Dette er en artikkel skrevet av leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen. Som ble publisert i Vårt Land 1.8.2023.
ÅPEN FOLKEKIRKE: Noen har spekulert i om det har gått kirkepolitisk prestisje i saken om kirkelig organisering, slik at det nærmest er gitt hva vedtakene kommer til å bli. Det kan jeg avkrefte.
I mange år har Den norske kirke jobbet med å utvikle en bedre og mer sammenhengende organisasjon. Det har vist seg vanskeligere enn mange kanskje trodde. Nå har Kirkemøtet ansvar for å finne en løsning som både lar seg gjennomføre og som gjør kirken bedre.
Etter prinsippvedtak om kirkelig organisering på Kirkemøtet i fjor, har Kirkerådet jobbet for å konkretisere og realisere vedtaket. Det gjelder folkevalgte som styringslinje, biskopens tilsyn og ledelse og ordning for daglig ledelse.
Sjelden har et vedtak i Kirkerådet skapt så mye engasjement, som vedtaket som ble fattet i mai. Sjelden har et tema skapt større debatt og synliggjort uenighet blant ansatte og folkevalgte. På innspillsmøtene mellom kirkelige rådsorganer som ble gjennomført i bispedømmene i juni og gjennom uttalelser fra ulike aktører, har det blitt tatt til orde for at Kirkemøtet ikke bør gå videre med modellen som ble valgt i fjor, men at en heller bør videreutvikle dagens kirkeorganisasjon.
Jeg har hørt noen spekulere i om det har gått kirkepolitisk prestisje i saken, slik at det nærmest er gitt hva vedtakene kommer til å bli. Det kan jeg avkrefte. Vi tar jobben seriøst og vil ikke være med på vedtak vi ikke tror vil være med på å skape en bedre kirke. Og vedtakene må la seg gjennomføre i praksis. Ansvaret for det ligger hos Kirkemøtet.
Vi har lyttet
I Åpen folkekirke har vi jobbet med i disse spørsmålene lenge. Blant Åpen folkekirkes medlemmer og tillitsvalgte har meningsmangfoldet i denne saken vært like stor som i resten av kirken. Derfor har det vært viktig å legge til rette for diskusjon og meningsbrytning.
Vi har arrangert fysiske møter for tillitsvalgte og digitale møter for både tillitsvalgte og medlemmer der kirkelig organisering har vært tema. Vi har lyttet til hverandre, forklart hvordan vi tenker og hva vi mener er viktig. Jeg synes vi har lykkes god med å forstå hverandres utgangspunkt og argumenter, selv om vi ikke er blitt enige om en konkret modell. Vi har også lyttet til råd og synspunkter fra fagforeninger, arbeidsgiverforeningen vår KA, fellesrådsledernettverket og andre som har ønsket å gi oss innspill.
I en sak som knytter seg til organiseringen av kirken, berøres også grunnleggende spørsmål som det alltid har vært stor uenighet om. Det gjelder for eksempel synet på hva og hvem kirken er. Den norske kirke er mangfoldig. Den er episkopal, synodal og kongregasjonalistisk, men vi legger ulik vekt på delene og begrunner kirkesynet ulikt. Enkelt forklart er den episkopal fordi vi har biskoper med stort leder- og tilsynsansvar, synodal fordi vi har Kirkemøtet som det øverste representative organet, og kongregasjonalistisk fordi lokalmenigheten har et tydelig og selvstendig ansvar. Det bør altså ikke være så overraskende at vi tenker ulikt når vi jobber med å skape en god og sammenhengende kirkeorganisasjon.
Skal ikke drives av prestisje
Et annet spørsmål er synet på ledelse og hvilke kvalifikasjoner som er viktig(st) for en leder i kirken. Spørsmål som er store hver for seg, men som på mange måter blir usynlige i det store spørsmålet: Hvordan skal kirken organiseres best mulig?
Med én stemmes overvekt valgte Kirkemøtet i fjor å gå videre med en modell hvor arbeidsgiverforankringen fortsatt skal være delt, men hvor en del arbeidsgiverfunksjoner delegeres fra bispedømmeråd til fellesråd. I tillegg var det enighet om mange punkter som kan realiseres uavhengig av hvor arbeidsgiveransvaret plasseres. Det som har vært et ledende mål for arbeidet siden 2005, at alle ansatte som jobber i soknet skal ha samme arbeidsgiver, er dermed forlatt. At Kirkemøtet ikke lenger har dette som et førende prinsipp, bør få konsekvenser når vi nå skal utvikle organisasjonen videre.
Hva kommer nå til å skje på Kirkemøtet? Det skal jeg ikke spå, men det jeg kan love er at vi i Åpen folkekirke vil fortsette å lytte, diskutere og prøve å forstå de ulike synspunktene. Vi vil gå i dialog med de andre medlemmene i Kirkemøtet, og vi vil selvsagt lytte til råd fra ansatte, tillitsvalgte, ledere og ulike folkevalgtorganer om hva som bør være veien videre.
Det skal ikke være tidligere vedtak, eller politisk prestisje, som driver oss, men ønsket om å finne en så god organisasjon som mulig for folkekirken vår.