ÅF-leder Gard skriver om den digitale kirken

Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen på Kirkemøtet 2017. Foto: Den norske kirke/kirken.no

– En digital kirke kan selvsagt ikke erstatte den fysiske kirken. Men er vi kirke i flere kanaler, kan vi få enda flere møter og nå mennesker vi ellers ikke når, skriver leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, i Vårt Land 13. september. 

Videre skriver Sandaker-Nielsen: Hver uke arrangerer Den norske kirke flere enn tusen gudstjenester over hele landet. Hundretusener av mennesker opplever fellesskapet og evangeliet i kirken hver uke, men vi kan nå ut til mange flere. Da må vi ta i bruk nye kanaler. Vi må engasjere ansatte og løfte fram profiler som kan skape synlighet og begeistring.

Les hele innlegget på verdidebatt.no.

 

Kirken oppretter LHBT-utvalg

11. mai gikk Bygdepride av stabelen i Volda

– Den norske kirke skal være en god og forutsigbar arbeidsgiver, og må arbeide videre med områder som reguleres av likestillings- og diskrimineringslovverket. Det er en selvfølge personer med LHBT-identitet deltar med sin kompetanse og livserfaring, sier leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum (ÅF), til kirken.no

På Kirkerådets møte i svenske Sigtuna 12.-14. september, ble det vedtatt å følge opp bispemøtets rapport om situasjonen for ansatte og frivillige med LHBT-identitet i kirken. Resultatet er at todelt: Det nedsettes et LHBT-utvalg, samt at det skal gjennomføres en arbeidslivsundersøkelse.

Kirken.no kan du lese hele Kirkerådets vedtak.

Feiret Pride over hele landet

Fra Pride-paraden i Oslo

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Sommeren er tiden for Pride – festivalen der vi feirer skeiv kjærlighet og mangfold – og Åpen folkekirke er med på festen. 

Pride-sesongen startet med Bygdepride i Ørsta og Volda 10.-13. mai, blant annet med besøk fra kulturminister Trine Skei Grande. Fredag 11. mai gikk Bygdepride-paraden av stabelen, og Åpen folkekirkes lokallag i Møre stilte opp med over 50 deltakere. Over 2000 personer deltok totalt i paraden, som ble en stor suksess.

9. juni var turen kommet til Bergen og Regnbuedagene. Der stilte vi i paraden sammen med andre kirkevenner under banneret Kirken på Pride. Paraden satte ny rekord med over 10 000 deltakere, der kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland gikk først.

Flere steder melder seg på for å feire Pride, og 16. juni var det tid for parade i Inderøy i Trøndelag. Både sokneprest og kirkeverge gikk i tog for å vise at alle, uansett seksualitet og kjønn, er en viktig og selvfølgelig del av fellesskapet.

Siste uka i juni ble Oslo Pride arrangert. Det er landets største Pride-arrangement, og paraden ble rekordstor, med ditto oppslutning langs løypa. Åpen folkekirke gikk under eget banner med god oppslutning, midt mellom Kirken på Pride og KFUK-KFUM. Til sammen utgjorde vi et stort og tydelig kirkelig nærvær i paraden, og folk langs løypa heiet oss fram. Et stort høydepunkt i dagen var da biskop Kari Veiteberg ble tildelt årets Homofryd-pris fra hovedscenen i Pride Park etter paraden.

Siste lørdag i august er vi med i paraden under Skeive Sørlandsdager – bli gjerne med oss der!

Offensivt årsmøte i Åpen folkekirke

Årsmøtet i starten av mars la et godt grunnlaget for Åpen folkekirkes arbeid inn mot Kirkemøtet i Den norske kirke i april og framover mot kirkevalget i 2019. I tillegg til valg av styre og programkomité, samt behandling av organisatoriske saker, ble det fattet vedtak i flere saker som omhandler forhold i Den norske kirke og det norske samfunnet for øvrig.

Årsmøtet fikk også besøk av det Kjell Frølich Benjaminsen og Erik Skjelnæs, som var det første paret som giftet seg etter nye liturgien  natt til 1. februar 2017.

Les årsmøtetalen til leder Gard Sandaker-Nielsen.

Demokrati i Den norske kirke:

-Åpen folkekirke ønsker å styrke demokratiet i Den norske kirke. På årsmøtet gjorde vi flere vedtak som skal bidra til at dette skal bli en realitet, sier leder av Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.

Vedtak:

  1. ÅF vil fortsette arbeidet med en god demokratisk struktur og kultur på alle plan i Dnk.
  2. ÅF vil fortsette å arrangere åpne høringer om sentrale kirkepolitiske spørsmål, og dermed bidra til at slike spørsmål blir bredt belyst og at mange kan komme til orde.
  3. ÅF vil arbeide for at alle som stiller til valg til kirkelige råd skal informere om sitt ståsted i aktuelle spørsmål på en lett tilgjengelig måte. Hensynet til medlemmenes mulighet til reell innflytelse på utviklingen i Den norske kirke og valgmuligheter i kirkevalget må være retningsgivende i utviklingen av kirkedemokratiet.
  4. Lederen av Kirkerådet (KR) skal være en tydelig nasjonal lederfigur innenfor Den norske kirke. Åpen folkekirke mener at KRs leder skal være et direkte valgt lek medlem. Åpen folkekirke ber Kirkemøtet legge til rette for at vervet som valgt Kirkerådsleder gis rammevilkår som tilsvarer full stilling i tråd med det kirkelige lederansvar oppgaven innebærer. Åpen folkekirke ber kirkemøtet om å innføre rimelige og bærekraftige ordninger for godtgjøring og mulighet for frikjøp knyttet til øvrige verv innen kirkedemokratiet.
  5. Sammenslutninger/lister som får valgt inn medlemmer til bispedømmeråd, kirkemøte og kirkeråd bør tildeles en årlig støtte per innvalgte medlem. Dette skal muliggjøre utvikling av demokratiske prosesser, som å opplyse saker, skape meningsbrytning og debatt og bidra til nødvendig politikkutvikling og fornyelse.

Hvordan skal biskoper utpekes i Den norske kirke?

På Kirkemøtet i april skal det bestemmes hvordan biskoper skal utpekes. Åpen folkekirke vedtok på årsmøtet at tilsetting av biskoper bør skje i Kirkerådet etter en rådgivende avstemning, slik ordningen har fungert hittil. Åpen folkekirke mener at også andre enn de tjenestegjørende biskopene skal kunne utpekes som preses. Bispemøtet bør være nominasjonsorgan og nominerer minst to kandidater, og det bør åpnes opp for supplerende nominasjon fra en andel av kirkemøtets medlemmer.

-Vi har hatt en god prosess for å komme fram til at Kirkerådet fortsatt bør tilsette biskopene etter en rådgivende avstemning. Biskopene er viktige ledere og vi ønsker å finne fram til de beste. Dette er en sak hvor det har vært reell uenighet i Åpen folkekirke. Både valg og tilsetting av biskoper har sine styrker og svakheter, men det er positivt at et stort flertall i organisasjonen tilslutt samlet seg om at dagens ordning bør fortsette, sier ÅF-leder Gard Sandaker-Nielsen.

Åpen folkekirke og LHBT+

-Åpen folkekirke ønsker full likestilling og likebehandling på alle nivåer i Den norske kirke. Selv om vi har fått vedtatt ny vigselsliturgi, er vi ikke i mål med arbeidet for LHBT+. Årsmøtet vedtok derfor nye målsetninger og punkter Åpen folkekirke skal arbeide for at skal bli virkelighet, sier Sandaker-Nielsen. 

Åpen folkekirke vil:

  1. Arbeide for at Den norske kirke tar et oppgjør med hvordan den har omtalt og behandlet mennesker med LHBT+-identitet opp gjennom årene.
  2. Bidra til et godt samtaleklima i spørsmål og saker som involverer et LHBT+-perspektiv.
  3. Arbeide for at personer med LHBT+-identitet opplever Den norske kirke som en god arbeidsplass, herunder kartlegging av personer med LHBT+-identitets opplevelse av å være ansatt i Den norske kirke i forhold til mobbing og diskriminering.
  4. Arbeide for at personer med LHBT+-identitet opplever Den norske kirke som et godt åndelig hjem.
  5. Arbeide for at Den norske kirke får en helhetlig plan for likestilling som også ivaretar LHBT+-perspektiv på en god og sakssvarende måte.
  6. Arbeide for at Den norske kirke øker sine arbeidsgivere og lederes kompetanse på LHBT+-relaterte spørsmål.
  7. Arbeide for at Den norske kirke øker sine arbeidsgiveres og lederes kompetanse på likestilling, lovlig forskjellsbehandling og diskriminering i tråd med gjeldende lovverk.
  8. Ta initiativ at det etableres et pilotprosjekt i ett eller flere bispedømmer for å øke kompetansen om LHBT+, kjønn og seksualitet hos både ansatte og frivillige.
  9. Sikre at Den norske kirke har gode rutiner for ansettelse, slik at brudd på diskrimineringslovgivningen ikke skjer på noe plan.

Kunst og kultur – en fanesak for kirken

-Kirkemøtet i april skal også behandle en sak om Den norske kirke og kunst og kultur. Dette er en viktig sak for Åpen folkekirke og vi ønsker et offensivt vedtak på kirkemøtet. Årsmøtet tydeliggjorde at kultur er en bærebjelke for Den norske kirke som folkekirke og at det derfor må være et satsingsområde, sier leder Gard Sandaker-Nielsen. 

Vedtak:

  1. Åpen folkekirke mener at kirkene som kulturarena er en bærebjelke for folkekirkens posisjon i samfunnet.
  2. Åpen folkekirke mener at kirkemusikk, kunst og kultur må være et hovedsatsingsområde for Den norske kirke. Kulturmeldingen «Kunsten å være kirke» [1] må videreføres som et grunnlag for kirkens kultursatsning.
  3. Åpen folkekirke mener at kirkens kultursatsning må være tydelig i kirkens visjons- og strategidokumenter, på linje med gudstjenesteliv, diakoni, undervisning osv. Kultursatsingen er fortsatt ny i kirken, og i en tid med store oppmerksomhetskrevende endringer trengs det rammer som sikrer en fortsatt legitimitet til satsingen.
  4. Åpen folkekirke mener at kultursatsingen må synliggjøres (og prioriteres) i budsjetter på alle nivå i Den norske kirke.
  5. Åpen folkekirke vil jobbe for en særlig synliggjøring av kunst- og kultursatsning i Den norske kirke i 2020.

Diakoniuttalelse: Åpenhet som verdi og kall

Årsmøtet vedtok også en uttalelse rettet mot myndighetene og de politiske partiene og kirken og trossamfunn. –Vi ønsker et samfunn som er preget av åpenhet, nestekjærlighet og omsorg for hverandre, ikke lukkethet, splittelse og utestenging av mennesker. Det er noen negative utviklingstrekk vi i fellesskap må motvirke og få reversert, sier ÅF-lederen Sandaker-Nielsen.

Uttalelse:

ÅPENHET SOM VERDI OG KALL

Åpen folkekirke ser med bekymring på tendensene til at samfunnet lukker seg.

Vi vil framholde åpenhet som en verdi og som et kall – både for samfunnet og for kirken.

Samfunnet lukker seg. Riktignok ikke for alle: For mennesker med penger, medlemskap eller papirene i orden, er spillerommet stadig større. Rike og mektige legger stadig mer av verden for sine føtter. Panama- og Paradise-papirene viser en verden hvor noen få nyter godene i overmål, uten å betale regningen: Solidaritet og fellesskap må vike for egeninteresse og grådighet. Men fattige, flyktninger, papirløse, langtidssyke eller folk som av andre grunner er utenfor arbeidslivet møter stengte dører. Mennesker med traumatiske erfaringer av krig, vold og fattigdom sperres inne i leire i påvente av tvangsretur. Barn venter i frykt på den dagen de fyller 18, og kan sendes tilbake til utryggheten de flyktet fra.

Internasjonalt ser vi at nye murer bygges eller forsterkes. Grensekontroller rustes opp. Egeninteresse styrer utenrikspolitikk. Også utviklingshjelp knyttes i økende grad til betingelser som tjener giveren.

Disse tendensene er tydelige også hos oss. De utfordrer oss som samfunn. Og de utfordrer oss som kirke.

For Åpen folkekirke er åpenhet, inkludering, likeverd og gjestfrihet helt grunnleggende verdier. De springer ut av evangeliet selv. Juleevangeliet forkynner en «glede for hele folket». Gud har skapt hver og en av oss, verner og opprettholder hele sitt skaperverk, og gjør ikke forskjell på folk. Gud er særlig de utestengtes Gud – en Gud for fattige, fremmede, enker og farløse. Vår Gud, som kommer oss nær i Jesus Kristus, går selv flyktningens vei og lider de forfulgtes og torturertes skjebne. Gud stenger ikke ute, men inviterer til fellesskap: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder…» (Matt 11,27).

Kirken er et fellesskap som formes av den Gud vi tror på. Å være kristen, kriste-lig, er å være Kristus-lik. Da er åpenhet – praktisert som inkludering, solidaritet og gjestfrihet – ikke en valgfri mulighet, men et kall. Kirken er og må være åpen for alle.

Derfor utfordrer vi regjeringen og alle politiske partier til å:

– Stoppe mistenkeliggjøringen av flyktninger og migranter, og sikre papirløses rettssikkerhet og grunnbehov.

– Øke mottak av overføringsflyktninger gjennom FN og øke relokalisering av asylsøkere i Europa for å lette presset på land som Italia og Hellas. Vi mener at i 2018 og 2019 bør Norge kunne ta imot 10 000 flyktning. Åpen folkekirke forutsetter at kirkeasylet fortsatt respekteres.

– Ikke knytte bistand til betingelser om retur eller andre norske interesser.

-Innføre rimelighetsvilkåret i behandlingen av søknader om asyl fra enslige mindreårige og barnefamilier.

-Respektere kirkeasyl.

Vi utfordrer vår egen kirke og andre kirker og trossamfunn til å:

– Forsterke innsatsen mot all diskriminering basert på kjønn, seksualitet, etnisitet eller klasse.

– Videreutvikle og forsterke en dialogisk og demokratisk kultur i og mellom trossamfunnene, der alle stemmer høres og teller, og der uenigheter kan tåles og utnyttes positivt.

– Styrke diakonien i hele kirken, slik at vi også i praksis kan være en åpen folkekirke, tro mot evangeliet.

[1] Kunsten å være kirke – om kirke, kunst og kultur. Kulturmelding for Den norske kirke utarbeidet av Norske kirkeakademier på oppdrag fra Kirkerådet, 2005.

Pressemelding: Åpen folkekirke etablert

(11.06.2014) – Den 11. juni ble Åpen folkekirke stiftet. Sturla Stålsett ble valgt som leder. Organisasjonen er en oppfølging av Kirkemøtet 2014, som skapte sterke reaksjoner blant medlemmer i Den norske kirke. i_stst1604

Organisasjonen vil jobbe for en vigselsliturgi for likekjønnede par innenfor rammen av Den norske kirke. Vigselssaken er en symbolsak i arbeidet for en åpen folkekirke og for menneskers forhold til kirken.

Sturla Stålsett:

Kirken må først av alt feire livet og kjærligheten. Det er jo det troen handler om. Vår visjon er en kirke der mennesker kan komme med hele sitt liv, en kirke uten terskel. En kirke der alle er “bra nok”.

Vi inviterer nå flest mulig med oss for å tydeliggjøre dette fram mot Kirkevalget 2015. Vi skal både rekruttere kandidater til valg, og mobilisere medlemmer av Den norske kirke til å bruke sin stemme. Vi har ulike utgangspunkt, men en felles visjon om at kirken skal være for alle som ønsker å være med. Da må kirken være tydelig i kampen mot ekskludering av alle typer, enten det dreier seg om diskriminering eller fattigdom hjemme og ute.

Organisasjonen vil fremme en selvstendig folkekirke som er aktiv og synlig i det offentlige rom, og i lokalsamfunn i hele landet. En kirke som tar aktivt stilling til de store etiske spørsmålene i vår tid. En kirke som har respekt og gir rom for ulike teologisk syn, har ordninger som gir mulighet for ulik praksis og en tilsettingspolitikk som gir rom for mangfold. – Vi ønsker et livssynsåpent samfunn med fellesskap, meningsutveksling og forståelse på tvers av religiøs og livssynsmessig tilhørighet.

Stiftelsesmøtet valgte et styre, følgende personer ble valgt:

Leder: STURLA STÅLSETT (50) var fra 2006-2013 generalsekretær i Kirkens Bymisjon, og er nå sokneprest på Sagene. Fra høsten av er han professor i diakoni, religion og samfunn ved Det teologiske Menighetsfakultet.

Styremedlemmer: Marianne H. Brekken, Elisabeth Fongen, Geir Kvarme, Kristin Gunleiksrud Raaum, Kristine Sandmæl og Gunnar Winther. Varamedlemmer: Sevat Lappegard, Anne Berit Evang.

Organisasjonen vil i tiden fremover etablere lokale arbeidslag og grupper.

Kontaktpersoner:

Sturla Stålsett (leder), tlf. 98 60 04 61 – sturla.stalsett@gmail.com

Marianne H. Brekken, tlf. 416 20 552 – marianne.h.brekken@gmail.com

Twitter: Åpen folkekirke | #apenfolkekirke

Ønsker du å slutte deg til organisasjonen eller ta del i dette store mobiliseringsarbeidet, send oss en epost: aapenfolkekirke@gmail.com