Ny kirkelig organisering

Sak ÅF LM 10/22         Ny kirkelig organisering

Bakgrunn: Åpen folkekirkes høringssvar i høringen om ny kirkelig organisering

Vedtak:

Landsmøtet i Åpen folkekirke anerkjenner at det ikke er støtte i høringen til et nytt prostirådsnivå i Den norske kirke. Åpen folkekirke mener at ny kirkelig organisering i Den norske kirke må ta utgangspunkt i dagens nivåer, menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd, Kirkeråd og Kirkemøtet. Det må utformes modeller som Kirkemøtet kan ta stilling til. Disse modellene må tegnes tydelig ut og konsekvensutredes.  

Landsmøtet i Åpen folkekirke ønsker å understreke noen prinsipper for det videre arbeidet: 

Utgangspunkt 

  • Soknet er grunnenheten, uløselig knyttet til Den norske kirke. Det er lokalt livet leves, evangeliet forkynnes og sakramentene forvaltes.  
  • Kirkeordningen skal ta vare på og fremme folkekirken.  
  • Ny organisering må realisere en kirke som henger bedre sammen. Det gjelder på en rekke områder, som felles varslingsrutiner, epostlister, personalreglement, IKT, HMS og GDPR.  

Soknet 

  • Ny kirkeordning m å innrettes slik at den styrker soknet og tilhørighet mellom folk og kirke. Ansvar og myndighet for menighetsrådet må klarlegges og styrkes i en ny kirkelig organisering. 
  • Det må beskrives alternative løsninger for daglig ledelse i lokalkirken. Menighetsrådet sikres god administrativ støtte. 
  • Åpen folkekirke har merket seg de tydelige signalene fra kommunene til å anerkjenne og sikre kirkens innsats og bidrag i lokalsamfunn over hele landet.  Det er viktig å sikre god relasjon og kontakt mellom den lokale kirken og kommunen. 
  • Det må være gode modeller for samvirke lokalt, og kirken må opptre som en samlet virksomhet. 

Bispedømmet 

  • Ansvar og myndighet for bispedømmerådet må klarlegges i en ny kirkelig organisering 
  • Biskopene er sentrale symbolbærere på kirkens enhet. Deres tilsyn skal gjelde hele Den norske kirke i bispedømmet og tilsynet må tilføres virkemidler og verktøy. 
  • Biskopen trenger ikke være arbeidsgiver. 

Arbeidsgiveransvar 

  • Det må være klart hvem som har hvilket ansvar for en arbeidstaker. 
  • Alle kirkens medarbeidere må tilsettes i enheter som sikrer fleksibilitet og godt nok søkergrunnlag. Det må stimuleres til samarbeid om stillinger og rådsfunksjoner over fellesrådsgrensene. Prostiet bør fortsette som prestenes tjenestedistrikt. 
  • Modeller for arbeidsgiveransvar må være tilstrekkelig utredet mht juridisk grunnlag, balansen mellom lokalt selvstyre og nasjonal styring, samt administrative og økonomiske konsekvenser.  

Valgordning 

  • Folkevalgtes rolle må styrkes og synliggjøres bedre i hele kirkeorganisasjonen, fra menighetsråd til kirkemøte. 

Det må etableres valgordninger som sikrer legitimitet og innflytelse til alle kirkens medlemmer.