Politikk
Siste nytt
- Uttalelser og nyheter
Bli medlem
Om Åpen folkekirke
For tillitsvalgte
Nyhetsarkiv
Våre valgte representanter
Kontakt oss

Gå til innhold

Åpen folkekirke

Tro. Håp. Kjærlighet. For alle.

Om Åpen folkekirke
Åpen folkekirke UNG
- PRESSEMELDING: Unge i åpen folkekirke mobiliserer foran kirkevalget.
Bli medlem
Våre valgte representanter
Valgprogram 2023 – 2027
KIRKELIGE HANDLINGER
I media

Uttalelser og nyheter

Her finner du uttalelser fra ledelsen og kandidater for Åpen folkekirke, og relevante nyheter for kirkearbeidet vårt eller kirkevalgene.

Siste nytt

Les talen til leder i Åpen folkekirke UNG under kirkemøtet 2024

Les talen til leder i Åpen folkekirke UNG under kirkemøtet 2024

17. april 2024Dette er den sterke talen til leder i Åpen folkekirke UNG, Anna Riksaasen. Anna holdt talen under årets kirkemøte og ordene klang lenge etter at de falt. Vi takker hen for å fremme et modig og høyst viktig budskap i en urolig tid. Kjære kirkemøte. Jeg er heldig som får stå her som hele meg. Som skeiv, og som kristen.Min kjæreste har ikke det privilegiet.Hun får knapt komme inn i kirke i hjemlandet sitt Kenya. Og ikke snakk om at hun får snakke i sin kirke, slik som jeg gjør. Nettopp fordi hun er skeiv.I Den Norske Kirke får vi lov å komme som vi er. Som hele oss. Det er et privilegium mange i verden ikke har. Vi har alle hørt om antihomolovene som har blitt innført i Uganda.I Ghana har samme lov nå blitt innført. Lignende lover ligger på bordet til å bli innført i Kenya, Zambia og sikkert enda flere land.Lovene fører til forfølgelse, hat og død.Disse lovene har dessverre blitt fremmet av religiøse ledere og organisasjoner. Sheila var ikke-binær og lesbisk. Hen ble funnet gjengvoldtatt og drept med øynene stukket ut og armer og bein brukket.Chiloba var homofil. Han ble funnet i januar 2023. Hans kropp ble skåret opp, stappet i en metallkasse og kasta i grøfta.I etterkant fylles fylles kommentarfeltene på sosiale medier med hatprat, og drapene forsvares i Guds navn. Vi som kirke og kristne er ansvarlige for å spre kjærligheten til Gud.Og preses sa i preken sin i gudstjenesten dag: «Uten håpet blir kjærligheten kald».Jeg tror Den Norske Kirke er håpet.Vi er håpet til de som gjemmer seg i kirkens kalde hjørner.Vi er håpet til de som ikke får praktisere sin tro og sin identitet på en og samme tid.Vi er håpet for de som blir forfulgt og drept.Vi er håpet som gjør kjærligheten og verden varm igjen. Vi har en lang vei å gå, men la oss sammen gjøre veien utholdelig. [...]

Talen til Gard Sandaker-Nielsen på kirkemøtet 2024

Talen til Gard Sandaker-Nielsen på kirkemøtet 2024

17. april 2024I helgen gikk årets kirkemøte av stabelen, og det ble blant annet holdt et kirkerådsledervalg. Åpen folkekirkes kandidat Gard Sandaker-Nielsen fikk 55 stemmer mot nyvalgte kirkerådsleder Harald Hegstads 60 stemmer. Det var altså veldig nært, men gikk ikke helt i mål. Vi opplever allikevel at Gard fikk vist både Åpen folkekirke og han selv på en svært god måte, både før og under valget. Vi vil derfor legge ut talen hans, som bør leses av alle som vil se hvordan kirkelig engasjement kan smitte. Kjære Kirkemøte! Det er 1000 år siden kristenretten ble innført og kirken og kristendommen har på grunnleggende vis formet Norge. Hver enkelt av oss er her på Kirkemøtet fordi noen har møtt oss og det er skapt tro og tilhørighet til kirken. Vi står i en direkte linje til de som har gått før oss – og vi tar stafettpinnen og bærer lyset videre. Jeg stiller til valg for å bli leder av Kirkerådet fordi jeg tror jeg kan gjøre en god jobb med å styrke folkekirkens plass i det norske samfunnet de neste fire årene. Jeg er glad i folkekirken – og takknemlig for hvordan tusenvis av ansatte, frivillige og folkevalgte år etter år har jobbet med å forme Den norske kirke og lokalsamfunn over hele landet. Vi er en helt unik del av det norske samfunnet – og det skal vi fortsette å være. Det gjør at vi også har en sentral rolle i samfunnets totalberedskap og den må videreutvikles. Jeg har lyst til være med på å lede kirken og gjøre det jeg kan for at vi også har en levende og åpen folkekirke over hele landet også om 200 år. For å lykkes må vi engasjere og kommunisere med et samfunn der et mindretall sier at de tror på Gud, og som blir mer individualisert og mangfoldig. Vi må bidra konstruktivt til at vi får en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning av Den norske kirke – og alle de andre tro- og livssynssamfunnene også i framtiden. I dette arbeidet skal vi være skal åpne og lyttende og jobbe sammen med myndighetene og resten av samfunnet, og samtidig være tydelig på budskapet vårt og løfte fram det store bidraget kirken gir til samfunnet. Vi må vi gi barn og unge håp og framtidstro og vi må formidle evangeliet og bibelfortellinger til alle som vokser opp. Det blir helt avgjørende at lykkes med det framover. -Kirkebyggene er våre – alle i soknet eier dem sammen. Kirkene er for søndagsbruk og hverdagsbruk, de er kulturhus og bønnehus, for klage og lovsang. Det må vi bevisstgjøre folk på. Den diakonale kraften i evangeliet må frigjøres, og vi må møte folk der de er og gi dem det de trenger. Kirken må bidra til at folk forsones – med seg selv og med den andre. Her er det fortsatt en vei som må gås sammen med skeive og vi står på dette Kirkemøtet midt i utfordringene i forsoningsarbeidet med samer, kvener og skogfinner. Det er avgjørende at vi sammen finner en vei videre. Kirkerådet skal være et profesjonelt råd som leder hele kirken vår. Sammen med resten av rådet og en profesjonell administrasjon skal lederen bidra til at kirken lykkes nasjonalt, og samtidig legge til rette for at bispedømmer og soknene lykkes med å vekke og nære kristelig liv, og være der for folk når de trenger det. -Heldigvis fikk vi kirkelig organisering inn i et nytt spor. Nå gjelder det å skape en kirkeorganisasjon som får mer ut av hver krone, som deler et felles prosjekt, som er en god arbeidsgiver, og følger opp og skaper gode rammer for frivillige og folkevalgte. Mest mulig ressurser skal brukes der folk bor og lever – i soknet. Så skal vi sammen skape arbeidsplasser hvor folk har lyst til å jobbe – lenge. Kjære Kirkemøte. Vi er i påsketiden – vi kan fornemme oppstandelsens lys midt i en verden som også er preget av klima – og naturkrise, krig og død. Vi skal ikke skamme oss over evangeliet, for det gjør oss i stand til å være åpne og levende menigheter og bidra til gode og inkluderende lokalsamfunn over hele Norge. Det arbeidet vil jeg prioritere som kirkerådsleder. Jeg vil gjøre det jeg kan for at menigheter over hele landet kan være gode og inkluderende fellesskap som gir tro, håp og livshjelp. Og hvor vi kan erfare at vi er elsket – akkurat som vi er. Lykke til med ledervalget. -Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og Oslo Bispedømmeråd. [...]

Hvor mye koster en folkekirke?

Hvor mye koster en folkekirke?

10. april 2024Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også er vår kirkerådslederkandidat til kirkemøte som går av stabelen i helgen, har skrevet tydelig og reflektert om kirkens økonomi. Les gjerne hele innlegget på Vårt land her. Et utdrag:Tar vi bort alt det kirken bidrar med i samfunnet, får vi et mye fattigere samfunn. Det kan vi ikke risikere. Kortsiktige budsjettinnsparingsbehov som svekker folkekirken, vil hele det norske samfunnet tape på. Den norske kirke er et levende trossamfunn, men også mye mer. Som grunnlovsforankret folkekirke er Den norske kirke en viktig del av grunnberedskapen i samfunnet. Med lokal tilstedeværelse i alle landets kommuner, er Den norske kirke en viktig møteplass for folk i alle aldre og et nav for lavterskel, psykososial beredskap. Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet foreslo i sine alternative statsbudsjetter for 2024 kutt i finansieringen av Den norske kirke med henholdsvis 192, 174 og 256 millioner kroner. Sentrale representanter for de tre partiene har også tatt til orde for å endre dagens finansieringsordning av tros- og livssynssamfunn. Sist ut var Høyres religionspolitiske talsperson Tage Pettersen i Vårt Land 29. februar, hvor han er tydelig på at statens samlede utgifter til å finansiere tro- og livssynssamfunn ikke er bærekraftig. Til tider kan det gis inntrykk av at kirken og andre tro- og livssynssamfunn får penger fra en raus stat. Det stemmer ikke. Historisk er det heller snakk om en tilbakeføring av skatt som staten allerede har innkrevd fra borgere som også er medlemmer av disse trossamfunnene. Tilsvarende finansierer vi som samfunnsborgere viktige områder som velferd, kultur og veibygging. Jeg har imidlertid full forståelse for at Høyre setter søkelys på bærekraftig pengebruk når nytt partiprogram skal lages – det bør alle ansvarlige politiske partier gjøre. Vi er alle tjent med at offentlige midler brukes på en måte som både er bærekraftig over tid og løser de utfordringene vi står i som samfunn. Hele tros- og livssynsfeltet er tjent med en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning. Denne samtalen skal vi i Den norske kirke bidra konstruktivt til. … Kirken bidrar sterkt til gode og levende lokalsamfunn over hele landet. Vi driver barnekor, der tusenvis av barn lærer å synge i fellesskap. Vi har voksenkor også, noen av dem av svært høy kunstnerisk kvalitet. Vi går med dødsbud og driver sorggrupper. Vi inviterer til eldretreff og tilbyr middag for hele familien til en billig penge. Vi driver ulike tilbud for ungdom: samtale, fritidsaktiviteter, cafe, band og mye annet. Vi driver tiltak for flyktninger, deler ut matkasser, besøker sykehjem og gir omsorg for døende. Vi feirer gudstjenester og arrangerer konserter, kunstutstillinger og kulturkvelder. Og ikke minst: vi døper, vier og begraver, og skaper dermed en ramme rundt menneskers liv – fra vugge til grav. Vi får altså veldig mye ut av pengene. [...]

Nettverksmøte for Menighetsrådsmedlemmer

Nettverksmøte for Menighetsrådsmedlemmer

21. mars 2024Vi inviterer til et nytt møte i nettverk for medlemmer av menighetsråd – 7. mai kl 18 Åpen folkekirke følger opp det vellykkede oppstartsmøtet i nettverket for menighetsrådsmedlemmer med invitasjon til nytt møte 7. mai. Du trenger verken å ha deltatt på det første møtet eller være medlem i Åpen folkekirke for å bli med. Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen vil orienterefra årets kirkemøte, spesielt fra arbeidet med sakene om folkevalgtrollen og styrking av de ulike rådene og kirkelig undervisning og læring. Hva slags støtte trenger du i ditt arbeid i menighetsrådet? Og hvilke saker ønsker du skal være tema på nettverksmøtene framover? Det blir det mulig å spille inn i møtet og det settes av god tid til å diskutere dette. • Tirsdag 7. mai kl 18 – 20 • Møtet blir digitalt på zoom: https://zoom.us/j/99931542589?pwd=djNmdktPY0oyc2Iva2w0aXFBOXc2UT09 Meeting ID: 999 3154 2589 // Passcode: 33 Spre gjerne invitasjonen og budskapet om møtet og nettverket til andre medlemmer av menighetsråd du kjenner til. Hvorfor ønsker vi å utvikle et nettverk for menighetsrådsmedlemmer? Åpen folkekirke har fra etableringen av i 2014 hatt som målsetning å lede an i utviklingen i Den norske kirke på regionalt og nasjonalt nivå. For å få til det har vi stilt lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2023 var tredje gangen vi ble største gruppering i Kirkemøtet med 34 direkte valgte medlemmer og 45,4 prosent av stemmene. Vi har etablert et tydelig nettverk for medlemmer i bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet og bidratt til politikkutvikling og kompetanseheving. Kirken skjer lokalt der folk bor. Det er der kirkens ansatte og frivillige møter folk og åpner kirkedørene slik at alle kan delta og engasjere seg. Åpen folkekirke er opptatt av at medlemmer av menighetsrådene skal ha gode rammer for å kunne utføre det viktige oppdraget de har som lokale kirkeledere. I høstens kirkevalg ble det valgt inn rundt 9000 medlemmer i menighetsråd i Den norske kirke. Vi ønsker å bidra til at noen av disse kan møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og muligheter for menighetsrådets arbeid. Vi trenger dessuten erfaringene fra arbeidet i menighetsråd og fellesråd for å lykkes i å utvikle riktig kirkepolitikk på nasjonalt nivå. Det kirkelige demokratiutvalget, Askelandutvalget, la i januar 2022 fram forslag til hvordan folkevalgtrollen og de kirkelige rådene bør styrkes. Det er noe av grunnlaget for at Kirkemøtet i august stadfestet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste og at Kirkemøtet i april skal det behandle en sak om ansvar og vilkår for folkevalgte og deres valgte ledere, styrking av bispedømmerådet som strategisk organ og styrking av menighetsrådets rolle. Dette er tema det er viktig at medlemmer av menighetsråd også diskuterer og bidrar til å opplyse sakene slik at kirken kan gjøre gode vedtak. Hvordan dette arbeidet vil utvikle seg, er i stor grad avhengig av hvilke behov og ønsker de som er MR-medlemmer faktisk har. Det vil både være aktuelt å legge til rette for diskusjon og samtale om erfaringer, muligheter og utfordringer i arbeidet, i tillegg til å skaffe innledere som kan gi inspirasjon og kompetanseheving. [...]

Leder i Åpen folkekirke spør i Aftenposten: «Er det verst å være kristen eller homo?»

Leder i Åpen folkekirke spør i Aftenposten: «Er det verst å være kristen eller homo?»

7. mars 2024Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen har skrevet et godt innlegg i Aftenposten. Du finner et udrag fra det under her, og kan lese hele innlegget på Aftenpostens nettsider. Ifølge tall fra SSB er 86 prosent av befolkningen medlem i et tro- eller livssynssamfunn. I år markerer vi at det er 1000 år siden kristenretten ble innført, og kristendommen har vært med på å forme det norske samfunnet. Hvorfor synes mange det da er vanskelig å si at man er kristen? Definisjonen av «kristen» er for snever. Begrepet «personlig kristen», altså skikkelig kristen, lever i beste velgående og står i motsetning til det å være «vanlig folkekirkekristen». Mange møter religiøse mennesker med mistenksomhet. I en medlemsundersøkelse Den norske kirke gjennomførte i fjor, svarte 21 prosent at de er skeptiske til personer som bruker mye tid på religiøse aktiviteter i kirken. 45 prosent svarer at de uenig i påstanden, men det er uansett interessant at én av fem kirkemedlemmer er skeptiske. [...]

Nettverk for medlemmer i menighetsråd – oppstartsmøte 6. mars

Nettverk for medlemmer i menighetsråd – oppstartsmøte 6. mars

9. februar 2024Invitasjon: Etablering av nettverk for medlemmer av menighetsråd Tid: onsdag 6. mars 18 – 20Sted: Zoom (Meeting ID: 910 6130 8932 // passcode: 33)Lenke: https://zoom.us/j/91061308932?pwd=SGlrTzRvS3VoVGNYbkYzYkZNMFJ3UT09 Åpen folkekirke har fra etableringen av i 2014 hatt som målsetning å lede an i utviklingen i Den norske kirke på regionalt og nasjonalt nivå. For å få til det har vi stilt lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2023 var tredje gangen vi ble største gruppering i Kirkemøtet med 34 direkte valgte medlemmer og 45,4 prosent av stemmene. Vi har etablert et tydelig nettverk for medlemmer i bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet og bidratt til politikkutvikling og kompetanseheving. Kirken skjer lokalt der folk bor. Det er der kirkens ansatte og frivillige møter folk og åpner kirkedørene slik at alle kan delta og engasjere seg. Åpen folkekirke er opptatt av at medlemmer av menighetsrådene skal ha gode rammer for å kunne utføre det viktige oppdraget de har som lokale kirkeledere. I høstens kirkevalg ble det valgt inn rundt 9000 medlemmer i menighetsråd i Den norske kirke. Vi ønsker å bidra til at noen av disse kan møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og muligheter for menighetsrådets arbeid. Vi trenger dessuten erfaringene fra arbeidet i menighetsråd og fellesråd for å lykkes i å utvikle riktig kirkepolitikk på nasjonalt nivå. Det kirkelige demokratiutvalget, Askelandutvalget, la i januar 2022 fram forslag til hvordan folkevalgtrollen og de kirkelige rådene bør styrkes. Det er noe av grunnlaget for at Kirkemøtet i august stadfestet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste og at Kirkemøtet i april skal det behandle en sak om ansvar og vilkår for folkevalgte og deres valgte ledere, styrking av bispedømmerådet som strategisk organ og styrking av menighetsrådets rolle. Dette er tema det er viktig at medlemmer av menighetsråd også diskuterer og bidrar til å opplyse sakene slik at kirken kan gjøre gode vedtak. I første omgang inviterer vi deg som er medlem av et menighetsråd til et digitalt møte 6. mars kl 18 – 20. Du trenger ikke være medlem i Åpen folkekirke for å delta på møtet. Hvordan dette arbeidet vil utvikle seg, er i stor grad avhengig av hvilke behov og ønsker de som er MR-medlemmer faktisk har. Det vil både være aktuelt å legge til rette for diskusjon og samtale om erfaringer, muligheter og utfordringer i arbeidet, i tillegg til å skaffe innledere som kan gi inspirasjon og kompetanseheving. Program: Intro ved leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-NielsenSak på Kirkemøtet om folkevalgrollen og styrking av menighetsrådet og bispedømmerådet. Innledning ved leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, etterfulgt av samtale. Her ønsker vi innspill fra medlemmer av menighetsråd – hva er det viktig at Åpen folkekirke løfter fram og prioriterer?Deling av erfaringer fra oppstarten i menighetsrådVeien videre for et MR-nettverk i Åpen folkekirke [...]

Åtte av elleve bispedømmerådsledere

Åtte av elleve bispedømmerådsledere

18. januar 2024Etter kirkevalget i høst har alle elleve bispedømmeråd nå valgt ledelse og Åpen folkekirkes kandidater fikk tillit i åtte bispedømmer. I fem av rådene var ledervalget enstemmig. – Dette bekrefter at Åpen folkekirkes kandidater også blir sett på som samlende og godt egnet til å lede kirken. Det er jeg både glad og takknemlig for. Vi skal vise at vi er tilliten verdig og ser fram til godt samarbeid med de andre rådsmedlemmene og resten av kirken, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke, som også er nyvalgt leder i Oslo bispedømmeråd. Ledervalget var enstemmig i Bjørgvin, Hamar, Oslo, Sør-Hålogaland og Tunsberg. De nyvalgte lederne av bispedømmeråd for Åpen folkekirke De åtte bispedømmerådslederne fra Åpen folkekirke. Øverst fra venstre: Lauritzen, Miljeteig, Grahl-Jacobsen og Hellerdal. Nederst fra venstre: Winther, Berg, Øversveen og Sandaker-Nielsen. Bjørgvin: Oddny Irene MiljeteigBorg: Karin-Elin BergHamar: Kjersti Drtina Øversveen Oslo: Gard Sandaker-NielsenNidaros: Gunnar WintherStavanger: Helene Breivik HellerdalSør-Hålogaland: Lars Evan LauritzenTunsberg: Lill Tone Grahl-Jacobsen I Agder og Telemark ble Erik Lunde fra Nominasjonskomiteens liste valgt. Terje Damman var Åpen folkekirkes kandidat. I Møre ble Arnt-Ove Tenfjord fra Frimodig kirke valgt som leder. Olav Myklebust var Åpen folkekirkes kandidat. I Nord-Hålogaland ble Marta Kristine Ims fra Nominasjonskomiteens liste valgt. Kai Krogh var Åpen folkekirkes kandidat. Om Åpen folkekirkeÅpen folkekirke er en kirkepolitisk organisasjon som har stilt lister i Kirkevalget i Den norske kirke siden 2015. Hovedmålsetningen har vært å videreutvikle Den norske kirke som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke som ikke gjør forskjell på folk. Vi har blant annet sørget for at også likekjønnede par skal kunne gifte seg i kirken sin. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette, slik at folks tilhørighet til kirken kan bli styrket. Ved kirkevalget i 2023 fikk vi 45,4% av stemmene nasjonalt og innvalgt 34 (av 77) medlemmer i bispedømmeråd og Kirkemøtet, kirkens øverste beslutningsorgan. Vi leder åtte av elleve bispedømmeråd. Kristin Gunleiksrud Raaum fra Åpen folkekirke har ledet kirkerådet de siste åtte årene. Nytt valg på kirkeråd på Kirkerådet i april 2024, hvor Gard Sandaker-Nielsen er Åpen folkekirkes lederkandidat. [...]

Innspill til Kirkerådet om kirkevalget 2023

Innspill til Kirkerådet om kirkevalget 2023

23. november 2023Her er innspillet Åpen folkekirke har sendt til Kirkerådet om våre erfaringer om gjennomføringen av årets kirkevalg. Det ble behandlet i Landsstyret 25. oktober og sendt til Kirkerådet 26. oktober. Du kan laste ned innspillet som PDF her [...]

Åpen folkekirke får fornyet tillit i kirkevalget

Åpen folkekirke får fornyet tillit i kirkevalget

25. september 2023Med hele 45,4 prosent av stemmene og 34 nyvalgte medlemmer i bispedømmerådene og på kirkemøtet, har velgerne sørget for at Åpen folkekirke beholder et sterkt mandat til å fortsette arbeidet for en kirke som skal være der for alle. –Vi er takknemlige for tilliten vi har fått og ser fram til å fortsette å jobbe for en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke de neste fire årene. Valgresultatet er en anerkjennelse av arbeidet vi har gjort og viser at endringene vi har fått til de siste åtte årene har sterk støtte i kirken, forteller leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. Med den største oppslutningen av alle lister i 10 bispedømmer har velgerne fornyet mandatet til Åpen folkekirke og tydelig staket ut videre retning for utviklingen av Den norske kirke. –Jeg er imponert over innsatsen og stå-på-viljen laget i Åpen folkekirke har vist gjennom hele valgkampen. Med så mange dyktige og engasjerte folkevalgte har jeg stor tro på at vi skal fortsette å prege utviklingen i folkekirken de neste årene til det beste for alle kirkens medlemmer. Med flere lister som kjemper om mandatene og hvor marginene flere steder er små, er det naturlig at de får innvalgt flere av sine kandidater. Det er en naturlig utvikling av kirkedemokratiet, sier Sandaker-Nielsen. Antall mandater for Åpen folkekirke fordelt på ulike bispedømmer: Agder og Telemark: 3 mandat. Bjørgvin: 3 mandat. Borg: 3 mandat. Hamar: 3 mandaterMøre: 3 mandaterNidaros: 3 mandater.Nord-Hålogaland: 3 mandat. Oslo: 4 mandater.Stavanger: 3 mandater.Sør-Hålogaland: 3 mandater.Tunsberg: 3 mandater. Valgdeltakelsen i dette kirkevalget var på 8,99 prosent, noe som er en nedgang fra 2019. – Vi hadde forventet at valgdeltagelsen skulle bli enda høyere. Det er sikkert mange grunner til at flere ikke har stemt i år, det samme så vi i kommune- og fylkestingsvalget, men dette er noe vi må gå inn i, og se om det er noe i valgordningen som kan være årsak. Et moment som må vurderes er hva det har betydd at medlemmene ikke har fått tilsendt valgkort eller blitt informert direkte om valget på annet måte. Så blir det viktig å finne ut hvordan vi bedre kan utnytte mulighetene digital stemming gir oss, sier Sandaker-Nielsen. – Vi i Åpen folkekirke er glade for at velgerne i dette kirkevalget har fått flere tydelige alternativer å stemme på, i tillegg til kandidatene på nominasjonskomiteenes lister. Det har vært en positiv utvikling av kirkedemokratiet. Jeg vil takke alle som har jobbet for å engasjere velgere på ulike vis og gratulere alle som har blitt valgt inn. Nå ser vi fram til godt samarbeid i bispedømmene og i kirkemøtet til det beste for kirke og folk. [...]

Takk til alle som forhåndsstemte på oss digitalt!

Takk til alle som forhåndsstemte på oss digitalt!

12. september 2023– Tusen hjertelig takk til alle dere som har gitt oss en digital forhåndsstemme. Det har betydd mye at så mange brukte stemmeretten sin digitalt. Nå er vi spente på resten av valgresultatet som kommer om noen dager, og hva det vil si for muligheten vår til å fortsette arbeidet for en åpen og inkluderende folkekirke med plass til alle. Vi håper at valgresultatet viser øket engasjement for kirkedemokratiet, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. [...]

Stem for mangfald – stem for kjærleik

Stem for mangfald – stem for kjærleik

6. september 2023Skrevet av Therese Utgård Aas, leiar Åpen folkekirke Møre. Først publisert av Tidens krav. For meg har kyrkja vorte ein plass der eg kunne kome slik eg er. Men for nokre av oss, for dei av oss med LHBT+ bakgrunn og for andre skeive, har det ikkje alltid vore slik. Mange har måtte legge igjen ein del av livet sitt på kyrkjetrappa. Den delen av ein som kanskje er nærast, den delen som har med familieliv, med kjærleik å gjere, den må enkelte la vere igjen utanfor. Slik vil vi ikkje ha det lenger! I 2014 sa Den norske kyrkje nei til at alle kunne gifte seg i kyrkja – berre heterofile skulle kunne gifte seg i kyrkja. Utav dette nei’et blei Åpen folkekirke fødd. No er det lokallag i alle bispedøme i landet. Åpen folkekirke er eit kyrkjepolitisk parti med innvalgte medlemmer i kvart bispedøme. Vi har fått gjennomført viktige endringar i kyrkja: I 2016 fekk vi vedteke JA til likekjønna vigsel. No kan alle par, uavhengig av kjønn og seksuell orientering, gifte seg i si lokale kyrkje. I 2022 fekk Åpen folkekirke Møre endeleg vedteke at ein ikkje skal spørre om ein prest er skeiv, ved tilsetjingar. No er det berre kvalifikasjonar som avgjer kven som får prestejobben. Vi i Åpen folkekirke er stolte av dette! For å fortsette å endre kyrkja i ei inkluderande retning, er vi avhengige av stemmer i Kyrkjevalet. Dei andre listene vil ta kyrkja i ei meir konservativ retning, så her tel kvar stemme! For alle Kyrkjevalet er søndag 10. september og mandag 11. september, i tilknytning til dei offentlege vala. Alle døypte som er 15 år i valåret, har stemmerett. I år kan du også førehandsrøyste digitalt! Då går du på kirkevalg.no og loggar deg inn ved BankID. Til soknerådsval (kyrkjas “kommunestyreval”) stiller berre èi liste, der er det personval. Til val av bispedømmeråd (kyrkjas “fylkesting”) stiller 4 lister: Frimodig kirke, Bønnelista, Nominasjonskomiteens liste, og Åpen folkekirke. Dei to første er konservative lister som er mot likekjønna vigsel. Nominasjonskomiteens liste har ikkje felles program, så her er ingen garanti for meiningane til den som blir valgt inn. Berre Åpen folkekirke garanterer for ei åpen og inkluderande folkekirke! Vi meiner at kyrkja skal vere for alle! Vi vil ikkje dele folk inn i A- og B-lag. Vi er alle er like foran Gud. Jesus var alltid på dei utstøtte sitt lag og ga folk verdigheita tilbake. Derfor må kyrkja følge Jesus sitt eksempel og alltid vere på laget til den som blir halden utanfor. Vi må jobbe for eit fellesskap der alle kjenner seg velkomne. I kyrkja skal du kunne komme med heile deg. Gud har plass til det, og då må kyrkja også romme det!Altfor lenge måtte enkelte legge omvegar om kyrkja, fordi kyrkja ikkje romma alt det den einskilde var. Altfor mange har måtte velge mellom trua og kjærleik. Ein kan berre førestille seg kva dette har kosta, kva sår det har påført menneske opp gjennom. Slik kan vi ikkje ha det, og slik skal vi ikkje ha det lenger. Vil du at kyrkja skal vere åpen for alle – vil du at barn og unge skal få kome med heile seg, og bli møtt med respekt og aksept for akkurat den DEI er? Då oppmodar eg deg til å stemme Åpen folkekirke i Kyrkjevalet. Om vi får stemma di, lovar vi å gjere alt vi kan for å halde kyrkja levande og åpen – for alle som ønsker å høyre kyrkja til! Godt val! [...]

Åpen folkekirke stopper all annonsering hos Meta i Kirkevalget for å følge norsk lov.

Åpen folkekirke stopper all annonsering hos Meta i Kirkevalget for å følge norsk lov.

6. september 2023Pressemelding fra Åpen folkekirke, 06/09, 2023. Med en valgkamp som er i innspurten har Åpen folkekirke nå bestemt at de stopper all annonsering knyttet til Kirkevalget hos Meta.– Åpen folkekirke ønsker å nå ut til velgere så valgdeltagelsen i Kirkevalget øker. Likevel mener vi det er uansvarlig å gjøre det via pengebruk på plattformer som både bryter norsk lov – og som har en tvilsom rolle i demokratiet vårt, forteller leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen.Dette kommer i kjølvannet av dagens kjennelse i saken mellom Datatilsynet og Meta i Oslo tingrett.Fra 10. august i år har folk kunnet forhåndsstemme i Kirkevalget digitalt på kirkevalget.no. Selve valgdagen er 11. september i år. Denne avgjørelsen kan nå få konsekvenser for oppmerksomhet og valgoppslutning. – Annonser hjelper, og Meta har hjulpet oss til å nå en større del av befolkningen med budskapet om viktigheten av at folk stemmer for den åpne og demokratiske kirken sin. Heldigvis har vi valgt å spre innsatsen vår på flere områder enn kun Meta, og vi vil ha annonsene våre ute på andre plattformer. Dessuten har styrken i valgkampen alltid vært hos kandidater og frivillige som deltar i debatter og møter velgerne ansikt til ansikt, fortsetter Sandaker-Nielsen.Fan av sosiale medier, men ikke på bekostning av lovenDaglig leder i mediebyrået Mindshare Norge, Petter Skippervold, er tydelig på at de alltid er klare for å hjelpe kunder til å oppnå best mulig resultat, men at det i denne situasjonen måtte gjøres noe.– Vi er stor fan av sosiale medier og mange av kanalene er også svært gode for målrettet kommunikasjon, men vi er helt avhengige av at de forholder seg til norsk lov. Mulighetene for å nå små målgrupper med skreddersydd budskap er gode, og som mediebyrå har vi mengder av data som kan dokumentere effekten av slike kampanjer. Denne kunnskapen gir oss også ansvar som rådgivere, og i dette tilfelle kunne vi ikke annet enn å gå i dialog med Åpen folkekirke, hvor vi sammen kom frem til at det per nå ikke er forsvarlig å bruke verken Facebook eller Instagram til digital annonsering, forteller Skippervold.– Trist, men vi fortsetter!Til tross for at vi nå har droppet annonseringen hos Meta, fortsetter arbeidet i innspurten av valgkampen.– Det er synd at noen nok vil kunne gå glipp av det flotte valgmaterialet vårt. Vi skal delta på andre plattformer, og fortsette å møte folk fysisk. Det blir fortsatt viktig å få frem budskapet om at kirkevalget angår dem, men vi vil være sikre på at vi har norsk lov på vår side når vi gjør det, avslutter Sandaker-Nielsen. Kilde til Meta mot Datatilsynet: https://www.datatilsynet.no/aktuelt/aktuelle-nyheter-2023/datatilsynet-vant-i-oslo-tingrett/.Pressekontakt: EILIF HALLINGSTAD FINNSETH, TLF: 904 05 899, Mail: eilif@apenfolkekirke.no Kontaktinfo til Sandaker-Nielsen og Skippervold:Gard Sandaker-Nielsen, TLF: +47 951 57 471, Mail: gard@apenfolkekirke.no Petter Skippervold, TLF: 986 83 859, Mail: Petter.Skippervold@mindshareworld.com [...]

Kirkedemokratiet trenger ungdommen

Kirkedemokratiet trenger ungdommen

5. september 2023Skrevet av Anna Riksaasen. 3. kandidat i Oslo Bispedømme, og leder av Åpen folkekirke UNG. Først publisert i Vårt land 5. september. KIRKEVALG: Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon folkekirken. Ungdommens kirkemøte er en inspirasjon for demokratiet og dets prosesser med saklighet, ryddighet og inkludering. Ungdommen har selv skjøvet gjennom viktige saker for Kirkemøtet om universell utforming. For sen på ballenSelv om ungdomsdemokratiet står sterkt i Den norske kirke, er det fortsatt relativt få unge representanter til Kirkemøtet og i bispedømmerådene. Selve kirkedemokratiet er skjørt, og ungt. Det er få som deltar ved valgurnene, og det gjenspeiler også skeivheten i alder på representantene i kirkelige organer. Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon i folkekirken, og det ser vi i engasjementet. Vi må investere i at ung- dommer får en sterkere tilhørighet til sin kirke, og da hjelper det ikke at flere ungdomsdelegater på kirkemøtet ikke har stemmerett. Det er ganske bekymringsverdig. Hvor vil vi være om 30 år, da? Polarisert debattklimaDessverre så ser vi et kirkedemokrati som blir mer og mer polariserende. Det er vanskeligere å være en del av et demokrati hvor debattene kan bli lange og harde. Vi er mange unge som engasjerer oss og ønsker å bygge den fremtidige kirken. Og vi må erkjenne at vi har en lang vei å gå før kirken er et sted der unge tør, vil og kan engasjere seg.Ungdommens Kirkemøte har blitt et forbilde for både unge og eldre på kirkemøtet til å holde debattene saklige og være hyggelige med hverandre, på tross av uenigheter. Med ungdommer som fremmer en slik debatt praksis kan vi sakte men sikkert motvirke polarisering. Nettopp derfor trenger vi å stemme fram unge til Kirkevalget! For selv om vi har en lang vei å gå, så trenger vi først å få med de unge! Så, jeg oppfordrer deg, om du er gammel eller ung; gi hvert fall en personstemme til en ung i kirkevalget. Fordi demokratiet trenger ungdommen og ungdommen trenger demokratiet. Og skal vi ha en demokratisk kirke i fremtiden så må vi stemme ungt! [...]

Å være skeiv er ikke et avvik

Å være skeiv er ikke et avvik

4. september 2023Skrevet av Dag Vike, en av våre flotte kandidater i Agder og Telemark Bispedømme. Først publisert av Fædrelandsvennen. Å være skeiv er en del av naturens mangfold. Vi er ulike mennesker. Vi lever ulike liv. Vi er skapt som den vi er, med muligheter og utfordringer. At vi er forskjellige, tenker jeg er spennende. Det gir inspirasjon og utfordrer nye måter å reflektere på eget liv. På området «kjønnsidentitet» har det skjedd en stor faglig endring de siste tiårene. Forskning på kjønn tar høyde for kjønnsbiologiens mange nyanser. Lege og postdoktor Ketil Slagstad sier det slik: «Variasjonene i kjønnsidentitet er ikke uttrykk for sykdom. Men må forstås som del av et naturlig spekter av kjønnslig utvikling». Etikk og moral handler ikke om seksuell legning. Det handler om hvordan vi tar vare på oss selv og hverandre. At vi engasjerer oss til beste for nesten og for samfunnet. Kirka må si velkommen til alle som kommer, ikke nekte mennesker å være seg selv, leve som seg selv. Det er kirkevalg 11. september, samme dag som kommunevalget. Åpen folkekirke arbeider for at alle skal ha samme muligheter og rettigheter til å utfolde seg i det fellesskapet folkekirken utgjør. Det må være rom for uenighet i kirka. Det som samler er budskapet om tilgivelse og nestekjærlighet. Slik Mesteren viste oss. Kirka må si velkommen til alle som kommer. Vi kan ikke diskriminere mennesker ved å nekte dem å være seg selv! Når en kropps fysiske utforming ikke stemmer overens med personens egen kjønnsidentitet, så ble det tidligere betraktet som et «avvik». Det samme gjaldt om en var lesbisk, homofil eller bifil. Og mange synsere i religiøse kretser mener det fortsatt. Kjønnsmangfoldet er ingen trussel mot kirke og samfunn. Heller ikke mot kjernefamilien, eller andre etablerte familieverdier. Forskning viser at barn med foreldre av samme kjønn har det like bra som andre barn. «Det er ikke noen forskjell om barn vokser opp med foreldre av samme kjønn, eller om de vokser opp med en far og ei mor. Det er oppdragelsens kvalitet og ikke foreldrenes seksuelle orientering, som bestemmer hvordan barn utvikler seg» (Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics). Folk må anerkjennes for det de er. «Slik er jeg». Mennesker må møtes med respekt og anerkjennelse. Hvert menneske fortjener å leve et fritt liv, med utgangspunkt i den en er fra fødselen av, med de evner og krefter en har, til beste for seg selv og sin neste. [...]

Ei kirke verdt å stemme for

Ei kirke verdt å stemme for

4. september 2023Skrevet av Birgit Avseth Glimsdal og Margaret Sivertsen Mørk. Kandidater for Åpen folkekirke i Møre bispedømme. Først publisert i Romsdals Budstikke. Kirka, nylig skilt fra staten, står nå på egne bein og utvikler sin identitet og sitt demokrati. Folkekirka er viktig for mange, og så viktig for Norge at den fortsatt nevnes i grunnloven. Men staten bestemmer ikke i kirka lenger. Det er folket, de 3,5 millioner medlemmene, som skal si sin mening om veien framover. Og det er svært ulike meninger om denne veien. For Åpen folkekirke er det viktig at kirka er for alle. Samtidig vet vi at folk har sortert seg selv, eller blitt sortert i synlige og usynlige kategorier: Mer eller mindre innafor. Mer eller mindre verdige. Til å komme til kirka, til å gå til nattverd, til å stemme i kirkevalget. Men vi vet også at svært mange i løpet av livet trer inn i kirkerommet i sterke stunder – i glede, i sorg, og i store kulturopplevelser. Spørsmålet er: Hvordan skal man bli tatt imot i dette rommet? Hvem skal kunne kjenne seg hjemme? For oss i Åpen folkekirke er svaret enkelt: Kirka skal gi rom for alle, uansett hvem de er, hvem de elsker eller hvor sterk eller svak tro de har. Folkekirka har ikke A- og B-medlemmer Gud gjør ikke forskjell på folk! Åpen folkekirkes representanter har i åtte år vært med i alle landets bispedømmeråd og dermed også i Kirkemøtet (kirkas «storting»). Velgerne ga oss tillit i 2015 og 2019, og vi har brukt dette mandatet til å gjøre viktige endringer for likeverd og demokratisering i kirka. Vi har fått vigsel for alle ektepar som ønsker det – også likekjønnede. Vi har ryddet i kvinners arbeidsmiljø. Vi har satt stopp for at kirka kan diskriminere skeive ved ansettelser. Nå ønsker vi oss fornyet tillit slik at vi kan videreføre den gode utviklingen mot diskriminering og for inkludering, likeverd og demokrati i kirka. Ved dette valget er det fire lister som kjemper om medlemmenes stemmer i Møre bispedømme. Det er oss i Åpen folkekirke, Bønnelista, Frimodig kirke og den tradisjonelle Nominasjonskomiteens liste. De tre førstnevnte har hver sine valgprogram som kandidatene forplikter seg på. Nominasjonskomiteens liste er en bredt sammensatt liste uten et felles program. På Åpen folkekirkes liste har vi 15 kandidater. De representerer alle deler av bispedømmet vårt og alle aldersgrupper. Er du medlem i kirka, bør du bruke stemmeretten din og dermed få innflytelse på hvordan kirka skal utvikle seg videre. Er du født i 2008 eller før, har du stemmerett. Du kan stemme på valgdagen eller allerede nå på nett via www.kirkevalget.no Godt kirkevalg! [...]

Hvorfor trenger vi Kirken?

Hvorfor trenger vi Kirken?

29. august 2023Skrevet av Geir Waaler. 6. kandidat for Åpen folkekirke i Stavanger Bispedømme. Kirken kan gi fellesskap, også til de som står utenfor. Dersom konservative holdninger skal være toneangivende i kirkepolitikken, er jeg overbevist om at kirken vil bomme på sin relevans. Utenforskap er en av de største utfordringene i samfunnet vårt, og utenforskap er gjerne spesielt godt representert i et moderne samfunn med smarttelefon, dataspilling, matlevering på døra og netthandel som enkle valg i livet. Eller hos en generasjon som ikke deltar på de nye plattformer og hvor storfamilien og lokalsamfunnets rolle er utvisket. Jeg møter ofte utenforskap i min jobb som fastlege. Jeg ser også at mennesker er skapt til fellesskap og jeg ser hva slike fellesskap betyr for den enkelte. Hva skjer når slike fellesskap brytes; ved for eksempel skilsmisser, arbeidskonflikter eller død? Livet blir fort vanskelig, og endringen bidrar i stor grad til mentalt stress. Det foreligger gode studier som viser klar sammenheng mellom at sosiale nettverk som tosomhet og andre fellesskap er en av de viktigste prediktorene for lykke, bedre helse og lengre liv. Å be for alle i familien Kirken er og har alltid vært en viktig arena for fellesskap. Både ved å være en samlingsplass for åpenbare viktige hendelser i livet, til fest og til sorg, eller festdager som skaper vår kultur og egenart som befolkning. Det kan være en julegudstjeneste med det lokale skolekorpset eller «appelsin» gudstjeneste på påskefjellet. Kirken er et møtested for refleksjon og vekst, et sted vi i fellesskap kan fundere på livets gåter. Min bestefar blir 93 år i år og har alltid brukt bønn aktivt. Hver morgen, nevner han alle barn, barnebarn og oldebarn etter navn i sin bønn. Ved første tanke kan dette høres litt søtt ut for oss av en yngre generasjon som kanskje ikke har det samme forholdet til å folde sine hender. Jeg opplever allikevel at det er så mye mer enn det for han. På denne enkle måten samler han sine tanker i konsentrasjonsarbeid med positive følelser for personer som han er glad. Han får lov til å tro at det vil ha betydning for våre liv. Jeg tror at kirken kan spille en viktig rolle i våre liv med å hjelpe oss til refleksjon og mental fokus i en verden med mye kaos. Må kirken være for alle? Kirken har ikke alltid mestret å inkludere alle. Ekskluderende holdninger driver flere bort fra kirken da de er i konflikt med det moralske kompasset til mange nordmenn, selv om man er opptatt av kristne arv og verdier. Verdien av å inkludere er en viktig del av vår kultur med sterke røtter fra kristendommen. Det er trist for både kirken og for den enkelte som opplever seg fremmedgjort for kirken. Dersom konservative holdninger skal være toneangivende i kirkepolitikken, er jeg overbevist om at kirken vil bomme på sin relevans. Vi trenger en kirke med seremonier og markeringer for alle, uten eksklusjon av enkelte. En kirke med prester, kateketer, organister og kirketjenere som kan lytte og veilede, lære, dirigere eller bare være til stede for deg. I en verden hvor svært mange mennesker opplever at de trenger en psykolog eller fastlege som kan hjelpe dem videre i livet, hvor kapasiteten er sprengt, har kirken alltid hatt tradisjon for å ha gode og kvalifiserte lyttere som kan bidra inn i denne mangelen. De fleste med behov for å snakke med psykolog, lege eller sykepleier har ikke alvorlig psykisk sykdom, de trenger en person som kan lytte, reflektere sammen og gjerne gi enkle livserfarne råd videre. Her er kirken en ressurs. Fremtidsrettet kirke Det er gledelig at kirken er i endring. Flere mennesker på tvers av livsfaser, samliv og livsstil har engasjert seg ved å stemme på kirkevalgene og stille som kandidater for menighetsråd og bispedømmeråd. Modige valg som kirkedemokratiet har stemt frem, har ført til en mer inkluderende og varmere kirke. Inkluderingskampen er allikevel ikke ferdig, slike kamper er aldri vunnet, de er på lån frem til vi tror at kampen er vunnet for godt. Det er mange aktive kirkepolitikere som står klare til å reversere denne utviklingen dersom de får makt etter årets kirkevalg. Det er derfor viktig at du deltar i årets kirkevalg. Husk at din stemme er like viktig for kirken som alle andre sin stemme. Stem frem en inkluderende kirke, det gjør du kun ved å stemme Åpen Folkekirke. [...]

Vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk

Vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk

28. august 2023Dette innlegget er skrevet av Anne Dalheim som står på 6. plass for Åpen folkekirkes liste i Nord-Hålogaland Bispedømmerådsvalg. Innlegget ble først publisert av Framtid i Nord. Årets kirkevalg er historisk. Fra 10. august kan du stemme på nett og det har aldri før vært flere lister å stemme på. Det betyr at det blir enda viktigere å være med på å bestemme hvem som bør lede kirka de neste fire årene. Takket være alle som har stemt på Åpen folkekirke, har vi de siste åtte årene vunnet to kirkevalg og klart å forandre kirka. Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Det viktigste gjennomslaget kom i 2017, da vi endelig fikk åpnet kirkedørene for likekjønnede par som ville gifte seg. Vi har også styrket kirkedemokratiet, og det er lettere for alle medlemmer å stemme og engasjere seg. Et viktig mål for oss nå er å få en endelig slutt på at kirken kan forskjellsbehandle jobbsøkere som er gift med en person av samme kjønn. Gjennom arbeidet og endringene som har skjedd de siste årene, har mange mennesker på nytt opplevd at kirken tar alle på alvor og erfarer at det er plass til alle i kirken. Det er godt nytt for både folke og kirke. For oss er det viktig at det skal være plass til alle i kirken, uavhengig av hvor mye en tror og hvor ofte en går i kirken. I dette kirkevalget stiller grupperinger til valg som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning og sette tilbake mye av det Åpen folkekirke har fått til. Det blir derfor enda viktigere at alle som vil ha en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke, at dere stemmer på Åpen folkekirke. Åpen folkekirke vil at kirken uten opphold skal tale mot urettferdighet og kjempet mot diskriminering. Vi ønsker oss en kirke som har dørene åpne, der kunst og kultur har sin plass. Vi ønsker en kirke er plantet midt i verden og som rommer hele livet vårt, med all vår tro og tvil, sorg og glede, styrke og utilstrekkelighet. Vi vil jobbe for en kirke som er en god arbeidsgiver og arbeidsplass for alle ansatte. Og vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk – en kirke som ikke har A- og B-medlemmer. Vi i Åpen folkekirke tar folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle som er medlemmer bør være med å velge de som skal lede i kirken. Med stemming på nett på kirkevalget.no fra 10. august, tar kirken et nytt steg for at flest mulig skal ha mulighet til å stemme. Det er vi glade for, og håper at alle medlemmer benytter seg av muligheten. [...]

Åpen folkekirke er garantisten for en inkluderende kirke

Åpen folkekirke er garantisten for en inkluderende kirke

25. august 2023Debattinnlegg skrevet av Karin-Elin Berg, leder av Borg bispedømmeråd og 1.-kandidat på Åpen folkekirkes liste i Borg. Først publisert i Fredrikstad blad. Les i avisen her. Det har nettopp vært Pride i Fredrikstad, og Den norske kirke var tydelig til stede og deltagende, både gjennom å arrangere Regnbuemesse, ha åpen kirke og gå i Pride-paraden. Ved mange kirker ble det også flagget med Pride-flagg. Dette er en god oppfølging av vedtaket bispedømmerådet nylig gjorde om å være en åpen og inkluderende kirke også i forbindelse med Pride. Mye har skjedd i Den norske kirke gjennom de siste årene. Noe skyldes generell holdningsendring, men mange endringer har skjedd fordi Åpen folkekirke ble dannet og gjennom sitt politiske arbeid har sørget for politiske prosesser og vedtak som har endret kirken, åpnet den og gjort den mer tilgjengelig for nye grupper. Siden Åpen folkekirke fikk flertall ved kirkevalget for åtte år siden har vi fått gjennomslag for mange, viktig saker som har bidratt til dette. Nasjonalt har vi blant annet: Vedtatt at også likekjønnede par kan gifte seg i sin lokale kirke.Innført ny vigselsliturgi som kan brukes av alle.Opprettet et eget LHBT-utvalg.Gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse med fokus på forholdene for LHBT+.Fjernet muligheten for kirkelige arbeidsgivere til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger. I tillegg har vi i Borg bispedømmeråd blant annet: Innført en mangfoldserklæring i alle stillingsutlysninger.Vedtatt at diskriminering ikke skal skje i Borg, og at bispedømmerådet vil arbeide for at mennesker med LHBT+ identitet skal bli anerkjent og ha like rettigheter.Vedtatt at bispedømmerådet ønsker bred deltagelse på «Kirken på Pride».Oppfordret alle menigheter til å feire «Regnbuemesser». Vi som representerer Åpen folkekirke i Borg er fornøyd med det vi har oppnådd, men vi vet at jobben ikke er ferdig. Derfor håper vi på nytt mandat for å videreføre den positive utviklingen som Den norske kirke er i. Andre lister som stiller til valg ønsker en annen utvikling. Åpen folkekirke er garantisten for at kirken skal bli stadig mer åpen og inkluderende. Gi oss din støtte til vårt arbeid, og stem Åpen folkekirke ved kirkevalget! [...]

Åpen folkekirke har bidratt til viktige endringer i kirken

Åpen folkekirke har bidratt til viktige endringer i kirken

18. august 2023Lill Tone Grahl-Jacobsen, 1.-kandidat og Petter Holm, 2.-kandidat Åpen folkekirke Tunsberg, Drammen og Tønsberg. Publisert i Tønsberg Blad 18. august 2023. Vi har bidratt til viktige endringer i kirken. Ved årets kirkevalg i Tunsberg, er det tre lister å stemme på. Vi i Åpen folkekirke, håper du som er medlem i kirken, benytter stemmeretten til å bestemme hvem som skal lede kirken de neste fire årene. Det kan du gjøre allerede nå ved digital forhåndsstemming. For Åpen folkekirke er det viktig at det skal være plass til alle i kirken. Er du medlem, er du et fullverdig medlem, og dine meninger og din stemme er viktig. Åpne dører Vi ønsker oss en kirke som har åpne dører og med ulike kunst og kulturuttrykk som rommer hele livet med tro og tvil, sorg og glede, styrke og utilstrekkelighet. Vi vil jobbe for at kirken er en god arbeidsgiver og arbeidsplass for alle ansatte. Vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk og vil ha en kirke hvor alle medlemmer er likeverdige. Åpen folkekirke vil at kirken skal forkynne evangeliet og være en tydelig samfunnsaktør som taler mot urettferdighet og kjemper mot diskriminering. Vi vil tilby barn og unge aktiviteter og tilbud på deres premisser i et flott samspill mellom frivillige og ansatte. Styrket kirkedemokratiet Åpen folkekirke har bidratt til viktige endringer i kirken. I 2017 fikk vi endelig åpnet kirkedørene for likekjønnede par som ville gifte seg, og nå i 2023 fikk vi slått fast at kirken ikke kan forskjellsbehandle jobbsøkere som er gift med en person av samme kjønn. Vi har styrket kirkedemokratiet, og det er nå lettere for alle medlemmer å stemme og engasjere seg, siden det er åpnet for digital forhåndsstemming. I dette kirkevalget stiller grupperinger til valg som ønsker å reversere mye av det Åpen folkekirke har fått til. Det er bra det blir flere alternativer å velge blant, men da blir det desto viktigere at alle som vil ha en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke, stemmer på Åpen folkekirke. Økt oppslutning 3,5 millioner nordmenn er medlem i Den norske kirke. Hvis du er døpt og over 15 år, gir det deg rett til å være med å velge hvem som skal være kirkens lederskap de neste fire årene. Altfor lenge har mange medlemmer overlatt til noen få å bestemme. I år testes det ut en nasjonal mulighet for forhåndsstemming på kirkevalget.no. Sett deg i godstolen og les om de ulike listene i Tunsberg og hva de står for og benytt stemmeretten. Vi håper på din stemme, og hvis du også tipser en venn om å stemme, bidrar du til økt oppslutning om kirkevalget. [...]

Ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering

Ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering

17. august 2023Skrevet av Lars Evan Lauritzen. 1. kandidat for Åpen folkekirke i Sør Hålogaland Bispedømme. Publisert på Avisa Nordland 16. august. Vi i Åpen folkekirke ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering. En kirke hvor alle kan erfare at de er velkommen med hele seg. Årets kirkevalg er historisk. Fra 10. august kan du stemme på nett og det har aldri vært flere alternativer å stemme på. Det betyr at det blir både enklere og viktigere å være med å bestemme hvem som bør lede kirken de neste fire årene. I år kan du være med å bestemme folkekirkens fremtid hvis du er medlem av Den norske kirke. Alle medlemmer over 15 år kan stemme, også digitalt, fra 10. august. Hvis du vil stemme digitalt kan du gå på kirkevalget.no/. En kirke hvor alle skal erfare at de er hjertelig velkommen. Takket være alle som har stemt på Åpen folkekirke, har vi de siste åtte årene vunnet to kirkevalg og klart å endre kirken. Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Det viktigste gjennomslaget kom i 2017, da kirkedørene endelig ble åpnet for likekjønnede par som ville gifte seg. I år fikk vi også gjennomslag for at kirken ikke skal etterspørre, eller vektlegge, samlivsform ved ansettelser. Det gjør at vi er kommet et langt steg videre mot en kirke som ikke diskriminerer. Åpen folkekirke har dyktige og engasjerte og medlemmer over hele landet, og vi stiller lister i alle bispedømmer. Vi brenner alle for lokalkirken, og vil bygge en åpen kirke som formidler evangeliet i ord og handling til alle. Vi vil få flere med i kirken, for at fellesskapet skal bli større og mer mangfoldig. Derfor er Åpen folkekirke både en nasjonal og lokal bevegelse, for en folkekirke hvor du kan møte åpne kirkedører og hvor det er plass til alle deler av livet. Åpen Folkekirke i Sør-Hålogaland Vi stiller til valg i 2023, for å styre Den norske kirkes fremtid, også i Sør-Hålogaland. Vi vil ha åpne kirkedører, rom for alle og en ansvarlig kirke som er deltakende og inkluderende i lokalmiljøer. Lørdag 19. august stiller vi på stand i Storgata i Bodø, for å fortelle om kirkevalget og hvorfor det er viktig å stemme på Åpen Folkekirke. Vi sees der. [...]

«Trygge rom» i kyrkja

«Trygge rom» i kyrkja

15. august 2023OLAV MYKLEBUST medlem i Kyrkjemøtet og listekandidat for Open Folkekyrkje Møre skrev i Dagen 14. august ein fin artikkel om kva vi meine når vi sei «Trygge rom» i kyrkja. Heile artikkelen kan ein lese her. Denne artikkelen er en del av en lengre debatt om trygge rom, og som du kan finne flere steder – både i Vårt land arkivet og i Dagen.no. Rikke Grevstad Kopperstad har i eit innlegg i Dagen teke til orde for å drøfte innhaldet i omgrepet «trygge rom». Hadde ho teke bryet med å gå tilbake til Visjonsdokumentet vi vedtok i 2018, ville ho sett at dette der er klart definert: Kyrkja skaper trygge rom: • Alle menneske har ukrenkjeleg verdi. • Kyrkja deltek i arbeid mot undertrykking og alle former for vald og overgrep. • Kyrkja fremjar språk for, og samtale om, grenser, makt og seksualitet. • Kyrkja deltek i #meetoo-bevegelsen, #torsdagerisvart og tilsvarande. Når Rikke (vi har vore kollegaer i bispedømerådet såpass lenge, at eg tillét meg å bruke førenamn) nok ein gong hevdar at ho blir «krenka» for å komme fram med meiningane sine – og at meiningsytringar også burde vore inkludert i «trygge rom», så er det grunn til å peike på nokre forhold. Ingen har nekta Rikke å ha slike haldningar; Voltaire har jo sagt det ganske greitt: «Eg er usamd i meiningane dine, men vil til døden forsvare retten din til å hevde dei!» Men når meiningane bryt med det første punktet i det vi vedtok på Kyrkjemøtet i 2018, er det grunn til å påpeike dette. Mange med lhbt-bakgrunn har slite lenge med sjølvrespekt og det å halde på barnetrua i møtet med at ein har ei anna legning eller kjønnsuttrykk enn det fleirtalet har. Når enkelte hevdar å ha monopol på «sanninga», og brukar dette som eit maktmiddel – er dette ikkje greitt! Det å få fortalt at ein ikkje finst («da jeg på et annet kirkemøte sa at det bare finnes to kjønn») er ikkje greitt – og slik eg ser det er det heller ikkje bibelsk grunnlag for ein slik kategorisk påstand. Ein blir ikkje krenka fordi ein blir imøtegått på påstandane sine, men når meiningane går på menneskeverdet laust for dei det gjeld – så må dette påtalast. Eg er ei enkel sjel, og for meg er dette enkelt: Eg trur på ein Gud som har skapt oss akkurat slik han vil vi skal vere. Han kjenner oss fullt ut, både våre sterke og svake sider, og han har gjeve oss seksualiteten som ei god Guds gåve. Eg nektar å vere med på ein argumentasjon om at han skulle ha skapt oss med «ein torn i kjødet», at han skal ha skapt oss med ei legning eller eit kjønnsuttrykk som ein prøvelse for oss – noko vi skulle fornekte og ta avstand ifrå? Tvert imot trur eg at han ønskjer det beste for oss, og det er grunnen til at eg var med på vedtaket om likekjønna vigsel i kyrkja; slik at også kristne med lhbt-bakgrunn skulle få høve til å love evig truskap overfor Gud og den ein ønskjer å dele livet med. Kvar av oss skal vi svare for våre haldningar og handlingar ein gong, men det å bli kritisert og stilt til ansvar for korleis ein er skapt – overfor (for så vidt) velmeinande kristne brør og søstrer – er ikkje greitt, eg stolar på at Guds nåde er større enn den nåden desse kan vise fram. Rikke snakkar om «biologiske fakta» – og framhevar faren med å presentere «skadelege teoriar» for barn og unge. Det å drive haldningsskapande arbeid i skule og barnehage er ikkje å spreie skadelege teoriar – det handlar om folkeopplysning – og når ein tek omsyn til alder og utviklingsnivå, så trur eg at dei aller fleste greier å sjå kva dette dreier seg om – sjølv om enkelte visst meiner at seksualitet framleis er noko ein ikkje bør snakke om i skulen. Så lenge «homo» er det mest brukte skjellsordet i norsk skule, så er det faktisk behov for å snakke ope om at ikkje alle passar inn i hetero-norma, og at enkelte også har eit kjønnsuttrykk som kan verke framandt. Det er ikkje slik at denne undervisinga strir mot «biologiske fakta», den er heller eit uttrykk for at naturen (og Skaparverket) er meir mangfaldig enn det folk trur. «Kva er sanning?» sa Pilatus. Når enkelte hevdar å ha monopol på dette – utan å sjå at Bibelen må lesast med kjærleiken sine briller (1 Kor 13,1–3), så er dette problematisk. Ein kan lett falle for freistinga til å leite etter «flisa i auget til bror sin», utan å sjå kva dette gjer med den ein vil prøve å «rettleie». Det er ikkje – og må heller aldri bli – ein kristen dyd; å først trykkje sine medmenneske ned i søla, for så å tilby seg å reise dei opp att! ___ Dette er artikkelen og uttalelsen fra Rikke Kopperstad og Frimodig Kirke. [...]

Kirkedemokratiet kommer ikke av seg selv

Kirkedemokratiet kommer ikke av seg selv

15. august 2023Torild Skogsholm, vår 4. kandidat i Oslo bispedømme, har fått publisert et innlegg på Vårt land tirsdag 15.8.23. Les hele her. KIRKEVALG: Når kirkevalget holdes samtidig med lokalvalget blir det enklere for kirkas 3,5 millioner medlemmer å delta i kirkedemokratiet. Valgordningsdebatten som blant annet har gått i Vårt Land i sommer, dreier seg egentlig om et større kirkepolitisk spørsmål. Skal kirkedemokratiet kun være for de mest aktive i menighetslivet, eller ønsker vi å involvere til engasjement også hos «julaften-menigheten», «konfirmasjons-menigheten», «baby-sangmenigheten», «konsert-menigheten», «gravferds-menigheten» osv. Det er flere kandidatlister i hvert bispedømme. Bønnelista og Frimodig kirke mener at kirkevalget burde være for de mest aktive i menigheten, mens Åpen folkekirke (ÅF) ønsker å invitere flest mulig av kirkas medlemmer både til kirka og til kirkedemokratiet. Folk må få kunnskap om kirkevalget Kirkas funksjon som trosfellesskap må være grunnmuren for det kirkelige arbeidet. For mange utgjør overgangsritualene (dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser) folkekirkas bærebjelker. Andelen av kirkas medlemmer som døper sine barn går stadig ned, og kirka er i ferd med å spille en annen rolle i folks livenn tidligere. Erkjennelsen av at vi lever i et sekulært samfunn må få konsekvenser for hvordan kirka som institusjon aktivt kan være åpen og relevant for alle. Egil Morland i Frimodig kirke viser i sitt innlegg i VL 26.07 til at det er viktig å skille kirkevalg fra det partipolitiske valget. Det er jeg enig i, og det skillet er etablert ved årets valg. Forskjellen er bl.a. at det ikke er politiske partier som stiller til valg i kirka. Kirkevalgets kandidatlister representerer ulike kirkepolitiske mål. Foruten synet på kirkedemokrati, så er f.eks. et aktuelt spørsmål hvem som kan ansattes i kirka (knyttet til kjønn, samlivform etc). ÅFs engasjement for at også like- kjønnede par skulle kunne vies i kirka ga som kjent resultater. Selv om det standpunktet fortsatt møter motbør i enkelte miljøer. Nå har akkurat Kirkemøtet vedtatt ÅFs forslag om at medarbeidere og arbeidssøkere som er gift med en av samme kjønn, er ønsket i hele Den norske kirke. Dermed legger vi til grunn et rausere og mer inkluderende arbeidsfellesskap – i alle menigheter. Kirkevalget gir mulighet for flere. Gjennom at kirkevalget i tid er koblet sammen med det lokale partivalget, legges det bedre til rette for større valgdeltakelse. Valgordningen for kirkevalget er både spennende, nytenkende og gjør valget lett tilgjengelig. – Du kan stemme fra det året du fyller 15 år.– Du kan stemme på nett (www.kirkevalget.no) fra 10. august – f.eks. med mobilen din.– Du kan også stemme på valg- dagen 11. september. Fokuset må nå være å gi kirkemedlemmer god informasjon om valget og om hvilke mulig- heter man har for å delta. Ikke blanding av politiske kort. Flere av de som stiller til valg ved kirkevalget (fra alle listene) er også partipolitikere til lokalvalget. Jeg har selv et langt liv med og i Venstre. Også ved dette lokalvalget står jeg på Venstres liste i Nordstrand bydeli Oslo. Som 4. kandidat for ÅF ved kirkevalget er det sammen med en rekke flotte folk med annen partipolitisk overbevisning enn jeg har. Men i ÅF står vi sammen i et viktig arbeid for at folkekirka skal oppleves åpen og relevant for mennesker, uansett hvem vi er, og at kirka må ha riktige og gode rammevilkår. Kirkedemokratiet må skapes, det kommer ikke av seg selv. Vi bygger det her og nå. [...]

Pressemelding: Viktig skritt på veien mot en kirke som ikke gjør forskjell på folk

Pressemelding: Viktig skritt på veien mot en kirke som ikke gjør forskjell på folk

6. august 2023Det sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen etter at Den norske kirke (På kirkemøte) søndag (06.08.2023) ettermiddag vedtok at den ikke lenger skal forskjellsbehandle ansatte og arbeidssøkere som er gift med en av samme kjønn. Etter mange års diskusjoner og målrettet arbeid, anerkjenner endelig Den norske kirke også verdien av medarbeidere og arbeidssøkere som er gift med en av samme kjønn. Dette er helt nødvendig for at kirken skal være en god og ansvarlig arbeidsgiver for alle ansatte. Samtidig er det et viktig signal til alle LHBT+ som ønsker å jobbe i kirken. Du er ønsket og hjertelig velkommen, akkurat som du er, sier Sandaker-Nielsen. Han legger til at han forstår at mange ansatte er utslitt og mer enn ferdig med å være en sak. Det er derfor dette vedtaket er så viktig. Likestillings- og diskrimineringsloven gir tro- og livssynssamfunn et unntak fra forbudet mot å diskriminere ved tilsettinger. Ett av unntakene er overfor søkere som er gift med en av samme kjønn når «det er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles». Det er dette unntaket Den norske kirke nå slutter å benytte seg av. Vedtaket vil gjelde i hele Den norske kirke og omfatte alle kirkelige arbeidsgivere. Noen av motstanderne av praksisendringen, har hevdet at dette er det blir mindre rom for teologisk uenighet i Den norske kirke. Det avviser lederen i Åpen folkekirke. Ansatte og folkevalgte kan fortsatt være uenige i teologiske og kirkepolitiske spørsmål – også i synet på ekteskapet. Det handler heller ikke om at Kirkemøtet skal overstyre andre rådsorganer. Saken er at Kirkemøtet nå tar ansvaret som det øverste beslutningsorganet i trossamfunnet Den norske kirke og tar stilling til hvordan Den norske kirke skal praktisere lovverket. Det er ikke noe hver enkelt arbeidsgiver i kirken kan gjøre, men noe som må besluttes og forankres på høyeste nivå. Saken handler om hva slags arbeidsgiverpolitikk vi som folkekirke skal ha overfor mennesker som er gift med en av samme kjønn. [...]

Politisk prestisje er ikke en drivkraft

Politisk prestisje er ikke en drivkraft

2. august 2023Dette er en artikkel skrevet av leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen. Som ble publisert i Vårt Land 1.8.2023. ÅPEN FOLKEKIRKE: Noen har spekulert i om det har gått kirkepolitisk prestisje i saken om kirkelig organisering, slik at det nærmest er gitt hva vedtakene kommer til å bli. Det kan jeg avkrefte. I mange år har Den norske kirke jobbet med å utvikle en bedre og mer sammenhengende organisasjon. Det har vist seg vanskeligere enn mange kanskje trodde. Nå har Kirkemøtet ansvar for å finne en løsning som både lar seg gjennomføre og som gjør kirken bedre. Etter prinsippvedtak om kirkelig organisering på Kirkemøtet i fjor, har Kirkerådet jobbet for å konkretisere og realisere vedtaket. Det gjelder folkevalgte som styringslinje, biskopens tilsyn og ledelse og ordning for daglig ledelse. Sjelden har et vedtak i Kirkerådet skapt så mye engasjement, som vedtaket som ble fattet i mai. Sjelden har et tema skapt større debatt og synliggjort uenighet blant ansatte og folkevalgte. På innspillsmøtene mellom kirkelige rådsorganer som ble gjennomført i bispedømmene i juni og gjennom uttalelser fra ulike aktører, har det blitt tatt til orde for at Kirkemøtet ikke bør gå videre med modellen som ble valgt i fjor, men at en heller bør videreutvikle dagens kirkeorganisasjon. Jeg har hørt noen spekulere i om det har gått kirkepolitisk prestisje i saken, slik at det nærmest er gitt hva vedtakene kommer til å bli. Det kan jeg avkrefte. Vi tar jobben seriøst og vil ikke være med på vedtak vi ikke tror vil være med på å skape en bedre kirke. Og vedtakene må la seg gjennomføre i praksis. Ansvaret for det ligger hos Kirkemøtet. Vi har lyttet I Åpen folkekirke har vi jobbet med i disse spørsmålene lenge. Blant Åpen folkekirkes medlemmer og tillitsvalgte har meningsmangfoldet i denne saken vært like stor som i resten av kirken. Derfor har det vært viktig å legge til rette for diskusjon og meningsbrytning. Vi har arrangert fysiske møter for tillitsvalgte og digitale møter for både tillitsvalgte og medlemmer der kirkelig organisering har vært tema. Vi har lyttet til hverandre, forklart hvordan vi tenker og hva vi mener er viktig. Jeg synes vi har lykkes god med å forstå hverandres utgangspunkt og argumenter, selv om vi ikke er blitt enige om en konkret modell. Vi har også lyttet til råd og synspunkter fra fagforeninger, arbeidsgiverforeningen vår KA, fellesrådsledernettverket og andre som har ønsket å gi oss innspill. I en sak som knytter seg til organiseringen av kirken, berøres også grunnleggende spørsmål som det alltid har vært stor uenighet om. Det gjelder for eksempel synet på hva og hvem kirken er. Den norske kirke er mangfoldig. Den er episkopal, synodal og kongregasjonalistisk, men vi legger ulik vekt på delene og begrunner kirkesynet ulikt. Enkelt forklart er den episkopal fordi vi har biskoper med stort leder- og tilsynsansvar, synodal fordi vi har Kirkemøtet som det øverste representative organet, og kongregasjonalistisk fordi lokalmenigheten har et tydelig og selvstendig ansvar. Det bør altså ikke være så overraskende at vi tenker ulikt når vi jobber med å skape en god og sammenhengende kirkeorganisasjon. Skal ikke drives av prestisje Et annet spørsmål er synet på ledelse og hvilke kvalifikasjoner som er viktig(st) for en leder i kirken. Spørsmål som er store hver for seg, men som på mange måter blir usynlige i det store spørsmålet: Hvordan skal kirken organiseres best mulig? Med én stemmes overvekt valgte Kirkemøtet i fjor å gå videre med en modell hvor arbeidsgiverforankringen fortsatt skal være delt, men hvor en del arbeidsgiverfunksjoner delegeres fra bispedømmeråd til fellesråd. I tillegg var det enighet om mange punkter som kan realiseres uavhengig av hvor arbeidsgiveransvaret plasseres. Det som har vært et ledende mål for arbeidet siden 2005, at alle ansatte som jobber i soknet skal ha samme arbeidsgiver, er dermed forlatt. At Kirkemøtet ikke lenger har dette som et førende prinsipp, bør få konsekvenser når vi nå skal utvikle organisasjonen videre. Hva kommer nå til å skje på Kirkemøtet? Det skal jeg ikke spå, men det jeg kan love er at vi i Åpen folkekirke vil fortsette å lytte, diskutere og prøve å forstå de ulike synspunktene. Vi vil gå i dialog med de andre medlemmene i Kirkemøtet, og vi vil selvsagt lytte til råd fra ansatte, tillitsvalgte, ledere og ulike folkevalgtorganer om hva som bør være veien videre. Det skal ikke være tidligere vedtak, eller politisk prestisje, som driver oss, men ønsket om å finne en så god organisasjon som mulig for folkekirken vår. [...]

Mener kirken bryter loven når de vektlegger samlivsform ved ansettelse

Mener kirken bryter loven når de vektlegger samlivsform ved ansettelse

1. august 2023DENNE ARTIKKELEN ER ORIGINALT SKREVET AV VÅRT LAND. HELE ARTIKKELEN KAN LESES HER. DEN NORSKE KIRKE: Oslo bispedømmeråd mener Den norske kirke ikke har lov til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger. – Vi tror ikke Den norske kirke lenger kan bruke hjemmelen som gir mulighet til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Oslo bispedømmeråd i Den norske kirke (DNK), samt leder av Åpen folkekirke. Snart skal Kirkemøtet ta stilling til om tilsettingsorganer i DNK fortsatt skal få lov til å spørre om en arbeidssøker lever i et likekjønnet forhold og legge vekt på dette i en ansettelsesprosess. Kirkemøtet er det øverste demokratisk valgte organet i DNK og starter sitt årlige møte i Trondheim fredag 4. august. Saken har vært på bred høring i DNK. I den forbindelse har blant andre arbeidsgiverorganisasjonen KA og Oslo bispedømmeråd (OBDR) stilt spørsmål ved om kirken i det hele tatt har lov til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger i dag. – Forrang til det ene synet Trossamfunn har i dag et unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven og kan forskjellsbehandle søkere etter gitte kriterier. For eksempel må forskjellsbehandlingen ha et saklig formål og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den eller de det gjelder. Stavanger bispedømme er i dag det eneste bispedømmet i DNK som benytter seg av dette unntaket. Men etter at Kirkemøtet i 2016 vedtok at likekjønnede kan gifte seg i kirken, er det ikke gitt at kirken kan forskjellsbehandle homofile jobbsøkere til vigslede stillinger, mener Oslo bispedømmeråd. Med vedtaket fikk DNK to teologisk begrunnede syn på likekjønnet ekteskap. Bispedømmerådet mener derfor at det «må være adgang for den enkelte til å gi uttrykk for og å praktisere sitt syn på likekjønnet samliv». «Å nekte tilsetting av personer som har inngått ekteskap med en av samme kjønn, vil imidlertid frata disse personene retten til å praktisere sitt syn som ansatte i kirken. I praksis gir man da i slike situasjoner forrang til det ene synet, noe som bryter med Kirkemøtets forutsetning», skriver de i sitt høringssvar. Der etterlyser de også en juridisk gjennomgang av dagens ordning. – Vi hadde håpet at Kirkerådet skulle gjøre en vurdering av om dagens praksis faktisk er innenfor regelverket, men det har de ikke gjort, sier Gard Sandaker-Nielsen. Han fortsetter: – Uansett er det nå viktig at Kirkemøtet vedtar at Den norske kirke som trossamfunn skal slutte å forskjellsbehandle søkere på bakgrunn av at de er gift med en av samme kjønn. Det er det mange som har ventet lenge på. [...]

Regnbuemesse i Sandefjord

Regnbuemesse i Sandefjord

11. juli 2023Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen fikk holde preken i Sandefjord menighets første (!) regnbuemesse. Under finner du prekenen. Tekst: Romerne 8, 31-39 Vi har akkurat lest at INTET kan skille oss fra Guds kjærlighet. Men mange av oss har likevel opplevd nettopp dette. Kirken har skilt oss fra Gud. Kirkens budskap har skilt oss fra Gud. Mennesker er blitt skjøvet ut i mørke, ensomhet, selvdestruktivitet og død. Så langt har det gått, at mange verken kunne tro på seg selv eller på Gud. Aller minst har en våget å tro på at en selv er omfattet av Guds kjærlighet. Tegn er et viktig ord i Bibelen – ikke minst i Johannesevangeliet. På gammelgresk er ordet semeion – tegn på norsk. Evangeliet forteller om mange tegn – og de peker alle fram mot Jesus død på korset – og på hans oppstandelsen. Tegnene utfordrer oss – og skal hjelpe oss til å ta stilling til Jesus – og skape tro. Og det ultimate tegnet Gud gir til menneskene – til oss som leser det, er Jesu oppstandelse fra de døde – hvor Jesus seirer over døden. Livet selv – kjærligheten – vinner. Det første tegnet som fortelles om, er vinunderet i Kana. Jesus er gjest i et bryllup og han gjør vann til vin, for bryllupsfesten var sluppet opp for vin. Gjennom dette tegnet viser Jesus noen av Guds krefter i denne verden. Underet er et tegn – en forsmak på det som skal komme. Tegn møter vi ikke bare i Johannesevangeliet. Tegn kan også vi få og erfare. Tegn som peker framover – og gir tro og håp. Og kanskje også åpner for kjærlighet. På tross av mange harde og destruktive ord har heldigvis skeive også fått noen tegn- noen undere. Den første gudstjenesten i Åpen kirkegruppe i 1976 vil jeg kalle et under. For hva er oddsen for at noen trosser både kirken og det skeive miljøet – og nekter å ville velge mellom å tro, å være seg selv – og elske. Det at fellesskapet ble drevet fram av denne lengselen – av dette håpet om en Gud som elsket også dem – tror jeg er et tegn til oss om hvordan Den hellig ånd virker i denne verden. Første gang noen våger å fortelle sannheten om hvem de er, er også et under. Som mange opplever som en frigjørende, en transformerende opplevelse. Et spaltet – delt liv – blir ett. Vi blir helere. I 2003 og 2004 holdt jeg på med akkurat den øvelsen selv. Det var vondt og ufattelig utmattende. Men jeg ble et helere menneske etterpå. Hode og hjerte – tanke og følelser – ble koblet sammen. For meg er også dannelsen av Åpen folkekirke i 2014 et tegn på at Gud finnes og virker i denne verden. Og det å kunne stemme for å åpne kirkerommet også for skeiv kjærlighet var i seg selv helbredede. Urett ble gjort rett – i alle fall litt. Første gang vi møter regnbuen i Bibelen, er som et tegn. Etter syndefloden, lover Gud Noah at det det aldri skal sendes en slik utslettende flom over jorden – Guds eget skaperverk igjen. Regnbuen er et tegn på Guds løfte til menneskene. Regnbuen har fortsatt å være et tegn i moderne tid. Regnbueflagget har blitt et tegn på kamp for like rettigheter, mangfold og inkludering. Et tegn på at her er du velkommen akkurat som du er. I en ugjestmild verden, har flagget blitt et symbol på at vi er skapt og elsket akkurat som vi er. Derfor der det så destruktivt at vi har kommet dit at regnbueflagget blir sett på som splittende. For Pride er ingen ideologi – og regnbueflagget viser til et humant samfunn. Et menneskelig fellesskap. Jeg bor på Grünerløkka og har en løperute opp langs Akerselva, til Nydalen videregående skole. Da jeg kom dit i forrige uke, ble jeg møtt av et stort, vaiende regnbueflagg øverst på flaggstangen. Da slo det meg. Tenk om Bamble videregående skole hadde heist regnbueflagget da jeg begynte der i 1994. Hvor mye mer hadde ikke jeg trodd på meg seg – at jeg var elsket akkurat som jeg var – at det ikke var noe feil med meg. Det var en trist følelse -for jeg kjente på en tunghet – på sår – som kanskje ikke hadde vært der. Så kjente jeg glede over hva elevene i Nydalen slipper å tenke om seg selv. At tidene heldigvis har endret seg. Denne utviklingen må vi fortsette å kjempe for. For det er fortsatt noen som forteller oss at LHBT+ er mer syndige enn andre. Bare fordi vi er som vi er – og kanskje er så heldige at vi blir forelsket i et annet menneske. Vi skal fortsette å være tydelige – å rope fra takene: Kristus diskriminerer ingen! Og ingen makter og myndigheter – eller andre kristne – kan skille oss fra Guds kjærlighet. For vi er alle ett i Kristus. I en syndig verden må Gud gi oss tegn for at vi skal tro. For at vi skal holde ut og håpe på en bedre morgendag. Åpen kirkegruppe, Åpen folkekirke, regnbueflagget og alle dem som våger å tro på seg selv og fortelle hvem de er og har kommet ut av skapet – har gitt meg tro og håp – og gitt meg mot til å leve og til å elske. Det finnes ikke noe destruktivt i det. I fjor markerte vi 50 år som lovlige mennesker i Norge – 50 år siden sex mellom menn ble tatt ut av straffeloven som en forbrytelse. I biskopenes uttalelse i 1954 ble det sagt at homofile utgjør en trussel av verdensdimensjoner. Snakk om å umenneskeliggjøre mennesker. Det biskopene gjorde den gangen, er livsfarlig. Så derfor er det så viktig at vi feirer den aller første regnbuemessen her i Sandefjord kirke i dag. Kirken må overkompensere – bli overtydelig. For hvert destruktivt ord som har falt og dør som har blitt stengt, må det gjøres ti ganger så mye godt. Kirkedøra må være vidåpen. Derfor er Pride viktig for kirken – og kirken viktig for Pride. Kirkens tilstedeværelse og åpne dører viser vei til den oppstandne Kristus. Til påskedag hvor Kjærligheten forvandler selv død til liv. Det er ikke hvilken som helst kjærlighet som er utgangspunktet for vår kjærlighet. Nei, det er at Gud har elsket oss først. Vi er elsket – derfor kan vi elske. Kirkens engasjement for Pride er med det også et tegn for verden – og for folk. Et synlig tegn på at Gud ikke gjør forskjell på folk – i en verden som ofte ikke gjør annet. Her i kirkens rom er det ikke forskjell på oss. Vi er like perfekte og utilstrekkelige. Vi er ikke annet enn mennesker som trenger hverandre – og trenger å tro at vi er gode nok. At vi er elsket akkurat som dem vi er. Vi erfarer at Guds verden sprenger rammene i denne verden – vi ser et glimt av Gud- Guds kjærlighet. Og som alt annet i denne verden, er det ikke varig. Det er derfor det er et tegn- som peker på noe større. Nå skal vi synge en salme som vanligvis blir sunget når det er dåp. Første vers her: Det skjer et under i verden hver gang et barn blir til, over det gryende livet lyser Guds skapersmil. Ingen på jorden er himlen så nær som barnet han tar i sin favn. Dette synger vi om dåpsbarnet. Men i dag er det du som er dette barnet. Hver enkelt av dere er et under – et tegn på Guds kjærlighet og skaperkraft. Og over oss lyser Guds skapersmil. Tenke på det, neste gang noen prøver å skille deg fra Guds kjærlighet og fellesskapet. At Guds skapersmil lyser over akkurat deg. [...]

PRESSEMELDING: Unge i åpen folkekirke mobiliserer foran kirkevalget.

PRESSEMELDING: Unge i åpen folkekirke mobiliserer foran kirkevalget.

11. juli 2023Åpen folkekirke UNG er nå offisielt etablert og har fått sitt eget styre. Anna Riksaasen (Oslo Bispedømme) er blitt valgt til å representere styret som leder. Sammen med seg har hun: Nestleder; Sofie Marcelie Hopshaug-Bakke (Nidaros Bispedømme), Marianne Meling Kvamsøe (Stavanger bispedømme), Eline Heidisdatter Lorentzen og Anders Tømmerberg. Bakgrunnen for oppstarten av Åpen folkekirke Ung er erkjennelsen av at unge mennesker spiller en avgjørende rolle i å forme samfunnet, og det er viktig å sikre at også vi får innflytelse over utviklingen av kirken. «Med opprettelsen av Åpen folkekirke Ung ønsker vi å utvide denne visjonen og sikre at unge mennesker blir hørt og representert i kirkepolitikken. Det å satse på barn og unge er avgjørende for at kirken skal lykkes. Derfor er også vår deltakelse i kirkedemokratiet, og i Åpen folkekirke viktig», legger Anna Riksaasen frem, på vegne av det nyetablerte styret. Hun tilføyer at; «Åpen folkekirke UNG vil skape rom for at unge mennesker skal kunne uttrykke seg, diskutere og jobbe aktivt for en kirke som er trygg, relevant og inkluderende for alle.» Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen er glad for at Åpen folkekirke UNG nå er etablert og er klare for kirkevalgkamp: «Dette markerer en viktig milepæl i Åpen folkekirkes engasjement for å gi unge mennesker en stemme og mulighet til å forme fremtiden til folkekirken vår. Etableringen vil også gi oss ny kraft inn i kirkevalgkampen.» Anna Riksaasen sammen med det nyvalgte styret håper at Åpen folkekirke UNG vil bidra til å styrke Åpen folkekirkes budskap, og at de aktivt vil jobbe for å engasjere og motivere andre unge til å stemme ved kirkevalget, og ta større plass i det kirkepolitiske landskapet. «Vi tror på verdien av unges stemmer, og ønsker å bidra til at kirken ser verdien av dem. Det er avgjørende at unge får ta del i viktige diskusjoner og beslutninger, for at kirken skal forbli en relevant aktør både på lands- og verdensbasis, når det gjelder spørsmål om tro og tilhørighet, og ikke minst menneskerettigheter.» Åpen folkekirke UNG ønsker: En kirke som er åpen for alle – alle mennesker; Guds barn, er skapt i Guds bilde og Gud ikke gjør forskjell på sine disipler. Troen vår er individuell og personlig, samtidig som alles tro er like mye verdt, og fortjener lik respekt.En kirke med rom for hele mennesket – i tro og tvil, i sorg og glede, og i bønn og lovsang.En kirke med et rikt og mangfoldig kulturfellesskap – med sang, musikk, dans og kunst.En kirke med plass til et meningsmangfold – Ingen mennesker er like, og det er viktig at alle syn, tolkninger og verdier blir ivaretatt og respektert. Et mangfoldig og bredt representert kirkedemokrati hvor mangfoldet i den norske kirke vil føle sine verdier godt representert og ivaretatt.At unge mennesker skal få innpass i kirken, og kunne ta aktiv del i utformingen av de kirkelige samlingspunktene.At unge menneskers stemmer blir hørt i kirken, både i deres lokale menigheter, samt i kirkedemokratiet nasjonalt og internasjonalt. Åpen folkekirke UNG vil jobbe for: Å skape trygge arenaer der unge kan engasjere seg og praktisere sin tro, ytre sine meninger, og diskutere åndelige temaer i et trygt fellesskap.Å sette unges mentale helse på agendaen i kirken, for å motvirke mental uhelse, ensomhet og utenforskap.At kirken skal være et åpent trosfellesskap der unge kan være seg selv, og føle tilhørighet til enhver tid.At kirken skal være et nettverk der unge kan søke støtte, og dele sine erfaringer og kunnskaper i møte med utfordringer knyttet til sin tro og det kirkelige demokratiet.At flere unge i aldersgruppen 15 til 30 år skal ta del i kirkedemokratiet, både ved å stille til valg og ved å bruke stemmeretten sin.Å styrke kirkedemokratiet ved å oppfordre unge til å delta i debatter, diskusjoner og samtaler i alle kirkepolitiske spørsmål, og problemstillinger.At Unges stemmer, meninger og erfaringer skal være representert i alle ledd i kirkedemokratiet, for å sikre en kirke som representerer den mangfoldige medlemsmassen.At kirkedemokratiet skal være inkluderende, motvirke polarisering gjennom å oppfordre til deltakelse på tvers av meninger og politisk ståsted, og samle alle i bønn tross ulikhetene mellom oss.At unge som kjenner på et behov for å ta del i det kirkelige fellesskapet skal få innpass på en arena som møter dem for dem de er, uansett etnisitet, legning, og identitet. Vi mener at kirken bør være denne arenaen, og vi vil derfor jobbe for at unge skal kunne ta større del i utformingen, og ha eierskap til de arrangement som omhandler dem. Fra Pride-paraden i Oslo For størst av alt er kjærligheten. For mer informasjon om Åpen Folkekirke Ung og deres arbeid, vennligst besøk deres nettside på www.apenfolkekirke.no eller kontakt . Om Åpen folkekirke: Åpen folkekirke har lenge vært en forkjemper for inkludering, mangfold og likestilling innenfor Den norske kirke. Åpen folkekirke ble stiftet 11. juni 2014 ved et stiftelsesmøte i Oslo. I Kirkevalget i 2015 vant organisasjonen flertall i flere av landets bispedømmeråd og i Kirkemøtet, noe som resulterte i at Kirkemøtet i 2017 vedtok en liturgi for vigsel av likekjønnede par. Dette var organisasjonens fremste kampsak i valget i 2015. Ved Kirkevalget i 2019 stilte Åpen folkekirke lister i alle 11 bispedømmer, og vant igjen et flertall blant de ordinært valgte medlemmene til Kirkemøtet. Organisasjonens kandidat, Kristin Gunleiksrud Raaum, ble på Kirkemøtet i 2020 gjenvalgt som leder i Kirkerådet. Ved høstens kirkevalg er 41 av 177 kandidater på Åpen folkekirkes lister under 30 år og Åpen folkekirke stiller lister i alle 11 bispedømmer. [...]

I Aftenposten: En åpen folkekirke er ingen trussel

I Aftenposten: En åpen folkekirke er ingen trussel

4. juli 2023Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen er i Aftenposten for å tydeliggjøre at en åpen folkekirke som jobber for likeverd og likebehandling også kan fronte evangeliet. «At Åpen folkekirke er for likebehandling betyr ikke at vi ikke er opptatt av evangeliet. Vi tar folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle kirkemedlemmer skal være med på å velge kirkens lederskap. Det skriver jeg kort om i dagens Aftenposten.» – Sandaker-Nielsen. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/O8XB31/en-aapen-folkekirke-er-ingen-trussel?fbclid=IwAR2WaRTpivgNrd361M4uBs9GYK4BGW7cDayw4EMvY49erj36-L4YnU1_kE8 [...]

Å være kirkepolitiker er hard jobbing

Å være kirkepolitiker er hard jobbing

6. juni 2023Kritikken Åpen folkekirke får av Frimodig kirke i Vårt Land og Dagen 2 juni er virkelig verdt å merke seg. Av alle ting, blir vi kritisert for å ville for mye og ikke hvile nok i nåden. Dette svaret er utgitt på Dagen.no. Programmet vårt har så mange gode intensjoner og punkter vi ønsker å få realisert, at det ser ut til å ta pusten fra Knut Alfsvåg, en av toppkandidatene på Frimodig kirkes liste i Stavanger bispedømme. Det er bra at Alfsvåg og Frimodig kirke anerkjenner at vi er ambisiøse og at vi mener at kirkepolitikken både påvirker kirkens og samfunnets utvikling. Og ja, Alfsvåg, det er nye tider i kirkepolitikken. Men Åpen folkekirke og vårt program er ikke for spesielt «flinke og prektige som har sitt politiske regnskap i orden», som Alfsvåg skal ha det til. Våre medlemmer og tillitsvalgte er heldigvis helt vanlige og engasjerte mennesker. Demokrati og kirkepolitikk er hard jobbing. Vi har ansvar for ansatte, kirkeorganisasjonen, bestemmer hvem som blir biskoper, påvirker kirkens rammevilkår, staker ut kursen for kirkens rolle i samfunnet – og mye, mye mer. Da skulle det bare mangle at vi også utvikler en politikk for disse områdene. Det å stille til valg og å søke kirkemakt for å endre og videreutvikle folkekirken, forplikter. Det minste vi kan gjøre er å fortelle velgerne hva vi har lyst til å få til. Det gjør vi i Åpen folkekirke. At det blir for detaljert og ambisiøst for Frimodig kirke bekymrer ikke meg. Det som derimot bekymrer, er hvordan arbeidet med antidiskriminering og demokrati i kirken blir harselert med. At kirken ikke skal gjøre forskjell på folk – verken medlemmer eller ansatte – har de siste årene i stadig større grad blitt en realitet gjennom beslutninger i kirkedemokratiet. Å sørge for bedre rammevilkår for folkevalgt ledelse og sikre alle kirkemedlemmer reell innflytelse over hvem som blir folkevalgte, er et annet område vi har oppnådd resultater på. Kirken er et helt annet sted i dag enn i 2015, da Åpen folkekirke vant kirkevalget for første gang. Jeg er glad for at Frimodig kirke er så tydelige på at dette ikke er så viktige områder for dem, slik at alle som skal stemme ser hvordan de prioriterer. Alfsvåg kritiserer Åpen folkekirke for at det er for lite referanse til evangeliet i programmet vårt. Det virkelig oppsiktsvekkende ville være om vi gikk til valg på nettopp det. Evangeliet er kirkens grunnlag, det er derfor vi er kirke. Det kan ikke og skal ikke være et kirkepolitisk program. Men på grunnlag av hva evangeliet forplikter oss til, skal vi arbeide for å gjøre kirken bedre. Dersom Åpen folkekirke gjorde evangeliet til sitt program, ville Alvsvåg virkelig ha grunn til å kritisere oss, for evangeliet har vi felles og det er det alle som engasjerer seg for kirken deler. Åpen folkekirke forpliktes av evangeliet, men vi vil aldri ta kirkepolitisk eierskap til det. Her bør Alfsvåg i stedet rose oss for ryddighet. Vi i Åpen folkekirke ser også fram til dager hvor vi kan hvile mer og ikke måtte jobbe så hardt. Men så lenge det er store utfordringer i kirken og i samfunnet, kirken trenger en god kirkeorganisasjon, det er fortsatt en lang vei å gå før alle de nesten 10.000 folkevalgte i kirken har gode rammer for å gjøre jobben, kirken har rekrutteringskrise, samtidig som vi fortsatt kan å forskjellsbehandle søkere og ansatte som er gift med en av samme kjønn, må det drøye Og da er det flott å tenke på at vi er kalt til å arbeide. Åpen folkekirke går til valg for å jobbe for folkekirken – folk og kirke – hver eneste dag om vi får fornyet tillit. Det kan være både ambisiøst og slitsomt, men det har vi håndtert og funnet glede i snart åtte år, og det fortsetter vi gjerne med i også de neste fire årene. Av Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og toppkandidat for Åpen folkekirke i Oslo bispedømme [...]

Sannhet – og forsoningsrapporten er en hard dom over statens urett mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Sannhet – og forsoningsrapporten er en hard dom over statens urett mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

1. juni 2023Etter fem år har kommisjonens leder – og tidligere statsråd Høybråten, overlevert rapporten til Stortinget. Denne rapporten blir så markert med en høytlesning på Nationaltheatret som vil vare i over 30 timer. Dette er en historisk rapport, og et viktig steg til å forstå den urett gjort mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Kommisjonen har tatt med flere personlige historier fra gjenlevende, og etterkommere. Sannhetens øyeblikk er her. Granskningsrapporten må leses og historiene og virkeligheten skal få legge grunnlaget for det videre arbeidet. Vi i Åpen Folkekirke oppfordrer alle til å oppleve dette historiske dokumentets fremleggelse. Nå må vi lytte. Takk for alle som har fortalt og gir historiene sine til fellesskapet, selv om det koster så mye. Rapporten finner du på Stortingets nettside. [...]

Valprogram 2023-2027

Valprogram 2023-2027

28. april 2023Last ned/utskrift: Valprogram Open folkekyrkje 2023-2027 Her kan du finne andre språkutgåver: Nordsamisk utgave – Bokmålsutgave Vil du støtte det viktige kyrkjepolitiske arbeidet med medlemskapen din? Valprogrammet vart vedteke på Open folkekyrkje sitt landsmøte 12. mars 2023. OPEN Den norske kyrkja skal vidareutviklast som ei open, inkluderande og demokratisk folkekyrkje. Kyrkja skal vere open for alle, fremje menneskeverd og motarbeide diskriminering. Kyrkjedørene skal vere opne fleire dagar i året, for alle som ønskjer å bruke tid i kyrkjerommet. FOLK Alle menneske skal kunne kjenne seg velkomne, og bli sett og bekrefta. Kyrkja har ikkje A- og B-medlemar, dåpen er det einaste medlemskriteriet. I kyrkja skal heile livet kunne levast, og alle skal få rom og hjelp til å finne seg sjølv og vere seg sjølv. Kyrkja skal vere tydeleg og til stades i lokalmiljøet, og ein naturleg stad å kome til for alle. I ei tid der vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i fleire land, må Den norske kyrkja stå opp mot urett, ta ansvar for skaparverket og fremje menneskeverdet. KYRKJE Den norske kyrkja er ei landsdekkande og demokratisk folkekyrkje som forkynner evangeliet og vernar om menneskjas verdi. Open folkekyrkje vil arbeide for å styrkje folk si kjensle av å høyre til i kyrkja, slik at den kristne trua er levande og gjev meining for den enkelte. Vi vil legge til rette for gode møteplassar og bidra til å styrkje religionsdialogen. Å forvalte kristendomen inn i ei ny tid, krev at vi opnar oss. Kyrkja må inspirere til engasjement for skaparverket, mot sosial urett, og for solidaritet med fattige og forfølgde. Ho må òg bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebattar som inkluderer fleire og som bidreg til eit livssynsopent samfunn. Sidan starten i 2014 har Open folkekyrkje bidrege til at Den norske kyrkja har vorte meir open for eit mangfald av menneske med ulike livserfaringar. Dette er ei utvikling som vi ønskjer skal halde fram. Vi treng stadig å tenkje nytt om korleis vi er kyrkje. Kyrkja som folkekyrkje Kyrkja er der gjennom heile livet – frå fødsel og dåp, til død og gravferd. Ho er der i kvardag og høgtid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsle og gravferd set viktige rammer om livet og er heilt sentrale i relasjonen mellom folk og kyrkje. Medlemmene si deltaking i kyrkjedemokratiet er viktig for folkekyrkja si forankring i lokalsamfunnet. Vi arbeider for ei kyrkje som: gjer folk medvitne om at kyrkja er deira, og engasjerer til deltaking.styrkjer rammene for den folkevalde leiinga og gjev betre opplæring for folkevalde.har direkteval til sokneråd og bispedømeråd/Kyrkjemøtet.har val til bispedømeråd/Kyrkjemøte med ulike listealternativ, som synleggjer ulikskapane mellom listene for kyrkjemedlemmene.forankrar all leiing i demokratiske organ.sørgjer for at avgjerdsprosessane er opne, transparente og i eit språk som er lett tilgjengeleg. Forvaltningsloven, Offentleglova og reglar om offentlege organ i Arkivlova skal gjelde for verksemda i kyrkjelege organ, slik det er nedfelt i kyrkjeordninga. Dersom dette prinsippet må vike på grunn av andre lovreguleringar, bør Kyrkjemøtet be lovgjevar om ei lovfesting også for Den norske kyrkja.vurderer samansettinga av Kyrkjemøtet.vurderer ordninga for utpeiking av biskopar, samt ser på moglegheita for å innføre åremål.styrkar samisk og kvensk kyrkjeliv. Det skal vere utval for samisk kyrkjeliv i alle bispedøme, og det skal utviklast ein ny strategi for samiske språk i Den norske kyrkja.tek eit oppgjer med diskrimineringa og forskjellsbehandlinga av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar+ (LHBT+).utviklar gravferdspraksisen og sikrar etterlatne og sørgjande innverknad på utforminga av den kyrkjelege gravferdsseremonien.sikrar at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.er open, synleg og tilgjengeleg i digitale kanalar.anerkjenner kor viktig det er med opne kyrkjebygg og prioriterer det over heile landet.tek i vare kulturhistorisk verdfulle bygg og inventar, og anerkjenner kor viktige og verdifulle desse er.gjer det lett å vere frivillig – på frivilligheitas eigne premiss. Frivillige og frivillig leiarskap er heilt nødvendig for Den norske kyrkja.utviklar teologisk og kyrkjefagleg kompetanse for folkekyrkja i ei ny tid.styrkar Døvekyrkja og legg til rette for teiknspråket sin plass i Den norske kyrkja. Dei ulike tenesteordningane som set rammer for tenesta til biskopar, prestar, diakonar, kateketar og kantorar er alle vedtekne av Kyrkjemøtet og slik forankra i eit demokratisk organ med avgjerdsmynde. Kyrkja i samfunnet Den norske kyrkja er med si historie, landsdekkande omfang og breidda i arbeidet, ein betydeleg samfunnsaktør. Evangeliet og kyrkja si formidling av den kristne bodskapen bidreg til å påverke og forme det norske samfunnet sine verdiar, haldningar og menneskesyn. Kyrkja skal vere til stades der folk lever, og saman med det offentlege, næringslivet og resten av sivilsamfunnet motarbeide utanforskap og bygge gode fellesskap. Internasjonalt skal Den norske kyrkja bidra til fred og nedrusting, forsoning, rettferd og berekraftig utvikling. Kyrkja må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kyrkjefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand frå diskriminering og rasisme. Vi arbeider for ei kyrkje som: Lokalt satsar på diakoni og utvidar samarbeidet med det offentlege og frivillige for å forebygge utanforskap og skape større fellesskap.gjennom samskaping med kommune, frivillige organisasjonar og private aktørar utviklar gode og inkluderande lokalsamfunn over heile landet.styrkjer kyrkjelydane sitt arbeid med å inkludere flyktningar og etniske minoritetar i lokalsamfunnet.opnar kyrkjerommet slik at fleire kan ta det i bruk.skapar rause, opne kristne fellesskap som inviterer til tru og engasjement. Nasjonalt går i front og kjempar for menneskerettar, miljø og rettferd.tek sin del av ansvaret for klimaendringane. Kyrkja skal erkjenne klimakrisa og naturtapskrisa som ein eksistensiell trussel mot livet på jorda, og arbeide for at fleire forpliktar seg til å la investeringar og drift vere i samsvar med FNs berekraftsmål.fører eigen klimarekneskap og fremjar eit grønt arbeidsliv.Etablerer eit klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i kyrkjelydane. Det må leggast til rette slik at flest mogleg av kyrkjene og andre hus i kyrkjeleg eige vert plusshus.motarbeider alle former for hatprat, vald og ekstremisme og er ei tydeleg stemme mot diskriminering og rasisme.er ei høyrbar stemme i samfunnsdebatten.anerkjenner mangfaldet og held fram med å vie likekjønna par.tilbyr trygge rom, der menneske som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.tek ei tydeleg rolle i det pågåande forsoningsarbeidet mellom samane, kvenene, norskfinnane og Den norske staten.sørgjer for at samiskspråkleg prest/diakon er tilgjengeleg i fleire bispedøme. Internasjonalt brukar eigne erfaringar i møte med søsterkyrkjene over heile verda for å stoppe diskriminering av LHBT+-personar i kyrkjene i alle land.tydeleggjer kva satsingar og saker Den norske kyrkja skal prioritere i Kyrkjenes verdsråd og andre økumeniske samanhengar.vedtek ein instruks som skal vere styrande for Den norske kyrkja si deltaking og representasjon i internasjonale organisasjonar.formidlar at misjon handlar om å opne evangeliet for menneske som vert haldne utanfor. Kyrkja og kunsten Kyrkja er ein viktig kulturberar – mellom anna i salmar, kyrkjemusikk, arkitektur og kyrkjekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kyrkja sitt kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gjev tilhøyrsle til kyrkja. Vi arbeider for ei kyrkje som: skapar kunst som gjev rom for livstolking og utfalding for alle aldersgrupper.samarbeider med kunstnarar i og utanfor kyrkja for å skape kunst som rører og er relevant for vår tid.gjev plass til ulike stemmer i kyrkja sitt kulturliv og er arena for eit vidt spekter av kulturuttrykk.ser kyrkjemusikken og korarbeidet for både barn og vaksne som eit berande element i kyrkja sitt liv.tek ansvar for at kyrkja si rike kulturhistorie skal vere levande og tilgjengeleg i heile landet.sørgjer for at kulturen og kunstuttrykka si betydning for kyrkja sitt arbeid vert spegla i dei kyrkjelege budsjetta.verdset og etterspør lokale tradisjonar.støttar skeiv kunst.etablerer ein nasjonal kyrkjeleg kulturpris. Kyrkja, barn og unge Barn og ungdom skal bli høyrde, sett og tekne på alvor. Kyrkja skal opplevast som ein samlingsstad som bygger gode fellesskap for barn og unge – der alle kan vere seg sjølv. Kyrkjerommet skal vere ein stad for ro, trøyst, bøn og glede. Vi arbeider for ei kyrkje som: kjempar mot og motverkar utanforskap, einsemd og psykisk uhelse – særskilt mellom ungdom, unge vaksne og studentar – ved å skape lavterskeltilbod og trygge rom i samarbeid med dei kristne barne- og ungdomsorganisasjonane.går i front og kjempar for menneskerettar, klima og rettferd, saman med dei unge.spør unge menneske kva dei treng og bidreg til fleire aktivitetar styrte av dei unge sjølv.skapar trygge, opne møteplassar for barn, ungdom, unge vaksne og studentar.finn nye vegar og nytt språk for å snakke om liv, tru og tvil i konfirmasjonstida.gjer bibelforteljingane og kristen tru aktuell og tilgjengeleg for unge i ei ny tid.brukar kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.har eit kyrkjedemokrati der det er lett å delta og der unge vert motiverte og får reell påverknad – heilt frå lokalkyrkjelyden til nasjonalt nivå.bidreg til at samarbeidet med dei kristne barne- og ungdomsorganisasjonane vert enda tettare og meir forpliktande. Kyrkja som arbeidsgjevar og arbeidsplass Den norske kyrkja er ein stor arbeidsplass med arbeidsgjevaransvar nasjonalt og lokalt. Kyrkja skal vere ein profesjonell arbeidsgjevar som ikkje diskriminerer og som har rom for mangfald uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning. Vi arbeider for ei kyrkje som: har god og kompetent leiing på alle nivå. Det skal utviklast ei plattform for leiing som tydeleggjer forventningane til leiarskapen i kyrkja.utviklar ein god, effektiv og samanhengande organisasjon, med samordna leiarskap lokalt.lyser ut alle stillingar med ei mangfaldserklæring som oppfordrar alle kvalifiserte kandidatar til å søkje.har eit aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfaldsarbeid som også gjeld frivillige og folkevalde.sluttar å bruke unntaket i Likestillings- og diskrimineringsloven for å utestengje kvalifiserte søkjarar med LHBT+-identitet.har eit godt arbeidsmiljø og gjev dei tilsette høve til profesjonell vekst og fagleg utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er råd skal ein tilby heiltids-stillingar.ikkje let tilsette reservere seg mot å samarbeide med andre tilsette, folkevalde eller frivillige.Har ein effektiv ressursbruk som støttar og styrkjer arbeidet lokalt – der livet vert levd.er god på å dele erfaringar på tvers av kyrkjelydar, prosti og bispedømme.etablerer nye møteplassar mellom lokale og regionale nivå. Last ned/utskrift: Valprogram Open folkekyrkje 2023-2027 (Foto: John Erlandsen. Lisens: CC BY SA 3.0) [...]

Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027

Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027

28. april 2023Last ned/utskrift: Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027 Her kan du finne andre språkutgåver: Nynorsk utgåve – Bokmålsutgave Vil du støtte det viktige kirkepolitiske arbeidet med ditt medlemskap? Valgprogrammet ble vedtatt på Åpen folkekirkes landsmøte 12. mars 2023. RABAS Norgga girku galgá ain ovddiduvvot rabas, fátmmasteaddji ja demokráhtalaš álbmotgirkun. Girku galgá leat rabas buohkaide, ovddidit olmmošárvvu ja vuosttaldit vealáheami. Girkouvssat galget leat rahpasat juohkehažžii guhte háliida áiggi golahit girkolanjas, ja nu galget leat dávjjibut boahtteáiggis go dál. OLBMOT Buohkat galget dovdat ahte leat buresboahtin girkui, ahte girku sin oaidná ja dohkkeha. Girkus eai leat A- dahje B-miellahtut – gásta lea áidna miellahttuvuođa eaktun. Galgá leat vejolaš eallit ollislaš eallima girkus, ja buohkaide galgá láhččojuvvot lanja ja áiggi gávdnat iežas, leat iežas nu mo lea ge. Girku galgá leat čielggas ja oinnolaš lagasbirrasis, ja galgá leat lunddolaš čoahkkananbáiki buohkaid várás. Dán áigge, go vásihit soađi, eahperáfi, polariserema ja máŋgga riikkain lea heahtedilli, de ferte Norgga girku vuosttaldit eahpevuoiggalašvuođaid, váldit ovddasvástádusa Ipmila sivdnádusas ja ovddidit olmmošárvvu. GIRKU Norgga girku lea riikaviidosaš ja demokráhtalaš álbmotgirku mii sárdnida evangeliuma ja suddje olmmošárvvu. Rabas álbmotgirku áigu nannet olbmuid gullevašvuođa girkui, vai risttalaš osku bissu ealasin ja mearkkašahtti juohkehažžii. Mii áigut láhčit saji buriid deaivvadanbáikkiide ja váikkuhit oskudialoga nanusmahttimii. Risttalašvuođa hálddašit ođđa áiggis eaktuda rabasvuođa. Girku ferte movttiidahttit bargat sivdnádusa buorren, vuosttaldit sosiálalaš eahpevuoigatvuođaid, ja ovddidit solidariteahta gefiiguin ja oaguhuvvon olbmuiguin. Ferte maiddái geavahit posišuvnnas loktet servodatdigaštallamiid mat fátmmastit eanebuid, ja mat ovddidit servvodaga mii lea rabas buohkaide beroškeahttá makkár eallinoaidnu lea. Rabas álbmotgirku vuođđuduvvui 2014. Das rájes leat mii váikkuhan dasa ahte Norgga girku lea eanet rahpasan iešguđetlágan olbmuide geain leat iešguđetlágan eallinvásáhusat. Mii háliidit joatkit dáinna. Mii dárbbašit ain gažadit ja smiehtadit man láhkai mii leat girku. Girku álbmotgirkun Girku lea olbmuid lahka eallingeainnu alde – riegádeamis ja gásttas gitta jápmimii ja hávdádeapmái. Girku lea olbmuid lahka árgan ja bassin, ilolaš ávvudemiin, heađis ja morrašis. Gásta, konfirmašuvdna, náitaleapmi ja hávdádeapmi bidjet nana rámmaid eallimis ja leat guovddážis álbmoga ja girku gaskavuođas. Miellahtuid searvama girkodemokratiijas lea dehálaš álbmotgirku báikkálaš servodahkii sajádahkii. Mii bargat girku ovddas mii: dahká olbmuid diehttevažžan das, ahte girku lea sin, ja mii movttiidahttá aktiivvalaš searvamii.nanne álbmotválljejuvvon jođiheami rámmaid, ja mii addá buoret oahpu álbmotválljejuvvon áirasiidda. lágida njuolgaválggaid searvegodderáđđái ja bismagodderáđđái/girkočoahkkimii. vuođđuda bismagodderáđđeválggaid iešguđetge listtuin mat čájehit válljejeaddjiide iešguđetge listtu iešvuođaid.vuođđuda buot jođiheami demokráhtalaš orgánain.geahččá bearrái ahte mearridanproseassat leat rahpasat, oinnolaččat ja čilgejuvvon áddehahtti gielas. Hálddašanláhka, almmolašláhka ja arkiivalága njuolggadusat almmolaš orgánaid birra galget gustot buot girkolaš doaimmaide, nu mo lea čilgejuvvon girkovuogádagas. Jus dán prinsihpa lea bággu guođđit eará láhkamearrádusaid dihte, de galggašii Girkočoahkkin bivdit láhkaaddi eiseválddiid bidjat lága gustovažžan maiddái Norgga girkui.árvvoštallá Girkočoahkkima áirasiid ortnega.árvvoštallá ortnega man mielde bismmat nammaduvvojit, mii maiddái geahčada vejolašvuođa dahkat bismaámmáha mearreáigeámmáhin.nanne sámi ja kvena girkoeallima. Ásahuvvojit sámi girkoeallima lávdegottit juohke bismagottis, ja ráhkaduvvo ođđa strategiija sámegielaid ovddas Norgga girkus.duođas geahččá bonju (LHBT+) olbmuid vealáheami ja meannudeami nu mo lea dáhpáhuvvan girkus, ja rievdada dan vai ii dáhpáhuva šat.ovddida hávdádanpráksisa vai sihkkarastá oapmahaččaide ja morašteaddjiide váikkuheami girkolaš hávdádussii.sihkkarastá ahte buohkat sáhttet váldit oasi girkolaš doaluin beroškeahttá ekonomiijas, čearddalašvuođas, seksuála sojus, sohkabealidentiteahtas ja sohkabealovdanbuktimis, agis ja doaibmanávccain.lea rabas, oinnolaš ja olahanmuttus digitála kanálain.dohkkeha man dehálaš lea doallat girkuid rahpasat miehta riikka, ja vuoruha dan. váldá vára kulturhistorjjálaš dehálaš viesuid ja dávviriid, ja dohkkeha dáid mearkkašumi ja árvvu.dahká álkin leat eaktodáhtolaš mielbargin. Eaktodáhtolaš mielbargit ja eaktodáhtolaš jođiheapmi let áibbas dárbbašlaččat Norgga girkui, eaktodáhtolašvuođa eavttuid mielde. ovdánahttá teologalaš ja girkofágalaš gelbbolašvuođa álbmotgirkui dálá áigái.nanne bealjehis olbmuid girku, ja láhčá dili seavagiela sajádahkii Norgga girkus. Iešguđetge bargoortnegat mat bidjet rámmaid bismmaid, báhpaid, diakonaid, katekehtaid ja kántoriid bargguide lea girkočoahkkin mearridan, ja danin dat vuođđuduvvojit demokráhtalaš mearridanválddis. Girku servvodagas Norgga girku lea historjjáinis, miehta riikka lagasvuođainis ja surggiidrasttildeaddji bargguinis dehálaš servodataktevran. Evangeliuma ja risttalašvuođa sáni gaskkusteapmi váikkuha ja hábme Norgga servvodaga árvvuid, guottuid ja olmmošoainnu. Girku galgá leat doppe gos olbmot ellet, ja galgá ovttasbargguin almmolašvuođas, ealáhusaiguin ja siviila servvodagain muđui vuosttaldit oktonasvuođa ja baicce hukset nana ja buori searvevuođaid. Riikkaidgaskasaččat galgá Norgga girku váikkuhit ráfái, vearjogeahpedeapmái, soabadeapmái, vuoiggalašvuhtii ja nanaguoddevaš ovdáneapmái. Girku ferte hástalit ja hástaluvvot riikkaidgaskasaš girkosearvevuođas čuollat olmmošárvvu beali iige doarjut vealáheami dahje rasismma. Mii bargat girku ovddas mii: Báikkálaččat áŋgiruššá diakoniija ovddas, ja viiddida ovttasbarggu sihke almmolaš ásahusaiguin ja eaktodáhtolaččaiguin hehtten dihte oktonasvuođa ja duddjon dihte stuorát searvevuođaid.ovttasbargá gielddaiguin, eaktodáhtolaš servviiguin ja priváhta aktevrraiguin ovdánahttit buriid ja fátmmasteaddji báikkálaš servvodagaid miehta riikka.nanne searvegottiid barggu inkluderet báhtareaddjiid ja čearddalaš unnitlogujoavkkuid báikkálaš servodahkii.rahpá girkolanja vai eanebut sáhttet dan geavahišgoahtit.hábme utnolaš, rabas risttalaš searvevuođaid mat bovdet oskui ja beroštupmái. Nationála dásis rahčá olmmošvuoigatvuođaid, luonddu ja vuoiggalašvuođa ovddas.váldá oasistis dálkkádatrievdademiid ovddasvástádusas. Girku galgá duođaštit dálkkádatkriisa ja luonddugáhttenkriisa eksistentiála áittan buot eallimii eatnanspáppas, ja bargat dan ovddas ahte eanebuid geatnegahttá iežaset čuovvut ON nanaguoddevašmihttomeriid sihke investeredettiin ja doaimmahettiin ealáhusaideaset.doallá dálkkádatrehketdoalu iežas doaimmas ja ovddida ruoná bargoeallima.ásaha dálkkádatfoandda ja gelbbolašvuođaguovddáža searvegottiid beaktilis energiijageavaheami várás. Ferte láhčit dili dása ahte nu máŋgga girku ja eará girkoviesu go vejolaš, šaddet plussaviesut.vuosttilda juohke lágan vaššiságaid, veahkaválddálašvuođa ja ekstremismma, ja mii lea čielga jietna vealáheami ja rasismma vuostá.lea čielga jietna mii gullo servodatdigaštallamis.dohkkeha máŋggabealatvuođa ja ain joatká náitimis náittospáraid beroškeahttá sohkabeale.fállá oadjebas lanjaid, gos olbmot geat leat vásihan oaguheami ja veahkaválddálašvuođa sáhttet fidnet gievrudaga ja ođđa eallinmovtta.váldá čielga rolla seanadanbarggus mii dál dáhpáhuvvá sápmelaččaid, kvenaid, norggasuopmelaččaid ja Norgga stáhta gaskkas.fuolaha ahte sámegielat báhppa dahje diakona lea olahanmuttus eanet bismmagottiin. Riikkaidgaskasaččat geavaha vásáhusaidis go deaivvada girkuiguin miehta máilmmi eastadan dihte bonju (LHBT+) olbmuid vealáheami.čielggada mii áššiid ja áŋgiruššamiid Norgga girku galgá vuoruhit Girkuid máilmmiráđis ja eará ekumenalaš oktavuođain.mearrida njuolggadusaid mat leat stivrejeaddji Norgga girku oasseváldimii ja ovddasteapmái riikkaidgaskasaš organisašuvnnain.ovdanbuktá ahte miššuvdna lea evangeliuma rahpat olbmuide geat dál leat dan olggobealde. Girku ja dáidda Girku lea dehálaš kulturguoddi – earret eará sálmmaid, girkomusihka, arkitektuvrra, girkodáidaga, báikkálaš kultuvrra ja historjjá bokte. Maiddái min áiggis boktá girku kultureallin ja dáidda beroštumi, ja addá gullevašvuođa girkui. Mii bargat girku ovddas mii: ráhkada dáidaga mii addá saji eallindulkomii ja buori eallimii buot ahkejoavkkuide.ovttasbargá dáiddáriiguin girkus ja dan olggobealde ráhkadit dáidaga mii čuohcá, ja mii lea relevánta.láhčá saji máŋggalágan jienaide girku kultureallimis ja mii lea arena máŋggalágan kulturovdanbuktimiidda.oaidná girkomusihka ja koarrabarggu sihke mánáid ja ollesolbmuid várás dehálaš oassin girkueallimis.váldá ovddasvástádusa das, ahte girku rikkis kulturhistorjá lea ealli ja olahanmuttus miehta riikka.geahččá bearrái ahte kultuvrra ja dáidaga dehálašvuohta girku bargguide oidno girku bušeahtain.árvvusatná ja jearaha báikkálaš árbevieruid.doarju bonju (LHBT+) dáidaga.ásaha nationála girkolaš kulturbálkkašumi. Girku, mánát ja nuorat Mánát ja nuorat galget gullot ja váldojuvvot duođalažžan. Nuorat ja mánát galget beassat vásihit girku deaivvadanbáikin mii hukse buriid oktavuođaid, gos buohkat sáhttet leat nu mo leat ge. Girkolatnja galgá leat ráfi, jeđđehusa, rohkosa ja ilu latnjan. Mii bargat girku ovddas mii: eastada ja hehtte oktonasvuođa, olggoštallama ja psyhkalaš dearvvasmeahttunvuođa, eandalii nuoraid, nuorra ollesolbmuid ja studeanttaid gaskkas, mii danin hábme oadjebas lanjaid ja fálaldagaid maidda buohkat sáhttet álkit searvat, ovttasbargguin risttalaš mánáid- ja nuoraidservviiguin.čuollá olmmošvuoigatvuođaid, dálkkádaga ja vuoigatvuođaid beali – nuoraiguin ovttas.jearrá nuoraid maid sii ieža dárbbašit, ja váikkuha dasa ahte nuorat ieža stivrejit eanet doaimmaid.hábme oadjebas, rabas deaivvadanbáikkiid mánáid, nuoraid, nuorra ollesolbmuid ja studeanttaid várás.gávdná ođđa bálgáid ja ođđa giela dasa ahte hállat eallima, oskku ja eahpevissisvuođaid birra konfirmántaáiggis.dahká biibbalmuitalusaid ja risttalaš osku áigeguovdilin ja olámuttos nuoraid várás.geavaha dáidaga ja kreativiteahta mánáid- ja nuoraidbarggus.doalaha girkodemokratiijas nu, ahte lea álki váldit oasi, ja vai nuorat movttiidahttojuvvojit ja duođas besset váikkuhit buot dásiin báikkálaš searvegottis gitta nationála dássái.váikkuha dasa ahte ovttasbargu risttalaš mánáid- ja nuoraidservviiguin šaddá vel lagat ja eanet geatnegahtti. Girku bargoaddin ja bargobáikin Norgga girku lea stuorra bargobáiki mas leat bargoaddit sihke nationála ja báikkálaš dásis. Girku galgá leat profešuvnnalaš bargoaddi mii ii vealát geange, ja mii fátmmasta máŋggabealatvuođa sihke čearddalašvuođa, agi, sohkabealeidentiteahta, doaibmadási ja seksuála soju dáfus. Mii bargat girku ovddas mii: jođihuvvo bures ja gelbbolaččat juohke dásis. Galgá ovdánahttojuvvot jođihanvuođđu mii čielggada makkár girku jođiheapmi galgá leat.ovdánahttá buori, beaktilis ja ollislaš organisašuvnna, mas lea oktasaš báikkálaš jođiheapmi.almmuha buot rabas virggiid máŋggabealatvuođacealkámušain mii ávžžuha buot gelbbolaš kandidáhtaid ohcat daid.aktiivvalaččat fievrrida ovttadássásaš- fátmmastan- ja máŋggabealatvuođabarggu mii maiddái guoská eaktodáhtolaččaid ja álbmotválljejuvvon áirasiid.heaitá geavaheames ovttadássásaš- ja vealahanlága spiehkastaga mii addá vejolašvuođa olgguštit gelbbolaš ohcciid geain lea bonju (LHBT+) identiteahta.doalaha buori bargobirrasa ja addá bargiide vejolašvuođa buoridit profešuneala dásiset ja ovdánit fágalaččat viidásat oahpahusa bokte. Nu guhkás go lea vejolaš, fállojuvvojit ollesáiggevirggit.ii divtte bargiid biehttalit ovttasbargamis eará bargiiguin, álbmotválljejuvvon áirasiiguin dahje eaktodáhtolaččaiguin.geavaha resurssaidis beaktilis vuogi mielde doarjjun- ja nannen dihte báikkálaš barggu, doppe gos olbmot ellet ge.lea čeahppi juohkit vásáhusaid searvegottiid, proavásgottiid ja bismmagottiid gaskkas.vuođđuda ođđa deaivvadanbáikkiid báikkálaš ja regionála dásiid várás. Last ned/utskrift: Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027 [...]

Valgprogram 2023-2027

Valgprogram 2023-2027

15. mars 2023Last ned/utskrift: Valgprogram Åpen folkekirke 2023-2027 Her kan du finne andre språkutgaver: Nordsamisk utgave – Nynorsk utgåve Vil du støtte det viktige kirkepolitiske arbeidet med ditt medlemskap? Valgprogrammet ble vedtatt på Åpen folkekirkes landsmøte 12. mars 2023. ÅPEN Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet. FOLK Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkomne, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer – dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle. I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet. KIRKE Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for å styrke folks tilhørighet til kirken, slik at den kristne troen holdes levende og får betydning for den enkelte. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever at vi åpner oss. Kirken må inspirere til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte. Den må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette. Vi trenger stadig å tenke nytt om hvordan vi er kirke. Kirken som folkekirke Kirken er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Medlemmenes deltakelse i kirkedemokratiet er viktig for folkekirkens forankring i lokalsamfunnet. Vi jobber for en kirke som: bevisstgjør folk om at kirken er deres, og engasjerer til deltakelse.styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.har direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet.baserer valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet på forskjellige listealternativer som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.forankrer all ledelse i demokratiske organer.sørger for at beslutningsprosesser er åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig. Forvaltningsloven, offentleglova og regler om offentlige organer i arkivlova skal gjelde for den virksomhet som drives av kirkelige organer slik det er nedfelt i kirkeordningen. Hvis dette prinsippet må vike på grunn av andre reguleringer nedfelt i lov, bør Kirkemøtet be lovgiver om en lovfesting også for Den norske kirke.vurderer sammensetningen av Kirkemøtet.vurderer ordningen for utpeking av biskoper, samt muligheten for å innføre åremål.styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.tar et oppgjør med diskrimineringen og forskjellsbehandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien.sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.ivaretar sine kulturhistorisk verdifulle bygninger og inventar, og anerkjenner deres betydning og verdi.gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.utvikler teologisk og kirkefaglig kompetanse for folkekirken i en ny tid.styrker døvekirken og legger til rette for tegnspråkets plass i Den norske kirke. De ulike tjenesteordningene som setter rammer for tjenesten til biskoper, prester, diakoner, kateketer og kantorer er vedtatt av Kirkemøtet og slik forankret i et demokratisk beslutningsorgan. Kirken i samfunnet Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med det offentlige, næringsliv og øvrig sivilsamfunn motarbeide utenforskap og bygge gode fellesskap. Internasjonalt skal Den norske kirke bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand fra diskriminering og rasisme. Vi jobber for en kirke som: Lokalt satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.gjennom samskaping med kommunene, frivillige organisasjoner og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.skaper rause, åpne kristne fellesskap som inviterer til tro og engasjement. Nasjonalt går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og jobbe for at flere forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene. Det må tilrettelegges slik at flest mulig kirker og andre hus i kirkens eie blir plusshus.motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme og er en tydelig stemme mot diskriminering og rasisme.er en hørbar stemme i samfunnsdebatten.anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.tar en tydelig rolle i det pågående forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene, norskfinnene og Den norske stat.sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer. Internasjonalt bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor. Kirken og kunsten Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og kirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken. Vi jobber for en kirke som: skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper.samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.gir plass til ulike stemmer i kirkens kulturliv og er en arena for et bredt spekter av kulturuttrykk.ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i kirkens budsjetter.verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.støtter skeiv kunst.etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris. Kirken, barn og unge Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted som bygger gode fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Kirkerommet skal få være et sted for ro, trøst, bønn og glede. Vi jobber for en kirke som: bekjemper og motvirker utenforskap, ensomhet og psykisk uhelse, spesielt blant ungdom, unge voksne og studenter, ved å skape lavterskeltilbud og trygge rom i samarbeid med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.skaper trygge, åpne møteplasser for barn, ungdom, unge voksne og studenter.finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor unge motiveres og får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende. Kirken som arbeidsgiver og arbeidsplass Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning. Vi jobber for en kirke som: har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til lederskap i kirken.utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, med samordnet lederskap lokalt.lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.har et aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid som også gjelder frivillige og folkevalgte.slutter å benytte seg av unntaket i likestillings- og diskrimineringsloven for å utestenge kvalifiserte søkere med LHBT+ identitet.har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer. Last ned/utskrift: Valgprogram Åpen folkekirke 2023-2027 (Foto: Pixabay) [...]

Pressemelding: Åpen folkekirke har valgt kirkerådslederkandidat

Pressemelding: Åpen folkekirke har valgt kirkerådslederkandidat

12. mars 2023Landsmøtet i Åpen folkekirke har valgt Gard Sandaker-Nielsen til kandidat som leder i Kirkerådet. Åpen folkekirke vedtok også valgprogram og er godt i gang med å forberede den forestående valgkampen. -Jeg er takknemlig over å få tilliten fra landsmøtet til å være Åpen folkekirkes kirkerådslederkandidat. Alle de engasjerte delegatene og gode forslagene som kom på landsmøtet, gjør meg skikkelig motivert og jeg gleder meg til den jobben vi skal gjøre sammen framover, sier Gard Sandaker-Nielsen. -Alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle. Til høsten er det nytt kirkevalg og vi håper å få tillit og mandat til å fortsette arbeidet. Det er kirkemedlemmene som bestemmer, så jeg håper at folk vil engasjere seg og bruke stemmeretten, sier Sandaker-Nielsen. Gard Sandaker-Nielsen er 44 år og har vært leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd siden 2016. Han er toppkandidat til høstens valg til bispedømmeråd/kirkemøte i Oslo bispedømme. 70 engasjerte delegater fra hele landet var i helgen samlet til landsmøte i Oslo. Der ble et bredt valgprogram som for utviklingen av Den norske kirke vedtatt og representantene la valgkampplaner for kirkevalget i de ulike bispedømmene. Totalt stiller 177 kandidater til valg for Åpen folkekirke i kirkens elleve bispedømmene. Vel 23 prosent av kandidatene er under 30 år. Dagens leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, som også representerer Åpen folkekirke, ble valgt i 2016 og stiller ikke til gjenvalg. Valget av nytt kirkeråd vil skje på Kirkemøtet i april 2024 og Gunleiksrud Raaum vil være Den norske kirke øverste valgte leder fram til da. [...]

Leder Gard Sandaker-Nielsens tale til Landsmøtet 2023

Leder Gard Sandaker-Nielsens tale til Landsmøtet 2023

11. mars 2023Oslo 11. mars 2023 Kjære landsmøte i Åpen folkekirke. Da rundt 30 personer var samlet til stiftelsesmøte for det som skulle bli Åpen folkekirke rett bak St. Olav kirke i Oslo i juni 2014, var det nederlaget som preget oss. Kirkemøtet hadde stemt ned både vigsel og velsignelse av likekjønnene par, og mange av oss hadde fått nok. Og nettopp det ble en mobiliseringskraft. For nå var det nok! Tiden hvor vi var i mindretall i kirkens styrende organer måtte ta slutt. Folkens! Vi – og medlemmene i Den norske kirke – har skapt historie. Når vi møtes her i dag, er vi en organisasjon med tillitsvalgte som har ledet Den norske kirke i over sju år. Det har blitt vanlig – ja faktisk forventet, at kirkerådslederen går i høye heler i alle regnbuens farger og i Marimekko-kjoler. Og det er normalt at kirkeledere er ung og trans, eller godt gift med en person av samme kjønn. Vi har endret kirken! Vi har åpnet den! Og om velgerne vil, skal vi fortsette på arbeidet vi har begynt. Kirkevalget Vi jobber for en kirke som er tydelig på at det ikke finnes A- og B-medlemmer. Vi måler ikke tro. Vi er alle skapt av Gud og elsket akkurat som vi er. Frimodig kirke og Bønnelista går til valg for å dra kirken i en annen retning. De vil ha en kirke som sier ja til å diskriminere. Ja til at ikke alle trenger å måtte samarbeide med kvinnelige kollegaer. De sier nei til en kirke som tilrettelegger for at alle medlemmer enkelt kan være med å velge hvem som skal lede kirken. Lederne deres overfor Dagen vært tydelige på at de ikke ønsker digital forhåndsstemming. Men vi vil at så mange som mulig stemmer. Og at enda flere stemmer enn i 2019. Det er det som er demokrati. Derfor må folk får vite at det er et valg og hva det betyr. Vi skal gjøre vår del av jobben. Slik bidrar vi sterkt ti å oppfylle Stortingets vilkår for avviklingen av statskirken: et styrket kirkelig demokrati. Vi har nå 177 kandidater på listene våre i alle elleve bispedømmene. Mange av dere er her i dag. Gratulerer med nominasjonen! Og vi har fått med dyktige unge. 41 – over 23 prosent – er under 30 år. De neste månedene skal vi bli kjent. Vi skal lære av hverandre og vi skal ha det gøy. For sammen skal vi gjøre noe av det aller viktigste jeg kan tenke meg: Bidra til at kirken fortsetter å endre seg og kanskje i enda større grad klarer å svare på menneskers behov. For kirken må være – og den må oppleves – relevant. Den må snakke et språk folk forstår. Den må våre åpen – og den må brukes. Folkens. For folkekirkens skyld skal vi vinne dette valget. For hvem som leder og bestemmer betyr en stor forskjell. Kirken skal ikke være for de få, men for de mange. Vi er garantisten for at utviklingen fortsetter. Vi sikrer også for at det er rom for teologisk uenighet i kirken, vi står støtt på vedtaket om ulike syn på vigsel. Disse to dagene skal vi diskutere hva slags program vi skal gå til valg på. Jeg ser fram til debatten og forslag som kan bidra til at valgprogrammet vårt i enda større grad bidrar til at kirken svarer folk behov. Kirkelig organisering. 2022 var et år i uenighetens tegn. Det kan vi si at alle år er, men 2022 var spesielt. For vi har lest, skrevet og diskutert om hva slags kirkeorganisasjon som vil være den beste. Prosessen startet med de store spørsmålene, og fram til Kirkemøtet i september ble det avgrenset til å dreie seg om hvem som skal være arbeidsgiver. Jeg skal være ærlig. Uenigheten har vært både utfordrende og slitsom. Men Kirkemøtet fattet et prinsippvedtak, som vi nå bygger videre på. Som organisasjon synes jeg vi har kommet styrket ut av denne prosessen, for vi har tålt uenigheten og vist at vi har en større bredde enn mange kanskje var klar over. Nå er vedtaket gjort, og vi skal bidra til å få det realisert. Det skylder vi alle tilsatte som er slitne etter mange år med organiseringsdebatt. Vi må også snakke mer om det som er kirkens oppdrag. LHBT+ I oktober 1976 feiret en liten gjeng gudstjeneste i Capella Johannea i Majorstuen kirke her i Oslo. De var utstøtt av kirken og de følte seg utstøtt av det skeive miljøet. De trengte et fellesskap hvor de kunne være seg selv, både som kristne og skeive. Et sted de kunne være trygge. Dette var starten på Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile. Dette var også starten på en kirkelig prosess som har ført til at alle par, uavhengig av partnerens kjønn, kan gifte seg i kirken sin. På de 47 årene har fordømmelse og utestengelse blitt endret til anerkjennelse og snart full likeverdighet. Det har kostet. For mange så mye at de ikke lenger orket å møte det som ventet neste dag, og tok livet sitt. Jeg startet på min arbeidsetappe i 2004 med et mål om at INGEN skal måtte velge mellom å være seg selv, å elske en annen, og å tro på Gud. Ikke overraskende går debatten høyt om forslaget vårt om at kirken ikke lenger skal forskjellsbehandle ansatte som er gift med en av samme kjønn. Det er halvannet år siden vi fremmet saken, så den bør være godt kjent nå. Igjen blir LHBTs liv og plass i kirken debattert og problematisert. Vi vil at Den norske kirke skal være et felleskap og arbeidsgiver som ikke forskjellsbehandler ansatte. Selv om gjennomslaget vi fikk i 2016 og 2017 har åpnet kirkene for alle par som vil gifte seg, er det fremdeles slik at du enkelte steder i landet kan risikere å ikke få jobb om du er gift med en av samme kjønn. Det er på overtid å få slutt på denne praksisen. Åpen folkekirke mener at praksisen med å etterspørre samlivsform ikke møter lovens krav til unntak, og at denne praksisen derfor må opphøre. I fjor ble det markert at det var 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert. I den anledning, kom alle biskopene med en viktig uttalelse: «Vi anerkjenner og gleder oss over at kirken har mange homofile og lesbiske medlemmer og ansatte, og bekrefter deres bidrag til fellesskapet. Vi står sammen med hele kirkens lederskap i det målrettede arbeidet for likeverd, inkludering og mangfold.» Slike ord forplikter. Og jeg forventer at alle biskopene, inkludert biskopen i Agder og Telemark, faktisk vil følge det opp. For Den norske kirke kan verken som kirke, organisasjon eller arbeidsgiver både anerkjenne og likebehandle og samtidig stenge ute og forskjellsbehandle. Liturgi-vedtakene fra 2016 og 2017 slår fast og understreker at det er to teologisk begrunnede syn på likekjønnet ekteskap. Samtidig ble det innført én ny praksis: Fra å ikke kunne gifte seg, fikk likekjønnede par mulighet til å gifte seg i kirken sin. Det må også få konsekvenser for hvordan vi behandler våre ansatte. Masseskytingen midt i Oslo undre fjorårets Pride viser med all tydelighet hvor utsatt den skeive delen av befolkningen er. Det er verken nytt eller overraskende, og det vil skje igjen. Derfor må alle tenke nøye gjennom hva slags argumenter som brukes og hvem en viser støtte til. Vi lover at vi vil fortsette å heve fanen høyt og argumentere høylytt. Og ingen skal komme unna i forsøket på rakke ned på LHBT-befolkningen og hevde at Pride er en ideologi. LHBT-symposiet som kirken arrangerte på Granavolden var at viktig steg på veien for å få de livshistoriene fram i lyset. Det er vondt og sårt, men å fortelle, slik at kirken etter hvert kan ta ansvar for hva dens biskoper og andre ledere har påført folk. I dette spørsmålet har vi langt på vei endret kirken, og det skal vi fortsette med. Kirkerådet – etter initiativ fra LHBT-utvalget – jobber nå med utviklingen av et eget «Skeiv arkiv». Samisk Forrige uke var Oslo fylt med mennesker i kofte. Takk Gud for motet de viste og for at de var synlige og hevet stemmen. For synlighet kan i seg selv skape endring. Trefoldighetskirken, som ligger midt i regjeringskvartalet, ble et sted ungdommene kunne få hvile, mat og nye krefter. Det ble et sted for lystenning, bønn og samtaler som kan skape forståelse og kanskje – sakte, men sikkert – berede grunnen for forsoning. I juni kommer rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Dette arbeidet er kirken med på – og vi er ansvarlige for å bidra i oppfølgingen. Kirken er en del av problemet, og da må vi også være en del av løsningen. En videre styrking av samisk kirkeliv er helt nødvendig. Her vil tilsetting av en prest eller diakon for Sør-Norge med utgangspunkt i Trefoldighet være et viktig bidrag til arbeidet. Demokrati Å styrke kirkedemokratiet og rammevilkårene for folkevalgte har vært helt grunnleggende for oss. Og vi har beveget kirken langt. Vi har dyktiggjort hverandre og økt kompetansen og styringsevnen vår. Og kirken har vedtatt ordninger som har styrket rammevilkårene. I fjor la Askeland-utvalget, eller Demokratiutvalget, fram sin rapport med mange viktige forslag for å styrke kirkens folkevalgtes arbeid og rammer. Den ble diskutert på landsmøtet vi vedtok mange viktige målsetninger og konkrete tiltak som bør gjennomføres. For: Demokrati må bli ryggmargsrefleksen til kirken. Vi ordner ikke ting på bakrommet, men i åpenhet. Det vi gjør, må vises og det må vi tåle. Da er det lettere å kritisere vedtak. Kirkens styringsorganer har enda ikke behandlet forslagene fra utvalget, men den neste tiden har vi muligheten til å løfte fram noen av forslagene inn i arbeidet med kirkelig organisering. For i august skal Kirkemøtet blant annet behandle folkevalgte som styringslinje i kirken. Arbeidsgiveri og rekruttering Det siste året har jeg møtt mange ansatte og det jeg må si at jeg blir bekymret for ett av budskapene. De kan fortelle at de ofte advarer folk mot å søke stillinger. Det er kun hvis folk absolutt må jobbe i kirken, at de vil anbefale noen å gjøre det. Kjære landsmøte, slik kan vi ikke ha det! Vi må være en attraktiv arbeidsplass som behandler folk bra. Som gir gode utviklingsmuligheter. For budskapet – evangeliet – og menig i jobben kan ingen matche. Folkekirketeologi Det siste året har jeg også møtt politikere fra alle partier, og snakket med dem om Åpen folkekirke og kirkens betydning og stilling i samfunnet. Og hvilke ønsker de har. Samtalene har vært både stimulerende og utfordrende. Tilbakemeldingene er at folkekirken er viktig og at jobben vi gjør er uvurderlig. Vi har hørt samme budskap fra statsministeren i dag. Dette må vi ta til oss. Vi gjør en jobbe for hele samfunnet – og vi må tenke stort om hva vi driver med. Jeg er glad for at statsministeren sier at han og regjeringen også er opptatt av hva det vil si at Den norske kirke er en grunnlovsfestet folkekirke. Hva betyr det i dag, og hva bør det bety om 20 og 50 år? Vi har gitt vårt bidrag til denne samtalen gjennom boka som vi lanserte i oktober – «Kirke for folke flest?» Jeg håper mange engasjerer seg i diskusjonen. Ansatte og frivillige i kirken, kirkepolitikere må selvsagt delta aktivt. Men jeg håper at også politikere som lager lover og setter rammene – og som vedtar budsjettene, fra kommuner, Storting og regjering, vil bruke tid på spørsmålene. For at kirken og arbeidet vi gjør skal være viktig, må den engasjere folk. Veien videre Jeg har sagt det før – og jeg sier det igjen: Åpen folkekirke har vært et svar på bønnene mine. Åpen folkekirke – dere – gjør at jeg kan stå her med hele meg, og oppleve meg både elsket av mannen min, Lasse, og av Gud. Og at jeg hører til i kirkefellesskapet. Dette ønsker jeg at alle skal oppleve. I dag er akkurat seks måneder til valgdagen 11. september. Det betyr at vi har 182 dager på å fortelle historien om hva vi har fått til og hva vi vil gjøre framover. Vi har seks måneder på å vise at kirken er for de mange, ikke for de få. At kirkerommet er deres. Jeg gleder meg til de neste dagene – og hva vi skal være og få til sammen framover. [...]

Hilsen til Åpen folkekirkes landsmøte

Hilsen til Åpen folkekirkes landsmøte

11. mars 2023Videohilsen fra Statsminister Jonas Gahr Støre 11. mars 2023 Hilsen fra Statsminister Jonas Gahr Støre til Åpen folkekirkes Landsmøte 11. mars 2023 [...]

Kirkevalget 2023: Åpen folkekirke har vedtatt valglister

Kirkevalget 2023: Åpen folkekirke har vedtatt valglister

7. mars 2023Åpen folkekirke vil stille lister til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte i alle elleve bispedømmer ved Kirkevalget 2023. Totalt 177 kandidater stiller til valg på listene. Totalt 41 av kandidatene er under 30 år, noe som utgjør 23 prosent. De to øverste kandidatene gis stemmetillegg på alle listene. Agder og Telemark bispedømme Terje Damman, 1958, LindesnesStine Mondal Ljostad, 1981, VinjeGeir Jørgen Bekkevold, 1963, SkienOdd Inge Uleberg, 1967, VenneslaEline Heidisdatter Lorentzen, 2000, KristiansandEmma Li Hu Humlegård, 2000, PorsgrunnKristen Bjormyr, 1961, ArendalPer Gunnar Disch, 1963, PorsgrunnFilippa Kydland, 2004, FlekkefjordLene Tønnesen, 1978, KristiansandSolveig Botnen Eide, 1956, LillesandErik Øystein Dale, 1966, KristiansandGunhild Maria Hugdal, 1982, KristiansandNina Meling Haugen, 1976, SkienDag Vige, 1951, Kristiansand Bjørgvin bispedømme Karl Johan Kirkebø, 1950, BergenOddny Irene Miljeteig, 1954, BergenLive Bakke Nydal, 2004, FlorøRune Johan Skjælaaen, 1954, BergenAnne Vierdal, 1996, SveioEiel Holten, 1968, BergenMalene Mortensen, 2001, SotraHåkon Glatved-Prahl, 1956, AlverMarit Skjærdal Lysne, 1985, SogndalVegard Flatebø Trætteberg, 2002, BergenInger Johanne Gullbrå, VossLars Hana, 1955, AskøySigne Eikenes, 1963, LeikangerAndreas Gravdal, 1981, BergenOve Sverre Bjørdal, 1971, BergenToril Jørgensen Frøise, 1972, BergenChristian Haugen, 1990, Bergen Borg bispedømme Karin-Elin Berg, 1978, DomprostietOle Jacob Flæten, 1953, Nedre RomerikeMarvin Halvorsen, 1998, DomprostietLiv Hesjadalen, 1952, Vestre BorgesysselKjetil Hafstad, 1949, DomprostietTania von der Lippe Michelet, 1972, Vestre BorgesysselTurid Øyna, 1959, Geir Magnus Walderhaug, 1957, Nedre RomerikeIngrid Danbolt, 1969, Nedre RomerikeCornelia Bernadotte Nordenstam, 2005, Nedre RomerikeDennis Lund, 1994, Søndre BorgesysselMarianne Linkjendal, 1993, DomprostietSteinar Granmo Nilsen, 1970, Nordre FolloElin Stillingen, 1975, Nedre RomerikeIsak Kogstad, 2004, Øvre RomerikeLine Merete Haakenstad Dammyr, 1967, Nedre RomerikeKarl Edvin Moksnes, 1953, Nordre Follo Hamar bispedømme Sveinung Moesgaard Skjesol, 1970, GjøvikKjersti Drtina Øversveen, 1965, ElverumVanja Hole Joramo, 2001, LesjaNjål Slettemark Føsker, 1969, Nord-OdalRanveig Finnanger, 1964, StangeSteinar Barstad, 1953, Søndre LandIselin Vistekleiven, 1983, VågåBjørn Frydenborg, 1952, OsLisbeth Sydbøge, 1969, GjøvikStig Kenneth Limmesand, 1993, LillehammerAnders Fredrik Tømmerberg, 2004, ElverumLine Gertrud Lundstein, 1970, RingsakerTorhild Morgestad, 1956, EngerdalBorgny Sletten, 1974, Nord-FronFrøydis Angard Ulateig, 1971, LillehammerKnut Arne Jacobsen, 1958, Øystre SlidreMartin Gutuen Alnes, 1998, LillehammerJan Rikard Aas, 2004, Vestre Toten Møre bispedømme Therese Utgård Aas, 1979, SykkylvenOlav Myklebust, 1969, GurskenMaren Elgsaas Alnæs, 1995, KristiansundMargaret Sivertsen Mørk, 1952, MoldeOle Kristian Gundersen, 1964 FreiIda Therese Frågodt, 2000, Larsnes,Birgit Avseth Glimsdal, 1964, MoldeMagnar Hjertenæs, 1962, ØrstaKristine Glimsdal, 1999, MoldeAudun Askim, 1958, ÅlesundEvy Sisilie Bergum, 1954, MoldeMarit Aklestad, 1983, SæbøArild Solbakken Hevrøy, 1975, ÅlesundSylfest Glimsdal, 1966, MoldeKari Grindvik, 1961, Skodje Nidaros bispedømme Gunnar Winther, 1967, TrondheimAgnes Sofie Engen Gjeset, 1986, JøaSofie Marcelie Hopshaug-Bakke, 2000, MalvikIvar Selmer-Olsen, 1952, TrondheimGrete Bækken Mollan, 1969, BeitstadLasse Sandø, 1958, SkognHedda Vormeland, 1977, TrondheimMichael André Frostmo, 1994, TanemElin Rognes Solbu, 1955, TrondheimKristian Steinnes, 1963, TrondheimMarit Vikan Sævareid, 1980, StjørdalSissel Mørreaunet, 1955, TrondheimThea Bækken Mollan, 2000, JakobsliOlav Bremnes, 1958, NamsosKnut Jørgen H. Rotabakk, 1978, Trondheim Nord-Hålogaland bispedømme Kai Krogh, Tromsø, 74Christel Benedicte Eriksen, Alta, 58May Eldrid Hanssen, Tromsø, 23Tove Karoline Knutsen, Tromsø, 72Knut Harald Eriksen, Båtsfjord, 62Anne Dalheim, Storfjord, 74Ivar Vik, Tromsø, 74Harald Skoglund Daler, Alta, 26Amy Brox Webber, Kirkenes, 37Brita Julianne Skum, Alta, 56Han Tore Engstad, Balsfjord, 44Toril Dybdal, Bardu, 60John-Egil Svinsås Johansen Magga, Tromsø, 27Rannveig Olaisen, Tromsø, 52Åge Dyb Hagerup, Tromsø, 40Trude Indrebø, Storslett, 60Fredrik Berger, Senja, 24Oda Mortensen, Sørreisa, 28 Oslo bispedømme Gard Realf Sandaker-Nielsen, 1978Inger Johanne Aas, 1965Anna Riksaasen, 2000Torild Skogsholm, 1959Mats Kvaløy-Bjørbekk, 1986Mari Helander, 1964Frida Strøyer Aalborg, 1998Helge Jordheim, 1971Kristin Bødtker Walstad, 1974Christian Haaseth, 1986Mette Hægeland Blom, 1968Simen Bondevik, 2000Eivind Eidheim Elseth, 1984Anne Guro Nesteby Grette, 1999Arne Backer Grønningsæter, 1951 Stavanger bispedømme Helene Breivik Hellerdal, 1983, Skåre/HaugalandDorrit Vignes, 1984, Hesby/TungenesArne Myskja, 1952, Nedstrand/HaugalandEirik Faret Sakariassen, 1991, Gausel/Ytre StavangerMarianne Meling Kvamsøe, 1994, Sandnes/SandnesGeir Helge Waaler, 1982, Dom St. Petri/StavangerTove Kvamme Kvalevåg, 1975, St. Johannes/StavangerFinn Alexander Clementsen, 1977, Skåre/HaugalandHanne Randulff Stein, 2000, Tananger/SolaTrygve Andre Meyer, 1975, Hinna/Ytre StavangerCamilla Blitzner Tengesdal, 1988, Eigerøy/DalaneArne Tjelle, 1955, Vår Frelsers /Haugaland,Hannah Preston, 1998, Rossabø/HaugalandJan Hauge, 1964, Stokka/ StavangerSolveig Gjertsen, 1964, Dom/St Petri/ StavangerPer Melvær, 1962, Kopervik/KarmøyGyrid Espeland, 1953, Eigerøy/DalaneMorten Hamra, 1996, Sandnes/Sandnes Sør-Hålogaland bispedømme Lars Evan Lauritzen 51 år, NesnaIrene Sandnes, 52 år, VestvågøyLene Anette Nesjan Lindrupsen, 28 år, BrønnøyMagnus Sivertsen Sørvig, 42 år, BodøOdvar Nordnes, 70 år, HamarøySvein Malmbekk, 69 år, BodøHildur Eli Gryt, 65 år, Bodø,Aud Nilsen, 63 år BrønnøyOla Smeplass, 61 år, BodøKaroline Steinholt, 22 år, BodøHeidi Kristin Sætre, 61år, BrønnøysundTrygve Mikalsen, 23 år, VefsnKjetil Trøan, 46 år, VegaInger Opsahl, 60 år, Fauske Tunsberg bispedømme Lill Tone Grahl-Jacobsen, 1960, Drammen/Drammen og LierPetter Holm, 1960, Tønsberg/Tønsberg domprostiInga Stoveland Dekko, 2001, Ål/ HallingdalEllen Elisabeth Wisløff, 1948, Færder/ Tønsberg domprostiKim Holtan, 1952, Drammen/Drammen og LierMerete Bekkeseth Brandsgård, 1975, Nore og Uvdal/ KongsbergBjørn Emmanuel Powlett Fredriksen, 1971, Holmestrand/ Nord-JarlsbergNell Gaalaas-Hansen, 1961, Horten/ Nord-JarlsbergHelge Stiksrud, 1954, Ringerike/RingerikeAnn Kristin Blomholt, 1972, Drammen/ Drammen og LierElisabeth Irgens Hokstad, 1970, Larvik/ LarvikSondre Karstad, 1995, Sandefjord/ SandefjordIngrid Andrea Lono Smedsgård, 1993, Gol/ HallingdalEven Granberg, 1955, Lier/ Drammen og LierMarit Heier, 1946, Øvre Eiker/ Eiker [...]

Sakspapirer, med ettersendte, til Landsmøte 2023 i Åpen folkekirke

Sakspapirer, med ettersendte, til Landsmøte 2023 i Åpen folkekirke

8. februar 2023Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 på Scandic Sjølyst, Oslo Ettersendte sakspapirer til Landsmøtet finner du ved å KLIKKE HER: KLIKK HER for å laste ned sakspapirene til Landsmøtet: Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 avholder Åpen folkekirke for andre gang landsmøte, etter at vedtektene ble endret i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes elleve regionlag. I september 2023 er det nytt kirkevalg, og Åpen folkekirke har ambisjoner om å lede an i arbeidet med å utvikle Den norske kirke som en åpen og demokratisk folkekirke også i årene som kommer. Landsmøtet i 2023 skal blant annet vedta valgprogrammet som skal angi retningen for dette arbeidet. Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede på landsmøtet. De kan av landsmøtet innvilges talerett. Innkalling og foreløpig saksliste til Landsmøte i Åpen folkekirke 2023 Tid: lørdag 11. mars klokken 1130 – søndag 12. mars klokken 17.Sted: Scandic Sjølyst, Sjølyst plass 5, Skøyen, Oslo Frister 31.12.22 – frist for betaling av medlemskontingent for 2022. (Beregning av antall tilleggsrepresentanter fra de ulike regionlagene baseres på antallet betalendemedlemmer pr. 31.12.22)11.01.23 – frist for å melde saker til LM fra regionlagene (Evt. saker meldes til AU, og måvære vedtatt på års- eller medlemsmøter i regionlagene, jfr. vedtektene §4).11.02.23 – AUs frist for utsending av sakspapirer til LM. Sammensetning av Landsmøtet Regionlagene må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der deformelt velger delegater til landsmøtet. Det er viktig at delegatene til landsmøtet er demokratisk valgte og faktisk representerer regionlaget. I henhold til ÅFs vedtekter (§4) velger de ulike regionlagene delegater til landsmøtet på et årsmøte eller medlemsmøte. Alle regionlag kan delta med tre delegater. Landsstyret vil 15. desember vedta terskelnivået for regionlagenes tilleggsrepresentasjon til landsmøtet 2023 beregnes ut ifra. I tillegg kan medlemmer av landsstyret og faste medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister møte med fulle rettigheter. Åpen folkekirke betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene. Betalende medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede underlandsmøtet. Disse kan av landsmøtet innvilges talerett. Foreløpig saksliste til LM 11. og 12. mars 2023 leders tale og årsmeldingvalgprogrampresentasjon av regnskap og budsjettvedtektsendringervalg på tre AU-medlemmerinnkomne forslag/uttalelser Det legges opp til at vi også bruker tid på å forberede oss og motivere hverandre til valgkampen, i tillegg til at det planlegges et arrangement utenfor hotellet lørdag ettermiddag/kveld. Ser fram til en god og viktig arbeids- og fellesskapshelg i mars. På vegne av arbeidsutvalget i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen leder [...]

Høring: Muligheten til å vektlegge likekjønnet samliv ved tilsetting i Den norske kirke

Høring: Muligheten til å vektlegge likekjønnet samliv ved tilsetting i Den norske kirke

6. februar 2023Tro- og livssynssamfunn har i Norge lov til å forskjellsbehandle personer som er gift med en av samme kjønn. I Den norske kirke er det ulik praksis, og noen arbeidsgivere benytter seg fortsatt av denne muligheten. Åpen folkekirke ønsker at denne forskjellsbehandlingen skal avsluttes og har meldt sak om det til Kirkemøtet. – Et slikt vedtak vil være et viktig signal om likebehandling til nåværende og fremtidige ansatte med LHBT+-identitet, til andre tro- og livssynssamfunn og til resten av samfunnet. Det vil forplikte alle kirkelige arbeidsgivere, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. Etter planen vil saken behandles på Kirkemøtet i august 2023. Kirkerådet har sendt saken ut på høring med frist 15. mars: https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/hoeringer-fra-kirkeradet/høring%20om%20adgangen%20til%20å%20vektlegge%20samlivsform%20ved%20tilsetting/ Landsstyret i Åpen folkekirke har vedtatt vårt høringssvar. Andre høringsinstanser må gjerne bruke argumenter fra denne i arbeidet med å utforme sitt eget høringssvar. Åpen folkekirkes svar på Kirkerådets høring om adgang til å vektlegge samlivsform ved tilsetting i Den norske kirke Åpen folkekirke viser til brev av 21. desember 2022 og sender med dette inn vårt svar til høringen om adgangen til å vektlegge samlivsform ved tilsetting i Den norske kirke. Vi er fornøyde med at saken vi har meldt til Kirkemøtet nå er i prosess og ser fram til at den blir fremmet til årets kirkemøte. Åpen folkekirke støtter Kirkerådets forslag om at Kirkemøtet skal treffe et generelt vedtak som slår fast at tilsettingsorganer i Den norske kirke ikke skal forskjellsbehandle søkere på grunn av likekjønnet samliv. Åpen folkekirke ser behov for å løfte fram noen perspektiver, som vi mener kan bli tydeliggjøre og forsterke argumentasjonen i høringsnotatet. Høringsnotatet legger stor grad vedtaket som fra 2007 til grunn i argumentasjonen omkring lovmessigheten av dagens forskjellsbehandling i Den norske kirke, men tar i liten grad inn over seg endringen som har skjedd gjennom liturgivedtakene i 2016 og 2017. Med innføringen av den nye liturgien fra 1. februar 2017 endret Den norske kirke praksis og begynte å vie likekjønnede par. Vi har ikke ulike praksiser, men én i møte med likekjønnede par: Vi vier. En vigslet kantor, diakon, kateket og prest kan gifte seg med en person av samme kjønn i alle landets sokn og kirker. Med denne endringen, kan det ikke lenger være grunnlag for å legge vekt på om en person er gift med en av samme kjønn ved tilsettinger i Den norske kirke. Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at å diskriminere på «grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.» I §9 gis et unntak fra forbudet mot å diskriminere, når forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Det slås fast at i arbeidsforhold (…) er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bare tillatt hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket. Stavanger bispedømmeråd har vedtatt at de fortsatt ønsker å kunne la være å tilsette gifte lesbiske og homofile jobbsøkere. De andre bispedømmene har avsluttet praksisen og startet å likebehandle. Som kirkerådet understreker i høringsnotatet, finnes det ingen oversikt over om det er andre kirkelige arbeidsgivere som benytter seg av dette unntaket i lovverket. Spørsmålet kirken som arbeidsgiver nå må ta stilling til, er om det fortsatt kan sies at egenskapen om å være gift med en av samme kjønn er av avgjørende betydning for utøvelse av yrket som prest, diakon, kateket og kantor i Stavanger, mens det ikke er det i Bergen, Molde, Kristiansand og Tromsø. Det mener vi i Åpen folkekirke at det ikke er. Åpen folkekirke mener at selv om loven åpner for forskjellsbehandling, må den nå regnes som en diskriminerende praksis i Den norske kirke. Av hensyn til dagens og fremtidige ansatte, bør kirken få en helhetlig ansettelsespolitikk som ikke diskriminerer. Det er ikke grunnlag for å ha ulike syn på ansatte, alt ettersom hvor i landet de jobber. Foto: Benson Kua (CC BY-SA 2.0) [...]

Innlegg i Vårt Land: Hva skal vi leve for?

Innlegg i Vårt Land: Hva skal vi leve for?

3. februar 2023FELLESSKAP: Jeg ønsker meg politikere som ikke automatisk prioriterer det som kan måles i tall og kroner og som gir oppmerksomhet der og da, foran det som egentlig bør prioriteres. Av Gard Sandaker-Nielsen, Teolog, leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmerådPublisert i Vårt Land 3. februar 2023 Hva skal vi leve av etter oljen, er et spørsmål som har blitt stilt og debattert mye de siste årene. Det er et viktig spørsmål, men et enda viktigere spørsmål er hva vi skal leve for. En seinsommerkveld i august padlet jeg utover sundet fra Langesund og nærmet meg Mølen. Det var nesten havblikk og sola stod fremdeles høyt. Ærfuglen fløy forbi i flokk og måkene var begeistret for tråleren som kom kjørende. Om ikke det var nok, dukket også hodet til en sel opp ikke langt fra kajakken. Da seig det innover meg: Det er dette som er livet. Det jeg dreiv med var ikke rekreasjon og en aktivitet som skulle lade batteriene for ny og produktiv innsats. Nei, det var livet selv som utspilte seg der ute på fjorden. Det samme har slått meg under noen middager med venner. Samtalen glir og vi både bidrar, lytter til og ser hverandre. Maten er god og drikket likeså. Kvelden løfter oss og gir nye perspektiver og energi. Slike møter er meningen med livet. Rett før jul fikk jeg også opplevelsen av at jeg var i kontakt med selve livet. Det var under julekonserten i Oslo domkirke hvor alle korene var samlet. Dyktige kirkemusikere, sangere og en fantastisk dirigent og domkantor gav oss musikk som satte følelsene i sving og både fylte kirkerommet og løftet domkirketaket. Timene i Oslo domkirke ble ikke først og fremst et avbrekk fra den travle julestria, men en stund som gav livet selv mening og farge. Begrensende restriksjoner Under årene med pandemi hadde livet vanskelige kår. Restriksjonene ble satt inn for å redde liv og skåne de mest sårbare blant oss. Samtidig begrenset myndighetenes tiltak muligheten vår til å leve. Universiteter, skoler og bibliotek ble stengt. Unge måtte sitte på trange hybler og ble ensomme. Konserter, teaterforestillinger, fotballtreninger og gudstjenester ble avlyst. Vielser ble utsatt og mange fikk ikke tatt avskjed med dem de var glade i. Samtidig var Vinmonopolet og mange butikker åpent i hele perioden. Dette har fått meg til å tenke på hva slags verdier som ligger til grunn for de politiske prioriteringene som ble gjort. Det var opplagt at vin-, kles- og møbelbutikker skulle være oppe, mens kultur, kirkeliv og menneskelige fellesskap ble nedprioritert. Hvorfor var det sånn? Hvorfor kunne det være relativt mye folk hos Clas Ohlson, Vinmonopolet og Rema 1000, mens dørene til kirkerommet var stengt? Ble det lagt godt nok til rette for det som er vesentlig for å leve? Selvsagt må folk kunne få tak mel, melk og grønnsaker, men mennesket lever ikke av brød alene. Mange både har og kunne hatt behov for å gå inn i et annerledes rom som tegner opp en høyere himmel over livene og hverdagen vår. Hvor kjærlighetens forvandlende kraft står i sentrum. Å be en bønn, tenne et lys, eller få hjelp til å både tro og til å leve. Det som gir livet mening Verdien av det som ikke kan måles, er vanskelig å fastsette. Det er en utfordring når samfunnet skal gjøre prioriteringer. Men verdier kan være grunnleggende og viktig for samfunnet, uten at det kan tallfestes eller skaper økonomiske verdier. Som verdien av en god middag med venner, den mediterende gudstjenesten, og den storslagne konserten eller naturopplevelsen. Der tiden står stille. Til høsten er det valg, og de politiske partiene kjemper om våre stemmer. Jeg ønsker meg politikere som løfter fram verdier og skaper debatter med visjoner for samfunnet vårt. Som står for en politikk som gir oss muligheten til å leve livene våre og som gjør at vi selv kan fylle dagene og ukene med mening. Og jeg ønsker meg politikere som ikke automatisk prioriterer det som kan måles i tall og kroner og som gir oppmerksomhet der og da, foran det som egentlig bør prioriteres, menneskelige fellesskap og det som gir livet mening. Og så ønsker jeg meg flere politikere som erkjenner verdien av bidraget til folkekirken og andre tro- og livssynssamfunn, som hver dag er med på å skape gode lokalsamfunn og som prøver å hjelpe oss til å i større grad leve for hverandre. Så har jeg en oppfordring til oss alle, meg selv inkludert: Å være mer til stede og se verden rundt oss. Å lytte til stillheten eller en rennende bekk, og heve blikket fra telefonen, mot fuglene og smilet og blikket til andre mennesker. Vi må forsøke å prioritere og ta vare på øyeblikkene som gjør oss selv og andre lykkelige. Å gi større rom for selve livet i hverdagen. [...]

Stillingsutlysning: Åpen folkekirke søker valgkampmedarbeider/kommunikasjonsrådgiver

Stillingsutlysning: Åpen folkekirke søker valgkampmedarbeider/kommunikasjonsrådgiver

25. januar 2023Åpen folkekirke har siden starten i 2014 jobbet for at kirken skal være et sted alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle. Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning, er Kirkevalget i 2023 viktig for Den norske kirkes framtid. Vi stiller lister i alle bispedømmer og har ambisjon om få flertall av stemmene og gode kandidater til bispedømmeråd/Kirkemøtet og Kirkerådet. Nå søker vi deg som har lyst til å bidra til at vi får gjennomført en vellykket valgkamp og får et godt valgresultat. Arbeidsoppgaver Forberede og gjennomføre valgkamp sammen med leder i Åpen folkekirke, arbeidsutvalget og andre tillitsvalgte i Åpen folkekirke. Det betyr blant annet å:Bistå regionlagene/kandidatene på listeneProdusere valgkampmateriellArrangere og bistå på ulike arrangementer og møterSkrive talepunkter, innlegg og kronikkerMediekontakt og –arbeidOppdatere og videreutvikle nettside og Åpen folkekirkes kanaler i sosiale medierMedlemskontakt/-pleie Bistå og tilrettelegge for leder og arbeidsutvalgets arbeid Ønsket kompetanse relevant høyere utdanning, gjerne innenfor teologi/kristendom/kommunikasjon/journalistikkmeget god muntlig og skriftlig formuleringsevneerfaring med bruk av digitale verktøy, sosiale medier og forståelse for hva som er de riktige kanalvalgenegod kjennskap til Den norske kirke erfaring med å gjennomføre valgkamp er en fordel Personlige egenskaper selvstendig, målrettet og effektividerik og kreativfleksibel og positivgod til å samarbeide Vilkår: Engasjement ut september 2023. Mulighet for forlengelse, avhengig av valgresultat og finansiering. Tiltredelse: så snart som mulig.50 – 100 pst. stilling. En mindre stilling kan også være aktuelt.Stillingen lønnes med en årslønn i spennet 400.000 – 500.000, avhengig av kompetanse og erfaring.Øvrige vilkår følger av det som er regulert i lov, bla ferie og pensjon.Det vil skaffes et egnet kontorlokale i Oslo sentrum.Jobben vil kunne innebære noe reising.Kort søknad med CV kan sendes til post@apenfolkekirke.no. Søknadsfrist: snarest. Les mer om Åpen folkekirke på www.apenfolkekirke.no For informasjon om stillingen, kontakt leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen på 951 57 471 eller gard@apenfolkekirke.no. [...]

Pressemelding om programforslaget: Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering

Pressemelding om programforslaget: Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering

12. januar 2023Pressemelding fra Åpen folkekirke 12. januar 2023 Åpen folkekirke med program som skal vinne Kirkevalget 2023: Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering – Med dette programmet håper vi å skape et bredere engasjement for folkekirken og kirkevalget. Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning, er Kirkevalget i 2023 viktig for Den norske kirkes framtid, sier leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen. Det er en bredt sammensatt komité som har utarbeidet forslaget til program foran årets Kirkevalg. Programmet skal vedtas på Åpen folkekirkes landsmøte i Oslo 11. og 12. mars 2023. – Alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle, sier Gard Sandaker-Nielsen, som også er leder av programkomitéen. I forslaget til program understrekes det at Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for at den kristne troen holdes levende, tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever åpenhet. Siden Åpen folkekirke ble etablert i 2014, har Den norske kirke blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen mener Åpen folkekirke at må fortsette. – I en tid med krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet. Kirken må inspirere til engasjement for jorda vår, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte. Kirken må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Det skal Åpen folkekirke bidra til, sier Sandaker-Nielsen. Les hele forslaget til program her: https://apenfolkekirke.org/2023/01/programkomiteens-forslag-til-apen-folkekirkes-valgprogram-2023-2027/ Kontakt leder Gard Sandaker-Nielsen, på gard@apenfolkekirke.no / 951 57 471 for mer informasjon eller intervjuavtale. Et utvalg av det som foreslås i programmet Vi jobber for en kirke som: styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.utpeker biskoper gjennom et bredt anlagt valg og vurderer å innføre åremål.tar et oppgjør med den negative behandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landetgjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene.tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.skaper trygge, åpne møteplasser for barn og unge.finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger. Om kirkevalget og Åpen folkekirke Åpen folkekirke mener det er viktig at alle medlemmer i kirken er med å påvirke utviklingen og velge kirkens ledelse. Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en annen retning, er Kirkevalget i 2023 et avgjørende retningsvalg for Den norske kirke. Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot dette valget. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt. Kirkevalget vil foregå samtidig og i fysisk nærhet til kommune- og fylkestingsvalget 11. september 2023. Nytt av året er at det vil være mulig å forhåndsstemme digitalt. Alle velgere vil fra 10. august til 6. september kunne avgi sin stemme fra mobil, nettbrett eller pc ved å logge inn med BankID eller lignende. Åpen folkekirke ble dannet i 2014 og fikk flertall av stemmene ved kirkevalgene både i 2015 og 2019. I 2017 bidro Åpen folkekirke til at også likekjønnede par kan gifte seg i kirken sin. I valget i 2019 fikk vi valgt inn 39 medlemmer av bispedømmeråd/kirkemøtet. Organisasjonen har vært ledet av Gard Sandaker-Nielsen siden 2016. [...]

Programkomitéens forslag til Åpen folkekirkes valgprogram 2023–2027

Programkomitéens forslag til Åpen folkekirkes valgprogram 2023–2027

12. januar 2023Programkomitéen i Åpen folkekirke fremmer med dette forslag til valgprogram Åpen folkekirke skal gå til valg på i Kirkevalget 2023. Programmet vil gjelde for valgperioden fram til 2027. Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot dette valget. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt. Komitéen som har utarbeidet forslag til valgprogram ble valgt på landsmøtet til Åpen folkekirke i mars 2022, og har bestått av: Gard Sandaker-Nielsen, arbeidsutvalget, Oslo (leder)Eiel Holten, arbeidsutvalget, BjørgvinGro Bergrabb, arbeidsutvalget, Sør-HålogalandAnne Dalheim, Nord-HålogalandLinn Strømme Hummelvoll, TunsbergKai Steffen Østensen, Agder og TelemarkKari Falk, Oslo/ TunsbergGunnar Winther, Nidaros I oktober og november gjennomførte programkomiteen høring på et utkast til valgprogram. Programutkastet ble lagt på nettsiden, spredt til medlemmer og ulike samarbeidspartnere og det ble sendt til uttalelse i regionlagene. Vi vil takke for arbeidet som har blitt lagt ned for å svare på høringen. Programkomiteen mottok mange gode forslag og innspill som harbidratt til å forbedre programmet. Høringsutkastet som ble sendt på høring kan leses her: https://apenfolkekirke.org/2022/10/horingsutkast-til-apen-folkekirkes-valgprogram-forperioden-2024-2027/ Valgprogrammet for inneværende periode kan leses her: https://apenfolkekirke.org/2019/02/valgprogram-2020-2023/ Det er en samstemt komité som nå fremmer forslaget til valgprogram, som skal vedtas på Åpen folkekirkes landsmøtet i Oslo 11. og 12. mars 2023. Du kan laste ned en PDF av programforslaget her:https://apenfolkekirke.org/wp-content/uploads/2023/01/Programkomiteens-forslag-til-Apen-folkekirkes-valgprogram-2023.pdf På vegne av programkomitéenOslo, 10. januar 2023 Gard Sandaker-Nielsenleder Valgprogram for Åpen folkekirke 2023 – 2027 ÅPEN Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen og demokratisk folkekirke. Kirken skalvære åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet. FOLK Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkomne, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og tilstede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle. I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norskekirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet. KIRKE Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangelietog verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for at den kristne troen holdeslevende. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Åforvalte kristendommen inn i en ny tid, krever at vi åpner oss. Kirken må inspirere til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og forsolidaritet med fattige og forfulgte. Den må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke har blitt mer åpen foret mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette.Vi trenger stadig å tenke nytt om hvordan vi er kirke. Kirken som folkekirke Kirken er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdagog høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktigerammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Medlemmenesdeltakelse i kirkedemokratiet er viktig for folkekirkens forankring i lokalsamfunnet. Vi jobber for en kirke som: bevisstgjør folk om at kirken er deres, og engasjerer til deltakelse.styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.har direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet.baserer valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet på forskjellige listealternativer som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.forankrer all ledelse i demokratiske organer (De ulike tjenesteordningene som setter rammer for tjenesten til biskoper, prester, diakoner, kateketer og kantorer er vedtatt av Kirkemøtet og slik forankret i et demokratisk beslutningsorgan.)sørger for at beslutningsprosesser er åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig.vurderer sammensetningen av Kirkemøtet.utpeker biskoper gjennom et bredt anlagt valg og vurderer å innføre åremål.styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.tar et oppgjør med den negative behandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien.sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.ivaretar sine kulturhistorisk verdifulle bygninger og inventar, og anerkjenner deres betydning og verdi.gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser. Kirke i samfunnet Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med det offentlige, næringsliv og øvrig sivilsamfunn motarbeide utenforskap og bygge gode fellesskap. Internasjonalt skal Den norske kirke bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand fra diskriminering og rasisme. Vi jobber for en kirke som: Lokalt satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.gjennom samskaping med kommunene, frivillige organisasjoner og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk. Nasjonalt går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og jobbe for at flereforplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene. Det må tilrettelegges slik at flest mulig kirker blir plusshus.motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme og er en tydelig stemme mot diskriminering og rasisme.er en hørbar stemme i samfunnsdebatten.anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.tar en tydelig rolle i det pågående forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene, norskfinnene og Den norske stat.sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer. Internasjonalt bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor. Kirken og kunsten Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur ogkirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken. Vi jobber for en kirke som: skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper.samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.gir plass til ulike stemmer og uttrykk i kirkens kulturliv.ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i kirkens budsjetter.verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.støtter skeiv kunst.etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris. Kirken, barn og unge Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted som bygger gode fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Kirkerommet skal få være et sted for ro, trøst og bønn. Vi jobber for en kirke som: motvirker ensomhet og psykisk uhelse.går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.skaper trygge, åpne møteplasser for barn og unge.finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor de unge får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende. Kirken som arbeidsgiver og arbeidsplass Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning. Vi jobber for en kirke som: utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, med samordnet lederskap lokalt.lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.slutter å benytte seg av unntaket i likestillingsloven for å utestenge kvalifiserte søkere med LHBT+ identitet.har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til lederskap i kirken.er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer. [...]

Innkalling til Landsmøte 2023 i Åpen folkekirke

Innkalling til Landsmøte 2023 i Åpen folkekirke

19. desember 2022Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 på Scandic Sjølyst, Oslo Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 avholder Åpen folkekirke for andre gang landsmøte, etter at vedtektene ble endret i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes elleve regionlag. I september 2023 er det nytt kirkevalg, og Åpen folkekirke har ambisjoner om å lede an i arbeidet med å utvikle Den norske kirke som en åpen og demokratisk folkekirke også i årene som kommer. Landsmøtet i 2023 skal blant annet vedta valgprogrammet som skal angi retningen for dette arbeidet. Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede på landsmøtet. De kan av landsmøtet innvilges talerett. Innkalling og foreløpig saksliste til Landsmøte i Åpen folkekirke 2023 Tid: lørdag 11. mars klokken 1130 – søndag 12. mars klokken 17.Sted: Scandic Sjølyst, Sjølyst plass 5, Skøyen, Oslo Frister 31.12.22 – frist for betaling av medlemskontingent for 2022. (Beregning av antall tilleggsrepresentanter fra de ulike regionlagene baseres på antallet betalendemedlemmer pr. 31.12.22)11.01.23 – frist for å melde saker til LM fra regionlagene (Evt. saker meldes til AU, og måvære vedtatt på års- eller medlemsmøter i regionlagene, jfr. vedtektene §4).11.02.23 – AUs frist for utsending av sakspapirer til LM. Sammensetning av Landsmøtet Regionlagene må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der deformelt velger delegater til landsmøtet. Det er viktig at delegatene til landsmøtet er demokratisk valgte og faktisk representerer regionlaget. I henhold til ÅFs vedtekter (§4) velger de ulike regionlagene delegater til landsmøtet på et årsmøte eller medlemsmøte. Alle regionlag kan delta med tre delegater. Landsstyret vil 15. desember vedta terskelnivået for regionlagenes tilleggsrepresentasjon til landsmøtet 2023 beregnes ut ifra. I tillegg kan medlemmer av landsstyret og faste medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister møte med fulle rettigheter. Åpen folkekirke betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene. Betalende medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede underlandsmøtet. Disse kan av landsmøtet innvilges talerett. Foreløpig saksliste til LM 11. og 12. mars 2023 leders tale og årsmeldingvalgprogrampresentasjon av regnskap og budsjettvedtektsendringervalg på tre AU-medlemmerinnkomne forslag/uttalelser Det legges opp til at vi også bruker tid på å forberede oss og motivere hverandre til valgkampen, i tillegg til at det planlegges et arrangement utenfor hotellet lørdag ettermiddag/kveld. Ser fram til en god og viktig arbeids- og fellesskapshelg i mars. På vegne av arbeidsutvalget i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen leder [...]

God stemning på boklansering i Kulturkirken Jakob

God stemning på boklansering i Kulturkirken Jakob

12. oktober 2022Det ble en kveld med engasjerende samtaler og inspirerende toner da Åpen folkekirke mandag 3. oktober inviterte til boklansering i Kulturkirken Jakob i Oslo. – Med lanseringen av boken «En kirke for folk flest?» gir Åpen folkekirke et bidrag til å utvikle en folkekirketeologi. Det er Stortinget som har vedtatt i Grunnloven at Den norske kirke er en folkekirke, men hva betyr det faktisk i 2022 og hva bør det bety framover? Vi har nå angitt en retning for hvordan vi tenker om folkekirken, og denne samtalen håper vi mange vil engasjere seg i framover, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, før han fortsetter: – Det var inspirerende å høre lederne av Unge Høyre og AUF, Ola Svenneby og Astrid Hoem, reflektere. De hadde et tydelig engasjement for folkekirken og delte noen tankevekkende erfaringer med oss. Dette er viktige fortellinger om hvordan kirken både kan åpne opp og stenge dører. Jeg håper at vi sammen med ungdomspartiene kan få opp valgdeltakelsen ved neste års kirkevalg og sikre at flere unge engasjerer seg i utviklingen av folkekirken. I boken «Kirke for folk flest?», har Åpen folkekirke samlet femten artikler som på ulike måter belyser folkekirken. Redaktører for boken, som i sin helhet er utgitt som et nummer av Nytt norsk kirkeblad ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, er prost i Elverum Ole Kristian Bonden, professor og dekan ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet, Aud Tønnesen og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet, Halvor Moxnes. Har du lyst til å bidra til Åpen folkekirkes arbeid, kan du bruke vippsnummer #85796. Alle foto: Marius Berge Eide. Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen i samtale med leder av AUF Astrid Hoem, leder av Unge Høyre Ola Svenneby og Oslo-biskop Kari Veiteberg. Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet for Den norske kirke og generalsekretær i Norske kirkeakademier, Erik Hillestad, daglig leder i Kirkelig Kulturverksted, Ingrid Staurheim, fagdirektør i arbeidsgiverforeningen KA og skrevet ph.d-avhandling om kirkebyggets betydning for tilhørighet og livstolkning og Silje Kivle Andreassen, sokneprest i Holmlia har samtalte med Gard Sandaker-Nielsen med utgangspunkt i sine bidrag i boken. Ole Kristian Bonden, medredaktør og prost i Elverum presenterte arbeidet med boka. Sanger og musiker Knut Anders Sørum bidro til å løfte taket i kulturkirken. Skuespiller Tone Mostraum fremførte trosbekjennelsen «Jeg tror» av Linn Skåber. [...]

Høringsutkast til Åpen folkekirkes valgprogram for perioden 2024–2027

Høringsutkast til Åpen folkekirkes valgprogram for perioden 2024–2027

9. oktober 2022Høringsdokumentet kan lastes ned i Word-format: Hoeringsversjon-Apen-folkekirkes-valgprogram-2023.docx Programkomiteen i Åpen folkekirke sender med dette utkast til programmet Åpen folkekirke skal gå til valg på i Kirkevalget 2023 på høring. Programmet vil gjelde for valgperioden 2024–2027. Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd og Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot disse valgene. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt. Komiteen som har utarbeidet programutkastet ble valgt på landsmøtet til Åpen folkekirke i mars 2022, og består av: Gard Sandaker-Nielsen, arbeidsutvalget, Oslo (leder)Eiel Holten, arbeidsutvalget, BjørgvinGro Bergrabb, arbeidsutvalget, Sør-HålogalandAnne Dalheim, Nord-HålogalandLinn Strømme Hummelvoll, TunsbergKai Steffen Østensen, Agder og TelemarkKari Falk, Oslo/ TunsbergGunnar Winther, Nidaros Valgprogrammet for inneværende periode kan leses her: https://apenfolkekirke.org/2019/02/valgprogram-2020-2023/ Innspill, reaksjoner, forslag til endringer og nye momenter til programmet sendes innen søndag 13. november til post@apenfolkekirke.no. Etter fristen vil programkomiteen vurdere innspillene som har kommet, og etter planen ferdigstille arbeidet innen utgangen av desember. Det er landsmøtet i Åpen folkekirke som til slutt skal vedta programmet 11. og 12. mars 2023. Det vedtatte programmet vil foreligge på nynorsk, bokmål, nordsamisk og engelsk. På vegne av programkomiteenNord-Torpa, 9. oktober 2022 Gard Sandaker-Nielsenleder Valgprogram for Åpen folkekirke 2024–2027 ÅPEN Åpen folkekirke vil at Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen og demokratisk folkekirke. Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Vi vil at kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet. FOLK Kirken har ikke A og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves, og alle skal få rom og hjelp til å være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i nærområdet og et naturlig sted å komme til for alle, ung som gammel. KIRKE Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til en positiv utvikling av Den norske kirke slik at den har blitt mer åpen for et mangfold av livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette. Kirken tåler å tas med inn i en ny tid. Kirken som folkekirke Den norske kirke er en landsdekkende folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Den er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Vi jobber for en kirke som: styrker demokratiet og rammene for folkevalgt ledelse.har direktevalg til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet.baserer valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet på alternative lister som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.utnevner biskoper gjennom et bredt anlagt valg.styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.tar et oppgjør med behandlingen av LHBT+.satser mer på gravferden og sikrer at etterlatte og sørgende får god og kompetent kirkelig betjening.sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi.er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.engasjerer folk til tjeneste. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. Kirke i samfunnet Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med offentlige organisasjoner, næringsliv og frivillige arbeide for å bryte utenforskap og bygge gode fellesskap. Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkommen, bli sett og bekreftet. Åpen folkekirke vil arbeide for at kunnskapen om den kristne troen holdes levende, og at Den norske kirke bruker sin posisjon i lokalmiljøer og nasjonalt til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen lokalt og nasjonalt. Vi jobber for en kirke som: inspirerer til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte.går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme.er en aktiv stemme i samfunnsdebatten.anerkjenner mangfoldet og fortsatt feirer ekteskap mellom to av samme kjønn.satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.gjennom samskaping med offentlige og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.ikke legger unødige begrensninger på kirkerommet, slik at flere kan ta i bruk lokalene.tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.tar en aktiv rolle i forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene og Den norske stat.styrker arbeidet med å inkludere flyktninger i lokalsamfunnet.sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer. Kirken og kunsten Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og kirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken. Vi jobber for en kirke som: skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper. samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.gir plass til ulike stemmer og uttrykk i kirkens kulturliv. ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie fremdeles skal være levende og tilgjengelig i hele landet.sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i budsjettene.verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.støtter skeiv kunst.etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris. Kirken og de unge Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted og fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Vi jobber for en kirke som: finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor de unge får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende, i tråd med den strategiske plattformen «Kirkens unge».motvirker ensomhet og psykisk uhelse. Kirken som organisasjon og arbeidsplass Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning. Vi jobber for en kirke som: utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, samtidig som det skal være to formelle arbeidsgiverlinjer i Den norske kirke.lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke. er en attraktiv arbeidsplass og et forbilde innen arbeidsmiljø, med gode muligheter for faglig utvikling.ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til kirkelig lederskap.er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer.fører sitt eget klimaregnskap.etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene. Kirke i verden I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett og hegne om skaperverket og sårbare mennesker. Å stå opp for menneskeverdet og ta ansvar for skaperverket er grunnleggende for kirken. Åpen folkekirke mener at Den norske kirkes internasjonale arbeid skal bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet, menneskeverd og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for en inkluderende kirke som tar avstand fra diskriminering og rasisme. Åpen folkekirke vil at kirken skal være aktiv i arbeidet med et mer klimavennlig samfunn og delta i debatten om Guds skaperverk. Vi jobber for en kirke som: tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen som en eksistensiell trussel mot det gode livet på jorda, og jobbe for at flere forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes Verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor.gjennomgår mandatet og organiseringen til Mellomkirkelig råd, inkludert forholdet til Kirkerådet. [...]

Prinsippvedtak om kirkelig organisering er gjort

Prinsippvedtak om kirkelig organisering er gjort

3. oktober 2022Kirkemøtet har vedtatt at det fremdeles skal være to formelle arbeidsgiverlinjer i Den norske kirke, men ledelse og utøvelse av arbeidsgiveransvaret for alle ansatte skal samordnes. Nå skal prinsippvedtaket konkretiseres fram mot neste års Kirkemøte. I Åpen folkekirke har vi brukt det siste halvannet året på å undre oss over uenigheten og forsøkt å forstå hvorfor vi mener det vi mener. Vi har forsøkt å nærme hverandre og prøvd vi å ivareta at hverandres anliggender. Det har vi også langt på vei klart, selv om vi ikke kom dit at vi samlet oss om én modell, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også satt i komiteen som hadde ansvar for saken på Kirkemøtet, før han fortsetter: Vi har systematisk lagt til rette for møteplasser, kompetanseheving og skapt arenaer hvor vi har dyktiggjort oss som folkevalgte. Og vi har søkt kunnskap om hva ansatte og arbeidsgivere, ulike grupperinger og organisasjoner mener er viktig. Dett er en arbeidsform vi skal fortsette med. Kirkemøtet vedtok også en rekke modelluavhengige punkter, som blir førende for det videre arbeidet. Disse har Åpen folkekirke vært med å utvikle for å sikre at alle modellene skulle ivareta viktige hensyn. Vedtakene som ble gjort på landsmøtet i mars har vært et viktig grunnlag: https://apenfolkekirke.org/2022/03/ny-kirkelig-organisering/ Kirkemøtet vedtok blant annet at «ansvaret til folkevalgte styringsorganer og deres valgte ledere i Den norske kirke tydeliggjøres og rammevilkårene styrkes» og at «biskopens tilsyn skal styrkes og ledelsen tydeliggjøres, uten at biskopen skal utøve arbeidsgivers styringsrett på samme måte som i dag». Les sak på kirken.no og se hele vedtaket her:https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/kirkem%C3%B8tet%20vil%20ha%20en%20samlet%20og%20samordnet%20ledelse/ [...]

Pride viktig for kirken og kirken viktig for Pride

Pride viktig for kirken og kirken viktig for Pride

9. august 2022Innlegg i avisa Dagen 1. august 2022. Av Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd Pride er ikke en ideologi, selv om noen forsøker å gjøre det til det. Nei, Pride er kampen for frihet, rettigheter og solidaritet. Og kirkens prideengasjement er livsviktig. Masseskytingen og drapene under Oslo Pride natt til lørdag 25. juni viser hvor utsatt lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre skeive (LHBT+) er, selv i et Oslo kledd i regnbuens farger. Vold mot LHBT-befolkningen er ikke nytt, og mange legger store begrensinger på seg selv for å ikke vekke uønsket og ubehagelig oppmerksomhet om hvem de er. Fraværet av trygge rom for LHBT+, var en av grunnene til at Åpen kirkegruppe ble startet i 1976. Der var gudstjenesten i sentrum. Kristne LHBT trengte et felleskap, hvor de ble bekreftet som skapt av Gud, med evnen til å elske. Og det var viktig å vise tydelig overfor LHBT-befolkningen at man ikke måtte velge mellom å tro, å være seg selv og elske. LHBT har kjempet, ropt og fortalt livshistoriene sine – og våget å vise hvem vi er, på tross av at det ikke har vært trygt. Og sakte, men sikkert har det endret folks holdninger og etter hvert kirkens ordninger. Men vi er langt fra mål. Gjennom behandlingen av LHBT+ har kirken skygget for evangeliet, skygget for Kristus. Det er alvorlig – og noe som bør føre til en større selvransakelse enn det vi har sett fram til nå. Det har ført til at LHBT har funnet seg hjemme i andre og tryggere rom enn kirkerommet. Samtidig er det mange i kirken som har jobbet for at disse kirkerommene også skulle være åpne og trygge for LHBT. Et viktig eksempel er det som kan kalles undergrunnskirken i Åpen kirkegruppe, hvor evangeliet har blitt forkynt og nattverden innstiftet helt siden 1976. I starten var det noen få modige «ikke-skeive» i miljøet rundt Åpen kirkegruppe. For de fleste var det ikke spesielt karrierefremmende å bli assosiert med Åpen kirkegruppe og engasjementet fikk ofte konsekvenser. Heldigvis har stadig flere kommet på banen og bidratt til endring. Og nå opplever mange at «Pride-toget går» og vil være med, slik som rektor ved VID Bård Mæland så godt skriver i Khrono 29. juni. Men hva nå? Hva skal til for å skape mer trygghet? Under et innspillsmøte i Åpen folkekirke i april kom det tydelig frem at det blant LHBT+ er uro rundt at det er to syn på likekjønnet vigsel i Den norske kirke. Hvordan kan menighetene være trygge så lenge det er noen som ikke anerkjenner og støtter? Dette bør hele kirken, ikke minst alle som mener at ekteskapet kun er for mann og kvinne, være opptatt av hvordan skal gjøres i praksis. Vi har alle et ansvar for å finne ut av hvordan vi lever med uenighet i slike spørsmål i kirken. På innspillsmøtet ble kirken utfordret til å i større grad ta til motmæle i debatten. Det ble også påpekt at det er stort behov for kunnskapsbygging og kompetanseheving, ikke minst når det gjelder kjønnsidentitet. Og at det er nødvendig å vise aktiv støtte til transpersoner, ikke minst utfordre flere kirkeledere til å være synlige støttespillere og medmennesker. Det må fortsatt jobbes for å bedre LHBT+-personers sin plass i kirken og sikre at menighetene faktisk er trygge og gode fellesskap for alle. Eksempler på tiltak for å vise det er Pride-gudstjenester, LHBT-seminarer og -samtaler i menighetene og gudstjenester på transminnedagen 20. november og AIDS-dagen 1. desember. Åpen folkekirke har siden etableringen i 2014 gått i front for LHBT+. Vi har blant annet sikret at alle kan gifte seg i sin lokale kirke og at det er blitt etablert et LHBT-utvalg. Nå har vi meldt inn sak til Kirkemøtet hvor vi ønsker at kirken ikke lenger skal kunne benytte seg av unntakene i diskrimineringslovverket, slik at LHBT+ blir likebehandlet med andre arbeidstakere. Men vi ble også utfordret til å gjøre mer, blant annet til å være en pådriver i prosessen for en unnskyldning og sørge for at kirken viser større støtte til LHBT-personer i Russland og øst-europeiske land mot den diskriminering og forfølgelse de utsettes for. Tiden for stillhet og berøringsangst overfor LHBT+ må nå være over. Nå er tiden for å gjøre fellesskapene trygge og i praksis vise at absolutt alle kan finne sin plass i kirkens mange rom. Kirkens behandling av LHBT+ må vise og forkynne evangeliet i praksis. Vi i Åpen folkekirke skal gjøre vår del av jobben, og ser fram til at veldig mange vil være med. Å gå i Pride-toget er et godt sted å starte. [...]

Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon

20. mars 2022Sak ÅF LM 08/22 Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon Vedtak: Åpen folkekirke har siden starten i 2014 vært den sentrale drivkraften mot diskriminering og for åpenhet og styret demokrati i Den norske kirke. Organisasjonen arbeider kontinuerlig med politikkutforming, herunder arbeidet med folkekirketeologi. For å sikre den åpne og inkluderende folkekirken, må Åpen folkekirke styrke og utvikle egen organisasjon. Åpen folkekirkes skal videreutvikles ut fra følgende målsetning: Et økt medlemstall er nødvendig for å ha levedyktige regionlag og en bærekraftig økonomi. Medlemsmålet på 3000 i 2023 står fast, og det må settes klare vervemål og milepæler pr regionlag.Organisasjonen styrkes med fulltidsengasjert leder og i 2023 valgkampmedarbeider.Det er fortsatt viktig å styrke økonomien. En vesentlig del av de årlige budsjettene bør komme fra medlemsvekst og gaver, i tillegg til årlig demokratimidler fra Den norske kirke.Alle regionlagene skal ha aktive og fungerende styrer og arrangere aktiviteter som involverer medlemmene. Arbeidet med erfaringsdeling og dialog mellom regionlagene styrkes.Åpen folkekirke skal vinne Kirkevalget i 2023 og få minst halvparten av de innvalgte medlemmene i alle bispedømmeråd. Det lages innen utgangen av 2022 en materiell base til bruk i valgkampen.Åpen folkekirke påtar seg et ansvar for å bidra til å kvalifisere/ skolere sine tillitsvalgte i folkevalgte organer for å kunne skjøtte vervet på best mulig måte.Åpen folkekirke vil både nasjonalt og regionalt søke å etablere kontakt og nettverk med organisasjoner det er naturlig å samarbeide med. [...]

Folkevalgtrollen

Folkevalgtrollen

20. mars 2022Sak ÅF LM 09/22 Videre utvikling og styrking av folkevalgtrollen og kirkedemokratiet Vedtak: Kirkerådet nedsatte i januar 2021 et utvalg for å utrede folkevalgtrollen og det kirkelige demokratiet. Utvalget er blitt ledet av Harald Askeland, og Åpen folkekirken landsmøte vil takke for viktig bidrag til å gi kirkelig begrunnelse og legitimitet til folkevalgtrollen. Det kirkelige demokratiet utvikles stadig. De folkevalgte ivaretar en særskilt styringstjeneste i Den norske kirke. Mange av forslagene i Askeland-utvalget er fra før vedtaksfestet av Åpen folkekirke, og vi ser fram til at de blir anerkjent og fulgt opp i kirkens besluttende organer. Landsmøtet legger til grunn at utvalgsrapporten blir sendt på høring og behandlet på Kirkemøtet. Åpen folkekirke foreslår at følgende punkter blir fulgt opp og vedtatt i Den norske kirkes besluttende organer: Kirken må systematisere og styrke opplæring, utvikling og kompetanseheving av folkevalgte på alle nivåerDet må settes av flere ressurser til folkevalgte, blant annet for å styrke og profesjonalisere ledelsen av ulike råd og av Kirkemøtet.Kirken må sørge for å tydeliggjøre sammenhengen mellom ansvar og tilgjengelige ressurser til å løse de oppgavene som er tillagt oppdraget som folkevalgt.Det må utarbeides en lederplattform/lederinstruks, som tydeliggjør rollen og forventningene til ledere av menighetsråd, fellesråd og bispedømmeråd, samt de sentralkirkelige rådene Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd og Den norske kirkes ungdomsutvalg.Kirken må legge til rette for å sikre gode nettverk og løpende dialog mellom rådsledere på ulike nivåer.Kirken må sørge for at det er samsvar mellom godtgjøring av folkevalgte og forventning til rollens omfang og ansvarKirkerådsleder må honoreres i 100 prosent stilling fra og med valget i 2024.Det må gis økt oppmerksomhet på indre rammer og demokratiets rekkevidde, snarere enn ytre rammer og form. Kirkens organer må i større grad sørge for videre utvikling av innhold og kvalitet i både dybde og bredde i kirkedemokratiet.Kirken må tydeliggjøre rådsleders rolle i det kirkelige demokratiet. Denne har hittil i stor grad bestått i å lede rådets arbeid i møtene og mindre til å utøve kirkepolitisk lederskap.Det bør vurderes å etablere en representativ lederrolle som i tillegg innebærer formell representasjon – herunder også om rådsleder kan være rettslig representant for kirken.Folkevalgte må ta aktivt del i løpende problemidentifisering og i utviklingen av løsningsalternativer.Større ambisjoner og forventninger til daglige ledere forutsetter et gjennomtenkt folkevalgtoppdrag, med overordnet styringsansvar og en tydelig lederrolle for valgt leder.Kirken må sørge for å utarbeide en felles oversikt over alle folkevalgte og rådsmedlemmer i Den norske kirke, nasjonalt og regionalt.Kirken må tydeliggjøre forskjellen mellom folkevalgte ledere og frivillige. Folkevalgte ledere har i motsetning til frivillige et stort ansvar for drift og ledelse av kirken, og skal også tjene som ombud for kirkens medlemmer.Kirken bør vurdere økt ansvar for kontrollutvalg og systematisk bruk av internrevisjon.Det bør vurderes om flere oppgaver kan tillegges menighetsmøtet i ny kirkelig organisering, for å understreke menighetsmøtet som soknets møtested for alle kirkemedlemmer.Kirken bør prioritere administrativ støtte til menighetsråd, noe som svært mange råd mangler.Det bør vurderes å gjeninnføre rett til fri for å utøve verv i en aller annen form. Dette har vært vanskelig etter 1. januar 2021Kirken må sette i gang et arbeid for å øke antall medlemmer som stiller til valg – spesielt med tanke på å rekruttere yngre personer.Valget i 2027 må foregå som direktevalg.Valg til kirkemøte og bispedømmeråd skal gjennomføres som valg mellom alternative valglister, uten nominasjonskomiteer nedsatt av bispedømmene. Prinsippene må inn i arbeidet med kirkelig organisering.Demokrati og kirkevalg bør inngå som del av konfirmasjonsopplæringen. [...]

Ny kirkelig organisering

Ny kirkelig organisering

20. mars 2022Sak ÅF LM 10/22 Ny kirkelig organisering Bakgrunn: Åpen folkekirkes høringssvar i høringen om ny kirkelig organisering Vedtak: Landsmøtet i Åpen folkekirke anerkjenner at det ikke er støtte i høringen til et nytt prostirådsnivå i Den norske kirke. Åpen folkekirke mener at ny kirkelig organisering i Den norske kirke må ta utgangspunkt i dagens nivåer, menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd, Kirkeråd og Kirkemøtet. Det må utformes modeller som Kirkemøtet kan ta stilling til. Disse modellene må tegnes tydelig ut og konsekvensutredes. Landsmøtet i Åpen folkekirke ønsker å understreke noen prinsipper for det videre arbeidet: Utgangspunkt Soknet er grunnenheten, uløselig knyttet til Den norske kirke. Det er lokalt livet leves, evangeliet forkynnes og sakramentene forvaltes. Kirkeordningen skal ta vare på og fremme folkekirken.  Ny organisering må realisere en kirke som henger bedre sammen. Det gjelder på en rekke områder, som felles varslingsrutiner, epostlister, personalreglement, IKT, HMS og GDPR. Soknet Ny kirkeordning m å innrettes slik at den styrker soknet og tilhørighet mellom folk og kirke. Ansvar og myndighet for menighetsrådet må klarlegges og styrkes i en ny kirkelig organisering. Det må beskrives alternative løsninger for daglig ledelse i lokalkirken. Menighetsrådet sikres god administrativ støtte. Åpen folkekirke har merket seg de tydelige signalene fra kommunene til å anerkjenne og sikre kirkens innsats og bidrag i lokalsamfunn over hele landet.  Det er viktig å sikre god relasjon og kontakt mellom den lokale kirken og kommunen. Det må være gode modeller for samvirke lokalt, og kirken må opptre som en samlet virksomhet. Bispedømmet Ansvar og myndighet for bispedømmerådet må klarlegges i en ny kirkelig organisering Biskopene er sentrale symbolbærere på kirkens enhet. Deres tilsyn skal gjelde hele Den norske kirke i bispedømmet og tilsynet må tilføres virkemidler og verktøy. Biskopen trenger ikke være arbeidsgiver. Arbeidsgiveransvar Det må være klart hvem som har hvilket ansvar for en arbeidstaker. Alle kirkens medarbeidere må tilsettes i enheter som sikrer fleksibilitet og godt nok søkergrunnlag. Det må stimuleres til samarbeid om stillinger og rådsfunksjoner over fellesrådsgrensene. Prostiet bør fortsette som prestenes tjenestedistrikt. Modeller for arbeidsgiveransvar må være tilstrekkelig utredet mht juridisk grunnlag, balansen mellom lokalt selvstyre og nasjonal styring, samt administrative og økonomiske konsekvenser. Valgordning Folkevalgtes rolle må styrkes og synliggjøres bedre i hele kirkeorganisasjonen, fra menighetsråd til kirkemøte. Det må etableres valgordninger som sikrer legitimitet og innflytelse til alle kirkens medlemmer. [...]

Hilsener til Åpen folkekirkes landsmøte

Hilsener til Åpen folkekirkes landsmøte

19. mars 2022Videohilsener fra Biskopen i Hamar, to statsråder og Den Norske Kirkes preses. Hilsen fra Biskop i Hamar Solveig Fiske til Åpen folkekirkes landsmøte 19. mars 2022 Hilsen fra Barne- og familieminister Kjersti Toppe til Åpen folkekirkes landsmøte 19. mars 2022 Hilsen fra Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til landsmøtet i Åpen folkekirke 19. mars 2022 Hilsen fra Den Norske Kirkes preses Olav Fykse til Åpen folkekirkes landsmøte 19. mars 2022 [...]

Leders tale til Landsmøtet 2022

Leders tale til Landsmøtet 2022

19. mars 2022Leder av Åpen folkekirke, Gard Realf Sandaker-Nielsen, åpner Landsmøtet med lederens tale 19. mars 2022. Innledning Kjære delegater på det aller, aller første landsmøtet i Åpen folkekirke. I november satt jeg ved dødsleiet til pappa og fikk være sammen med ham helt til slutten av dette livet. Det siste døgnet rommet alt. Det er vanskelig å sette ord på, men jeg opplevde at jeg fikk være med helt til ytterkanten av dette livet. Og der var hele følelsesregisteret, fra sorg og eksistensiell krise, til takknemlighet og undring over livet og kjærligheten. Og vi som er igjen, må få livsmot og -hjelp til å gå videre og håndtere at en vi har elsket, ikke lenger skal være sammen med oss. Jeg velger å fortelle dere dette, for det er derfor vi er her. Det er kjærligheten til livet – og hvordan evangeliet rammer inn livene våre – som gjør at vi samles på Hamar denne helgen. Det er fordi vi tror at Guds kjærlighet er sterkere enn døden, og at Gud er en levende Gud som virker også i 2022. Det er mye som har skjedd siden årsmøtet i Åpen folkekirke i mars 2020. Vi har vært gjennom en pandemi som har preget oss de siste to årene, både som samfunn og enkeltpersoner, og den siste måneden har Russlands invasjon brakt lidelse og død til lokalsamfunn over hele Ukraina. Det har ført til en ny strøm av mennesker som flykter for å redde livene sine. Rett før jul arrangerte vi en digital julesamling i Åpen folkekirke. En ting som ble sagt der, har jeg tenkt på siden. Halvor Moxnes fortalte at Jesus ikke bare ble født inn i denne verden som et menneske. Nei, han ble født inn i denne verden som en flyktning. Dette budskapet har blitt enda mer aktuelt for oss de siste ukene. Når mennesker står og banker på og er avhengig av vår gjestfrihet, må vi lukke opp og invitere dem inn. Nå blir vi som fellesskap igjen satt på prøve – og her håper jeg vi kan bidra til at samfunnet vårt strekker seg langt for å åpne opp og hjelpe. Vi ser allerede hvordan menigheter og frivillige kaster seg rundt for å ta imot medmenneskene som nå kommer til oss og trenger både husrom og hjerterom. Det er bra, for nå må vi gjøre så godt vi kan for å leve ut evangeliet i praksis. Viktigheten av Åpen folkekirke Det er flere som de siste årene har tatt til orde for å legge ned Åpen folkekirke. At nå når alle kan gifte seg i kirken, er jobben gjort. Men nei, dessverre, vil jeg nesten si. Det stemmer ikke.. Ja, vi har levert. Og på noen områder har vi gjort langt mer enn det en kunne forvente, i lys av hvor mye tid, folk og ressurser vi har tilgjengelig. Det skal vi være stolte av. Og jeg må si at når jeg ser på toårsrapporten, er jeg mektig stolt av alt vi har gjort og fått til. Men det er ingen ting som er gjort en gang for alle. Og det er kanskje noe av poenget med å være kirke. Det er å være et fellesskap – samlet om Ordet og sakramentene. Den norske kirke er en folkekirke i utvikling. Den skal ledes hver eneste dag og det er stort og smått som må ordnes. 3,7 millioner medlemmer og rundt 7000 ansatte. Titusenvis av folkevalgte og frivillige. Stillinger søker en på. Folkevalgt må du stille til valg for å bli. Vi er her fordi vi har et engasjement for folk og for kirken. For kirkebyggene, for tradisjonene og for evangeliet. Ingen skal komme og si at nå er jobben gjort. For folkekirken står til livet i livsviktig arbeid. Vi vil fortsette å søke tillit og stille til valg. Og vi er klare til å fortsette å påta oss ansvarsfulle roller i kirken framover. Så viktig er folkekirken. Utvikling av ÅF Og for å stille lister i Kirkevalget, støtte og tillitsvalgte, følge opp og få flere medlemmer og skape nye nettverk og relasjoner, trenger vi en organisasjon. Vi har skapt Åpen folkekirke sammen og sammen skal vi stake ut kursen og bygge organisasjonen videre.. Vi har fortet oss langsomt i utviklingen av Åpen folkekirke. Det har vært helt riktig å gjøre fram til nå. Og framover må vi skynde oss enda litt mer. Vi har ambisjon om å få over 2000 nye medlemmer det neste halvannet året. Jeg håper vi kan starte med å få 600 i løpet av denne helgen. Om vi ordner 10 medlemmer hver, er vi allerede i mål. Og da har vi faktisk doblet antallet medlemmer. Som dere skjønner, har vi prioritert innhold og politikk, framfor medlemsverving og organisasjonsutvikling. Framover må vi gjøre begge deler. Kirkelig organisering Det er veldig mye som jeg gjerne skulle snakket om i dag. Ting som har skjedd de siste to årene og saker som ligger framfor oss. Men det er så mye vi skal få gjort de neste 30 timene, at jeg må prioritere hardt. Så jeg har landet på tre saker som vi har jobbet med – og som vi kommer til å jobbe mye med det neste året. Det ene er arbeidet med ny organisering av Den norske kirke. Hele kirken har vært i sving i høringsarbeidet. Det har Åpen folkekirke og våre folk også vært. Det er stort engasjement og høy temperatur. Det er bra. Men til tider synes jeg ordskiftet er for krast. For det er jo ikke slik at de som mener noe annet enn meg, er dumme, står for et forkvaklet kirkesyn eller ikke forstår ledelse. Nei, vi må klare å skape et godt ytringsklima og legge til rette for at en sunn uenighetskultur. Det forventer jeg av meg selv, og det forventer jeg av dere – og for så vidt resten av kirken vår. Og vi har en jobb å gjøre for å øke tilliten mellom ulike rådsnivåer, ansattgrupper og arbeidsgiverlinjer. Om ikke vi i kirken klarer det, kan vi ikke forvente at så mange andre klarer det heller. Sammen er vi én kirke, og vi må tro at andre ønsker kirken og fellesskapet vel. Kort oppsummert: Hvor er vi? Akkurat nå bearbeider Kirkerådet høringen og prøver å finne en mulig vei videre. Det betyr at våre kirkerådsmedlemmer har en viktig rolle og stort ansvar de neste månedene. Prostifellesrådsmodellen som modell for hele kirken har ikke stor støtte. Høringen har vist at et stort antall av kommunene og fellesråd er bekymret for sterk sentralisering av tilsettingsprosessen. Kirkerådet har lyttet til dette, og det er en av grunnene til at prostimodellen er lagt død. Vi må fortsette å lytte til bekymringen fra lokalkirken. Vi må ikke vedta en kirkelig organisering der vi risikerer å svekke arbeidet i soknet eller kommunenes vilje til å finansiere kirkens viktige arbeid i lokalsamfunnet over hele landet. Kirken er tilstede over hele landet, akkurat som folkebibliotek, bensinstasjon og skoler. Kirken er der – midt i livet, i menneskers glede og sorg. Kirkeorganisasjonen må også i fortsettelsen støtte opp om soknets arbeid med å vekke og nære det kristelige liv. For vi bor og lever alle sammen i et lokalsamfunn, derfor må organiseringen verne om og videreutvikle en folkekirke for alle som ønsker å høre til. Vi i Åpen folkekirke er ikke enige i denne saken. Det gir oss mulighet til å bidra til å finne en god løsning som kan være god for hele kirken. Så langt har vi lyttet til hverandre og latt oss påvirke. Det må vi fortsette med for å lykkes. På dette landsmøtet skal vi ikke vedta noen modell for arbeidsgiverorganisering. Nei, vi og resten av kirken er i prosess, og skal ikke gjøre vedtak i blinde. Jeg håper vi skal fortsette å leite sammen og vedta noen prinsipper og en retning som vi mener kirken bør jobbe videre med fram mot kirkemøtet i september. Den norske kirke har utviklet seg gjennom snart tusen år. De 500 siste som en luthersk kirke. Menighetsrådene er 100 år, bispedømmeråd fikk vi i 1933, kirkerådet ble lovfestet i 1969, kirkemøtet var første gang samlet i 1984 og i 1997 så kirkelige fellesråd dagens lys. Og fra 1. januar 2017 var statskirken historie og kirken ble en selvstendig folkekirke med ansvar for hele virksomheten, inkludert arbeidsgiveransvar for alle ansatte. Vi har altså mye historie og mange vedtak med oss i bagasjen. Det må vi ta hensyn til når vi nå skal ta neste steg. Likestilling og LHBT Den neste saken er en velkjent ÅF-sak. Om en måned er det 50 år siden sex mellom to menn ble avkriminalisert. Vi er på vei mot å sluttføre likebehandlingsrevolusjonen i Den norske kirke. Kirken er heldigvis ikke til å kjenne igjen og vi har tatt store skritt i de seks årene vi har hatt ansvar. Aller viktigst var selvsagt innføringen av ny vigselsliturgi i 2017, slik at alle par kan få gifte seg i sin lokale kirke. Etableringen av et nasjonalt LHBT-utvalg har vært et viktig bidrag til å gi LHBT+ en formell rolle i kirkens likestillings- og mangfoldsarbeid. Men vi er ikke i mål. Siden Kirkemøtet i 2007 har arbeidsgivere i Den norske kirke stått fritt til å tilsette eller la være å tilsette personer som er gift med en av samme kjønn. Nå er tiden (over)moden for at Den norske kirke får en enhetlig praktisering av lovverket og slutter å diskriminere på bakgrunn av hvem ansatte er gift med. Vi har meldt sak til Kirkemøtet, slik at hele kirken får mulighet til å slå fast at vi ikke har ulike syn på ansatte. For det er det saken handler om. Dette dreier seg ikke om å gjøre rommet for teologisk uenighet mindre. Nei, det handler om å ta ansvar som arbeidsgiver og likebehandle ansatte over Norge. Og det handler heller ikke om kirken ikke skal ha forventinger til ansatte. Nei, det skal biskopens følge opp gjennom sitt tilsynsansvar. Etter bispemøtets viktige erkjennelse nylig, regner jeg med at de er med på å få slutt på diskriminering av ansatte på bakgrunn av hvem de er gift med. Så må hele kirken snart ta et oppgjør med hva den har påført alle de som ikke har passet inn i bildet av den heterofile kjernefamilien. For det er mange ofre og ødelagte liv som trenger en tydelig unnskyldning og bønn om tilgivelse. Hvordan det skal gjøres, er jeg fortsatt litt usikker på. Kanskje kan vi komme litt videre i arbeidet med uttalelsen vi skal lage på dette landsmøtet. Jeg er glad for at Kirkerådet og LHBT-utvalget sammen lager et symposium i slutten av april, der noen av oss som er LHBT+ vil fortelle sine historier, og kirkens ledelse – og mange andre – skal lytte. Dette er en viktig og nødvendig prosess. Og 4. april vi vil arrangere et eget digitalt medlemsmøte, for å få gode innspill og råd for veien videre. Folkevalgtrollen og kirkedemokrati Den siste saken jeg vil dra opp, er arbeidet med folkevalgtrollen og kirkedemokratiet. Hver eneste dag de siste seks årene Åpen folkekirke bidratt til å videreutvikle folkevalgtrollen og det kirkelige demokratiet. Vi har bidratt til å synliggjøre makt og maktstrukturer, vi har fått grupperinger som har vært i kirken i alle år ut i det åpne rom, vi har skapt arenaer for at folkevalgte diskuterer de sakene de senere skal beslutte, vi har styrket den reelle myndigheten folkevalgte skal ha. Dette har vi ikke gjort fordi vi er en luthersk kirke: å styrke folkevalgtrollen er å ta det allmenne prestedømme på alvor. Arbeidet med å styrke kirkedemokratiet, henger tett sammen med alle reformene som har skjedd de siste 100 årene i forholdet mellom staten og kirken. Steg for steg har ansvaret blitt overført fra kommunale og statlige myndigheter, til kirkelige organer. I samme takt som ansvaret har blitt overført, har kirkedemokratiet blitt styrket ved at kirkemedlemmenes innflytelse over beslutningene blitt styrket. Vi har kommet langt og de siste seks årene har vi endret mye. Men demokrati er fremdeles ikke noe ryggmargsrefleks i kirken. Folkevalgte har ikke automatisk innflytelse på beslutninger og utviklingen, på samme måte som i samfunnet ellers. Vi må kjempe for å få plassen og ansvaret, medlemmene har gitt oss gjennom kirkevalget. Derfor er jeg utrolig glad for at Askeland-utvalget, som Kirkerådet nedsatte for et drøyt år siden, har satt folkevalgtrollen og kirkedemokrati på dagsorden. De tydeliggjør den kirkelige legitimiteten for arbeidet og løfter opp betydningen. Og de kommer med mange forslag for å styrke arbeidet og rammene for folkevalgte i kirken – i menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd, kirkeråd og kirkemøtet. Jeg ser fram til debatten og vedtakene vi skal gjøre på dette landsmøtet. På Kirkemøtet i november i fjor var det to viktige saker om kirkedemokratiet. Det ble ett tap og ett gjennomslag. Dessverre fikk vi ikke Kirkemøtet med på at Kirkevalget i 2023 skal gjennomføres som et valg mellom grupperinger som stiller med lister som opplyser velgerne og gir dem reelle valgmuligheter. Det er jo forutsetningen for et godt kirkedemokrati. Begeistringen over nominasjonskomiteens lister og mistroen til lister som Åpen folkekirke er dessverre fortsatt stor nok til at også Kirkevalget neste år blir et forvirrende valg for medlemmene. Det er ikke et problem for oss i Åpen folkekirke og våre muligheter til å få fornyet tillit. Nei, det er kirkedemokratiet og velgerne det er et problem for. Men vi skal i alle fall gjøre alt vi kan for at dette blir siste gangen valget gjennomføres på denne måten. Heldigvis ser vi en positiv utvikling. Flere lister kommer til, søker makt og innflytelse og gjør at det blir flere tydeligere alternativer for velgerne. Det er utelukkende bra! Det er dette vi har jobbet for at skal skje. Så utfordrer det selvsagt oss og gjør det vanskeligere å få så høy oppslutning som vi har fått de to valgene vi har stilt lister. Men det er også positivt, for det skjerper oss og gjør at vi må tydeliggjøre profilen vår og hva vi ønsker å få til i årene som kommer. Programkomiteen kommer til å ha hovedansvaret for arbeidet med å lage et program som vise en tydelig retning for utviklingen i Den norske kirke og hva slags plass og rolle kirken skal ta i samfunnet, men jeg håper at hele organisasjonen og nettverkene vi er en del av vil bidra til dette viktige arbeidet. Men vi må også feire seirene våre. Kirkemøtet vedtok med overveldende flertall at grupperinger som har medlemmer i Kirkemøtet, skal få en årlig økonomisk støtte. Endelig styrkes rammene for å bedrive kirkepolitisk arbeid i Den norske kirke. Det betyr at vi får mulighet til å styrke og utvikle organisasjonen vår, gjøre en grundigere jobb som folkevalgte – og dekke utgiftene til delegatene som deltar på kirkepolitiske verksted i Åpen folkekirke, som på dette landsmøtet. Jeg ser fram til nye gjennomslag på dette området i årene som kommer. Avslutning Kjære landsmøte, Før jeg går inn for landing, har jeg lyst til å trekke fram arbeidet som har vært gjort med å skrive en antologi om folkekirketeologi de siste par årene. Om ikke så lenge, vil vi få presentert arbeidet og bli fortalt om hvordan kirkebygget er viktig for identiteten til folk. Hvordan kirkene er helt sentrale folkekirkebygg. I grunnloven står det at Den norske kirke er Norges folkekirke. Men hva betyr det å være en folkekirke? Og hva betyr det å være en folkekirke i Norge i 2022? Vi som heter Åpen folkekirke er forpliktet til å bidra til å fylle begrepet med innhold, følelser og historier. Vi må være med på å videreutvikle og skape debatt om folkekirketeologien. Det håper jeg antologien kan bidra til, og det må være retningsgivende for arbeidet vårt de neste årene. Om 16 måneder er det Kirkevalg. Akkurat i disse dager med Russlands invasjon av Ukraina, millioner av mennesker på flukt, samtidig som vi prøver å finne oss selv og gjenoppta gamle relasjoner etter to år med pandemi, kan det både virke uviktig og lenge til. Men selv om det ikke er det viktigste i verden, er det viktig for både kirken vår og for folk. Det betyr noe hvem som leder og tar beslutninger. Om vi ikke klarer å skape engasjement om valget og hva slags kirke vi skal være i befolkningen, er jeg redd kirken kan utvikle seg til å bli for de få. Vi vil ha en kirke for de mange – for helt vanlige folk. Vi skal ikke ha A og B-medlemmer. Kirken skal ha rom for oss gjennom hele livet – fra vi blir født til vi puster for siste gang. Det er det det dreier seg om og det vil vi være garantisten for. Og vi skal ha nulltoleranse for diskriminering og forskjellsbehandling. Om vi skal få fortsette arbeidet vi har startet, må vi få fornyet tillit fra velgerne. Det både håper og tror jeg vi skal klare. For jeg er overbevist om at Den norske kirke fortsatt trenger Åpen folkekirke. Vi vil legge et viktig grunnlag denne helgen. Og jeg håper at mange av dere vil ha lyst til å bruke enda mer tid på Åpen folkekirke og kirkedemokratisk arbeid i tiden som kommer. Men først ser jeg fram til gode og engasjerende diskusjoner og nye kirkepolitiske ideer og forslag. Denne helgen skal gjøre gode vedtak både for Åpen folkekirke og for kirken vår og vi skal feire gudstjeneste i Vang kirke. Og vi skal vi bli bedre kjent og ha det gøy. Takk for meg – og så ønsker jeg oss alle sammen et riktig godt landsmøte! [...]

Program og sakspapirer Landsmøte 2022

Program og sakspapirer Landsmøte 2022

9. mars 2022Åpen folkekirke holder i 2022 for første gang et Landsmøte, ifølge vedtektene som ble vedtatt på Årsmøtet i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det nye, høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i Landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes regionlag, ett lag i hvert bispedømme.Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være tilstede på Landsmøtet. De kan av Landsmøtet innvilges observatørstatus med talerett. Klikk her for å laste ned sakspapirer Klikk her for å laste ned ettersendte sakspapirer fra 11. marsKlikk her for å laste ned programmet Program for Landsmøte for Åpen folkekirke 19. og 20 mars 2022 Sted: Hamar, Hotel Victoria Tid: Fra lørdag 19. mars kl 1200 til søndag 20. mars kl 1700. Registrering og kaffe fra kl 11. Lørdag 19. mars 1200 Åpning og hilsener til LM Sak ÅF LM 01/22 Godkjenning av innkalling Sak ÅF LM 02/22 Valg av ordstyrer (forslag fra AU til LM) Sak ÅF LM 03/22 Valg av referenter (forslag fra AU til LM) Sak ÅF LM 04/22 Valg av tellekorps (forslag fra AU til LM) Sak ÅF LM 05/22 Nedsetting av redaksjonskomite(er) (forslag fra AU til LM) Sak ÅF LM 06/22 Toårsmelding og leders tale 1315 Lunsj 1400 Sak ÅF LM 07/22 Folkekirketeologi – presentasjon av antologi Ole Kristian Bonden, ansvarlig for arbeidet med antologi om folkekirketeologiIngrid Staurheim – folkekirkebyggetSamtale 1615 Sak ÅF LM 09/22 Videre utvikling og styrking av folkevalgtrollen og kirkedemokratiet (1. behandling) Leder av folkevalgtutvalget, Harald AskelandÅF bør ta medansvar for utrustning og dyktiggjøring av våre folkevalgte. 1740 Transport til Vang kirke 1800 Gudstjeneste i Vang kirke 2000 Middag 2100 Sak ÅF LM 08/22 Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon (1. behandling) 2200 – 2400 Sosialt Søndag 0830 Møtestart og morgenbønn Sak ÅF LM 10/22 Ny kirkelig organisering Sak ÅF LM 11/22 Retningslinjer for nominasjon i Åpen folkekirke til Kirkevalget 2023 Sak ÅF LM 12/22 Nedsetting av programkomité for ÅFs program til Kirkevalget i 2023 Sak ÅF LM 13/22 Orientering om budsjett for 2022 og regnskap 2020 og 2021 1200 Lunsj 1245 Forhandlinger fortsetter Sak ÅF LM 08/22 Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon (2. behandling) Sak ÅF LM 09/22 Videre utvikling og styrking av folkevalgtrollen og kirkedemokratiet (2. behandling) Sak ÅF LM 14/22 Vedtektsendringer Sak ÅF LM 15/22 Innkomne forslag til uttalelser (to fra Agder og Telemark) Sak ÅF LM 16/22 Valg av AU (fra valgkomiteen)1700 Slutt og vel hjem! [...]

Innkalling til Landsmøte 2022

Innkalling til Landsmøte 2022

13. desember 2021Åpen folkekirke holder i 2022 for første gang et Landsmøte, ifølge vedtektene som ble vedtatt på Årsmøtet i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det nye, høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i Landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes regionlag, ett lag i hvert bispedømme.Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være tilstede på Landsmøtet. De kan av Landsmøtet innvilges observatørstatus med talerett. Innkalling og foreløpig saksliste til Landsmøte i Åpen folkekirke 2022 Tid: lørdag 19. mars – søndag 20. mars (klokkeslett annonseres senere)Sted: annonseres senere Praktisk informasjon om Landsmøtet 19.-20.mars 2022 Frister 31.12.21 – frist for betaling av medlemskontingent for 2021. (Antall mulige tilleggsrepresentanter fra de ulike regionlagene baseres på antallet betalendemedlemmer pr. 31.12.21)19.01.21 – frist for å melde saker til LM fra regionlagene (Evt. saker meldes til AU, og måvære vedtatt på års- eller medlemsmøter i regionlagene, jfr. vedtektene §4).(19.02.21 – AUs frist for utsending av sakspapirer til LM). Sammensetning av Landsmøtet NB! AU minner regionlagene om at de må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der deformelt velger delegater til Landsmøtet (se regler for antall under). Det er viktig at disse erdemokratisk valgt og faktisk representerer lokallaget. Det er ønskelig med godrepresentasjon, så AU oppfordrer lokallagene til å «makse» ut antall deltakere.I henhold til ÅFs vedtekter (§4) velger de ulike regionlagene delegater til Landsmøtet påÅrsmøte/ medlemsmøte. Alle regionlag kan delta med tre delegater. I tillegg kanmedlemmer av landsstyret og medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister møte med fulle rettigheter. I tillegg kommer muligheten til tilleggsrepresentasjon:Landsstyret fattet i sitt møte 1. nov 2021 (sak 39/21) følgende vedtak: Terskelnivået forregionlagenes tilleggsrepresentasjon til landsmøtet 2022 settes til hvert 30. medlem(30,60,90 …) basert på betalende medlemmer pr. 31.12.21.Kontingent for 2022 må være betalt for å ha stemmerett på Landsmøtet.ÅF betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene.I tillegg har betalende medlemmer av Åpen folkekirke adgang til å være til stede underlandsmøtet. Disse kan av landsmøtet innvilges observatørstatus med talerett. Foreløpig saksliste LM 19. og 20. mars 2022 Dag 1 – Seminar/konferanse. • Tema: Folkekirketeologi – med utgangspunkt i samlingen av tekster/antologien som ÅF publiserer mot slutten av året. Ole Kristian Bonden, Aud Tønnesen og Halvor Moxnes er ansvarlig for arbeidet med tekstene/antologien. Formell landsmøtesak: • Kirkedemokrati og folkevalgtrollen. Presentasjon og debatt om anbefalingene fra folkevalgtutvalget. Dag 2 – Formelt landsmøte • Leders tale og toårsrapport• Presentasjon av regnskap/økonomi og budsjett• Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon• Kirkelig organisering• Nedsetting av programkomité – valgprogram for ÅF 2024-2027• Retningslinjer for nominasjonsprosessen for kirkevalget 2023 ogforventninger til kandidater som stiller for Åpen folkekirke.• Vedtektsendringer• Valg på AU – leder, nestleder og fem medlemmer.• Valg på valgkomité – tre medlemmer• Innkomne forslag/uttalelser [...]

Høringssvar fra Åpen folkekirke om ny kirkelig organisering

Høringssvar fra Åpen folkekirke om ny kirkelig organisering

18. november 2021Vedtatt av landsstyret 18. november 2021 Innledning og overordnet om forslagene i høringen Åpen folkekirke takker for muligheten til å komme med innspill til arbeidet med å sikre en god, effektiv og framtidsrettet organisering av Den norske kirke. Åpen folkekirke har diskutert ny kirkelig organisering i ulike regionale og nasjonale medlemsmøter det siste året. I tillegg er saken behandlet formelt i flere omganger i arbeidsutvalget og landsstyret. Dette høringssvaret ble behandlet og vedtatt 18. november. Åpen folkekirke er utålmodige etter å få etablert en kirkeorganisasjon som er mer effektiv, hvor arbeidsgiveransvaret for alle ansatte er samlet i samme struktur og som gjennomgående legger til rette for et mer helhetlig strategisk arbeid enn det som er tilfellet i dag. Organisasjonen til Den norske kirke har utviklet seg gjennom hundrevis av år og dagens beslutningsorganer og ledelsesstruktur er mellom 100 og 25 år. Statskirken og kommunekirken har sakte, men sikkert blitt mer selvstendig, og i dag er kirkens organisasjon frikoblet fra statlig og kommunal styring, unntatt når det gjelder økonomi. Ansvarslinjene i organisasjonen lever fortsatt side om side mellom kirken lokalt og kirken nasjonalt og regionalt, og spørsmålet er nå hvordan de best kan forenes. Selve grepet med å innføre prostifellesråd vil mange steder skape avstand mellom kirkens forvaltningsnivå og de enkelte kommunene. Vi ser at en slik ordning muligens kan svekke kirkens plass i lokalsamfunnet og engasjementet i det kirkelige lokaldemokratiet. Det kan dessuten sette kirkens finansiering fra kommunen under press. Disse utfordringene bør kunne avhjelpes ved en prosessutforming som sikrer lokalt initiativ og eierskap til nye løsninger. Etter ønske fra høringsrunden og Kirkemøtet ble den delte finansieringsmodellen for kirkelig virksomhet, mellom stat og kommune, opprettholdt i trossamfunnsloven. Dette får konsekvenser for hvilke modeller kirken kan utvikle, samtidig som man ønsker å fastholde og sikre kommunenes ansvar for å finansiere lokal kirkelig virksomhet. Medlemmene av landsstyret synes det er utfordrende å svare spesifikt på høringen, både fordi så mange av spørsmålene knytter seg kun til valg mellom de framlagte modellene, og fordi det er vanskelig å si hvor mye de ulike modellene vil koste – og hvor mye ressurser som dermed kan bli spart og brukt direkte i menighetene og aktiviteten der. Dette er noe vi forventer blir synliggjort i beslutningsgrunnlaget til Kirkerådet og Kirkemøtet. Vi håper også at Kirkerådet i det videre beslutningsgrunnlaget vil utarbeide en matrise over de ulike modellene og forslagene, med sine styrker og svakheter. Det er viktig å tydeliggjøre konsekvensene av de ulike valgene og hva en taper og vinner på de ulike måtene å organisere kirken på. Det er viktig for oss å understreke at arbeidet med ny kirkelig organisering må legge til grunn at Kirkemøtet som synode, rettssubjektet Den norske kirke, fellesrådene og menighetsrådene ikke er motstandere, men viktige organer med selvstendig ansvar og oppgaver. Sammen utgjør vi én og samme kirke. Fleksibilitet i modellene Det er fordeler og ulemper med alle de ulike modellene som er foreslått av Müller-Nilsen-utvalget. Ingen av modellene vil være mulig å realisere, uten vesentlige justeringer. Geografien og demografien vil være avgjørende for hvilke behov de ulike menigheter, prostier og bispedømmer vil ha. Uavhengig av modellvalg, mener vi at det er behov for å finne egne løsninger for de store byene. Dette gjelder spesielt Oslo, som både har funksjon som kommune og fylke, og er inndelt i 15 bydeler med selvstendig ansvar, men kan også være nødvendig for andre av de større byene. Åpen folkekirke mener at mange av dagens fellesråd er for små til å kunne ivareta fullt arbeidsgiveransvar for alle ansatte, fra begge linjer, på en god måte. Prostiet er en kjent kirkelig størrelse og kan være et hensiktsmessig sted å plassere mye av ansvaret fra dagens fellesråd og bispedømmeråd. Samtidig er vi usikre på om dette grepet vil gjøre styringen av kirken så mye mer effektiv. I Åpen folkekirke er det delte meninger om prostifellesråd på et justert prostinivå er et hensiktsmessig grep for å løse utfordringene. Vi håper diskusjonen det neste året først og fremst vi dreie seg om hvordan oppgavene som løses av dagens menighetsråd, fellesråd og bispedømmeråd best kan organiseres og løses framover. Det bør jobbes videre med modeller som det er rom for variasjoner innenfor. Medbestemmelse Uavhengig av hvilken modell Kirkemøtet til slutt vedtar, er Åpen folkekirke opptatt av at alle arbeidstakerorganisasjonene sikres medbestemmelse i den nye organisasjonen på nivå med det de i dag har i rettssubjektet Den norske kirke. Modeller for prostifellesråd Som nevnt innledningsvis er det styrker og svakheter ved alle modellene som er lagt fram i høringen. Vi legger til grunn at det ikke er dagens prostier som vil være utgangspunktet for en slik organisering, men justerte prostier. Noen av dagens prostier vil måtte gjøres større og noen må kanskje deles opp for å få en hensiktsmessig geografisk størrelse. Et eventuelt prostifellesråd bør, som dagens fellesråd, ikke ha en formålsbestemmelse om å «vekke og nære», som de andre kirkelige organene. Det bør ha oppmerksomhet på og ansvar for at forvaltningen og driften av menighetene skal fungere så god som mulig. Om en modell med et prostifellesråd skulle bli valgt, mener landsstyret i Åpen folkekirke at det ikke er mulig å se for seg at prost skal være i kirkevergens/daglig leders stab. Vi har mer tro på en modell med delt ledelse, med en prost og daglig leder med ulike ansvarsområder. Ved en eventuell arbeidskonflikt, bør det være bispedømmenivået som har ansvar for å gripe inn. Modell 1 for arbeidsgiverorganisering vil sikre at alle blir ansatt på prostinivå i et organ for soknene og slik sett styrker soknets ansvar for hele den kirkelige virksomheten. En fare ved denne modellen er at Den norske kirke kan fremstå mindre som én kirke, men utvikle seg i ulik retning alt etter hvilket prosti en bor i. Ikke minst kan det være at prostiene får ulik tilsettingspraksis og det kan være utfordrende for ansatte å flytte mellom ulike deler av landet. En slik modell forutsetter etter vår mening at Kirkemøtet vedtar en felles arbeidsgiverpolitikk for hele trossamfunnet Den norske kirke, inkludert hvordan Den norske kirke skal forholde seg til likestillings- og diskrimineringslovverket. Det er også usikkert hvor mye en slik organisering, som forutsetter rundt 150 mindre kirkeenheter med fullt arbeidsgiveransvar for alle ansatte i lokalkirken og som vil kreve personaladministrativ bemanning, faktisk vil innebærer av innsparing. Forslaget kan også bidra til dårligere sammenheng i kirken om den lokale prestetjenesten ikke lenger er nasjonalt forankret. Med modell 2 vil man oppnå at alle ansatte, også ansatte i Kirkeråd, bispedømmeråd og spesialtjenester, får samme arbeidsgiver. Arbeidsgiveransvaret blir forankret i kirken nasjonalt, men arbeidsgiverfunksjoner kan fordeles til forskjellige nivåer. Soknet vil ikke lenger inneha den overordnede formelle arbeidsgivermyndigheten, men styringsorganet vil være sammensatt i hovedsak av representanter for soknene. Denne måten å organisere arbeidsgiverfunksjoner på vil likne det man finner andre steder i samfunnet. Den norske kirke har samlet sett omkring 7600 ansatte, omkring det samme om Stavanger universitetssykehus. Styrken med denne modellen er at den vil samle arbeidsgiveransvaret i én linje forankret nasjonalt. KA har vært tvilende til at Kirkemøtet har kompetanse til å vedta en slik organisering. Vi forutsetter at dette spørsmålet blir avklart og opplyst, slik at Kirkemøtet får innsikt i sitt reelle politiske og juridiske handlingsrom. Slik vi forstår trossamfunnsloven og intensjonen bak lovendringene, må Kirkemøtet som synode ha mulighet til å treffe vedtak om en slik organisering på vegne av trossamfunnet Den norske kirke. Modell 3 er en mellomposisjon, hvor prostifellesrådet utfører oppgaver både på vegne av soknet og kirken nasjonalt. Prostifellesrådet er her et organ for soknet og er øverste arbeidsgiverorgan for de som i dag er tilsatt i fellesrådene. Prestene opprettholder arbeidsgiverforankring i rDnk, men prostifellesrådet får delegert arbeidsgiveroppgaver på vegne av kirken nasjonalt for denne gruppen. Forslaget har slik vi oppfatter det ikke tydeliggjort hva det i praksis vil bety at prestene beholder arbeidsgivertilknytning til rDnk. Vi har merket oss at Kirkerådet har spurt om høringsinstansene ser andre modeller som kan være aktuelle, og flere i Åpen folkekirke har arbeidet med dette spørsmålet. Et alternativ som er forsøkt tegnet ut, er en modell der dagens kommunebaserte fellesråd gjøres til fellesorgan for både soknene og rDnk og slik kan være styringsorgan for en samlet stab i lokalkirken. Slik kan alle ansatte i lokalkirken knyttes sammen i felles arbeidsmiljø under felles ledelse/felles arbeidsgiverstyring. I arbeidet med å tegne ut en egnet kirkeorganisasjon kan et egnet utgangspunkt være der det er sammenfall mellom kommune- og prostigrenser og det kan gis frihet til organisering der to eller tre fellesråd i et prosti vil samarbeide. En modell med vertsfellesråd med alt arbeidsgiveransvar kan også vurderes der etablering av et justert prostifellesråd ikke passer. En bør søke å finne løsninger som ser kirken fra menighetens perspektiv og gir denne tillit, ansvar og myndighet. Landsstyret i Åpen folkekirke har foreløpig ikke tatt endelig stilling til hvordan arbeidsgiveransvaret bør forankres, men ønsker at selve tilsettingsarbeidet for de som skal arbeide i lokalkirken, inkludert prestene, skal gjennomføres lokalt. Biskopen og bispedømmerådets rolle Åpen folkekirke mener at enkelte arbeidsgiverfunksjoner med fordel kan løses på bispedømmenivå. Overordnet ansvar for kompetanseutvikling, samt ansvar knyttet til løsning av konfliktsaker og disiplinærsaker er forhold der bispedømmenivået kan egne seg. Det bør arbeides videre med hvordan ansvarsfordelingen mellom biskop og bispedømmeråd bør være. Vi tror ikke biskopens sentrale rolle er avhengig av å ha arbeidsgiveransvar, men mener at biskopens tilsynsrolle og rolle som (kirkefaglig) leder i kirken bør tydeliggjøres og bevisstgjøres. Samtidig er vi opptatt av at det må jobbes med å tydeliggjøre hva som faktisk ligger av myndighet og ansvar i biskopens tilsyn, og det bør arbeides med saksbehandlingsregler også for slike funksjoner slik at de ikke framstår som tilfeldig håndtert. Vi tror det er riktig at det er de folkevalgte rådene som skal ha arbeidsgiveransvaret, men utelukker ikke at det i noen situasjoner kan være fordelaktig at biskopen ivaretar noen arbeidsgiverfunksjoner. Valgordning og sammensetning av rådene Åpen folkekirke er negative til valgordninger som bidrar til mindre direktedemokrati i Den norske kirke. Der det legges makt, bør rådene være direktevalgt av medlemmene. Det sikrer legitimitet og at medlemmene av rådene står ansvarlig overfor kirkemedlemmene. Noen beslutningsorganer er det likevel naturlig velges indirekte, feks der ett råd står direkte ansvarlig overfor et annet, som forholdet mellom Kirkerådet og Kirkemøtet. En utfordring ved dagens valgordning til fellesråd, er at det kan være utfordrende å sikre god forankring og eierskap til fellesrådets virke og beslutninger i soknet. Ingen av menighetsrådets medlemmer blir valgt for å ha dette ansvaret og uføre denne viktige jobben i fellesrådet på vegne av menigheten. Om et råd skal ivareta ansvar for flere kommuner, blir det ekstra viktig å sikre ansvarlighet overfor menighetens medlemmer og synliggjøre dette grunnleggende forvaltningsansvaret i kirken. Menighetsråd Åpen folkekirke støtter at valget til menighetsråd (MR) gjennomføres som direktevalg (som i dag). Det må være mulighet for å stille lister. I tillegg foreslår vi at folkevalgte som blir valgt til Kirkemøtet/bispedømmeråd, også vil få plass i sitt lokale menighetsråd, se argumentasjon under. Prostifellesråd Når det gjelder valget til et eventuelt prostifellesråd, mener vi at det i utgangspunktet bør gjennomføres som et direktevalg med egen stemmeseddel. I Svenska kyrkan bruker velgerne tre stemmesedler under kirkevalget, og det er ingen grunn til at det ikke også kan la seg gjennomføre i Den norske kirke. Vi stiller oss spørrende til at Müller-Nilsen-utvalget så kjapt konkluderte med at tre valg er ett for mye. Om vi skal klare oss med to stemmesedler som i dag, mener vi at valget av soknets medlem i prostifellesrådet kan gjennomføres som direktevalg, på samme stemmeseddel som MR. Den som velges, blir også medlem av MR. En slik ordning sikrer at prostifellesrådet er direkte valgt fra kirkemedlemmene i soknet og at vedkommende står ansvarlig overfor alle medlemmene, ikke bare overfor menighetsrådet (som i dagens valg til fellesråd). Det vil også sikre at den som blir valgt til prostifellesrådet, faktisk er innforstått med hva ansvaret innebærer. En slik ordning vil også gi mulighet for ulike nomineringsgrupper å stille med liste/kandidat til dette vervet. Når det gjelder kommunal representasjon i prostifellesrådet, er det argumenter som både taler for og imot dette. Vi mener at kommunenes synspunkter i høringen bør veie tungt, og vi mener at en det kan være andre måter å sikre dialog og samhandling med kommunen enn en kommunal representant i rådet. Kirkemøtet Kirkemøtet (KM) bør velges direkte av medlemmene i kirkevalget som i dag, med bispedømmet som valgkrets. Det bør kun være listevalg – ikke noe nominasjonskomité nedsatt av valgstyret/bispedømmet, bortsett fra hvis det ikke fremmes andre lister. Vi mener det er gode grunner til at bispedømmenes representasjon i KM bør justeres noe etter medlemstall. Samtidig vil vi peke på at kirkens oppgave som landsdekkende folkekirke innebærer et ansvar for hele landet som krever forståelse for og tilstedeværende deltakelse også fra områder med mindre folketall og store avstander. Det bør jobbes videre med en fast fordelingsnøkkel som ivaretar disse hensynene. Det er argumenter som både taler for og imot å fjerne dagens kvoter for prester og lek kirkelig tilsatte. En ordning hvor det kun er biskopene som ikke er valgt av kirkemedlemmene, vil forenkle valgordningen og tydeliggjøre at det er kirkemedlemmene som bestemmer sammensetningen av Kirkemøtet. Da vil ansatte kunne stille til valg og velges som folkevalgte som alle andre kirkemedlemmer. Samtidig er dagens ordning en måte å sikre kirkefaglig kompetanse i kirkens styrende organer og sikre at flere representanter for den særskilte tjenesten med å forvalte ord og sakrament har sete i Kirkemøtet. Om denne ordningen skal bestå, bør det jobbes for å få høyere valgoppslutning blant ansattegruppene. ÅF har foreløpig ikke konkludert hva som vil være best for kirken samlet sett. Uansett mener vi at Kirkemøtet som i dag også bør bestå av tre samiske representanter, én representant fra døvekirken, samt leder av ungdomsdemokratiet. Bispedømmeråd Åpen folkekirke har foreløpig ikke konkludert med hva som vil være en god sammensetning av bispedømmerådet. Om prostifellesråd blir en realitet, er det gode argumenter for å endre sammensetningen i tråd med flertallsforslaget fra Müller-Nilsen-utvalget, slik at rådet består av bispedømmets medlemmer i KM, i tillegg til ett medlem fra hvert prostifellesråd. Skal bispedømmeråd være er mer strategisk organ, kan det være et godt grep å gjøre bispedømmerådet til møtestedet mellom folkevalgte i prostiet og i Kirkemøtet. Det kobler nivåene sammen på en måte som vi ikke har i dag og som kanskje vil bidra at prostifellesråd og MR i enda større grad er forpliktet på strategier og vedtak i BDR. Samtidig vil det utydeliggjøre ansvarsforholdet overfor kirkemedlemmene, ved at det både er direkte og indirekte valgte medlemmer av rådet. En slik ordning vil gjøre innflytelsen til kirkemedlemmene mindre, ved at medlemmene som er valgt i kirkevalget får mindre innflytelse i styringen av rådet. De ulike medlemmene av rådet vil også ha ulikt utgangspunkt, ved at de som er valgt av prostifellesråd ikke vil ha takket ja og fått tillit til å utføre dette vervet i kirkevalget. Et spørsmål som det blir nødvendig å avklare i en slik ordning, er om leder av bispedømmerådet skal kunne velges blant alle rådsmedlemmene, eller kun de som er direkte valgt. En løsning kan være at de indirekte valgte medlemmene ikke har stemmerett ved konstitueringen av rådet. En måte å sikre kobling mellom bispedømmenivået og soknet, er at de som blir direktevalgt som medlemmer av Kirkemøtet/bispedømmeråd samtidig får delta i sitt lokale menighetsråd. Det må diskuteres om medlemmet i så fall skal ha fulle rettigheter, eller ha møte, tale- og forslagsrett. Dette vil sikre at alle folkevalgte i kirken vil ha ansvar i lokalkirken, samtidig som de har ansvar regionalt og nasjonalt. Bispedømmerådet bør fortsatt ha ansvar for å tilsette proster. Kirkedemokrati og folkevalgtrollen Avslutningsvis ønsker Åpen folkekirke å løfte fram betydningen av folkevalgtrollen. Organiseringen av styring og ledelse gjennom et embete og råd, som er gjensidig forpliktet på hverandre, har sikret oss en sunn maktfordeling i Den norske kirke. Men vilkårene for å utøve denne demokratiske rollen gjennom ledelsen av rådene er ikke god nok. I realiteten er det derfor fortsatt et solid demokratisk underskudd i styringen av kirken. For at prinsippet om likeverdigheten mellom embete og råd skal fungere bedre, må vi styrke vilkårene for folkevalgtrollen i rådene. For at kirkedemokratiet skal bevares, må det institusjonaliseres og befestes tydeligere i strukturen. Vi erfarer at rammevilkårene for å utøve lederskapet er begrenset. Folkevalgt ledelse i Den norske kirke er i all hovedsak et frivillig arbeid som gjøres i tillegg til annen fulltidsjobb. I en organisasjon med 3,7 millioner medlemmer og over 7000 ansatte, som er landsdekkende og som ønsker å være tilgjengelig for hele befolkningen, byr dette på utfordringer. De mangler både tid og kapasitet til å nyttiggjøre seg eksisterende administrativ støtte og samtidig etablere demokratisk kontroll med den samme. I løpet av de siste ti årene har Den norske kirke gått fra å være en statskirke, med Kongen som overhode, til å bli en selvstendig folkekirke, hvor Kirkemøtet har erstattet Storting og regjering i kirkestyret og fått større ansvar og makt. Da må folkevalgte i kirken få rammebetingelser som gjør dem i stand til å ivareta dette store ansvaret. Men overføringen av ansvaret fra staten til kirken selv, har ikke ført til tilsvarende styrking av rammene for å utføre rollen som folkevalgt og ta dette store ansvaret. Folkevalgtutvalget vil gi oss viktige anbefalinger til dette viktige arbeidet på alle nivåer i kirken. Men helt uavhengig av det, trenger vi å styrke rammebetingelsene for systematisk kompetanseheving, diskusjoner, samordning og politikkutvikling i Den norske kirkes øverste organ. I tillegg til å legge til rette for økonomiske tilskudd til grupperingene som får medlemmer innvalgt gjennom kirkevalget, betyr dette at noen av rollene i Kirkemøtet/ Kirkerådet/ bispedømmeråd blir fulltidsverv. Det er helt avgjørende å sikre at folkevalgte får rom til å forvalte ansvaret sitt, opprettholde kontakt med andre folkevalgte og rådsorganer, både i kirken og i stat/kommune, kirkemedlemmer, sivilsamfunnet og myndighetene. [...]

Kirkerådslederens åpning av Kirkemøtet 2021

Kirkerådslederens åpning av Kirkemøtet 2021

11. november 2021Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Kirkerådslederens tale ved Kirkemøtets åpning 11.11.21 Velkommen til Kirkemøtet på Nord-Samisk, tegnspråk og bokmål Kirken i samfunnet Søndag 10. januar var det sørgegudstjeneste i Gjerdrum kirke. Til minne om de omkomne – og til støtte for de berørte. Kort tid etter omkom fem mennesker i hyttebrannen på Andøya. De var hjemmehørende i Vågan i Lofoten. To av dem var 15-åringer som var aktive gamere. Presten fant vennenes «digitale rom» og holdt minnestund for dem. Sammen delte de historier og minner om vennene de hadde mistet. I bakgrunnen spilte presten musikk fra 15-åringenes Spotify-lister. Etter tragedien i Kongsberg var det åpen kirke for alle som måtte trenge trøst, stillhet, samtale eller samvær. En av dem som søkte kirken var Linda Helen Gustavsson som sa det slik: Jeg har vært våken i natt, jeg klarte ikke å få sove, så nå har jeg lagt ned lys for de omkomne og de skadde. Forrige helg var det tent 1533 lys – midt på kirkegulvet i Trefoldighetskirken i Oslo. De lyste til minne om alle dem som har druknet på flukt. Fire glimt av sorg, fortvilelse og fellesskap. Fire glimt av folkekirken: med rom for alle, hele livet, alt det mørke. Det skjer over alt: kirkene åpnes og brått er de fulle av folk og av lys. Jeg tror at nettopp når sorg og sjokk sprenger oss i filler, da trenger vi et sted som rommer det vondeste. Der og da. Når sorgen er for vond til å holde ut, da må man gå et sted. Og folk vet at de kan gå til kirken. Sorgen blir ikke borte, den blir ikke lettere å bære. Men kirken har et rom å gå inn i, der og da. Et sted som rommer fortvilelsen. Med et språk for alvor og mørke – og håp. Kirken er en arena – og bortsett fra i kunsten er det ikke så mange andre – som snakker om død og lidelse og frykt og meningsløshet – og om håp. Religion er kulturens dypstrukturer. Derfor er religioner og livssyn så viktige i krisetider – med ord som har båret i flere tusen år, og som fortsatt holder og fortsatt bærer. Kirken trengs, vi er rigget og trent for sorg og krise, vi har lokal forankring og kompetanse. Dette er et viktig trekk ved folkekirken: At den tar imot oss alle. Men det er ikke bare kirken. Da Hamse Hashi Adan ble skutt på Mortensrud søkte folk til moskeen, og den var åpen. I et livssynsåpnet samfunn er det ikke bare Den norske kirke som holder åpen. Det er flere kirker og trossamfunn som har folkekirkelige trekk. Den norske kirke er til stede over hele landet. Det er forventninger til at vi stiller opp når lokalsamfunn og storsamfunn rammes, med folk, kompetanse og bygg. Kirken må fortsatt være en del av beredskapen, i samspill med kommunen og lokalsamfunnets ledelse. Dette samspillet må være der i forkant når krisen kommer, tillit må bygges i forkant. Vi ser kraften i dette samspillet når kontakten og avtalene er der på forhånd. Her er det viktig at vi er tydelige på hvilken kompetanse og kapasitet vi kan tilby. Jeg vil rette en stor takk til kirkelige medarbeidere nettopp i Kongsberg, Gjerdrum og Lofoten – og til alle de kirkelige medarbeiderne som gjør en forskjell, som er til stede, som åpner rom og tenner lys og holder rundt. Takk. Dere trengs, og dere gjør en forskjell. Kjære politikere, husk dette: en sterk lokalkirke er viktig for lokalsamfunnet. Å satse på kirke er god distriktspolitikk og god inkludering. Vi får mye ut av pengene. Vi bidrar: Dere kan regne med oss. Kirken er skaper lokal tilhørighet, og bidrar til at folk får lyst til å bo der de bor. Gjennom fellesskap, kulturarbeid, diakonalt arbeid, og at det skapes rom for tro. Kjære kirkemøte: Det siste halvannet året har vært en lang øvelse i krise og beredskap, når store deler av samfunnet har vært nedstengt. Denne tiden har vært særlig tøff for mange studenter. På 12 kvadratmeter hybel der taket nærmer seg klaustrofobisk hver natt. Vi vet at det har vært en økning i ensomhet og selvmordstanker gjennom koronatiden. Studentprestene har denne tiden vært ekstra viktige. En å snakke med, om å ha det vondt og om det en ikke har ord for. Det har vært en økning i tallet som har oppsøkt studentprestene. De trengs mer enn noensinne. Det er i ferd med å komme på plass et samtaletilbud fra andre religioner og livssyn. Det heier vi på. Vi ønsker ikke monopol på nærvær i institusjonene. Men kirken trengs der, institusjonsprestenes nærvær og kompetanse trengs. De er en viktig del av kirkens samfunnsoppdrag. Kirkemøtet er det øverste organ i trossamfunnet og skal peke retning for hele kirken. Kirkerådet legger derfor på dette møtet frem et forslag til strategiplan. Den er ny og enklere i formen. Vi trenger ikke en strategiplan som ramser opp alt vi gjør og alt vi er for. Som det øverste organer må vi holde oss på et overordnet nivå, slik at KR, BDR og MR får plass til sine mer konkrete planer med utgangspunkt i strategien. Det vi skal gjøre, er å peke på retning. Planen har tre hovedområder, jeg vil her peke særlig på to av dem: Kirken for den enkelte og Kirken i samfunnet. Begge disse områdene bygger i bunn og grunn på et spørsmål Jesus stiller flere ganger til mennesker han møter: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Det gjelder området Kirken for den enkelte: dette er livsløpskirken, som døper, konfirmerer, vier og legger i grav. Det er slekt skal følge slekters gang-kirken. Kirkelige handlinger og kirkebygg. Og det er den diakonale kirken: den som møter hvert enkelt menneske med Jesu åpne spørsmål og som bygger fellesskap. Det gjelder også området Kirken i samfunnet, for det samme spørsmålet stiller vi til samfunnet, både i landet som helhet og i lokalsamfunnet: Hva trenger dere at kirken gjør akkurat her? Hva vil dere at vi skal gjøre for dere, her på stedet? Svært mange gode prosjekter er blitt til slik: gjennom samskaping med kommunen og andre aktører ivaretas viktige oppgaver i lokalsamfunnet. Kirkens ungdomsprosjekt i Kristiansand. Finansiert av kommunen, utført av kirken. Politikerne sier at Kristiansand blir en bedre og tryggere by for alle på grunn av dette. Eller 13-20-prosjektet i Bærum. Det samme sier politikerne der. Eller diakoniprosjektet i Drammen. Eilev Erikstein, prostidiakonen i Vest-Telemark, som av uendelig mange prosjekter driver pilegrimsoggrupper for etterlatte etter selvmord: Å vandre med sorg. Diakon Silje Sjøtveit startet prosjektet Omsorg for døende. De siste årene har vi sett mye diakonal kreativitet. Diakoners kompetanse og blikk for både Gud og folk er grunnleggende når retningen for fremtidens kirke skal meisles ut. Det finnes mange flere eksempler. Kirken bidrar i samfunnet. Det er samskaping. Som kirke skal vi være en synlig verdibærer i samfunnet. Selvsagt skal vi det! Derfor er jeg glad for at Jonas Gahr Støre ikke lar seg inspirere av Tony Blair når det gjelder rom for tro. For det var Blairs kommunikasjonsrådgiver Alistair Campbell som slo fast følgende: We don’t do God. Jeg er glad for at regjeringen tvert imot løfter fram betydningen av et livssynsåpent, ikke livssynsnøytralt samfunn. Et samfunn der det er rom for tro og der kirkens betydning anerkjennes. Jeg siterer fra regjeringsplattformen: ei levande og inkluderande folkekyrkje med lokalt nærvær, presteteneste og trusopplæring i alle sokn og ein sterk og føreseieleg økonomi. Klima, miljø og naturtap Sorg, sinne, handling og håp var overskriften da klima og miljø nylig ble behandlet av Ungdommens Kirkemøte. Stadig flere barn og unge føler miljøkrisen på kropp og sinn, og Ungdommens Kirkemøte ønsker seg derfor klare mål og djerve tiltak fra alle med lederansvar i samfunnet og at kirken skal være en enda synligere samfunnsaktør og stemme i det offentlige rom. Nå skal vi behandle en sak om dette på Kirkemøtet. Det er alvor. Det har vært alvor lenge. Livet i denne verden står på spill. Klimaendringer trenger politiske og teknologiske løsninger. Men det handler også om vårt forhold til Skaperen, skaperverket og vår neste. Overforbruk og rovdrift på jordas ressurser er dypt urettferdig; det ødelegger naturen og utarmer livsgrunnlaget. Spørsmål knyttet til tap av natur og bio-mangfold står ikke øverst på den globale klima-agendaen, trass i den enorme faren de utgjør. Menneskene har endret 3/4 av landareal på jorden. Dette er nå dekket med asfalt, gress og sement. Vi har tatt plass med oss selv og husdyrene våre. Dag Hareide har pekt på at om vi veier alle pattedyr på landjorda, utgjør vi mennesker 36 prosent av vekta, husdyrene står for 60 prosent. Bare usle fire prosent er ville pattedyr – alt fra mus til elefanter. Vi breier oss og konsekvensen av at vi tar så mye plass, er at øvrige, ville arter på kloden får for små arealer til å overleve – og dør ut. Klima og naturtap henger sammen med de fleste andre av FNs bærekraftmål. Det er gode grunner til å ha både klimasorg og øko-angst, det er en naturlig reaksjon på en reell fare. Amazonas brenner. Isen smelter. Havet er fullt av plast. Mennesket er for breialt. Naturkrisen og klimakrisen henger sammen og kan ikke løses uavhengig av hverandre. Vi har utnyttet naturens gratistjenester så mye at tålegrensen er nådd. Mennesket er den sterkeste skapningen på jorda. Og det er som Pippi sier: den som er veldig sterk, må være veldig snill. Jeg er redd for at vi har skuffet Pippi kraftig. Politikerne må spørre seg: hva krever dette alvoret av oss? Vi må ha en tydelig grønn visjon for Norge. Men også kirken har et ansvar for å snakke tydelig om alvoret. Det er dypt kristelig å løfte frem alvoret verden står overfor. Ikke minst i et rettferdsperspektiv. Klimarettferd er et imperativ for kirken, og dypt bibelsk begrunnet. I bibelen er rettferd ofte knyttet til makt over vann. Den gang som nå er rent vann ofte et knapphetsgode. Denne erfaringen skinner igjennom i bibelen. De har merket tørke på kroppen. Som det heter i salme 22: Munnen er tørr som et potteskår, tungen er klistret til ganen. Profeten Amos peker på sammenhengen mellom knapphet på vann og rettferd: La retten velle fram som vann, og rettferd lik bekker som alltid strømmer. Vann er en hovedutfordring også i dagens klimakamp. Ferskvann er blitt en knapphetsressurs. Klima handler om rettferdighet. Det har bibelen lært oss og derfor må kirken engasjere seg. Vi må feie for egen dør. Vi må bruke både tid og penger på å bidra i utslippsreduksjonen, og nå snur vi alle steiner. Det gjelder elektrifisering, ENØK-tiltak på bygg. Her må det investeringer til. Det gjelder innkjøp og anskaffelser, gjenbruk, kapitalforvaltning og klimakompensasjon. Vi har endret vår reisepolicy kraftig og det er det grunn til å være stolt over. Vi skal kutte utslippene fra reising med 50 % innen 2030. Den norske kirke har minst 3 millioner kroner investert i olje- og gasselskaper gjennom fondsinvesteringer. Jeg mener fossile investeringer må unngås og er derfor glad for at Kirkerådet skal behandle nye retningslinjer i desember. Organisasjon og livssynspolitikk Vi er en luthersk kirke. En luthersk har en struktur som bygger på både den særskilte tjeneste for ord og sakrament som det heter i Confessio Augustana 5 – altså prestetjenesten – og den bygger på det allmenne prestedømme. For å si det med Luther: Enhver som er krøpet ut av sin dåp er prest. Når vi forankrer Den norske kirke teologisk og ekklesiologisk, må dette være utgangspunktet. Både prestetjenesten og det allmenne prestedømme samvirker gjennom styringsorganene. Tidligere var det kongen som var den fremste representanten for det allmenne prestedømme. I dag får denne tjenesten sitt viktigste uttrykk gjennom det kirkelige demokrati: vi velges inn i menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøte. Vi leder kirken sammen: prest og folkevalgt. Embete og råd. Samvirkemodellen er en styrke og et kjennetegn ved nettopp det å være en luthersk kirke. Ledelsen forankres i et folkevalgt organ. Derfor sitter vi her sammen. Det lutherske stikkordet til kirkelig ledelse er nettopp sammen. Kirkemøtet har overtatt myndighet fra Kongen og Stortinget. Vi har fått økt vår makt og vårt ansvar voldsomt de siste årene. Dette ansvaret skal vi ta, til beste for hele kirken. Det forplikter oss til å satse tungt på frivillighet. En kirke uten frivillighet er en kirke der det allmenne prestedømme er plassert på sidelinjen og skal nøye seg med å lytte. Og det forplikter til å satse tungt på demokrati. På å sikre innflytelsen på styringen av kirken blant alle døpte. Derfor må vi utvikle folkevalgtrollen og rammebetingelsene for det å være valgt til å sitte i råd. Kirkerådet har nedsatt et Folkevalgtutvalg og vi står og tripper i spenning på deres analyser og anbefalinger. Jeg tror vi fremover må jobbe mye med disse rammebetingelsene: med reell innflytelse, delegasjonsreglement, økonomiske støtteordninger, mengden sakspapirer, møtetidspunkter og møtelengde osv. Dette er også noe av bakgrunnen for saken som skal behandles her på dette Kirkemøtet om støtte til grupper i Kirkemøtet. Det handler rett og slett om å gjøre det mulig å være folkevalgte. En kirkelig ledelse må være en lyttende ledelse. Vi skal lytte til kritikk fra folkevalgte, frivillige og tilsatte. Det er mange røster som påpeker det høye trykket på høringer og hvor mange dokumenter det er å sette seg inn i. Kirkerådet skal være transparente i alt vi foretar oss, og en måte å være det på, er å sende ulike saker på høring. Men vi skal lytte til dem som sier at lokalkirken ikke må drukne i høringer. Det kan dessuten ha motsatt effekt; at vi blir faktisk blir mindre transparente fordi mengden høringer er så stor. Dette vil vi se på; om vi kan skjelne klarere mellom hva som skal på høring og ikke. Det siste året er det gjennomført tre arbeidsmiljøundersøkelser, en for tilsatte i hele kirken med LHBT+-identitet, en for kvinnelige prester, og en for alle. Jeg vil gjerne takke alle som har svart, og som har delt av sine erfaringer – også de vonde. Undersøkelsene viser at vi har nok å ta tak i. Her er det både gledelig og forstemmende lesning. Det generelle bildet er at de fleste med LHBT+-identitet trives godt. Men også at LHBT-gruppene opplever systematisk lavere trivsel og medvirkning enn majoriteten. Alt for mange opplever minoritetsstress og utenforskap. Diskriminering skjer og det skaper frykt. At hver femte LHBT-respondent har opplevd diskriminering må tas på dypt alvor, av kirken som trossamfunn og som arbeidsgiver. Dette er et ledd i arbeidsgivers aktivitetsplikt. Så må vi være særlig obs på situasjonen for ikke-binære i kirken, her er det avdekket at det kan være spesielt vanskelig. Undersøkelsen om arbeidsmiljøet for kvinnelige prester viser et liknende bilde. Et stort flertall av kvinnelige prester har fått kommentarer på utseende, klær eller alder som de opplever som ubehagelige, særlig er unge kvinner som er utsatt. Alt for mange har hatt negative opplevelser og opplevd at det ikke blir gjort noe eller nok med det. Kirkeledelsens holdning til dette er: Forskjellsbehandling og trakassering aksepteres ikke. Alle prester, uavhengig av kjønnsidentitet, skal være likestilt og likeverdige. Vi skal ha et godt arbeidsmiljø som oppleves trygt. Og alle skal vite hvor de kan varsle. Det er et lederansvar å følge opp og støtte dem som blir utsatt for diskriminering. Som arbeidsgiver er det vår oppgave å følge opp med treffsikre tiltak som gir merkbar endring. Også vernetjenesten må være en motor i dette. Kirkerådet har med disse undersøkelsene som bakteppe vedtatt en handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold. Her heter det blant annet at Alle mennesker uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder skal føle seg oppleve seg like velkomne og verdsatt i kirkens mange rom. Kirkerådet har bedt om å få LIM-planen til en årlig gjennomgang. Arbeidsmiljøundersøkelsen blant alle ansatte er nettopp gjennomført. Hovedessensen er at vi har mange engasjerte medarbeidere som trives, som gjør en god jobb og får brukt sine evner godt. Men dessverre også et for høyt stressnivå, for mange konflikter og for mye trakassering. Også her er det det en jobb å gjøre. Og undersøkelsen viser oss tydelig at vi har noen strukturutfordringer som gjør det krevende å levere god ledelse. Folk opplever mye støttende lederskap, men ikke gjennomføringskraft, for eksempel hjelp til å prioritere. Kirken som organisasjon er under stadig utvikling. Dette er også tema for seminaret på søndag. Avviklingen av statskirken har pågått gjennom mange år og gjennomgangsordet har vært skrittvis utvikling. 2021 innebærer slutten på denne prosessen med den nye trossamfunnsloven på plass. Med ny rettstilstand er vi frue i eget hus. Vi kan ikke rope på staten, og staten kan heller ikke bestemme hvordan vi organiserer oss. Det er vi, Kirkemøtet, som har denne myndigheten. Vi er det øverste organet i Den norske kirke. Det gir oss et særlig ansvar til å tenke helhetlig. Vi har et ansvar for alle medarbeidere og hele oppdraget i kirken. Høringen om kirkelig organisering nærmer seg slutten. Dagens organisering byr på noen utfordringer som vi må finne bedre løsninger på: Vi har mange enheter og mange små fellesråd. Det gjør oss sårbare. Vi trenger sårt til å bruke pengene våre på vårt oppdrag, ikke på fordyrende parallellfunksjoner. I dag er det krevende å få til godt tverrfaglig arbeid og ledelse. Vi har dyktige medarbeidere som legger godviljen til og gjør sitt beste for å få til god samhandling. Likevel er det slik at strukturen ikke legger til rette for ledelse og tverrfaglighet – særlig på det kirkefaglige området. Vi må ha en ordning som er bedre enn i dag. Og da ligger nok løsningen i varianter av og kombinasjoner av de modellene vi har fått tegnet ut. Det er vi – Kirkemøtet – som har organiseringskompetanse og totalansvar for å bringe kirken videre i spørsmålet om å finne en bærekraftig organisering. Nå skal vi rigge oss godt for å lese alle høringsinnspill. Vi skal lytte til innvendinger og smertepunkter før vi går videre. Vi trenger bedre organisering enn vi har i dag. Fordi vi har et så viktig oppdrag. Den Norske Kirke har en selvsagt plass midt i livssynsmangfoldet. Tro og livssyn har en naturlig plass i det offentlige rom. For Norge er ikke et livssynsnøytralt samfunn. We do God! Prinsippet om det livsynsåpne samfunn er nedfelt i lovs form, og slik anerkjennes betydningen av tro og. Stortinget ønsker et livssynsåpent samfunn med en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Jeg forventer at regjeringen følger dette opp i budsjetter og vedtak og ser frem til et godt samarbeid med Kjersti Toppe, statsråden med ansvar for vår sektor. Den norske kirke har noen oppgaver den utfører for samfunnet. Slik er den til stede for flere enn sine medlemmer. Dette gjelder også i et livssynsåpent samfunn. Vi er fortsatt en majoritetskirke. Og vi skal finne vår plass midt i det livssynsåpne samfunn. Ikke utenfor. Vi skal fungere innenfor rammen av likebehandlingsprinsippet. Og vi har – i kraft av vår posisjon og størrelse et spesielt ansvar for å være rollebevisst og ryddig. Vår majoritetsposisjon forplikter oss både til å ivareta egne medlemmer og til å bidra konstruktivt inn i samfunnsdebatten. Kirken skal aldri forskanse seg, i nærsynthet på egen rolle. Det er viktig at Den norske kirke er solidarisk og står sammen med andre tros- og livssynssamfunn, i et felles ansvar for å skap et varmere samfunn. Kirkebygg Skal vi forstå folkekirken, må vi forstå kirkebyggene. Kirkebyggene representerer kulturbevaring og tradisjon, de representerer tilhørighet i et lokalsamfunn og de representerer troens tilstedeværelse på stedet. Kirkene er bærere av en lokal historie om tro og lokalsamfunnets liv. Kirka mi, sier vi. Hele bygda er opptatt av sine bygg. I hundrevis av år er vi kommet med vår svarteste sorg og yreste glede, med tro og raseri og sårbarhet er vi kommet inn i kirkene. Og dette sitter, som Ole Paus har sagt, som et ekko i veggene. Vi legger igjen litt av sjela vår når de store livshendelsene skjer i kirken. Evangeliet skrives også i stein. Kirken er et hellig rom, der Gud bor og der generasjoners tro er meislet ut i stein og tre. Da Hønefoss kirke brant, sto det raggerbiler med frontruten full av wunderbaum utenfor. Inni satt det unggutter og gråt. De gråt fordi kirken deres ble borte. Den kirken de var døpt og konfirmert i, og der slekta deres hadde hørt til. Min tese er: Skal vi forstå folkekirken, må vi spørre hvorfor ungguttene satt i bilene og gråt. Da må vi forstå betydningen av kirkebyggene og deres grunnleggende betydning for folkekirken. Hvorfor reagerer folk flest så sterkt når kirken brenner, eller når Fjære kirke utsettes for hærverk. Den siste medlemsundersøkelsen viser at 75% mener det er viktig å bevare kirkebyggene. Tilhørigheten til kirkebygget og folkekirken er kompleks og stikker dypt. Kirkebygget har gjennom århundrer sammenflettet menneskers religiøse og allmenkulturelle liv. I fjor ble det avlagt en særdeles interessant doktorgrad om dette temaet. Fagdirektør i KA, Ingrid Staurheim, disputerte med avhandlingen Kirkebygg og identitet, der hun undersøkte folks forhold til kirkebygget gjennom reaksjoner etter en kirkebrann. Når folk skulle beskrive forholdet til kirken, brukte de ord som grunnmur og rammen rundt et liv. Mennesker fra alle lag av samfunnet trekker til branntomten og viser åpenlyst sjokk og sorg over å miste kirkebygget i en brann. Reaksjoner på tapet forteller mye om menneskers behov for kirke og forhold til folkekirken. Denne utredningen lærer oss mye om sammenhengen mellom kirkebygg og folkekirke. Det haster med å redde kulturminnene. Det vet vi fra KAs beregninger. Kirkebygg eies av soknet og eier har ansvar for vedlikehold og vern. Kirkerådet har de siste årene økt sin kompetanse på feltet, også det som gjelder urfolk og nasjonale minoriteters kirkelige kulturarv. Fra 2023 kommer det et bevaringsprogram for kirkebygg. Vi gleder oss til å komme i gang med dette, og sammen med KA arbeide tett med Riksantikvaren. Vi vil bidra til å lage en overordnet strategi for hva som er viktig å oppnå med de vedlikeholdsmidlene som kommer og utforme konkrete programmer med prioritering av kirker som skal få. Jeg kan bare si: Endelig! I mars 2019 satte KRs direktør ned en arbeidsgruppe for å utarbeide en materiell kulturarvsstrategi. Gruppen har levert en utredning som danner bakgrunnen for en stor sak til årets kirkemøte. Den peker på betydningen av åpenhet: Kirkesteder med kirkebygg og kirkegårder og landskapet rundt skal være åpne, tilgjengelige og i aktiv bruk. Den forutsetter at Den norske kirkes kulturminner skal ha et juridisk vern som reflekterer deres nasjonale verdi og at de skal ha en offentlig finansiering som gjør det mulig å forvalte kulturminneverdiene på en langsiktig og god måte. Videre at vi må øke satsingen på området: Den norske kirke skal ha et aktivt eierskap til sin historie og materielle kulturarv og bygge opp og formidle kunnskap om denne arven. At kirkestedet med kirkebygg, inventar, kirkegård og tilhørende bygg og kulturminner samt landskapet rundt skal bevares og vedlikeholdes på en kulturminnefaglig god måte. Helt sentralt i denne strategien står åpne kirker. Vi kan ikke forkynne at kirkene er møtested mellom mennesker og Gud og så lukke dem. Kirkene gir glimt av Gud og smak av himmel og derfor må de holdes åpne. Det er beregnet at kirker i Norge har et vedlikeholdsetterslep på 10 milliarder kroner. Stortinget har uttalt at staten vil ta et medansvar for å sikre at de store kirkelige kulturminneverdiene blir bedre vedlikeholdt og tatt vare på. Dette skal ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene, de skal fortsatt har det grunnleggende ansvar for å finansiere vedlikehold av kirkebygg. Vi har store forventninger til samarbeidet med stat og kommune for å holde kirkene godt i stand. Kirkens budskap og arbeid For en drøy uke siden kom jeg inn i Tromsø domkirke og ble møtt med Mats Hermanssons Presennings-ikoner. Jesus møter meg, med regnbue på brystet og bibel i hånden, på den står det skrevet, nærmest som i en snakkeboble VAR INTE RÂDD. Det traff meg midt i sjela. Som en trøst og som et oppdrag. Og jeg tenkte på salmen av Ylva Eggehorn, skrevet til to flyktninger på 80-tallet, og sunget ved båren hver eneste gang et identifisert offer etter Tsunamikatastrofen kom hjem til Sverige. Var inte rädd. Jesus sier slike ting. Slike enkle setninger. Vær ikke redd. Hva kan jeg gjøre for deg. Jeg tror at verden trenger nettopp dette enkle budskapet. Klarer vi som kirke å formidle det så enkelt at det treffer midt i sjela? Pilegrimsvandrern Moddi sier: Det er så vanskelig å si det enkelt. Himmelen er her, midt iblant oss, samme hvem du er, så skal den være din. Jeg har de siste årene hørt mange snakke om hvordan kirken kan fornye sitt språk i en sekulær tid. Vi kan ikke som før forvente felles referanserammer. Kunnskap om kristen tro og tradisjon som vi før kunne ta for gitt, er ikke lenger selvsagt til stede hos dem som vokser opp. For mange har de teologiske ordene, kirkens ord, mistet sin relevans og blitt fremmede. Men det skjer nyskaping av språk og tolking av teologi. På de teologiske fakultetene og i det diakonale arbeidet, når kirken lar musikken lyde og billedkunsten tolke rommet. I kirkelige handlinger og i sakramentsforvaltningen. Kirkens språk er hellig og alminnelig. Et språk som ikke banaliserer eller tørker ut kraften i budskapet, som er livsnært og fanger hverdagen og dybden i våre liv. Dette skjer. Av og til når rommet får tale. Under Olavsfest for noen år siden sto Joan Baez og øvde til kveldens konsert. Så er det som om rommet vekker henne. Hun ser seg rundt og sier: jeg kan ikke spille her uten å ta med We shall overcome. Rommet gjorde noe med henne. Slik er det, kirkerommet gjør noe med den som går inn i det. Rommet skaper, en opplevelse av nærvær av noe hellig, et glimt av Gud. Et øyeblikk hentes vi ut av hverdagen og vet at Gud er her. Rommet formidler noe dypere, et sted for alvor, mening, sammenheng, sårbarhet og kropp. Gud. Og oss selv. Det er kanskje sterkest i mørket. Jürgen Moltmann forteller om håpet som ble borte i 2. verdenskrig. I ropet etter en forsvunnet Gud fikk han se Guds lysende ansikt. Våger vi som kirke å la rommet skape dette? Er vi som kirke åpne nok? Er vi som kirke våkne nok? Gjennom byggene, de kirkelige handlingene, kunsten, pilegrimsvandringen puster vi liv i ordene. For Gud er ikke en institusjon. Kirken er ikke en forening til Vårherres beskyttelse, som Stephan Tschudi sa 1950-tallet. Kirken ikke er en organisasjon til sin egen selvoppholdelse. Kirken er til for verdens – og budskapets – skyld. En kirke som bare er opptatt av å vedlikeholde seg selv, sin posisjon og sine privilegier, har mistet sin berettigelse. Vi bedriver hverken teologisk linjegymnastikk eller åndelig fastfood. Vårt oppdrag er å peke på evangeliet og nåden. Hver eneste gang. Evangeliet må forkynnes nedenfra, sier Ole Paus. Klarer vi det som kirke, med all vår makt og prakt og organisasjon og struktur? Klarer vi å finne ordene som brekker evangeliet åpent og setter mennesker fri? Som gjør at mennesker kan se Guds lysende ansikt, når mørket er som svartest? Som kan erfare at Gud fortsatt skaper fremtid? Det er ingen grunn til at kirken skal opptre temmet og lakkskodd og helt uten fråde om bisselet, som Hamsun sier. Vi har et budskap å formidle. Det skal vi gjøre igjen og igjen, slik Jesus gjorde når han møtte folk. Vi skal rett og slett stille Jesu spørsmål: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? [...]

Trosbekjennelse i pandemiens tid

Trosbekjennelse i pandemiens tid

18. mai 2021Tre innledninger til digital samtale ved Halvor Moxnes. Åpen folkekirke inviterer alle medlemmer til tre digitale møter med professor emeritus Halvor Moxnes fra Teologisk fakultet ved Universitet i Oslo. Han vil innlede til samtale om trosbekjennelse i pandemien. Han skriver selv om seminarrekken: – Vi tror alltid i en bestemt tid. Og nå er en tid med pandemi, som har vart i over et år, og som har preget oss alle. Nedstengt, innelukket, utelukket, engstelige – situasjonen tvinger oss til å tenke over livet, hva tror og håper vi, hva betyr det nå å være menneske? Jeg har ikke svarene, men kan prøve å starte en samtale med utgangspunkt i trosbekjennelsen annet ledd: «Jeg tror på Jesus Kristus.» Jeg vil ta opp noe jeg er blitt mer og mer opptatt av: TOMROMMET I trosbekjennelsen. Mellom «født av jomfru Maria» og «pint under Pontius Pilatus» ligger hele Jesu liv, alt han sa og gjorde som kan gjøre de andre delene av bekjennelsen forståelige. Derfor vil jeg prøve å i tre innledninger å ta fram sider av Jesu liv og forkynnelse som belyser hva vi tror, i lys av pandemien. 1: «Jeg tror på Jesus Kristus – som levet blant mennesker i krise» – onsdag 28. april: Opptak fra seminaret hos Åpen folkekirke: Trosbekjennelse skjer alltid i en krisesituasjon. Troskjennelsen ved dåpen peker på at den kommer som svar på «forsakelsen,» dvs. «Jeg tar avstand fra Djevelen og alle hans gjerninger.» Evangeliene forteller hvordan Jesus levet blant mennesker i krise: Markusevangeliet har 7 fortellinger bare i de tre første kapitlene om Jesus som helbreder mennesker fra sykdom og besettelser. 2: – som forkynte Guds rike for fattige» – torsdag 20. mai Guds rike var det sentrale budskap i Jesu forkynnelse, men hva betyr det at han forkynte for fattige? Retorikken rundt korona pandemien har vært at «vi er alle i samme båt» – men det stemmer ikke – vi vet og ser nå tydeligere at det er de fattige som lider mest og betaler den høyeste pris. Hvilken kraft er det i forkynnelsen av Guds rike i dag? 3: – som kalte mennesker til fellesskap» – torsdag 17. juni kl 20-21 Den siste innledningen , «Jeg tror på Jesus Kristus som kalte mennesker til å følge seg,» tar utgangspunkt i det som mer enn noe annet har preget tiden under pandemien for de fleste av oss: vi har gått tur! Det inspirerer til å flytte perspektivet fra «tro» som våre meninger om Jesus Kristus til bevegelse: å følge, å forlate, å komme, og tro som «vei» vi går på. Jeg låner bildet av pilegrimen som inspirasjon til å tenke om våre liv i forlengelsen av pandemien! Og jeg slutter med å spørre om hvordan «pint, korsfestet, død og begravet» blir åpnet opp til et fellesskap med Jesus når vi ser dem i lys av Jesu liv sammen og med mennesker. [...]

Endringer i ledelsen

Endringer i ledelsen

14. mars 2021Under Åpen folkekirkes landsmøte torsdag 11. mars ble Jens A. Bjelland og Ole Kristian Bonden takket av som medlemmer av arbeidsutvalget i Åpen folkekirke. Inn kommer Eiel Holten (t.v.) og Sveinung Moesgaard Skjesol. Bjelland og Bonden ble valgt som styremedlemmer for to år på årsmøtet i 2019. På årsmøtet i 2020 besluttet organisasjonen å endre styrestrukturen, slik at et landsstyre bestående av representanter for alle regionlag møtes noen ganger i året, mens et arbeidsutvalg bestående av 8 valgte personer leder organisasjonen i det daglige. Leder for arbeidsutvalget og Åpen folkekirke er Gard Sandaker-Nielsen. Årsmøtet i 2020 bestemte også å legge om fra årsmøter til landsmøter, som ikke avholdes hvert år. 2021 er et pauseår, mens det blir landsmøte både i 2022 og 2023. Dermed var det landsstyret som etter innstilling fra valgkomiteen enstemmig samlet seg om Holten og Moesgaard Skjesol som nye AU-medlemmer. Brenner for diakoni Eiel Holten (51) er utdannet teolog, ordinert prest og jobber til daglig som seniorrådgiver for Kirkens Bymisjon i Bergen. Han er menighetsrådsleder og opptatt av at lokalkirken skal oppleves som åpen for alle. -Jeg brenner for en diakonal kirke som følger Jesus, bygger fellesskap og gode lokalsamfunn. Og jeg er opptatt av at kirka skal være en attraktiv arbeidsplass og ha gode organisatoriske rammebetingelser som svarer til vårt oppdrag, sier Holten etter at valget ble klart. -Dreiv meg ut av kyrkja Sveinung Moesgaard Skjesol (50) er nordtrønder, bosatt i bygda Biri ved Mjøsa. Han er utdannet i nasjonaløkonomi, gift med soknepresten i Biri og arbeider som prosjektleder i et lite softwarefirma på Hamar. Skjesol vokste opp i KFUK-KFUM og som ung voksen kom han inn i striden om homofiles plass i kirken. Den tunge diskrimineringen han så drev ham etter hvert ut av kirken. I 2014 hadde han akkurat funnet sin plass igjen i kirken, da Kirkemøtet det året ikke klarte å finne en løsning på spørsmålet om vigsel for alle. -Eg er takksam for dei som såg høvet i det nye valgreglementet og skipa Open Folkekyrkje, med tydeleg mål om å skape endring. Eg vart medlem i juni 2014, sier Skjesol i dag, og fortsetter: -Den store suksessen og sigrane til Open folkekyrkje er synlege og viktige. Men skal kyrkjedemokratiet leve framover, må vi arbeide med å auke kyrkjefolket sin kjennskap til dette unge og skjøre demokratiet. Solid arbeidsutvalg I tillegg til de to nyvalgte, består arbeidsutvalget av Gard Sandaker-Nielsen (leder), Kristin Gunleiksrud Raaum, Nell Gaalaas-Hansen, Karin-Elin Berg, Terje Damman og May-Eldri Hanssen. [...]

ÅF-leder: Villedende av DN om finansieringen av den norske kirke

ÅF-leder: Villedende av DN om finansieringen av den norske kirke

30. november 2020En feil blir ikke mer riktig, selv om den gjentas ofte. Det gjelder også for DNs gjentatte skriverier om finansieringen av Den norske kirke, skriver ÅFs leder Gard Sandaker-Nielsen. Dette innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 30. november 2020. DN må selvsagt få lov til å være imot statlige bevilgninger til Den norske kirke og andre tro- og livssynsamfunn, noe den med jevne mellomrom er tydelig på, senest på lederplass 26. november. Men en seriøs næringslivsavis hadde stått seg på å være mer opptatt av hva finansieringen faktisk innebærer og hvorfor den er som den er. I grunnloven slås det i § 16 fast at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten». Likebehandling sikres ved at «alle tro- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Denne bestemmelsen ble vedtatt så sent som i 2012. Ny lov viderefører finansieringsordningenStortinget har nylig vedtatt en ny trossamfunnslov som vil gjelde fra 1. januar 2021. Den erstatter blant annet dagens kirkelov, som fram til nå har detaljregulert styringen og organiseringen av Den norske kirke. I kapittel 3 slås det fast at «formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å legge til rette for at Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke.» Mange hundre års historisk realitet om en landsdekkende folkekirke ble altså i april 2020 bekreftet av Stortinget som den ordning som også bør gjelde for framtiden. Når grunnloven slår fast at Den norske kirke, som Norges folkekirke, understøttes av staten, bør det være av interesse hvordan finansieringen av kirken har utviklet seg. Jeg må nøye meg med den superkorte versjonen, men så kan vi håpe at DN vil bidra til å belyse flere sider i tiden som kommer. Historien bak finansieringen av kirkenStaten og kommunene overtok tidlig kirkens eiendom, og dermed kirkens finansielle basis og mulighet til å skaffe egne inntekter. I Norge gav ikke Kongen kirken (eller andre trossamfunn) egen skatterett, men lot dette være en del av allmennskatten. Fra midten av 1800-tallet og framover ble det, som DN riktig har påpekt tidligere, innført en egen kirkeskatt i Danmark, Sverige og Tyskland. Det mange ikke er klar over er at lokalmenigheten (soknet) i Norge fikk egen skatterett i 1818, for å vedlikeholde og utbedre kirkene. Men der svenskene etablerte et skille mellom borgerlig og kirkelig kommune, gikk soknets skatterett hos oss til kommunale organer. Det er også andre årsaker til at økonomien til stat/kommune og kirke er så sammenvevd. Med formannskapsloven i 1837, ble formannskapet etablert på kommunenivå mens soknestyret ivaretok kirkesaker. Økonomien for kirken lokalt gikk så inn i kommunekassa, også det som var igjen av kirkefond og andre økonomiske inntekter. Til slutt var det ikke mulig å skille mellom kirkelig og kommunal økonomi. Siste gang det ble gjort var på slutten av 1800-tallet. Alle borgere var på den tiden kirkemedlemmer, så det var nettopp medlemmene som finansierte sin egen kirke. Det er altså ikke, som det kan gis inntrykk av, slik at kirken og andre tro- og livssynssamfunn får penger fra en raus stat. Historisk er det heller snakk om en tilbakeføring av skatt som staten allerede har innkrevd fra borgere som også er medlemmer av disse trossamfunnene. Tilsvarende finansierer vi som samfunnsborgere viktige områder som velferd, kultur og veibygging. Kirken ble på denne måten fullt ut integrert i stat og kommune. Kongens kirkestyre er nå opphevet og Den norske kirke styrer seg selv gjennom demokratiske organer, men prinsippene for finansieringen er videreført. Og for å sikre trosfriheten og likebehandlingen, får andre tros- og livssynssamfunn tilsvarende støtte basert på medlemstallet. Veien videre har røtter i historienHva betyr så dette for hvordan vi forholder oss til og finansierer tros- og livssynssamfunn i framtida? Først og fremst mener jeg at de historiske realitetene faktisk skal bety noe. Dessuten bør vi anerkjenne at det er tungtveiende grunner til at Stortinget fortsetter å opprettholde dagens finansieringsmodell. Det er lange linjer med tro, tradisjoner og samfunnsbygging som også har en plass i framtidas Norge. Så kan det selvsagt være ulike måter å organisere og finansiere dette viktige samfunnsområdet på framover. Men det er uforsvarlig å blindt sette en strek over historiske realiteter og konkludere med at nå må kirken og andre tros- og livssynssamfunn finansiere seg selv, slik DN tydelig har gjort. [...]

Facebook
Instagram
E-post

Åpen folkekirke ©2021

Personvern Drevet av WordPress