Les talen til leder i Åpen folkekirke UNG under kirkemøtet 2024

Dette er den sterke talen til leder i Åpen folkekirke UNG, Anna Riksaasen. Anna holdt talen under årets kirkemøte og ordene klang lenge etter at de falt. Vi takker hen for å fremme et modig og høyst viktig budskap i en urolig tid.

Kjære kirkemøte.

Jeg er heldig som får stå her som hele meg. Som skeiv, og som kristen.
Min kjæreste har ikke det privilegiet.
Hun får knapt komme inn i kirke i hjemlandet sitt Kenya. Og ikke snakk om at hun får snakke i sin kirke, slik som jeg gjør. Nettopp fordi hun er skeiv.
I Den Norske Kirke får vi lov å komme som vi er. Som hele oss. Det er et privilegium mange i verden ikke har.

Vi har alle hørt om antihomolovene som har blitt innført i Uganda.
I Ghana har samme lov nå blitt innført. Lignende lover ligger på bordet til å bli innført i Kenya, Zambia og sikkert enda flere land.
Lovene fører til forfølgelse, hat og død.
Disse lovene har dessverre blitt fremmet av religiøse ledere og organisasjoner.

Sheila var ikke-binær og lesbisk. Hen ble funnet gjengvoldtatt og drept med øynene stukket ut og armer og bein brukket.
Chiloba var homofil. Han ble funnet i januar 2023. Hans kropp ble skåret opp, stappet i en metallkasse og kasta i grøfta.
I etterkant fylles fylles kommentarfeltene på sosiale medier med hatprat, og drapene forsvares i Guds navn.

Vi som kirke og kristne er ansvarlige for å spre kjærligheten til Gud.
Og preses sa i preken sin i gudstjenesten dag: «Uten håpet blir kjærligheten kald».
Jeg tror Den Norske Kirke er håpet.
Vi er håpet til de som gjemmer seg i kirkens kalde hjørner.
Vi er håpet til de som ikke får praktisere sin tro og sin identitet på en og samme tid.
Vi er håpet for de som blir forfulgt og drept.
Vi er håpet som gjør kjærligheten og verden varm igjen.

Vi har en lang vei å gå, men la oss sammen gjøre veien utholdelig.

Kirkedemokratiet trenger ungdommen

Skrevet av Anna Riksaasen. 3. kandidat i Oslo Bispedømme, og leder av Åpen folkekirke UNG. Først publisert i Vårt land 5. september.

KIRKEVALG: Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon folkekirken.

Ungdommens kirkemøte er en inspirasjon for demokratiet og dets prosesser med saklighet, ryddighet og inkludering. Ungdommen har selv skjøvet gjennom viktige saker for Kirkemøtet om universell utforming.

For sen på ballen
Selv om ungdomsdemokratiet står sterkt i Den norske kirke, er det fortsatt relativt få unge representanter til Kirkemøtet og i bispedømmerådene. Selve kirkedemokratiet er skjørt, og ungt. Det er få som deltar ved valgurnene, og det gjenspeiler også skeivheten i alder på representantene i kirkelige organer.

Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon i folkekirken, og det ser vi i engasjementet. Vi må investere i at ung- dommer får en sterkere tilhørighet til sin kirke, og da hjelper det ikke at flere ungdomsdelegater på kirkemøtet ikke har stemmerett. Det er ganske bekymringsverdig.

Hvor vil vi være om 30 år, da?

Polarisert debattklima
Dessverre så ser vi et kirkedemokrati som blir mer og mer polariserende. Det er vanskeligere å være en del av et demokrati hvor debattene kan bli lange og harde. Vi er mange unge som engasjerer oss og ønsker å bygge den fremtidige kirken. Og vi må erkjenne at vi har en lang vei å gå før kirken er et sted der unge tør, vil og kan engasjere seg.
Ungdommens Kirkemøte har blitt et forbilde for både unge og eldre på kirkemøtet til å holde debattene saklige og være hyggelige med hverandre, på tross av uenigheter. Med ungdommer som fremmer en slik debatt praksis kan vi sakte men sikkert motvirke polarisering.

Nettopp derfor trenger vi å stemme fram unge til Kirkevalget! For selv om vi har en lang vei å gå, så trenger vi først å få med de unge!

Så, jeg oppfordrer deg, om du er gammel eller ung; gi hvert fall en personstemme til en ung i kirkevalget. Fordi demokratiet trenger ungdommen og ungdommen trenger demokratiet. Og skal vi ha en demokratisk kirke i fremtiden så må vi stemme ungt!