Utkast til Åpen folkekirkes valgprogram for perioden 2027–2031

(Foto: Heidi Olsen/Den norske kirke)

Her kan du laste ned dokumentet med linjenummer som PDF. Du kan legge til noter, understrekinger osv. i din egen kopi, men ikke (enkelt) redigere teksten.

Her kan du laste ned dokumentet med linjenummer som Word-fil. Da kan du redigere i din egen kopi.

Programkomiteen i Åpen folkekirke sender med dette utkast til programmet Åpen folkekirke skal gå til valg på i Kirkevalget 2027 på høring. Programmet vil gjelde for valgperioden 2027–2031. Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd og Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot disse valgene. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt.

Komiteen som har utarbeidet programutkastet ble valgt av Åpen folkekirkes landsstyre i mars 2026 og består av:

Gard Sandaker-Nielsen, arbeidsutvalget, Oslo (leder)
Frida Strøyer Aalborg, ÅF Ung/ Oslo
Knut Størdal, Nidaros
Arne Moltubakk, Møre
Tove Karoline Knutsen, Nord-Hålogaland
Dorrit Vignes, Stavanger
Kristne Lund Almaas, Borg
Marius Berge Eide, Døvekirken/Oslo

Valgprogrammet for inneværende periode kan leses her: https://apenfolkekirke.org/valgprogram-2023-2027/

Innspill, reaksjoner, forslag til endringer og nye momenter til programmet sendes innen søndag 1. november til post@apenfolkekirke.no.

Etter fristen vil programkomiteen vurdere innspillene som har kommet, og ferdigstille arbeidet innen utgangen av desember. Det er landsmøtet i Åpen folkekirke som til slutt skal vedta programmet 13. og 14. februar 2027. Det vedtatte programmet vil foreligge på nynorsk, bokmål, nordsamisk og engelsk.

På vegne av programkomiteen

Oslo, 16. september 2026

Gard Sandaker-Nielsen

leder

Arbeidsdokument for programkomiteen i Åpen folkekirke (valgprogram 2027 – 2031)

ÅPEN

Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke som vitner om den treenige Gud. Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet.

FOLK

Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkommen, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer – dåpen er eneste medlemskriterium. Kirken skal romme hele menneskelivet og alle skal støtte og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet, og den skal være et naturlig sted å komme til for alle. I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet.

KIRKE

Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for å styrke folks tilhørighet til kirken, slik at den kristne troen holdes levende og får betydning for den enkelte. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å forvalte kristendommen og evangeliet om Jesus Kristus inn i en ny tid, krever at vi åpner oss. Kirken må inspirere til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte. Den må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn.

Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Det er en grunnleggende verdi at alle skal kunne delta i kirken, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.

Kirken som folkekirke

Kirken er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Hver søndag tilbyr kirken rom for tro, undring og fellesskap gjennom gudstjenester over hele landet. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Medlemmenes deltakelse i kirkedemokratiet er viktig for folkekirkens forankring i lokalsamfunnet, og vi vil bidra til å videreutvikle kirkedemokratiet og valgordningen. Vi vil bevisstgjøre folk om at kirken er deres, og engasjere så mange som mulig til deltakelse.

Vi jobber for en kirke som:

utvikler teologisk og kirkefaglig kompetanse for folkekirken i en ny tid.
prioriterer gudstjenesten og balanserer tradisjonelle gudstjenesteformer med nyere gudstjenesteuttrykk
tilbyr tilpasset undervisning i Bibelen og kristendommen for alle aldersgrupper.
styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.
har direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet.
baserer valget til Kirkemøtet/bispedømmeråd på ulike lister som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.
forankrer beslutninger i demokratiske organer.
sørger for at alle beslutningsprosesser er åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig.
utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien.
er synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.
anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.
ivaretar sine kulturhistorisk verdifulle bygninger og inventar, og anerkjenner deres betydning og verdi.
tilsetter biskoper i Kirkerådet etter en forutgående nominasjon av bispedømmerådet og rådgivende avstemming.
synliggjør kvinnen i kirkens lære og styrker kvinners plass i kirken.
styrker samisk og kvensk kirkeliv og arbeider for det etablering utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer, samt utvalg for kvensk kirkeliv der det ligger til rette for dette.
utvikler en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.
fortsetter å styrke arbeidet for inkludering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT+) i kirkens liv og har en tydelig plan for oppfølging av kirkens unnskyldning.
styrker frivilligheten og legger til rette for frivillig lederskap i kirken – på frivillighetenes egne premisser.
styrker døvekirken og legger til rette for tegnspråkets plass i Den norske kirke.

Kirken i samfunnet

Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med det offentlige, næringsliv og øvrig sivilsamfunn motarbeider utenforskap og bygge gode fellesskap.

Internasjonalt skal Den norske kirke bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand fra diskriminering og rasisme. Kirken anerkjenner klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og skal jobbe for at flere forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål. Kirken må være en hørbar stemme i samfunnsdebatten.

Vi jobber for en kirke som:

Lokalt

satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.
samarbeider med kommunene, frivillige organisasjoner og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.
styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.
skaper rause, åpne kristne fellesskap som inviterer til tro og engasjement.

Nasjonalt

går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.
tar sin del av ansvaret for klimaendringene ved å føre sitt eget klimaregnskap og fremme et grønt arbeidsliv.
etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene.
tilrettelegger for at flest mulig kirker og andre hus i kirkens eie blir plusshus.
motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme og er en tydelig stemme mot diskriminering og rasisme.
tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
prioriterer det pågående forsoningsarbeidet mellom samer, kvener, norskfinner og Den norske stat, i tillegg til andre minoriteter som skogfinner og rom/romanifolk.
sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer.

Internasjonalt

bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.
tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.
vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.

Kirken og kunsten

Kirken er en viktig kulturbærer i det norske samfunnet – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og kirkekunst og et mangfold av historie og kulturelle uttrykk.

Kunst og kultur har evne til å berøre mennesker på en unik måte – kirkens budskap kan løftes frem og bli tydeligere og sterkere formidlet gjennom kunst og kulturelle ytringer. Ikke minst er kirken en viktig aktør i mange lokalsamfunn, som kulturarena, øvingslokale, oppdragsgiver for kunstnere, turistmål og som samarbeidspartner for en rekke kulturelle aktører.

Kirkemusikken har en spesiell plass i det kirkelige liv. Den er broen mellom fortid og nåtid og kan åpne rom for det mangfoldet av musikalske uttrykk som fins i vår tid. Vi vil styrke arbeidet med kirkemusikken og la alle sjangre få en plass i kirkerommet. Særlig vil vi framheve sangens spesielle plass i kirken – ikke minst gjennom en rik salmetradisjon, store kirkelige korverk og i øvrig menighetsarbeid. Sangen kan rekruttere mennesker på tvers av sosiale, økonomiske og kulturelle barrierer, alder og etnisk tilhørighet. I den forbindelse er kirkemusikerne sentrale kulturbærere, som ivaretar et mangfold av oppgaver innen korarbeid, konsertvirksomhet, undervisning, gudstjenester og kirkelige handlinger over hele landet. Åpen folkekirke er bekymret over at rekrutteringen til kirkemusikerstudiene har falt dramatisk de siste årene. Arbeidet med å rekruttere barn og unge til kirkemusikken må derfor være en prioritert satsing for kirken i årene som kommer.

Kirken må være åpen for mange ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk og legge til rette for at alle kirkens medlemmer gis rom for livstolking og utfoldelse. Det er særlig viktig at kirken ivaretar minoriteter og grupper som ofte har opplevd seg marginalisert i kirkelig sammenheng. Kirken har et særskilt ansvar for å ivareta samiske og kvenske kulturuttrykk.

Vi jobber for en kirke som:

rekrutterer barn og unge til kirkemusikken.
styrker støtten til kor og vokalensembler i kirken.
oppretter korlederstillinger over hele landet.
gir plass for korarbeid og orgelundervisning i kantorstillingene, f.eks via partnerskap mellom KA og Kirkerådet.
rekrutterer unge musikere til organist – og kantorutdannelsene.
styrker samarbeidet med kunstnere i og utenfor kirken.
søker aktivt samarbeid med alle kulturuttrykk og kunstformer.
etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris.
styrker kunsten og kulturens plass i de kirkelige budsjetter.
etablerer kirkemusikalske råd/kulturråd regionalt og nasjonalt.
bruker de kirkelige kultursentrene aktivt for å styrke satsingen på kunst og kultur i bispedømmene.

Kirken som brobygger og håpsbærer

Vi lever i en tid preget av krig, uro og økende polarisering. Da trengs en kirke som formidler håp, bygger fellesskap og styrker tilliten mellom mennesker.

Åpen folkekirke vil at kirken skal være en åpen og raus møteplass, med rom for meningsmangfold, et godt ytringsklima og respektfulle samtaler. Vi tror dialog skaper forståelse, også når vi er uenige. Gjennom samarbeid og religionsdialog kan kirken bidra til å motvirke utenforskap, dempe konflikter og styrke fellesskapet.

En åpen folkekirke bygger broer, ikke murer. Slik kan kirken være en troverdig håpsbærer i en urolig tid – for hele samfunnet.

Vi jobber for en kirke som:

prioriterer dialogarbeid og ser på dialogforum og dialogsentre som en ressurs.
jobber for fred og atomnedrustning.
har en strategi mot desinformasjon og skaper resiliens i befolkningen.

Kirken, barn og unge

Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted som bygger gode fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Kirkerommet skal få være et sted for ro, trøst, bønn og glede. Bibelen løfter fram barn og unge som trosforbilder. Barn kan derfor aldri bli redusert til mottakere av voksnes tro, men være selvstendige trosutøvere med innflytelse over egen trosutøvelse.

Vi jobber for en kirke som:

bekjemper og motvirker utenforskap, ensomhet og psykisk uhelse ved å skape lavterskeltilbud og trygge rom, i samarbeid med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.
har gode og aktuelle samtaletilbud
går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.
har et kirkedemokrati hvor unge motiveres og får reell innflytelse
har god dialog med unge og sørger for at flere aktiviteter styres av unge selv.
gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.
bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
bidrar til tettere og mer forpliktende samarbeid med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.
finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.

Kirken som arbeidsgiver og arbeidsplass

Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi jobber for en kirke som:

sørger for å ha god og kompetent ledelse på alle nivåer.
utvikler en plattform som tydeliggjør forventninger til lederskap i kirken.
utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon
har et arbeidsmiljø hvor mangfold blir sett på som en berikelse.
har et aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid som også gjelder frivillige og folkevalgte.
gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning og ulike former for veiledning.
tilbyr heltidsstillinger så langt det er mulig.
ikke tillater at ansatte eller frivillige reserverer seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.
har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.
deler erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.
etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer.
gjennomfører en ny arbeidsmiljøundersøkelse for LHBT+.