskriteriet. Vi vil sikre kompetanseheving for ansatte, og skape et kreativt og godt arbeidsmiljø i kirken. Vi vil og engasjere frivillige til å utvikle aktivitetene i kirken. Frivillighet er viktig, og kan skape mer tilhørighet for flere i lokalsamfunnet til folkekirken.

I kirkevalget har vi stemmer som ønsker en reversering av viktige seiere for kirken. Vi har hørt budskap som verken anerkjenner behovet for forsoning mellom Kirken og LHBT personer eller aksepterer den skaden kirken har forårsaket med sårende ord og handlinger. I motsetning til våre motkandidater i valget vet vi at klimakrisen er en reell utfordring samfunnet på takle, og kirken må være en tydelig stemme internasjonalt mot urett. Du kan bli medlem i Åpen folkekirke, så vi sikrer at kirken ikke går i en konservativ retning.

« – Åpen folkekirke har de siste årene blitt en viktig del av kirkedemokratiet i Norge. Dere bidrar til mangfold og åpenhet, og til at alle kan finne en plass i den norske kirke – uavhengig av bakgrunn, hvor man bor og hvor mye man tror. » – Erna Solberg, partileder i Høyre.

« – Jeg er glad for at dere [Åpen folkekirke] har bidratt til å endre, åpne og drive på i kirken. Og at dere fortsetter det arbeidet» – Jonas Gahr Støre, partileder i Arbeiderpartiet og statsminister.

Kirkens demokratiske organer består av tre råd/ting. Menighetsråd, Bispedømmeråd og Kirkemøtet. Åpen folkekirke stiller under kirkevalget til Bispedømmeråd – og kirkemøte valget i alle 11 bispedømmer. Vi stiller vanligvis ikke til de lokale menighetsrådene under valg, selv om flere av våre medlemmer og frivillige sitter i menighetsråd over hele landet.

Vi jobber for en kirke som:

  • bevisstgjør folk om at kirken er deres, og engasjerer til deltakelse.
  • styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.
  • sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.
  • styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.
  • går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.
  • anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.
  • gir plass til ulike stemmer i kirkens kulturliv og er en arena for et bredt spekter av kulturuttrykk.
  • skaper trygge, åpne møteplasser for barn, ungdom, unge voksne og studenter.

Les hele valgprogrammet vårt her. Alle våre kandidater jobber ut i fra dette programmet i de ulike bispedømmene, og på kirkemøte.