– for en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke!
Vår politiske plattform
Valgprogram 2020-2023
Les valgprogrammet for perioden her
Dette mener vi
Vil åpne kirken enda mer
-Med dette valgprogrammet vil vi vise at Åpen folkekirke har et bredt engasjement for kirken lokalt og nasjonalt. Vi ønsker å bringe kirkepolitikken ut i det offentlige rom, og inviterer til samtale før kirkevalget neste år, sier leder i programkomiteen Ole Kristian Bonden.
Første utkast til valgprogram for Åpen folkekirke legges fram for medlemmene i disse dager. De har en måned på seg til å komme med innspill før jul. Programmet slår innledningsvis fast at Åpen folkekirke vil at Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen og demokratisk folkekirke, og at de vil arbeide som en kirke som er åpen for alle, som fremmer menneskeverdet og som motarbeider diskriminering.
– Nå som Åpen folkekirke har fått igjennom vigsel av likekjønnede, har de mer å kjempe for?
– Denne saken var viktig ved forrige valg, og fortsatt ser vi behov for å hegne om vedtaket – det er krefter som ønsker at det reverseres. Vi er enda ikke i mål med valgordningen. Åpen folkekirke er opptatt av å gi innflytelse til bredden av kirkens medlemmer, og at valgalternativene er synlige og tydelige. Dessuten vil vår selvforståelse som folkekirke etter virksomhetsoverdragelsen fra staten, og i utformingen av ny kirkeordning, vil være avgjørende for mange veivalg framover. Vi ser det i vektleggingen av kirkehuset og det som skjer der, i en kulturåpen kirke, og i en samfunnsengasjert diakonal kirke, sier Bonden.
– Men man er ikke veldig konkret i veivalgene for kirkeordning i forslaget til nytt valgprogram?
– Uttegning av ny kirkeordning er en komplisert prosess, og vi står midt oppe i den nå. Debatten om dette vil være levende også i Åpen folkekirke. Det er viktig og bra, for her kan alle delta, og Åpen folkekirke kan vinne innflytelse etter valget. For programkomiteen har det vært viktig å framholde at kirkeordningen skal ha som mål å bevare og utvikle kirkens preg av bred, åpen folkekirke. Vi har tidligere gått inn for en arbeidsgiver, og vi ønsker en bedre samordning av arbeidsgiverfunksjoner. Men vi har i utkastet ikke anbefalt en spesiell modell. Den debatten vil fortsette både i Åpen folkekirke og i andre organer. Det er en viktig sak, men neppe den som opptar menigmann flest i høstens kirkevalg.
– Hvilke saker vil du trekke fram?
– Det er dette vi nå sender ut på høring i disse dager, for å få innspill til. Av symbolsaker kan vi jo nevne åpne kirker, helt konkret. Det er en utfordrende sak som må løses lokalt. Men om vi i Norge kunne både praktisk, men også holdningsmessig, gjøre noe for å åpne kirkehusene også når det ikke skjedde noe der, vil det ha en enorm kulturell betydning, og bety noe for kirkas tilgjengelighet for folk. Det er et omfattende utkast til program vi sender ut. Det viser det brede engasjementet til Åpen folkekirke. Fram mot valget bør vi nok profilere enkelte saker enda tydeligere. Men det går en tråd gjennom Åpen folkekirkes engasjement som gjenfinnes i de seks delpunktene i programmet: Kirken som folkekirke, Kirken midt i livet, Kirken som møteplass, Kirken som kulturbærer, Kirkens stemme i samfunnet og Kirken som arbeidsplass. Jeg håper vi har lagt grunnlaget for en god samtale og et godt valgprogram, avslutter Ole Kristian Bonden.
Folkekirken er ikke død
Den norske kirke er en av kirkene i Europa med størst oppslutning i befolkningen: 71 prosent er medlemmer. Det er ikke krisetall, skriver leder i Kirkerådet og styremedlem i Åpen folkekirke, Kristin Gunleiksrud Raaum i Aftenposten 18. september 2018.
Gunleiksrud Raaum sitt innlegg var et svar på et innlegg fra 13. september av Human-Etisk Forbund (HEF) ved Trond Enger og Kaja Melsom, der de tegner et bilde av Den norske kirke det var vanskelig å kjenne seg igjen i.
Les Kristins gode svar på tiltale på aftenposten.no.
Ny biskop i Tunsberg
Søndag 23. september ble Jan Otto Myrseth vigslet til biskop i Tunsberg.
Myrseth kom til tjenesten fra stillingen som domprost i Bergen. Åpen folkekirke gratulerer så mye, og ser fram til å samarbeide med den nye biskopen både i bispedømmerådet, Kirkemøtet og andre arenaer.
Se mer fra vigslingsdagen på kirken.no.
ÅF-leder Gard skriver om den digitale kirken
– En digital kirke kan selvsagt ikke erstatte den fysiske kirken. Men er vi kirke i flere kanaler, kan vi få enda flere møter og nå mennesker vi ellers ikke når, skriver leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, i Vårt Land 13. september.
Videre skriver Sandaker-Nielsen: Hver uke arrangerer Den norske kirke flere enn tusen gudstjenester over hele landet. Hundretusener av mennesker opplever fellesskapet og evangeliet i kirken hver uke, men vi kan nå ut til mange flere. Da må vi ta i bruk nye kanaler. Vi må engasjere ansatte og løfte fram profiler som kan skape synlighet og begeistring.
Les hele innlegget på verdidebatt.no.
Kirken oppretter LHBT-utvalg
– Den norske kirke skal være en god og forutsigbar arbeidsgiver, og må arbeide videre med områder som reguleres av likestillings- og diskrimineringslovverket. Det er en selvfølge personer med LHBT-identitet deltar med sin kompetanse og livserfaring, sier leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum (ÅF), til kirken.no.
På Kirkerådets møte i svenske Sigtuna 12.-14. september, ble det vedtatt å følge opp bispemøtets rapport om situasjonen for ansatte og frivillige med LHBT-identitet i kirken. Resultatet er at todelt: Det nedsettes et LHBT-utvalg, samt at det skal gjennomføres en arbeidslivsundersøkelse.
På Kirken.no kan du lese hele Kirkerådets vedtak.
Feiret Pride over hele landet
Sommeren er tiden for Pride – festivalen der vi feirer skeiv kjærlighet og mangfold – og Åpen folkekirke er med på festen.
Pride-sesongen startet med Bygdepride i Ørsta og Volda 10.-13. mai, blant annet med besøk fra kulturminister Trine Skei Grande. Fredag 11. mai gikk Bygdepride-paraden av stabelen, og Åpen folkekirkes lokallag i Møre stilte opp med over 50 deltakere. Over 2000 personer deltok totalt i paraden, som ble en stor suksess.
9. juni var turen kommet til Bergen og Regnbuedagene. Der stilte vi i paraden sammen med andre kirkevenner under banneret Kirken på Pride. Paraden satte ny rekord med over 10 000 deltakere, der kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland gikk først.
Flere steder melder seg på for å feire Pride, og 16. juni var det tid for parade i Inderøy i Trøndelag. Både sokneprest og kirkeverge gikk i tog for å vise at alle, uansett seksualitet og kjønn, er en viktig og selvfølgelig del av fellesskapet.
Siste uka i juni ble Oslo Pride arrangert. Det er landets største Pride-arrangement, og paraden ble rekordstor, med ditto oppslutning langs løypa. Åpen folkekirke gikk under eget banner med god oppslutning, midt mellom Kirken på Pride og KFUK-KFUM. Til sammen utgjorde vi et stort og tydelig kirkelig nærvær i paraden, og folk langs løypa heiet oss fram. Et stort høydepunkt i dagen var da biskop Kari Veiteberg ble tildelt årets Homofryd-pris fra hovedscenen i Pride Park etter paraden.
Siste lørdag i august er vi med i paraden under Skeive Sørlandsdager – bli gjerne med oss der!
Offensivt vedtak om kirke, kunst og kultur
– Åpen folkekirke har fått full gjennomslag for hvordan kunst og kultur er en helt grunnleggende del av kirken. Det er gledelig at Den norske kirke nå har en åpen og inviterende holdning til bruk av kirkerommet og til ulike kunstutrykk. Det er dessuten historisk at kultur nå også er en del av kirkens visjonsdokument. På denne måten understrekes det at kirkene som kulturarena er en bærebjelke for folkekirkens posisjon i samfunnet, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også satt i komiteen som behandlet denne saken på Kirkemøtet. Han fortsetter:
– Det er mange som har aksjer i at vi nå har kommet så langt i forståelsen av at kunst og kultur er noe helt integrert del av kirkens liv. Ikke minst er det grunn til å trekke fram Norske kirkeakademiers mangeårige innsats for å løfte kunst og kultur i menighetenes bevissthet.
Les hele vedtaket til Kirkemøtet:
KM 11/18 Rapport og veivalg for Den norske kirkes kunst- og kultursatsing Kirkemøtets vedtak
«Gud har skapt oss med kropp, sinn og sanser. Kunst og sanselige uttrykk kan speile og berøre våre liv, slik at vi beveges til en stadig dypere tro.» (fra forbønn under Kirkemøtet 2018)
- Kjerneområde
Kirkemusikk og andre kunstneriske uttrykksformer er integrert i og utvider kirkens forkynnelse, trospraksis og tilbedelse. Kirkemøtet ser arbeid med kunst og kultur som et kjerneområde som åpner troens rom gjennom et mangfold av uttrykk. Dette arbeidet må ivaretas i plan- og budsjettarbeid på alle nivåer i kirken.
- Kunsten å være kirke
Kirkemøtet gleder seg over arbeidet som har skjedd på kulturfeltet i Den norske kirke siden 2005. Utredningen Kunsten å være kirke – om kirke, kunst og kultur og betydningen av dens høringsmateriell, videreføres som et sentralt grunnlagsdokument i arbeidet med kirke, kunst og kultur på alle plan i Den norske kirke, også innenfor samisk kirkeliv. Kirkemøtet ønsker at kirken skal ha et kontinuerlig faglig arbeid innen teologi og kunst slik at kompetanse på feltet blir ivaretatt og videreutviklet.
- En mangfoldig kirke
Et mangfold av estetiske uttrykk hører hjemme i kirkens rom. Taktil kunst, ordkunst, tegnspråkpoesi og andre visuelle uttrykksformer er eksempler på kunstformer som også kan kommunisere på en særlig måte med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Kirkerommet
Kirkerommet er hellig og kan brukes av kunstnere til kunstuttrykk som beveger, utfordrer, åpner opp og utvider horisonten vår. Kirkemøtet er opptatt av at kirken er åpen og inviterende når kunstnere og kunstinstitusjoner bruker kirkerommet.
- Kirkemusikerne
Kirkemusikerne er nøkkelpersoner i kirkens arbeid med kunst og kultur. Kirkemøtet vil fremholde betydningen av at kirkemusikerstillingene har en tilstrekkelig stillingsprosent som gir rammer til å drive kor- og øvrig kulturarbeid, i tillegg til ansvar for musikk ved gudstjenester og kirkelige handlinger.
- Barne- og ungdomskultur
Det er en forutsetning at barn og unge får være med å utforme og delta aktivt i kirkens kulturarbeid. Kirkens ansatte og frivillige er ressurspersoner som tar del i skapende arbeid sammen med barn og ungdom gjennom veiledning og oppfølging. Den norske KM 11/18 2 kirke må bruke mulighetene for samarbeid med kulturskoler, lokale organisasjoner og grupperinger som jobber med barn og unge på dette området. For å fremme og utvikle kulturrettet barne- og ungdomsarbeid, særlig korarbeidet, ber Kirkemøtet Kirkerådet om å stå sammen med barne- og ungdomsorganisasjonene i kirken om kompetanseutvikling og rekruttering.
- Kulturrådgiverstillingene
Kirkemøtet fremhever betydningen kulturrådgiverne har for kirken. De bidrar til et bredt samarbeid mellom kirken og ulike kulturinstitusjoner og aktører. Kirkemøtet mener kulturrådgiverne må ha tett kontakt med kirkemusikerne og skape arenaer for faglig oppfølging og fagsamlinger for denne yrkesgruppen
- Kirkelige kultursentra
Kirkemøtet vil fremheve den betydning kirkelige kultursentra som Kirkemusikksenter Nord og KULT Senter for kunst, kultur og kirke har hatt i oppfølgingen av Kunsten å være kirke. Kirkemøtet ser også muligheten for at flere regionale kompetansesentra eller formaliserte nettverk for kunst og kultur kan dannes. Det forutsetter et finansielt spleiselag – med lokale variasjoner – mellom kirkelige og kommunale instanser og andre bidragsytere.
- Stipendordning
Kirkemøtet ber Kirkerådet vurdere muligheten for å opprette en stipendordning for skapende kunstnerisk arbeid.
- Koordinering av kultur i samisk kirkeliv
Kirkemøtet oppfordrer Kirkerådet og Samisk kirkeråd sammen med bispedømmerådene til å styrke og koordinere satsningen på samisk kirkemusikk og kirkekunst.
- Integrering av kultur i eksisterende planverk
Kirkemøtet anbefaler alle landets menigheter å integrere sitt kulturarbeid i det eksisterende planverk. I tillegg til Plan for kirkemusikk hører dette naturlig hjemme også i trosopplærings- og diakoniplaner. Innholdet må samordnes slik at også kulturarbeidet innenfor samisk kirkeliv ivaretas. Videre oppfordrer Kirkemøtet alle landets menigheter til å vedta og jevnlig oppdatere sin Plan for kirkemusikk.
- Bygging av nye kirker
Kirkemøtet vil fremheve betydningen av å utarbeide planer for utsmykning, inventar og utstyr samt plass til orgel fra starten av når det skal bygges ny kirke. I samiske områder bør samiske kulturuttrykk være en likeverdig del i planene for kirkebyggets arkitektur, utsmykning og inventar. Det er viktig at arkitekt, kunstner og orgelbygger samarbeider tidlig om et helhetlig uttrykk for kirkebygget. Akustikk og lyssetting må integreres i prosjekteringen sammen med øvrige behov kirken har i sine kulturaktiviteter. Prinsippet om universell utforming må også gjelde for kirkens gudstjenesteliv og arbeidet med kunst og kultur slik at det kommuniserer til flere sanser.
- Åpne kirker og pilegrimsarbeid
Kirkemøtet ser at åpne og tilgjengelige kirkerom er viktig både for lokalsamfunnet og mennesker på reise. KM 11/18 3 Kirkemøtet oppfordrer menighetene til å samarbeide med hverandre og relevante samarbeidspartnere for å sørge for flere åpne kirker. Særlig er dette viktig langs pilegrimsledene.
- Utdanningsinstitusjoner
Kirkemøtet oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å legge inn kulturkompetanse – også for samisk kultur – i sine utdanningsprogram for de kirkelige yrkesgrupper både i grunn-, etter- og videreutdanning. Kirkerådet bes følge opp dette arbeidet i kompetansekrav til de vigslede stillingene.
Bilde: Kulturkirken Jakob
Fortsatt forvirrende valgordning for Kirkevalget 2019
Åpen folkekirke har jobbet for at Kirkevalget i 2019 kun skal være basert på lister som har basis i et meningsfellesskap. Vi tapte avstemmingen i Kirkemøtet med noen få stemmer, så det vil fortsatt være en liste fra nominasjonskomiteen, i tillegg til listen fra Åpen folkekirke og andre grupper som eventuelt stiller liste.
– Dette er en dårligere valgordning for velgerne enn den vi har foreslått. Å fjerne nominasjonskomitéene ville vært et viktig steg på veien mot et bedre kirkedemokrati, sier lederen av Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. Han fortsetter:
-Et levende kirkedemokrati trenger alternativer. Derfor vil vi også stille lister i 2019 og gjøre det lett for velgerne. Så om en fortsatt ønsker en åpen og demokratisk folkekirke i framtida, er Åpen folkekirke listen å stemme på.
Hele innlegget til Sandaker-Nielsen under behandlingen på Kirkemøtet:
«Åpen folkekirke gikk til valg for å bidra til å utvikle Den norske kirke som en demokratisk organisasjon. At vi stilte egen liste bidro til å synliggjøre en uenighet som på ingen måte var ny. Det var også tydelig at velgerne hadde lyst til å stemme på oss. Derfor sitter vi her og jobber natt og dag.
Vi ønsker at alle medlemmer – alle døpte – i Den norske kirke skal ha en reell mulighet til å være med å bestemme hvem som skal styre. Valget er ikke til for oss i Kirkemøtet, men for velgerne. Og velgerne trenger alternativer.
Det er litt rart at så mange påstår at om 4a blir vedtatt, vil det bare være Åpen folkekirke som vil stille til valg. Vi ville i så fall fått reint flertall i alle bispedømmeråd og kirkemøte. At dere som ikke liker retningen vi drar Den norske kirke i, frivillig vil gi oss all makt, tror jeg ikke på.
Det er altså på grunn av velgerne at vi har gått for listevalg. Verken 2 eller 4a er perfekte, men 4a vil være et viktig steg videre på veien mot et velfungerende kirkedemokrati. For Åpen folkekirkes mulighet til å vinne neste kirkevalg, betyr det ikke så mye fra eller til om 2 blir vedtatt. Kanskje det til og med vil gjøre det lettere for oss. Men det blir en dårligere valgordning for velgerne. Det er poenget. Så stem for et bedre kirkedemokrati. Stem for 4a.»
Les innlegg fra verdidebatt med argumenter for hvorfor listevalg er det beste for kirkedemokratiet:
http://www.verdidebatt.no/innlegg/11722618-et-levende-kirkedemokrati-trenger-alternativer
Les hvordan valgreglene for Kirkevalget i 2019 blir:
Bildekreditering: www.kirken.no
Offensivt årsmøte i Åpen folkekirke
Årsmøtet i starten av mars la et godt grunnlaget for Åpen folkekirkes arbeid inn mot Kirkemøtet i Den norske kirke i april og framover mot kirkevalget i 2019. I tillegg til valg av styre og programkomité, samt behandling av organisatoriske saker, ble det fattet vedtak i flere saker som omhandler forhold i Den norske kirke og det norske samfunnet for øvrig.
Årsmøtet fikk også besøk av det Kjell Frølich Benjaminsen og Erik Skjelnæs, som var det første paret som giftet seg etter nye liturgien natt til 1. februar 2017.
Les årsmøtetalen til leder Gard Sandaker-Nielsen.
Demokrati i Den norske kirke:
-Åpen folkekirke ønsker å styrke demokratiet i Den norske kirke. På årsmøtet gjorde vi flere vedtak som skal bidra til at dette skal bli en realitet, sier leder av Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.
Vedtak:
- ÅF vil fortsette arbeidet med en god demokratisk struktur og kultur på alle plan i Dnk.
- ÅF vil fortsette å arrangere åpne høringer om sentrale kirkepolitiske spørsmål, og dermed bidra til at slike spørsmål blir bredt belyst og at mange kan komme til orde.
- ÅF vil arbeide for at alle som stiller til valg til kirkelige råd skal informere om sitt ståsted i aktuelle spørsmål på en lett tilgjengelig måte. Hensynet til medlemmenes mulighet til reell innflytelse på utviklingen i Den norske kirke og valgmuligheter i kirkevalget må være retningsgivende i utviklingen av kirkedemokratiet.
- Lederen av Kirkerådet (KR) skal være en tydelig nasjonal lederfigur innenfor Den norske kirke. Åpen folkekirke mener at KRs leder skal være et direkte valgt lek medlem. Åpen folkekirke ber Kirkemøtet legge til rette for at vervet som valgt Kirkerådsleder gis rammevilkår som tilsvarer full stilling i tråd med det kirkelige lederansvar oppgaven innebærer. Åpen folkekirke ber kirkemøtet om å innføre rimelige og bærekraftige ordninger for godtgjøring og mulighet for frikjøp knyttet til øvrige verv innen kirkedemokratiet.
- Sammenslutninger/lister som får valgt inn medlemmer til bispedømmeråd, kirkemøte og kirkeråd bør tildeles en årlig støtte per innvalgte medlem. Dette skal muliggjøre utvikling av demokratiske prosesser, som å opplyse saker, skape meningsbrytning og debatt og bidra til nødvendig politikkutvikling og fornyelse.
Hvordan skal biskoper utpekes i Den norske kirke?
På Kirkemøtet i april skal det bestemmes hvordan biskoper skal utpekes. Åpen folkekirke vedtok på årsmøtet at tilsetting av biskoper bør skje i Kirkerådet etter en rådgivende avstemning, slik ordningen har fungert hittil. Åpen folkekirke mener at også andre enn de tjenestegjørende biskopene skal kunne utpekes som preses. Bispemøtet bør være nominasjonsorgan og nominerer minst to kandidater, og det bør åpnes opp for supplerende nominasjon fra en andel av kirkemøtets medlemmer.
-Vi har hatt en god prosess for å komme fram til at Kirkerådet fortsatt bør tilsette biskopene etter en rådgivende avstemning. Biskopene er viktige ledere og vi ønsker å finne fram til de beste. Dette er en sak hvor det har vært reell uenighet i Åpen folkekirke. Både valg og tilsetting av biskoper har sine styrker og svakheter, men det er positivt at et stort flertall i organisasjonen tilslutt samlet seg om at dagens ordning bør fortsette, sier ÅF-leder Gard Sandaker-Nielsen.
Åpen folkekirke og LHBT+
-Åpen folkekirke ønsker full likestilling og likebehandling på alle nivåer i Den norske kirke. Selv om vi har fått vedtatt ny vigselsliturgi, er vi ikke i mål med arbeidet for LHBT+. Årsmøtet vedtok derfor nye målsetninger og punkter Åpen folkekirke skal arbeide for at skal bli virkelighet, sier Sandaker-Nielsen.
Åpen folkekirke vil:
- Arbeide for at Den norske kirke tar et oppgjør med hvordan den har omtalt og behandlet mennesker med LHBT+-identitet opp gjennom årene.
- Bidra til et godt samtaleklima i spørsmål og saker som involverer et LHBT+-perspektiv.
- Arbeide for at personer med LHBT+-identitet opplever Den norske kirke som en god arbeidsplass, herunder kartlegging av personer med LHBT+-identitets opplevelse av å være ansatt i Den norske kirke i forhold til mobbing og diskriminering.
- Arbeide for at personer med LHBT+-identitet opplever Den norske kirke som et godt åndelig hjem.
- Arbeide for at Den norske kirke får en helhetlig plan for likestilling som også ivaretar LHBT+-perspektiv på en god og sakssvarende måte.
- Arbeide for at Den norske kirke øker sine arbeidsgivere og lederes kompetanse på LHBT+-relaterte spørsmål.
- Arbeide for at Den norske kirke øker sine arbeidsgiveres og lederes kompetanse på likestilling, lovlig forskjellsbehandling og diskriminering i tråd med gjeldende lovverk.
- Ta initiativ at det etableres et pilotprosjekt i ett eller flere bispedømmer for å øke kompetansen om LHBT+, kjønn og seksualitet hos både ansatte og frivillige.
- Sikre at Den norske kirke har gode rutiner for ansettelse, slik at brudd på diskrimineringslovgivningen ikke skjer på noe plan.
Kunst og kultur – en fanesak for kirken
-Kirkemøtet i april skal også behandle en sak om Den norske kirke og kunst og kultur. Dette er en viktig sak for Åpen folkekirke og vi ønsker et offensivt vedtak på kirkemøtet. Årsmøtet tydeliggjorde at kultur er en bærebjelke for Den norske kirke som folkekirke og at det derfor må være et satsingsområde, sier leder Gard Sandaker-Nielsen.
Vedtak:
- Åpen folkekirke mener at kirkene som kulturarena er en bærebjelke for folkekirkens posisjon i samfunnet.
- Åpen folkekirke mener at kirkemusikk, kunst og kultur må være et hovedsatsingsområde for Den norske kirke. Kulturmeldingen «Kunsten å være kirke» [1] må videreføres som et grunnlag for kirkens kultursatsning.
- Åpen folkekirke mener at kirkens kultursatsning må være tydelig i kirkens visjons- og strategidokumenter, på linje med gudstjenesteliv, diakoni, undervisning osv. Kultursatsingen er fortsatt ny i kirken, og i en tid med store oppmerksomhetskrevende endringer trengs det rammer som sikrer en fortsatt legitimitet til satsingen.
- Åpen folkekirke mener at kultursatsingen må synliggjøres (og prioriteres) i budsjetter på alle nivå i Den norske kirke.
- Åpen folkekirke vil jobbe for en særlig synliggjøring av kunst- og kultursatsning i Den norske kirke i 2020.
Diakoniuttalelse: Åpenhet som verdi og kall
Årsmøtet vedtok også en uttalelse rettet mot myndighetene og de politiske partiene og kirken og trossamfunn. –Vi ønsker et samfunn som er preget av åpenhet, nestekjærlighet og omsorg for hverandre, ikke lukkethet, splittelse og utestenging av mennesker. Det er noen negative utviklingstrekk vi i fellesskap må motvirke og få reversert, sier ÅF-lederen Sandaker-Nielsen.
Uttalelse:
ÅPENHET SOM VERDI OG KALL
Åpen folkekirke ser med bekymring på tendensene til at samfunnet lukker seg.
Vi vil framholde åpenhet som en verdi og som et kall – både for samfunnet og for kirken.
Samfunnet lukker seg. Riktignok ikke for alle: For mennesker med penger, medlemskap eller papirene i orden, er spillerommet stadig større. Rike og mektige legger stadig mer av verden for sine føtter. Panama- og Paradise-papirene viser en verden hvor noen få nyter godene i overmål, uten å betale regningen: Solidaritet og fellesskap må vike for egeninteresse og grådighet. Men fattige, flyktninger, papirløse, langtidssyke eller folk som av andre grunner er utenfor arbeidslivet møter stengte dører. Mennesker med traumatiske erfaringer av krig, vold og fattigdom sperres inne i leire i påvente av tvangsretur. Barn venter i frykt på den dagen de fyller 18, og kan sendes tilbake til utryggheten de flyktet fra.
Internasjonalt ser vi at nye murer bygges eller forsterkes. Grensekontroller rustes opp. Egeninteresse styrer utenrikspolitikk. Også utviklingshjelp knyttes i økende grad til betingelser som tjener giveren.
Disse tendensene er tydelige også hos oss. De utfordrer oss som samfunn. Og de utfordrer oss som kirke.
For Åpen folkekirke er åpenhet, inkludering, likeverd og gjestfrihet helt grunnleggende verdier. De springer ut av evangeliet selv. Juleevangeliet forkynner en «glede for hele folket». Gud har skapt hver og en av oss, verner og opprettholder hele sitt skaperverk, og gjør ikke forskjell på folk. Gud er særlig de utestengtes Gud – en Gud for fattige, fremmede, enker og farløse. Vår Gud, som kommer oss nær i Jesus Kristus, går selv flyktningens vei og lider de forfulgtes og torturertes skjebne. Gud stenger ikke ute, men inviterer til fellesskap: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder…» (Matt 11,27).
Kirken er et fellesskap som formes av den Gud vi tror på. Å være kristen, kriste-lig, er å være Kristus-lik. Da er åpenhet – praktisert som inkludering, solidaritet og gjestfrihet – ikke en valgfri mulighet, men et kall. Kirken er og må være åpen for alle.
Derfor utfordrer vi regjeringen og alle politiske partier til å:
– Stoppe mistenkeliggjøringen av flyktninger og migranter, og sikre papirløses rettssikkerhet og grunnbehov.
– Øke mottak av overføringsflyktninger gjennom FN og øke relokalisering av asylsøkere i Europa for å lette presset på land som Italia og Hellas. Vi mener at i 2018 og 2019 bør Norge kunne ta imot 10 000 flyktning. Åpen folkekirke forutsetter at kirkeasylet fortsatt respekteres.
– Ikke knytte bistand til betingelser om retur eller andre norske interesser.
-Innføre rimelighetsvilkåret i behandlingen av søknader om asyl fra enslige mindreårige og barnefamilier.
-Respektere kirkeasyl.
Vi utfordrer vår egen kirke og andre kirker og trossamfunn til å:
– Forsterke innsatsen mot all diskriminering basert på kjønn, seksualitet, etnisitet eller klasse.
– Videreutvikle og forsterke en dialogisk og demokratisk kultur i og mellom trossamfunnene, der alle stemmer høres og teller, og der uenigheter kan tåles og utnyttes positivt.
– Styrke diakonien i hele kirken, slik at vi også i praksis kan være en åpen folkekirke, tro mot evangeliet.
[1] Kunsten å være kirke – om kirke, kunst og kultur. Kulturmelding for Den norske kirke utarbeidet av Norske kirkeakademier på oppdrag fra Kirkerådet, 2005.