Alle innlegg av Gard Sandaker-Nielsen

Åpen folkekirkes høringssvar til forslaget til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet

Generelt

Siden Åpen folkekirke stilte liste i ni av elleve bispedømmer ved kirkevalget i 2015, har vi lyst til å komme med noen innspill for at Den norske kirke skal kunne få et så godt og demokratisk kirkevalg i 2019 som mulig.

Grunnlaget for stat-kirkeforliket i 2008 var at demokratiet i Den norske kirke skulle styrkes. I KUF-komiteens innstilling (Innst. S. nr. 287 (2007-2008)) står det:

«Kirkemedlemmenes tilhørighet til Den norske kirke skal ivaretas, og det skal legges til rette for at kirken kan ivareta sin rolle som tradisjons-, kultur-, verdi- og trosbærer i lokalsamfunnene og i storsamfunnet. Den norske kirke skal utvikles videre som en åpen og inkluderende folkekirke, og det kirkelige demokratiet skal styrkes slik at de kirkelig valgte organene får en bedre demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene.»

Valget i 2015 var et langt steg på veien mot et mer levende kirkedemokrati. Åpen folkekirke mener at Den norske kirke nå må vi ta noen steg videre, basert på erfaringene valget i 2015 gav oss.

Vi mener det er bra at Kirkerådet foreslår at kirkevalgreglene som et utgangspunkt legges så tett opp til valglovens bestemmelser om valg til kommunestyre, fylkesting og Stortinget som mulig. Det er viktig at valgordningen i så stor grad som mulig er kjent for velgerne fra alminnelige valg. Da blir det enklest for velgerne.

Direkte og indirekte valg

Grunnlaget for stat-kirkeforliket i Stortinget og demokratireformen var at det kirkelige demokratiet skulle styrkes slik at de kirkelig valgte organene fikk en bedre demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Fram til nå har det vært mulig å gjennomføre direkte og indirekte valg på de leke medlemmene av bispedømmerådene. Dette bidrar til å gi noen kirkemedlemmer, de som sitter i menighetsråd, større innflytelse over sammensetningen av bispedømmerådene og Kirkemøtet enn resten av medlemmene. Denne forskjellsbehandlingen bør opphøre. Åpen folkekirke ønsker derfor direkte valg av alle leke medlemmer av bispedømmeråd og Kirkemøte i alle bispedømmer. Dette vil etter vår mening også være den valgordning som best samsvarer med den videreutvikling av kirkedemokratiet som stat/kirkeforliket forutsetter.

Flertalls- og forholdstallsvalg

En videreutvikling av demokratiet i Den norske kirke forutsetter at det legges opp til at det skal stille flere lister til valg. At Åpen folkekirke stilte lister i 9 av 11 bispedømmer bidro i 2015 til en viktig vitalisering av debatten og tydeliggjorde motsetningene og valgmulighetene. Dette gjorde at det ble lettere for medlemmene å bestemme seg og finne ut hvem de ønsket å stemme på.

Kombinasjonen av en liste (Åpen folkekirkes) hvor alle hadde gitt sin tilslutning til et felles valgprogram, og en annen (nominasjonskomiteeens) hvor det ikke forelå noe felles program, var problematisk. En slik kombinasjon må unngås i fremtiden.

Fra alminnelige valg er velgerne vant til at de som står på en liste, har en felles forpliktelse på et valgprogram. Det kan dermed sjekkes i etterkant om de har holdt det de har lovet. På nominasjonskomiteens liste derimot, er det ingen annen fellesnevner enn at alle er kirkemedlemmer og at de er foreslått og har sagt ja til å stille til valg. Det offentlige ordskiftet ble komplisert ved at den ene listen inneholdt personer med ulike standpunkter til valgets hovedtema. Personer som sto på denne listen, men som var enige med Åpen folkekirke, kunne fremstå som motstandere av likekjønnet vigsel, fordi de sto på liste sammen med motstandere. Det asymmetriske forholdet mellom de to listene var derfor en utfordring, både for velgerne og for dem som stilte til valg.

Åpen folkekirke har ambisjon om å stille til valg i alle bispedømmer i 2019. Det betyr at det vil foreligge minst én liste i alle bispedømmer. Dersom det ved listefristen bare er fremmet én liste, må det settes inn tiltak for å mobilisere en annen liste. Som argumentert for over, bør det ikke være asymmetri mellom hvordan listene er satt sammen. Det betyr at det ikke bør utformes en bred nominasjonsliste. En mulighet som vil ivareta dette hensynet, vil være at det nedsettes en komité som får i oppdrag å bringe fram en liste med en annen kirkepolitisk profil enn den ene som er innlevert. Et slikt initiativ kan komme fra valgstyret, eller bispedømmerådet.

Åpen folkekirke har grunnleggende tro på demokratiet og at personer og grupperinger som ikke er enige med oss, vil posisjonere seg slik at de også kan bli innvalgt i de styrende organer til Den norske kirke. Når det er sagt, er det viktig at Den norske kirke får til mekanismer som sikrer og oppmuntrer til at det skal være flere lister som stiller til valg. Et levende demokrati forutsetter flere alternativer å velge mellom.

Noe som også taler mot ordningen med en nominasjonskomité som vi kjenner den fram til nå, er at det framover vil bli vanskelig å få noen som sympatiserer med Åpen folkekirke til å stille til valg på nominasjonskomiteens liste, siden Åpen folkekirke også stiller egne lister. I 2015 ble slike kandidater noen steder valgt inn på nominasjonskomiteenes lister, men mobiliseringen for mer «konservative» kandidater gjorde det vanskeligere for dem å få oppmerksomhet og bli valgt. Om denne antakelsen skulle slå til i 2019, vil nominasjonskomiteens liste utvikle seg til å bli en mer homogen gruppe kandidater, stikk i strid med intensjonen med en bredt sammensatt liste. Da vil denne listen også fremstå som en mer direkte konkurrent til Åpen folkekirke. Dette er et perspektiv som må tas med i det videre arbeidet.

En annen utfordring med de to listene i 2015, var at nominasjonskomiteen mange steder ble fremstilt som menighetenes liste, eller den kirkelige lista. Det bidrar til å svekke legitimiteten til andre lister, noe som er svært negativt. Det vil derfor for framtida, uansett hva slags ordning en skulle falle ned på, være viktig å sikre at alle lister omtales og fremstilles som like kirkelige og like offisielle.

Åpen folkekirke mener det bør være enkelt å stille liste. Det kan derfor vurderes om det trengs så mange som 150 underskrivere i et bispedømme for å kunne stille til valg. Grupperinger, som Åpen folkekirke, som stiller liste i flere bispedømmer og som har stilt til valg tidligere, bør slippe slike underskrifter. En tillitsmann/-kvinne i hvert bispedømme bør i slike tilfeller være nok.

Tilskudd

Demokratiske ordninger koster, og det vil derfor være viktig med tilskudd i valgåret for å informere om hva listene og kandidatene står for. En sum per liste i hvert bispedømme, supplert med en sentral støtte til grupperinger som stiller liste i mange bispedømmer, er etter vår mening en god ordning. Det vil sikre muligheten til å synliggjøre alternativer og hvorfor velgerne bør stemme på denne listen. Derimot er det viktig å ta med i vurderingene at valggjennomføring kun er grunnlaget for et levende kirkedemokrati. Etter valget skal jobben gjøres. Koordinering for og av medlemmer av bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet, supplert med strategisk arbeid for å sikre demokrati og forankring overfor velgerne, har vi i Åpen folkekirke erfart at er enormt arbeidskrevende. I tillegg kommer helt nødvendig politikkutvikling og behov for å skape debatt og meningsbrytning. Det vil derfor være naturlig om sammenslutninger som får valgt inn medlemmer i bispedømmeråd og Kirkemøtet, får en årlig støtte per rådsmedlem. Det vil være en viktig investering av kirkedemokratiet og utviklingen av Den norske kirke. En kan derfor ikke begrense støtten til valgår og valggjennomføringen.

Personvalgregler

Åpen folkekirke mener det bør være mulig for en liste å sikre sine fremste kandidater med et stemmetillegg, men maksimalt tre kandidater.

Valgkretser og stemmekretser

Det bør være mulig å stemme ved alle valglokaler i kommunen. Mange, spesielt i Oslo og andre større byer, vet ikke i hvilken valgkrets de tilhører. Det bør dessuten kunne forhåndstemme like lenge som ved alminnelige valg.

Nærmere bestemmelser om forholdstall

Åpen folkekirke støtter at en nomineringsgruppe får enerett til det registrerte navnet i alle kirkelige valg. Vi vil problematisere bruken av navnet «Felleslisten», om en mot formodning skulle videreføre ordningen med nominasjonskomité, da vi er usikre på hvor «tverrpolitisk» denne vil utvikle seg til å bli, se argumentasjon over.

Endringer på stemmeseddelen; mandatfordeling og kåring av kandidater

Vi støtter at kandidater kan overføres fra en liste til en annen. Vi støtter også forslaget om hvordan mandatfordeling og kandidatkåring skal foregå.

Stemmegivningen på valgtinget

Åpen folkekirke synes det er positivt med konkretisering av hvordan stemmegivingen skal skje. Det var alt store variasjoner i hvordan valget ble gjennomført ved de ulike valglokalene i 2015. Det er helt avgjørende at en sikrer at valget er hemmelig og ikke blir påvirket av andre, for eksempel valgfunksjonærer.

Valg av døvemenighetenes representant til bispedømmeråd og Kirkemøtet

Vi mener det er positivt å styrke valget av døvemenighetenes representant og støtter at det gjennomføres som et direkte valg. Fem kandidater høres ut som et naturlig antall.

Valg til kirkeråd

Valg til Kirkeråd (KR) er ikke omfattet av denne høringen, men vi vil likevel spille inn noen synspunkter. Blandingen av ansatte og leke medlemmer gjør valget utfordrende, spesielt når det også skal tas hensyn til geografi. Med dagens ordning risikerer vi å få medlemmer av KR med veldig få stemmer bak seg i Kirkemøtet. Valgordningen for KR bør derfor gjennomgås i sin helhet.

Høringssvaret er behandlet av styret i Åpen folkekirke.

Pin It

Åpen folkekirkes demokratiseminar: Hvordan sikre et mer demokratisk kirkevalg i 2019?

Åpen folkekirke inviterer til demokratiseminar og debatt på Litteraturhuset i Oslo. Tema: Hvordan sikre et mer demokratisk kirkevalg i 2019?

Aktuelle spørsmål: Hvordan bør valget gjennomføres? Hva skal være forholdet mellom egne lister (som ÅF) og nominasjonskomiteen? Hvordan sikre at velgerne har flere lister å velge mellom? Skal alle medlemmene velges direkte?

Kirkerådet har sendt ut et høringsnotat om gjennomføring av kirkevalget 2019. Det kan leses her:  https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2017/horinger-i-kirkeradets-regi/nye-valgregler/hoeringsnotat_nye_regler_valg_av_menighetsraad_og_bispedommeraad_kortversjon.pdf

Sted:     Kjelleren på Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29

Tid:        Mandag 29. mai kl. 1730 – 2000

Møteleder: Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet, medlem i Oslo bispedømmeråd og styremedlem i Åpen folkekirke

Program

1730 Velkommen v/  Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd

1735 Hvordan fungerte Kirkevalget 2015? Ketil Botvar, forsker og ansvarlig for evalueringen av Kirkevalget 2015, Stiftelsen Kirkeforskning

1805 Hensyn til velgerne og mindretall som viktige kriterier for organisering av valg v/Karl Øyvind Jordell, professor på Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

1825 Hvordan sikre et mer demokratisk kirkevalg i 2019?

Korte innlegg (a 5 minutter)

• Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd

• Harald Hegstad, professor på Menighetsfakultetet, nestleder i Kirkerådet og Oslo bispedømmeråd fra Nominasjonskomiteens liste

• Gunnar Winther, medlem av Kirkerådet og medlem av Nidaros bispedømmeråd som lek kirkelig tilsatt. Styremedlem i Åpen folkekirke.

• Dag Landmark, medlem av Hamar bispedømmeråd fra Nominasjonskomiteens liste

1850 Debatt

2000 Slutt

Deltakelse er gratis.

Pin It