Høringsutkast til Åpen folkekirkes valgprogram for perioden 2024–2027

Høringsdokumentet kan lastes ned i Word-format:
Hoeringsversjon-Apen-folkekirkes-valgprogram-2023.docx

Programkomiteen i Åpen folkekirke sender med dette utkast til programmet Åpen folkekirke skal gå til valg på i Kirkevalget 2023 på høring. Programmet vil gjelde for valgperioden 2024–2027. Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd og Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot disse valgene. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt.

Komiteen som har utarbeidet programutkastet ble valgt på landsmøtet til Åpen folkekirke i mars 2022, og består av:

  • Gard Sandaker-Nielsen, arbeidsutvalget, Oslo (leder)
  • Eiel Holten, arbeidsutvalget, Bjørgvin
  • Gro Bergrabb, arbeidsutvalget, Sør-Hålogaland
  • Anne Dalheim, Nord-Hålogaland
  • Linn Strømme Hummelvoll, Tunsberg
  • Kai Steffen Østensen, Agder og Telemark
  • Kari Falk, Oslo/ Tunsberg
  • Gunnar Winther, Nidaros

Valgprogrammet for inneværende periode kan leses her: https://apenfolkekirke.org/2019/02/valgprogram-2020-2023/

Innspill, reaksjoner, forslag til endringer og nye momenter til programmet sendes innen søndag 13. november til post@apenfolkekirke.no.

Etter fristen vil programkomiteen vurdere innspillene som har kommet, og etter planen ferdigstille arbeidet innen utgangen av desember. Det er landsmøtet i Åpen folkekirke som til slutt skal vedta programmet 11. og 12. mars 2023. Det vedtatte programmet vil foreligge på nynorsk, bokmål, nordsamisk og engelsk.

På vegne av programkomiteen
Nord-Torpa, 9. oktober 2022

Gard Sandaker-Nielsen
leder

Valgprogram for Åpen folkekirke 2024–2027

ÅPEN

Åpen folkekirke vil at Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen og demokratisk folkekirke. Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Vi vil at kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet.

FOLK

Kirken har ikke A og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves, og alle skal få rom og hjelp til å være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i nærområdet og et naturlig sted å komme til for alle, ung som gammel.

KIRKE

Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til en positiv utvikling av Den norske kirke slik at den har blitt mer åpen for et mangfold av livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette. Kirken tåler å tas med inn i en ny tid.

Kirken som folkekirke

Den norske kirke er en landsdekkende folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Den er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke.

Vi jobber for en kirke som:

  • styrker demokratiet og rammene for folkevalgt ledelse.
  • har direktevalg til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet.
  • baserer valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet på alternative lister som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.
  • utnevner biskoper gjennom et bredt anlagt valg.
  • styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.
  • tar et oppgjør med behandlingen av LHBT+.
  • satser mer på gravferden og sikrer at etterlatte og sørgende får god og kompetent kirkelig betjening.
  • sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi.
  • er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.
  • anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.
  • engasjerer folk til tjeneste. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke.

Kirke i samfunnet

Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med offentlige organisasjoner, næringsliv og frivillige arbeide for å bryte utenforskap og bygge gode fellesskap. Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkommen, bli sett og bekreftet.

Åpen folkekirke vil arbeide for at kunnskapen om den kristne troen holdes levende, og at Den norske kirke bruker sin posisjon i lokalmiljøer og nasjonalt til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen lokalt og nasjonalt.

Vi jobber for en kirke som:

  • inspirerer til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte.
  • går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.
  • motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme.
  • er en aktiv stemme i samfunnsdebatten.
  • anerkjenner mangfoldet og fortsatt feirer ekteskap mellom to av samme kjønn.
  • satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.
  • gjennom samskaping med offentlige og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.
  • ikke legger unødige begrensninger på kirkerommet, slik at flere kan ta i bruk lokalene.
  • tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
  • tar en aktiv rolle i forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene og Den norske stat.
  • styrker arbeidet med å inkludere flyktninger i lokalsamfunnet.
  • sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer.

Kirken og kunsten 

Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og kirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken.

Vi jobber for en kirke som:  

  • skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper. 
  • samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.
  • gir plass til ulike stemmer og uttrykk i kirkens kulturliv. 
  • ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.
  • tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie fremdeles skal være levende og tilgjengelig i hele landet.
  • sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i budsjettene.
  • verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.
  • støtter skeiv kunst.
  • etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris.

Kirken og de unge

Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted og fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv.

Vi jobber for en kirke som:

  • finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.
  • gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.
  • bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
  • går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.
  • spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.
  • har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor de unge får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.
  • bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende, i tråd med den strategiske plattformen «Kirkens unge».
  • motvirker ensomhet og psykisk uhelse.

Kirken som organisasjon og arbeidsplass

Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi jobber for en kirke som: 

  • utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, samtidig som det skal være to formelle arbeidsgiverlinjer i Den norske kirke.
  • lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke. 
  • er en attraktiv arbeidsplass og et forbilde innen arbeidsmiljø, med gode muligheter for faglig utvikling.
  • ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.
  • har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.
  • har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til kirkelig lederskap.
  • er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.
  • etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer.
  • fører sitt eget klimaregnskap.
  • etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene.

Kirke i verden

I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett og hegne om skaperverket og sårbare mennesker. Å stå opp for menneskeverdet og ta ansvar for skaperverket er grunnleggende for kirken.

Åpen folkekirke mener at Den norske kirkes internasjonale arbeid skal bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet, menneskeverd og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for en inkluderende kirke som tar avstand fra diskriminering og rasisme. Åpen folkekirke vil at kirken skal være aktiv i arbeidet med et mer klimavennlig samfunn og delta i debatten om Guds skaperverk.

Vi jobber for en kirke som:

  • tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen som en eksistensiell trussel mot det gode livet på jorda, og jobbe for at flere forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.
  • bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.
  • tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes Verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.
  • vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.
  • formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor.
  • gjennomgår mandatet og organiseringen til Mellomkirkelig råd, inkludert forholdet til Kirkerådet.

Prinsippvedtak om kirkelig organisering er gjort

Kirkemøtet har vedtatt at det fremdeles skal være to formelle arbeidsgiverlinjer i Den norske kirke, men ledelse og utøvelse av arbeidsgiveransvaret for alle ansatte skal samordnes. Nå skal prinsippvedtaket konkretiseres fram mot neste års Kirkemøte.

  • I Åpen folkekirke har vi brukt det siste halvannet året på å undre oss over uenigheten og forsøkt å forstå hvorfor vi mener det vi mener. Vi har forsøkt å nærme hverandre og prøvd vi å ivareta at hverandres anliggender. Det har vi også langt på vei klart, selv om vi ikke kom dit at vi samlet oss om én modell, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også satt i komiteen som hadde ansvar for saken på Kirkemøtet, før han fortsetter: 
  • Vi har systematisk lagt til rette for møteplasser, kompetanseheving og skapt arenaer hvor vi har dyktiggjort oss som folkevalgte. Og vi har søkt kunnskap om hva ansatte og arbeidsgivere, ulike grupperinger og organisasjoner mener er viktig. Dett er en arbeidsform vi skal fortsette med.

Kirkemøtet vedtok også en rekke modelluavhengige punkter, som blir førende for det videre arbeidet. Disse har Åpen folkekirke vært med å utvikle for å sikre at alle modellene skulle ivareta viktige hensyn. Vedtakene som ble gjort på landsmøtet i mars har vært et viktig grunnlag: https://apenfolkekirke.org/2022/03/ny-kirkelig-organisering/

Kirkemøtet vedtok blant annet at «ansvaret til folkevalgte styringsorganer og deres valgte ledere i Den norske kirke tydeliggjøres og rammevilkårene styrkes» og at «biskopens tilsyn skal styrkes og ledelsen tydeliggjøres, uten at biskopen skal utøve arbeidsgivers styringsrett på samme måte som i dag».

Les sak på kirken.no og se hele vedtaket her:
https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/kirkem%C3%B8tet%20vil%20ha%20en%20samlet%20og%20samordnet%20ledelse/

Pride viktig for kirken og kirken viktig for Pride

Innlegg i avisa Dagen 1. august 2022.

Av Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd

Pride er ikke en ideologi, selv om noen forsøker å gjøre det til det. Nei, Pride er kampen for frihet, rettigheter og solidaritet. Og kirkens prideengasjement er livsviktig.

Masseskytingen og drapene under Oslo Pride natt til lørdag 25. juni viser hvor utsatt lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre skeive (LHBT+) er, selv i et Oslo kledd i regnbuens farger. Vold mot LHBT-befolkningen er ikke nytt, og mange legger store begrensinger på seg selv for å ikke vekke uønsket og ubehagelig oppmerksomhet om hvem de er.

Fraværet av trygge rom for LHBT+, var en av grunnene til at Åpen kirkegruppe ble startet i 1976. Der var gudstjenesten i sentrum. Kristne LHBT trengte et felleskap, hvor de ble bekreftet som skapt av Gud, med evnen til å elske. Og det var viktig å vise tydelig overfor LHBT-befolkningen at man ikke måtte velge mellom å tro, å være seg selv og elske.

LHBT har kjempet, ropt og fortalt livshistoriene sine – og våget å vise hvem vi er, på tross av at det ikke har vært trygt. Og sakte, men sikkert har det endret folks holdninger og etter hvert kirkens ordninger. Men vi er langt fra mål.

Gjennom behandlingen av LHBT+ har kirken skygget for evangeliet, skygget for Kristus. Det er alvorlig – og noe som bør føre til en større selvransakelse enn det vi har sett fram til nå. Det har ført til at LHBT har funnet seg hjemme i andre og tryggere rom enn kirkerommet. Samtidig er det mange i kirken som har jobbet for at disse kirkerommene også skulle være åpne og trygge for LHBT. Et viktig eksempel er det som kan kalles undergrunnskirken i Åpen kirkegruppe, hvor evangeliet har blitt forkynt og nattverden innstiftet helt siden 1976.

I starten var det noen få modige «ikke-skeive» i miljøet rundt Åpen kirkegruppe. For de fleste var det ikke spesielt karrierefremmende å bli assosiert med Åpen kirkegruppe og engasjementet fikk ofte konsekvenser. Heldigvis har stadig flere kommet på banen og bidratt til endring. Og nå opplever mange at «Pride-toget går» og vil være med, slik som rektor ved VID Bård Mæland så godt skriver i Khrono 29. juni.

Men hva nå? Hva skal til for å skape mer trygghet?

Under et innspillsmøte i Åpen folkekirke i april kom det tydelig frem at det blant LHBT+ er uro rundt at det er to syn på likekjønnet vigsel i Den norske kirke. Hvordan kan menighetene være trygge så lenge det er noen som ikke anerkjenner og støtter? Dette bør hele kirken, ikke minst alle som mener at ekteskapet kun er for mann og kvinne, være opptatt av hvordan skal gjøres i praksis. Vi har alle et ansvar for å finne ut av hvordan vi lever med uenighet i slike spørsmål i kirken. På innspillsmøtet ble kirken utfordret til å i større grad ta til motmæle i debatten. Det ble også påpekt at det er stort behov for kunnskapsbygging og kompetanseheving, ikke minst når det gjelder kjønnsidentitet. Og at det er nødvendig å vise aktiv støtte til transpersoner, ikke minst utfordre flere kirkeledere til å være synlige støttespillere og medmennesker. Det må fortsatt jobbes for å bedre LHBT+-personers sin plass i kirken og sikre at menighetene faktisk er trygge og gode fellesskap for alle. Eksempler på tiltak for å vise det er Pride-gudstjenester, LHBT-seminarer og -samtaler i menighetene og gudstjenester på transminnedagen 20. november og AIDS-dagen 1. desember.

Åpen folkekirke har siden etableringen i 2014 gått i front for LHBT+. Vi har blant annet sikret at alle kan gifte seg i sin lokale kirke og at det er blitt etablert et LHBT-utvalg. Nå har vi meldt inn sak til Kirkemøtet hvor vi ønsker at kirken ikke lenger skal kunne benytte seg av unntakene i diskrimineringslovverket, slik at LHBT+ blir likebehandlet med andre arbeidstakere. Men vi ble også utfordret til å gjøre mer, blant annet til å være en pådriver i prosessen for en unnskyldning og sørge for at kirken viser større støtte til LHBT-personer i Russland og øst-europeiske land mot den diskriminering og forfølgelse de utsettes for.

Tiden for stillhet og berøringsangst overfor LHBT+ må nå være over. Nå er tiden for å gjøre fellesskapene trygge og i praksis vise at absolutt alle kan finne sin plass i kirkens mange rom. Kirkens behandling av LHBT+ må vise og forkynne evangeliet i praksis. Vi i Åpen folkekirke skal gjøre vår del av jobben, og ser fram til at veldig mange vil være med. Å gå i Pride-toget er et godt sted å starte.

Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon

Sak ÅF LM 08/22          Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon

Vedtak:

Åpen folkekirke har siden starten i 2014 vært den sentrale drivkraften mot diskriminering og for åpenhet og styret demokrati i Den norske kirke. Organisasjonen arbeider kontinuerlig med politikkutforming, herunder arbeidet med folkekirketeologi. For å sikre den åpne og inkluderende folkekirken, må Åpen folkekirke styrke og utvikle egen organisasjon. 

Åpen folkekirkes skal videreutvikles ut fra følgende målsetning:

  1. Et økt medlemstall er nødvendig for å ha levedyktige regionlag og en bærekraftig økonomi. Medlemsmålet på 3000 i 2023 står fast, og det må settes klare vervemål og milepæler pr regionlag.
  2. Organisasjonen styrkes med fulltidsengasjert leder og i 2023 valgkampmedarbeider.
  3. Det er fortsatt viktig å styrke økonomien. En vesentlig del av de årlige budsjettene bør komme fra medlemsvekst og gaver, i tillegg til årlig demokratimidler fra Den norske kirke.
  4. Alle regionlagene skal ha aktive og fungerende styrer og arrangere aktiviteter som involverer medlemmene. Arbeidet med erfaringsdeling og dialog mellom regionlagene styrkes.
  5. Åpen folkekirke skal vinne Kirkevalget i 2023 og få minst halvparten av de innvalgte medlemmene i alle bispedømmeråd. Det lages innen utgangen av 2022 en materiell base til bruk i valgkampen.
  6. Åpen folkekirke påtar seg et ansvar for å bidra til å kvalifisere/ skolere sine tillitsvalgte i folkevalgte organer for å kunne skjøtte vervet på best mulig måte.
  7. Åpen folkekirke vil både nasjonalt og regionalt søke å etablere kontakt og nettverk med organisasjoner det er naturlig å samarbeide med.

Folkevalgtrollen

Sak ÅF LM 09/22         Videre utvikling og styrking av folkevalgtrollen og kirkedemokratiet

Vedtak:

Kirkerådet nedsatte i januar 2021 et utvalg for å utrede folkevalgtrollen og det kirkelige demokratiet. Utvalget er blitt ledet av Harald Askeland, og Åpen folkekirken landsmøte vil takke for viktig bidrag til å gi kirkelig begrunnelse og legitimitet til folkevalgtrollen.

Det kirkelige demokratiet utvikles stadig. De folkevalgte ivaretar en særskilt styringstjeneste i Den norske kirke. Mange av forslagene i Askeland-utvalget er fra før vedtaksfestet av Åpen folkekirke, og vi ser fram til at de blir anerkjent og fulgt opp i kirkens besluttende organer. Landsmøtet legger til grunn at utvalgsrapporten blir sendt på høring og behandlet på Kirkemøtet.

Åpen folkekirke foreslår at følgende punkter blir fulgt opp og vedtatt i Den norske kirkes besluttende organer:

  • Kirken må systematisere og styrke opplæring, utvikling og kompetanseheving av folkevalgte på alle nivåer
  • Det må settes av flere ressurser til folkevalgte, blant annet for å styrke og profesjonalisere ledelsen av ulike råd og av Kirkemøtet.
  • Kirken må sørge for å tydeliggjøre sammenhengen mellom ansvar og tilgjengelige ressurser til å løse de oppgavene som er tillagt oppdraget som folkevalgt.
  • Det må utarbeides en lederplattform/lederinstruks, som tydeliggjør rollen og forventningene til ledere av menighetsråd, fellesråd og bispedømmeråd, samt de sentralkirkelige rådene Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd og Den norske kirkes ungdomsutvalg.
  • Kirken må legge til rette for å sikre gode nettverk og løpende dialog mellom rådsledere på ulike nivåer.
  • Kirken må sørge for at det er samsvar mellom godtgjøring av folkevalgte og forventning til rollens omfang og ansvar
  • Kirkerådsleder må honoreres i 100 prosent stilling fra og med valget i 2024.
  • Det må gis økt oppmerksomhet på indre rammer og demokratiets rekkevidde, snarere enn ytre rammer og form. Kirkens organer må i større grad sørge for videre utvikling av innhold og kvalitet i både dybde og bredde i kirkedemokratiet.
  • Kirken må tydeliggjøre rådsleders rolle i det kirkelige demokratiet. Denne har hittil i stor grad bestått i å lede rådets arbeid i møtene og mindre til å utøve kirkepolitisk lederskap.
  • Det bør vurderes å etablere en representativ lederrolle som i tillegg innebærer formell representasjon – herunder også om rådsleder kan være rettslig representant for kirken.
  • Folkevalgte må ta aktivt del i løpende problemidentifisering og i utviklingen av løsningsalternativer.
  • Større ambisjoner og forventninger til daglige ledere forutsetter et gjennomtenkt folkevalgtoppdrag, med overordnet styringsansvar og en tydelig lederrolle for valgt leder.
  • Kirken må sørge for å utarbeide en felles oversikt over alle folkevalgte og rådsmedlemmer i Den norske kirke, nasjonalt og regionalt.
  • Kirken må tydeliggjøre forskjellen mellom folkevalgte ledere og frivillige. Folkevalgte ledere har i motsetning til frivillige et stort ansvar for drift og ledelse av kirken, og skal også tjene som ombud for kirkens medlemmer.
  • Kirken bør vurdere økt ansvar for kontrollutvalg og systematisk bruk av internrevisjon.
  • Det bør vurderes om flere oppgaver kan tillegges menighetsmøtet i ny kirkelig organisering, for å understreke menighetsmøtet som soknets møtested for alle kirkemedlemmer.
  • Kirken bør prioritere administrativ støtte til menighetsråd, noe som svært mange råd mangler.
  • Det bør vurderes å gjeninnføre rett til fri for å utøve verv i en aller annen form. Dette har vært vanskelig etter 1. januar 2021
  • Kirken må sette i gang et arbeid for å øke antall medlemmer som stiller til valg – spesielt med tanke på å rekruttere yngre personer.
  • Valget i 2027 må foregå som direktevalg.
  • Valg til kirkemøte og bispedømmeråd skal gjennomføres som valg mellom alternative valglister, uten nominasjonskomiteer nedsatt av bispedømmene. Prinsippene må inn i arbeidet med kirkelig organisering.
  • Demokrati og kirkevalg bør inngå som del av konfirmasjonsopplæringen.

Ny kirkelig organisering

Sak ÅF LM 10/22         Ny kirkelig organisering

Bakgrunn: Åpen folkekirkes høringssvar i høringen om ny kirkelig organisering

Vedtak:

Landsmøtet i Åpen folkekirke anerkjenner at det ikke er støtte i høringen til et nytt prostirådsnivå i Den norske kirke. Åpen folkekirke mener at ny kirkelig organisering i Den norske kirke må ta utgangspunkt i dagens nivåer, menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd, Kirkeråd og Kirkemøtet. Det må utformes modeller som Kirkemøtet kan ta stilling til. Disse modellene må tegnes tydelig ut og konsekvensutredes.  

Landsmøtet i Åpen folkekirke ønsker å understreke noen prinsipper for det videre arbeidet: 

Utgangspunkt 

  • Soknet er grunnenheten, uløselig knyttet til Den norske kirke. Det er lokalt livet leves, evangeliet forkynnes og sakramentene forvaltes.  
  • Kirkeordningen skal ta vare på og fremme folkekirken.  
  • Ny organisering må realisere en kirke som henger bedre sammen. Det gjelder på en rekke områder, som felles varslingsrutiner, epostlister, personalreglement, IKT, HMS og GDPR.  

Soknet 

  • Ny kirkeordning m å innrettes slik at den styrker soknet og tilhørighet mellom folk og kirke. Ansvar og myndighet for menighetsrådet må klarlegges og styrkes i en ny kirkelig organisering. 
  • Det må beskrives alternative løsninger for daglig ledelse i lokalkirken. Menighetsrådet sikres god administrativ støtte. 
  • Åpen folkekirke har merket seg de tydelige signalene fra kommunene til å anerkjenne og sikre kirkens innsats og bidrag i lokalsamfunn over hele landet.  Det er viktig å sikre god relasjon og kontakt mellom den lokale kirken og kommunen. 
  • Det må være gode modeller for samvirke lokalt, og kirken må opptre som en samlet virksomhet. 

Bispedømmet 

  • Ansvar og myndighet for bispedømmerådet må klarlegges i en ny kirkelig organisering 
  • Biskopene er sentrale symbolbærere på kirkens enhet. Deres tilsyn skal gjelde hele Den norske kirke i bispedømmet og tilsynet må tilføres virkemidler og verktøy. 
  • Biskopen trenger ikke være arbeidsgiver. 

Arbeidsgiveransvar 

  • Det må være klart hvem som har hvilket ansvar for en arbeidstaker. 
  • Alle kirkens medarbeidere må tilsettes i enheter som sikrer fleksibilitet og godt nok søkergrunnlag. Det må stimuleres til samarbeid om stillinger og rådsfunksjoner over fellesrådsgrensene. Prostiet bør fortsette som prestenes tjenestedistrikt. 
  • Modeller for arbeidsgiveransvar må være tilstrekkelig utredet mht juridisk grunnlag, balansen mellom lokalt selvstyre og nasjonal styring, samt administrative og økonomiske konsekvenser.  

Valgordning 

  • Folkevalgtes rolle må styrkes og synliggjøres bedre i hele kirkeorganisasjonen, fra menighetsråd til kirkemøte. 

Det må etableres valgordninger som sikrer legitimitet og innflytelse til alle kirkens medlemmer.  

Hilsener til Åpen folkekirkes landsmøte

Videohilsener fra Biskopen i Hamar, to statsråder og Den Norske Kirkes preses.

Hilsen fra Biskop i Hamar Solveig Fiske til Åpen folkekirkes landsmøte 19. mars 2022
Hilsen fra Barne- og familieminister Kjersti Toppe til Åpen folkekirkes landsmøte 19. mars 2022
Hilsen fra Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til landsmøtet i Åpen folkekirke 19. mars 2022
Hilsen fra Den Norske Kirkes preses Olav Fykse til Åpen folkekirkes landsmøte 19. mars 2022

Leders tale til Landsmøtet 2022

Leder av Åpen folkekirke, Gard Realf Sandaker-Nielsen, åpner Landsmøtet med lederens tale 19. mars 2022.

Innledning

Kjære delegater på det aller, aller første landsmøtet i Åpen folkekirke.

I november satt jeg ved dødsleiet til pappa og fikk være sammen med ham helt til slutten av dette livet. Det siste døgnet rommet alt. Det er vanskelig å sette ord på, men jeg opplevde at jeg fikk være med helt til ytterkanten av dette livet. Og der var hele følelsesregisteret, fra sorg og eksistensiell krise, til takknemlighet og undring over livet og kjærligheten. Og vi som er igjen, må få livsmot og -hjelp til å gå videre og håndtere at en vi har elsket, ikke lenger skal være sammen med oss.

Jeg velger å fortelle dere dette, for det er derfor vi er her. Det er kjærligheten til livet – og hvordan evangeliet rammer inn livene våre – som gjør at vi samles på Hamar denne helgen. Det er fordi vi tror at Guds kjærlighet er sterkere enn døden, og at Gud er en levende Gud som virker også i 2022.

Det er mye som har skjedd siden årsmøtet i Åpen folkekirke i mars 2020. Vi har vært gjennom en pandemi som har preget oss de siste to årene, både som samfunn og enkeltpersoner, og den siste måneden har Russlands invasjon brakt lidelse og død til lokalsamfunn over hele Ukraina. Det har ført til en ny strøm av mennesker som flykter for å redde livene sine.

Rett før jul arrangerte vi en digital julesamling i Åpen folkekirke. En ting som ble sagt der, har jeg tenkt på siden. Halvor Moxnes fortalte at Jesus ikke bare ble født inn i denne verden som et menneske. Nei, han ble født inn i denne verden som en flyktning.

Dette budskapet har blitt enda mer aktuelt for oss de siste ukene. Når mennesker står og banker på og er avhengig av vår gjestfrihet, må vi lukke opp og invitere dem inn.

Nå blir vi som fellesskap igjen satt på prøve – og her håper jeg vi kan bidra til at samfunnet vårt strekker seg langt for å åpne opp og hjelpe. Vi ser allerede hvordan menigheter og frivillige kaster seg rundt for å ta imot medmenneskene som nå kommer til oss og trenger både husrom og hjerterom. Det er bra, for nå må vi gjøre så godt vi kan for å leve ut evangeliet i praksis.

Viktigheten av Åpen folkekirke

Det er flere som de siste årene har tatt til orde for å legge ned Åpen folkekirke. At nå når alle kan gifte seg i kirken, er jobben gjort. Men nei, dessverre, vil jeg nesten si. Det stemmer ikke.. Ja, vi har levert. Og på noen områder har vi gjort langt mer enn det en kunne forvente, i lys av hvor mye tid, folk og ressurser vi har tilgjengelig. Det skal vi være stolte av. Og jeg må si at når jeg ser på toårsrapporten, er jeg mektig stolt av alt vi har gjort og fått til. Men det er ingen ting som er gjort en gang for alle. Og det er kanskje noe av poenget med å være kirke. Det er å være et fellesskap – samlet om Ordet og sakramentene. Den norske kirke er en folkekirke i utvikling. Den skal ledes hver eneste dag og det er stort og smått som må ordnes. 3,7 millioner medlemmer og rundt 7000 ansatte. Titusenvis av folkevalgte og frivillige.

Stillinger søker en på. Folkevalgt må du stille til valg for å bli. Vi er her fordi vi har et engasjement for folk og for kirken. For kirkebyggene, for tradisjonene og for evangeliet. Ingen skal komme og si at nå er jobben gjort. For folkekirken står til livet i livsviktig arbeid. Vi vil fortsette å søke tillit og stille til valg. Og vi er klare til å fortsette å påta oss ansvarsfulle roller i kirken framover. Så viktig er folkekirken.

Utvikling av ÅF

Og for å stille lister i Kirkevalget, støtte og tillitsvalgte, følge opp og få flere medlemmer og skape nye nettverk og relasjoner, trenger vi en organisasjon. Vi har skapt Åpen folkekirke sammen og sammen skal vi stake ut kursen og bygge organisasjonen videre.. Vi har fortet oss langsomt i utviklingen av Åpen folkekirke. Det har vært helt riktig å gjøre fram til nå. Og framover må vi skynde oss enda litt mer. Vi har ambisjon om å få over 2000 nye medlemmer det neste halvannet året. Jeg håper vi kan starte med å få 600 i løpet av denne helgen. Om vi ordner 10 medlemmer hver, er vi allerede i mål. Og da har vi faktisk doblet antallet medlemmer. Som dere skjønner, har vi prioritert innhold og politikk, framfor medlemsverving og organisasjonsutvikling. Framover må vi gjøre begge deler.

Kirkelig organisering

Det er veldig mye som jeg gjerne skulle snakket om i dag. Ting som har skjedd de siste to årene og saker som ligger framfor oss. Men det er så mye vi skal få gjort de neste 30 timene, at jeg må prioritere hardt. Så jeg har landet på tre saker som vi har jobbet med – og som vi kommer til å jobbe mye med det neste året.

Det ene er arbeidet med ny organisering av Den norske kirke. Hele kirken har vært i sving i høringsarbeidet. Det har Åpen folkekirke og våre folk også vært. Det er stort engasjement og høy temperatur. Det er bra. Men til tider synes jeg ordskiftet er for krast. For det er jo ikke slik at de som mener noe annet enn meg, er dumme, står for et forkvaklet kirkesyn eller ikke forstår ledelse. Nei, vi må klare å skape et godt ytringsklima og legge til rette for at en sunn uenighetskultur. Det forventer jeg av meg selv, og det forventer jeg av dere – og for så vidt resten av kirken vår. Og vi har en jobb å gjøre for å øke tilliten mellom ulike rådsnivåer, ansattgrupper og arbeidsgiverlinjer. Om ikke vi i kirken klarer det, kan vi ikke forvente at så mange andre klarer det heller. Sammen er vi én kirke, og vi må tro at andre ønsker kirken og fellesskapet vel.

Kort oppsummert: Hvor er vi?

Akkurat nå bearbeider Kirkerådet høringen og prøver å finne en mulig vei videre. Det betyr at våre kirkerådsmedlemmer har en viktig rolle og stort ansvar de neste månedene.

Prostifellesrådsmodellen som modell for hele kirken har ikke stor støtte. Høringen har vist at et stort antall av kommunene og fellesråd er bekymret for sterk sentralisering av tilsettingsprosessen. Kirkerådet har lyttet til dette, og det er en av grunnene til at prostimodellen er lagt død. Vi må fortsette å lytte til bekymringen fra lokalkirken. Vi må ikke vedta en kirkelig organisering der vi risikerer å svekke arbeidet i soknet eller kommunenes vilje til å finansiere kirkens viktige arbeid i lokalsamfunnet over hele landet. Kirken er tilstede over hele landet, akkurat som folkebibliotek, bensinstasjon og skoler. Kirken er der – midt i livet, i menneskers glede og sorg. Kirkeorganisasjonen må også i fortsettelsen støtte opp om soknets arbeid med å vekke og nære det kristelige liv. For vi bor og lever alle sammen i et lokalsamfunn, derfor må organiseringen verne om og videreutvikle en folkekirke for alle som ønsker å høre til.

Vi i Åpen folkekirke er ikke enige i denne saken. Det gir oss mulighet til å bidra til å finne en god løsning som kan være god for hele kirken. Så langt har vi lyttet til hverandre og latt oss påvirke. Det må vi fortsette med for å lykkes. På dette landsmøtet skal vi ikke vedta noen modell for arbeidsgiverorganisering. Nei, vi og resten av kirken er i prosess, og skal ikke gjøre vedtak i blinde. Jeg håper vi skal fortsette å leite sammen og vedta noen prinsipper og en retning som vi mener kirken bør jobbe videre med fram mot kirkemøtet i september. Den norske kirke har utviklet seg gjennom snart tusen år. De 500 siste som en luthersk kirke. Menighetsrådene er 100 år, bispedømmeråd fikk vi i 1933, kirkerådet ble lovfestet i 1969, kirkemøtet var første gang samlet i 1984 og i 1997 så kirkelige fellesråd dagens lys. Og fra 1. januar 2017 var statskirken historie og kirken ble en selvstendig folkekirke med ansvar for hele virksomheten, inkludert arbeidsgiveransvar for alle ansatte. Vi har altså mye historie og mange vedtak med oss i bagasjen. Det må vi ta hensyn til når vi nå skal ta neste steg.

Likestilling og LHBT

Den neste saken er en velkjent ÅF-sak. Om en måned er det 50 år siden sex mellom to menn ble avkriminalisert. Vi er på vei mot å sluttføre likebehandlingsrevolusjonen i Den norske kirke. Kirken er heldigvis ikke til å kjenne igjen og vi har tatt store skritt i de seks årene vi har hatt ansvar. Aller viktigst var selvsagt innføringen av ny vigselsliturgi i 2017, slik at alle par kan få gifte seg i sin lokale kirke. Etableringen av et nasjonalt LHBT-utvalg har vært et viktig bidrag til å gi LHBT+ en formell rolle i kirkens likestillings- og mangfoldsarbeid. Men vi er ikke i mål.

Siden Kirkemøtet i 2007 har arbeidsgivere i Den norske kirke stått fritt til å tilsette eller la være å tilsette personer som er gift med en av samme kjønn. Nå er tiden (over)moden for at Den norske kirke får en enhetlig praktisering av lovverket og slutter å diskriminere på bakgrunn av hvem ansatte er gift med. Vi har meldt sak til Kirkemøtet, slik at hele kirken får mulighet til å slå fast at vi ikke har ulike syn på ansatte. For det er det saken handler om. Dette dreier seg ikke om å gjøre rommet for teologisk uenighet mindre. Nei, det handler om å ta ansvar som arbeidsgiver og likebehandle ansatte over Norge. Og det handler heller ikke om kirken ikke skal ha forventinger til ansatte. Nei, det skal biskopens følge opp gjennom sitt tilsynsansvar. Etter bispemøtets viktige erkjennelse nylig, regner jeg med at de er med på å få slutt på diskriminering av ansatte på bakgrunn av hvem de er gift med.

Så må hele kirken snart ta et oppgjør med hva den har påført alle de som ikke har passet inn i bildet av den heterofile kjernefamilien. For det er mange ofre og ødelagte liv som trenger en tydelig unnskyldning og bønn om tilgivelse. Hvordan det skal gjøres, er jeg fortsatt litt usikker på. Kanskje kan vi komme litt videre i arbeidet med uttalelsen vi skal lage på dette landsmøtet. Jeg er glad for at Kirkerådet og LHBT-utvalget sammen lager et symposium i slutten av april, der noen av oss som er LHBT+ vil fortelle sine historier, og kirkens ledelse – og mange andre – skal lytte. Dette er en viktig og nødvendig prosess. Og 4. april vi vil arrangere et eget digitalt medlemsmøte, for å få gode innspill og råd for veien videre.

Folkevalgtrollen og kirkedemokrati

Den siste saken jeg vil dra opp, er arbeidet med folkevalgtrollen og kirkedemokratiet. Hver eneste dag de siste seks årene Åpen folkekirke bidratt til å videreutvikle folkevalgtrollen og det kirkelige demokratiet. Vi har bidratt til å synliggjøre makt og maktstrukturer, vi har fått grupperinger som har vært i kirken i alle år ut i det åpne rom, vi har skapt arenaer for at folkevalgte diskuterer de sakene de senere skal beslutte, vi har styrket den reelle myndigheten folkevalgte skal ha. Dette har vi ikke gjort fordi vi er en luthersk kirke: å styrke folkevalgtrollen er å ta det allmenne prestedømme på alvor.

Arbeidet med å styrke kirkedemokratiet, henger tett sammen med alle reformene som har skjedd de siste 100 årene i forholdet mellom staten og kirken. Steg for steg har ansvaret blitt overført fra kommunale og statlige myndigheter, til kirkelige organer. I samme takt som ansvaret har blitt overført, har kirkedemokratiet blitt styrket ved at kirkemedlemmenes innflytelse over beslutningene blitt styrket. Vi har kommet langt og de siste seks årene har vi endret mye. Men demokrati er fremdeles ikke noe ryggmargsrefleks i kirken. Folkevalgte har ikke automatisk innflytelse på beslutninger og utviklingen, på samme måte som i samfunnet ellers. Vi må kjempe for å få plassen og ansvaret, medlemmene har gitt oss gjennom kirkevalget.

Derfor er jeg utrolig glad for at Askeland-utvalget, som Kirkerådet nedsatte for et drøyt år siden, har satt folkevalgtrollen og kirkedemokrati på dagsorden. De tydeliggjør den kirkelige legitimiteten for arbeidet og løfter opp betydningen. Og de kommer med mange forslag for å styrke arbeidet og rammene for folkevalgte i kirken – i menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd, kirkeråd og kirkemøtet. Jeg ser fram til debatten og vedtakene vi skal gjøre på dette landsmøtet.

På Kirkemøtet i november i fjor var det to viktige saker om kirkedemokratiet. Det ble ett tap og ett gjennomslag. Dessverre fikk vi ikke Kirkemøtet med på at Kirkevalget i 2023 skal gjennomføres som et valg mellom grupperinger som stiller med lister som opplyser velgerne og gir dem reelle valgmuligheter. Det er jo forutsetningen for et godt kirkedemokrati. Begeistringen over nominasjonskomiteens lister og mistroen til lister som Åpen folkekirke er dessverre fortsatt stor nok til at også Kirkevalget neste år blir et forvirrende valg for medlemmene. Det er ikke et problem for oss i Åpen folkekirke og våre muligheter til å få fornyet tillit. Nei, det er kirkedemokratiet og velgerne det er et problem for. Men vi skal i alle fall gjøre alt vi kan for at dette blir siste gangen valget gjennomføres på denne måten. Heldigvis ser vi en positiv utvikling. Flere lister kommer til, søker makt og innflytelse og gjør at det blir flere tydeligere alternativer for velgerne. Det er utelukkende bra! Det er dette vi har jobbet for at skal skje. Så utfordrer det selvsagt oss og gjør det vanskeligere å få så høy oppslutning som vi har fått de to valgene vi har stilt lister. Men det er også positivt, for det skjerper oss og gjør at vi må tydeliggjøre profilen vår og hva vi ønsker å få til i årene som kommer. Programkomiteen kommer til å ha hovedansvaret for arbeidet med å lage et program som vise en tydelig retning for utviklingen i Den norske kirke og hva slags plass og rolle kirken skal ta i samfunnet, men jeg håper at hele organisasjonen og nettverkene vi er en del av vil bidra til dette viktige arbeidet.

Men vi må også feire seirene våre. Kirkemøtet vedtok med overveldende flertall at grupperinger som har medlemmer i Kirkemøtet, skal få en årlig økonomisk støtte. Endelig styrkes rammene for å bedrive kirkepolitisk arbeid i Den norske kirke. Det betyr at vi får mulighet til å styrke og utvikle organisasjonen vår, gjøre en grundigere jobb som folkevalgte – og dekke utgiftene til delegatene som deltar på kirkepolitiske verksted i Åpen folkekirke, som på dette landsmøtet. Jeg ser fram til nye gjennomslag på dette området i årene som kommer.

Avslutning

Kjære landsmøte,

Før jeg går inn for landing, har jeg lyst til å trekke fram arbeidet som har vært gjort med å skrive en antologi om folkekirketeologi de siste par årene. Om ikke så lenge, vil vi få presentert arbeidet og bli fortalt om hvordan kirkebygget er viktig for identiteten til folk. Hvordan kirkene er helt sentrale folkekirkebygg. I grunnloven står det at Den norske kirke er Norges folkekirke. Men hva betyr det å være en folkekirke? Og hva betyr det å være en folkekirke i Norge i 2022? Vi som heter Åpen folkekirke er forpliktet til å bidra til å fylle begrepet med innhold, følelser og historier. Vi må være med på å videreutvikle og skape debatt om folkekirketeologien. Det håper jeg antologien kan bidra til, og det må være retningsgivende for arbeidet vårt de neste årene.

Om 16 måneder er det Kirkevalg. Akkurat i disse dager med Russlands invasjon av Ukraina, millioner av mennesker på flukt, samtidig som vi prøver å finne oss selv og gjenoppta gamle relasjoner etter to år med pandemi, kan det både virke uviktig og lenge til. Men selv om det ikke er det viktigste i verden, er det viktig for både kirken vår og for folk. Det betyr noe hvem som leder og tar beslutninger. Om vi ikke klarer å skape engasjement om valget og hva slags kirke vi skal være i befolkningen, er jeg redd kirken kan utvikle seg til å bli for de få. Vi vil ha en kirke for de mange – for helt vanlige folk. Vi skal ikke ha A og B-medlemmer. Kirken skal ha rom for oss gjennom hele livet – fra vi blir født til vi puster for siste gang. Det er det det dreier seg om og det vil vi være garantisten for. Og vi skal ha nulltoleranse for diskriminering og forskjellsbehandling. Om vi skal få fortsette arbeidet vi har startet, må vi få fornyet tillit fra velgerne. Det både håper og tror jeg vi skal klare. For jeg er overbevist om at Den norske kirke fortsatt trenger Åpen folkekirke.

Vi vil legge et viktig grunnlag denne helgen. Og jeg håper at mange av dere vil ha lyst til å bruke enda mer tid på Åpen folkekirke og kirkedemokratisk arbeid i tiden som kommer. Men først ser jeg fram til gode og engasjerende diskusjoner og nye kirkepolitiske ideer og forslag. Denne helgen skal gjøre gode vedtak både for Åpen folkekirke og for kirken vår og vi skal feire gudstjeneste i Vang kirke. Og vi skal vi bli bedre kjent og ha det gøy.

Takk for meg – og så ønsker jeg oss alle sammen et riktig godt landsmøte!

Program og sakspapirer Landsmøte 2022

Gard S-N taler til ÅFs årsmøte 2020

Åpen folkekirke holder i 2022 for første gang et Landsmøte, ifølge vedtektene som ble vedtatt på Årsmøtet i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det nye, høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i Landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes regionlag, ett lag i hvert bispedømme.
Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være tilstede på Landsmøtet. De kan av Landsmøtet innvilges observatørstatus med talerett.

Klikk her for å laste ned sakspapirer

Klikk her for å laste ned ettersendte sakspapirer fra 11. mars

Klikk her for å laste ned programmet

Program for Landsmøte for Åpen folkekirke 19. og 20 mars 2022

Sted:     Hamar, Hotel Victoria

Tid:        Fra lørdag 19. mars kl 1200 til søndag 20. mars kl 1700. Registrering og kaffe fra kl 11.

Lørdag 19. mars

1200                      Åpning og hilsener til LM

Sak ÅF LM 01/22               Godkjenning av innkalling

Sak ÅF LM 02/22               Valg av ordstyrer (forslag fra AU til LM)

Sak ÅF LM 03/22               Valg av referenter (forslag fra AU til LM)

Sak ÅF LM 04/22               Valg av tellekorps (forslag fra AU til LM)

Sak ÅF LM 05/22               Nedsetting av redaksjonskomite(er) (forslag fra AU til LM)

Sak ÅF LM 06/22               Toårsmelding og leders tale

1315                      Lunsj

1400                      Sak ÅF LM 07/22              Folkekirketeologi – presentasjon av antologi

  • Ole Kristian Bonden, ansvarlig for arbeidet med antologi om folkekirketeologi
  • Ingrid Staurheim – folkekirkebygget
  • Samtale

1615                      Sak ÅF LM 09/22 Videre utvikling og styrking av folkevalgtrollen og kirkedemokratiet (1. behandling)

  • Leder av folkevalgtutvalget, Harald Askeland
  • ÅF bør ta medansvar for utrustning og dyktiggjøring av våre folkevalgte.

1740                      Transport til Vang kirke

1800                      Gudstjeneste i Vang kirke

2000                      Middag               

2100                      Sak ÅF LM 08/22              Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon (1. behandling)

2200 – 2400       Sosialt

Søndag

0830                      Møtestart og morgenbønn

Sak ÅF LM 10/22               Ny kirkelig organisering

Sak ÅF LM 11/22              Retningslinjer for nominasjon i Åpen folkekirke til Kirkevalget 2023

Sak ÅF LM 12/22               Nedsetting av programkomité for ÅFs program til Kirkevalget i 2023 

Sak ÅF LM 13/22               Orientering om budsjett for 2022 og regnskap 2020 og 2021

1200                                      Lunsj

1245                                      Forhandlinger fortsetter

Sak ÅF LM 08/22               Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon (2. behandling)

Sak ÅF LM 09/22              Videre utvikling og styrking av folkevalgtrollen og kirkedemokratiet (2. behandling)

Sak ÅF LM 14/22               Vedtektsendringer

Sak ÅF LM 15/22               Innkomne forslag til uttalelser (to fra Agder og Telemark)

Sak ÅF LM 16/22               Valg av AU (fra valgkomiteen)1700                                      Slutt og vel hjem!

Innkalling til Landsmøte 2022

Åpen folkekirke holder i 2022 for første gang et Landsmøte, ifølge vedtektene som ble vedtatt på Årsmøtet i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det nye, høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i Landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes regionlag, ett lag i hvert bispedømme.
Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være tilstede på Landsmøtet. De kan av Landsmøtet innvilges observatørstatus med talerett.

Innkalling og foreløpig saksliste til Landsmøte i Åpen folkekirke 2022

Tid: lørdag 19. mars – søndag 20. mars (klokkeslett annonseres senere)
Sted: annonseres senere

Praktisk informasjon om Landsmøtet 19.-20.mars 2022

Frister

31.12.21 – frist for betaling av medlemskontingent for 2021. (Antall mulige tilleggsrepresentanter fra de ulike regionlagene baseres på antallet betalende
medlemmer pr. 31.12.21)
19.01.21 – frist for å melde saker til LM fra regionlagene (Evt. saker meldes til AU, og må
være vedtatt på års- eller medlemsmøter i regionlagene, jfr. vedtektene §4).
(19.02.21 – AUs frist for utsending av sakspapirer til LM).

Sammensetning av Landsmøtet

NB! AU minner regionlagene om at de må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der de
formelt velger delegater til Landsmøtet (se regler for antall under). Det er viktig at disse er
demokratisk valgt og faktisk representerer lokallaget. Det er ønskelig med god
representasjon, så AU oppfordrer lokallagene til å «makse» ut antall deltakere.
I henhold til ÅFs vedtekter (§4) velger de ulike regionlagene delegater til Landsmøtet på
Årsmøte/ medlemsmøte. Alle regionlag kan delta med tre delegater. I tillegg kan
medlemmer av landsstyret og medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister møte med fulle rettigheter. I tillegg kommer muligheten til tilleggsrepresentasjon:
Landsstyret fattet i sitt møte 1. nov 2021 (sak 39/21) følgende vedtak: Terskelnivået for
regionlagenes tilleggsrepresentasjon til landsmøtet 2022 settes til hvert 30. medlem
(30,60,90 …) basert på betalende medlemmer pr. 31.12.21.
Kontingent for 2022 må være betalt for å ha stemmerett på Landsmøtet.
ÅF betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene.
I tillegg har betalende medlemmer av Åpen folkekirke adgang til å være til stede under
landsmøtet. Disse kan av landsmøtet innvilges observatørstatus med talerett.

Foreløpig saksliste LM 19. og 20. mars 2022

Dag 1 – Seminar/konferanse.

• Tema: Folkekirketeologi – med utgangspunkt i samlingen av tekster/antologien som ÅF publiserer mot slutten av året. Ole Kristian Bonden, Aud Tønnesen og Halvor Moxnes er ansvarlig for arbeidet med tekstene/antologien.

Formell landsmøtesak:

• Kirkedemokrati og folkevalgtrollen. Presentasjon og debatt om anbefalingene fra folkevalgtutvalget.

Dag 2 – Formelt landsmøte

• Leders tale og toårsrapport
• Presentasjon av regnskap/økonomi og budsjett
• Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon
• Kirkelig organisering
• Nedsetting av programkomité – valgprogram for ÅF 2024-2027
• Retningslinjer for nominasjonsprosessen for kirkevalget 2023 og
forventninger til kandidater som stiller for Åpen folkekirke.
• Vedtektsendringer
• Valg på AU – leder, nestleder og fem medlemmer.
• Valg på valgkomité – tre medlemmer
• Innkomne forslag/uttalelser