Publisert

Kirken på Pride 2024

Vi er midt i Pride-sesongen, og landet rundt farges gater og kirker i regnbuens farger. Stadig flere menigheter feirer regnbuemesser for å vise at kirken er sted hvor vi alle er hjertelig velkomne. Åpen folkekirke deltar selvfølgelig og bidrar til kirkens tydelighet og synlighet.

Her er noen bilder fra den siste tidens markeringer:

Bildet er fra Lister24 og feiringa i Farsund. Foto: Tom Arild Støle
Bildet er fra Oppland Arbeiderblad og Gjøvik Pride. Foto: Trine Rognli

Fra Regnbuemesse i Haugesund:

I Vår Frelsers kirke i Haugesund holdt lederen i Stavanger bispedømmeråd Helene Breivik Hellerdal denne viktige appellen:

Det er rom for deg i Den norske kirke.

Du er skapt i Guds bilde, og er uendelig mye verdt, akkurat slik som du er.

Ikke la noen andre få deg til å tro noe annet.

Hvorfor skal jeg bry meg med å gå med regnbuearmbånd? Og hva har regnbueflagget å gjøre i kirka?

Mange syns det blir «litt for mye Pride og regnbueflagg» i juni, og lurer på hvorfor det må snakkes så mye om og synliggjøres så veldig år etter år. Og hvorfor skal Kirken være på pride?

Det er fortsatt farlig å være homofil i store deler av verden. Hele 64 land har fortsatt fengsels- eller dødsstraff for homofili. Statistikk og levekårsundersøkelser viser oss at skeive barn og unge har større sannsynlighet for å få problemer med sin psykiske helse enn andre. Utfordringene deres handler ikke nødvendigvis om at det er vanskelig å være skeiv, men om det som kalles minoritetsstress; stigma, diskriminering og mobbing utenfra på grunn av sin legning, sin identitet.

Torsdag denne uken meldte Nrk at PST har avdekka spredning av høyreekstreme holdninger og oppfordringer til vold, på nettforum og sosiale medier. Unge helt ned til 12-årsalder blir radikalisert og påvirket til å spre hat. Mye av dette var retta mot skeive. Amnesty har også avdekka økning i hatretorikk mot skeive, både i sosiale medier, i debattforum og i det virkelige liv. Transpersoner er de som opplever mest hat og negative fordommer. Flere forteller om at de ikke tør være seg selv fullt og helt, av frykt for å møte negative kommentarer.

Denne hatretorikken og negative holdninger til skeive finnes også i kirka. Vi har dessverre en lang historie med undertrykking og diskriminering av mennesker med LHBT+-identitet. Men utviklingen går i positiv retning, og de siste 10 årene har det skjedd store endringer:

I fjor kom våre biskoper med en uttalelse som erkjenner at kirken altfor lenge har drevet med forskjellsbehandling av homofile, og at biskopenes holdninger til og omtaler av homofili har ført til stor sorg og smerte for mange.

For 10 år siden ble Åpen Folkekirke dannet som reaksjon på Kirkemøtets nei til å åpne for vigsel av likekjønnede. I 2017 kom endelig vedtaket som gjør det mulig for homofile og lesbiske å gifte seg i kirken. Vi har gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse om holdninger til LHBT+ blant ansatte i hele Den norske kirke, og begynt å kurse ansatte i LHBT-tematikk med mål om å skape trygge rom for alle som møter kirka. Helt frem til i fjor sommer var det mulig å diskriminere homofile ved ansettelser i kirka – det er det heldigvis slutt på nå. Her i Haugesund, og på Haugalandet, har vi prester, diakoner, kateketer og andre tilsatte som tydelig står opp for mangfold og likeverd og er åpne om sin positive holdning til likekjønna vigsel. Mange deltar også i Pride-paraden.

I år feirer vi også Mosterjubileet: Ved innføringen av Kristenretten i 1024 fikk hvert menneske tilkjent et helt annet menneskeverd enn før, basert på budskapet om at alle er skapt i Guds bilde. I 2024 skjer det fortsatt krenkelser av menneskers verdi, og jubileet setter derfor søkelys både på det å feire fremskrittene, men også viktigheten av å fortsette å forme et rettferdig og godt samfunn for alle. Derfor er Kirken på pride, fordi kirka skal være «der livet leves». Og fordi kirka bærer Jesu budskap om nestekjærlighet og likeverd for alle.

Fra Regnbuemesse i Kristiansand:

Klikk for å lese preken av Nils Terje Andersen 24.08.24 i Regnbuemesse i Kristiansand domkirke under Skeive Sørlandsdager.

https://skeivtkristentnettverk.no/artikkel-detalj/preken-regnbuemesse-kristiansand

Publisert

To nye møter i nettverk for medlemmer av menighetsråd høsten 2024

Åpen folkekirke følger opp vårens vellykkede oppstartsmøter i nettverket for menighetsrådsmedlemmer med to nye møter høsten 2024. Du trenger verken å ha deltatt på de første møtene eller være medlem i Åpen folkekirke for å bli med.

Det er store forskjeller mellom menighetsråd når det gjelder tilgangen på administrativ bistand, størrelsen på staben og mulighet for samarbeid med andre råd. Uansett skal alle menighetsråd lage planer for menighetens arbeid, som alle ansatte og frivillige skal være forpliktet på og bidra til å gjennomføre. Derfor ønsker vi å sette søkelyst på hvordan få en god idé til å bli en del av menighetens plan, for så å bli gjennomført med gode resultater. Hvordan lykkes med å påvirke menighetsrådets arbeid og prioriteringer?

Det vil også være mulig å få lufte andre utfordringer og hva slags støtte du trenger i ditt arbeid i menighetsrådet. Hvilke saker ønsker du skal være tema på nettverksmøtene framover?

Det er enkelt å bli med på møtene som arrangeres på zoom:

tirsdag 10. september 2024 kl 18 – 20

https://zoom.us/j/96273420805?pwd=Ui9zQXBVL3lRL3FlL05TWFBsZmJQUT09

Meeting ID: 962 7342 0805 // passcode: 232017

tirsdag 19. november 2024 kl 18 – 20

https://zoom.us/j/98333112177?pwd=MXU1VWxHTWZ6MEdhRkt3WDdFcXFoZz09

Meeting ID: 983 3311 2177 // passcode: 372427

Spre gjerne invitasjonen og budskapet om møtet og nettverket til andre medlemmer av menighetsråd du kjenner til. 

Hvorfor ønsker vi å utvikle et nettverk for menighetsrådsmedlemmer?

Åpen folkekirke har fra etableringen av i 2014 hatt som målsetning å lede an i utviklingen i Den norske kirke på regionalt og nasjonalt nivå. For å få til det har vi stilt lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2023 var tredje gangen vi ble største gruppering i Kirkemøtet med 34 direkte valgte medlemmer og 45,4 prosent av stemmene. Vi har etablert et tydelig nettverk for medlemmer i bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet og bidratt til politikkutvikling og kompetanseheving. 

Kirken skjer lokalt der folk bor. Det er der kirkens ansatte og frivillige møter folk og åpner kirkedørene slik at alle kan delta og engasjere seg. Åpen folkekirke er opptatt av at medlemmer av menighetsrådene skal ha gode rammer for å kunne utføre det viktige oppdraget de har som lokale kirkeledere.

I høstens kirkevalg ble det valgt inn rundt 9000 medlemmer i menighetsråd i Den norske kirke. Vi ønsker å bidra til at noen av disse kan møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og muligheter for menighetsrådets arbeid. Vi trenger dessuten erfaringene fra arbeidet i menighetsråd og fellesråd for å lykkes i å utvikle riktig kirkepolitikk på nasjonalt nivå. 

Det kirkelige demokratiutvalget, Askelandutvalget, la i januar 2022 fram forslag til hvordan folkevalgtrollen og de kirkelige rådene bør styrkes. Det er noe av grunnlaget for at Kirkemøtet har stadfestet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste og at Kirkemøtet i april behandlet en sak om ansvar og vilkår for folkevalgte og deres valgte ledere, styrking av bispedømmerådet som strategisk organ og styrking av menighetsrådets rolle. Dette er tema det er viktig at medlemmer av menighetsråd også diskuterer og bidrar til at kirken kan gjøre gode vedtak når dette nå skal følges opp. Hvordan dette arbeidet vil utvikle seg, er i stor grad avhengig av hvilke behov og ønsker de som er MR-medlemmer faktisk har. Det vil både være aktuelt å legge til rette for diskusjon og samtale om erfaringer, muligheter og utfordringer i arbeidet, i tillegg til å skaffe innledere som kan gi inspirasjon og kompetanseheving.

Publisert

Tiåret som endret folkekirken

For åtte år siden var det kun heterofile som kunne gifte seg i kirken. For ett år siden kunne du fremdeles bli nektet jobb i kirken om du var gift med en av samme kjønn. Med Åpen folkekirke ved roret er det heldigvis slutt på slike tilstander i folkekirken.

Etter at Kirkemøtet i april 2014 sa nei til kirkelig vigsel av likekjønnede par, så Åpen folkekirke dagens lys. To måneder seinere, 11. juni, ble organisasjonen stiftet med et tydelig mål: Kirken skulle anerkjenne kjærligheten mellom to av samme kjønn og ønske alle par velkommen til vigsel.

Responsen i Kirkevalget i 2015 var overveldende. Med over 61 prosent av stemmene på landsbasis og hele 76 prosent i Oslo bispedømme, fikk Åpen folkekirke mandat til å gjennomføre viktige endringer. Vi har levert.

Her er noen av de gledelige endringene:

  • Allerede 1. februar 2017 kunne de to første to mennene si ja til hverandre og få Guds velsignelse i Eidskog kirke.
  • Åpen folkekirke har bidratt til større mangfold i kirkens styrende organer. Flere unge, flere med LHBT+identitet og flere «helt vanlige folkekirkemedlemmer» har fått sentrale plasser i kirkedemokratiet.
  • Vi har styrket kirkedemokratiet og utviklet folkevalgtrollen, som nå er etablert som en kirkelig styringstjeneste.
  • Vi har bidratt til at kirken har fått mange flotte biskoper og andre ansatte som også er opptatt av våre kjernesaker.
  • Kirken anerkjenner viktigheten av og har et mer offensivt arbeid for likestilling, inkludering og mangfold.
  • Den strukturelle forskjellsbehandlingen av skeive ble det slutt på i Den norske kirke i august 2023, da det ble slått fast at ansatte og søkere som er gift med en av samme kjønn er velkomne som arbeidstakere over hele landet. Her har Den norske kirke vist vei, og gir et tydelig signal til andre tro- og livssynssamfunn om at skeive arbeidstakere ikke skal behandles annerledes enn andre arbeidstakere. Vi håper andre kirkesamfunn kommer etter.
  • I to valg har vi fått fornyet tillit – og målet er fortsatt det samme: En kirke som ikke gjør forskjell på folk og hvor vi alle kan komme akkurat som vi er. Vi ønsker du skal erfare at kirken er din, uansett om du går der ofte eller knapt husker veien.

Betyr alle de viktige gjennomslagene at oppdraget er ferdig og Åpen folkekirke kan legge ned? Nei, absolutt ikke. Det at viktige mål blir nådd, betyr ikke at det ikke er nye utfordringer og muligheter som må håndteres. Vi kan heller ikke ta utviklingen for gitt. Flere grupperinger har stilt til valg og fått innvalgt medlemmer i Kirkemøtet, Kirkerådet og bispedømmeråd kjemper for en annen (og reversert) utvikling.

Her er noen av de mange utfordringene vi i Åpen folkekirke ønsker at Den norske kirke skal lykkes med i årene som kommer:

  • Skal vi være en levende og åpen folkekirke over hele landet også om 200 år, må vi engasjere og kommunisere med et samfunn der et mindretall sier at de tror på Gud, og som blir mer individualisert og mangfoldig.
  • Kirken må bidra konstruktivt til at vi får en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning av Den norske kirke – og alle de andre tro- og livssynssamfunnene også i framtiden.
  • Vi må vi gi barn og unge håp og framtidstro og vi må formidle evangeliet og bibelfortellinger til alle som vokser opp. Det blir det helt avgjørende at vi lykkes med framover.
  • Kirkebyggene er våre – alle i soknet eier dem sammen. Kirkene er for søndagsbruk og hverdagsbruk, de er kulturhus og bønnehus, for klage og lovsang. Det må vi bevisstgjøre folk på.
  • Den diakonale kraften i evangeliet må frigjøres, og vi må møte folk der de er og gi dem det de trenger. Kirken må bidra til at folk forsones – med seg selv og med den andre. Her er det fortsatt en vei som må gås sammen med skeive og vi står midt i utfordringene i forsoningsarbeidet med samer, kvener og skogfinner. Det er avgjørende at vi sammen finner en vei videre.
  • Vi må utvikle en kirkeorganisasjon som får mer ut av hver krone, som deler et felles prosjekt, som er en god arbeidsgiver, og følger opp og skaper gode rammer for frivillige og folkevalgte. Mest mulig ressurser skal brukes der folk bor og lever – i soknet. Sammen med utdanningsinstitusjonene må vi få formidlet at det er stort behov for kantorer og kirkemusikere, kateketer, diakoner og prester, og folk med mange andre utdanninger som gjør at du kan jobbe i kirken. Så skal vi sammen skape arbeidsplasser hvor folk har lyst til å jobbe – lenge.
  • Vi trenger menigheter over hele landet som er gode og inkluderende fellesskap som gir tro, håp og livshjelp. Og hvor vi kan erfare at vi er elsket – akkurat som vi er.

Åpen folkekirke fyller 10 år, og vi har mange visjoner for Den norske kirke og samfunnet vi vil jobbe for blir til virkelighet. Vi vil fortsette å være garantisten for en kirke som har åpne dører til kirkerom og fellesskap over hele landet, som ikke måler folks tro og tvil, og som er en aktiv og engasjert samfunnsaktør – og bygger. Og vi lover å fortsette å stille til valg for å gi folk en mulighet til å stemme på en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke også i årene som kommer.

Gard Sandaker-Nielsen

leder i Åpen folkekirke

Publisert

Bryllup 

Har du funnet kjærligheten og har lyst til å gifte deg? Eller har dere vært sammen så lenge at nå er det virkelig på tide å gi hverandre et ja og feire samlivet? Uavhengig av hvem du er, eller hvor lenge dere har vært sammen, er dere hjertelig velkomne til å gifte dere i kirken.  

Et kirkebryllup kan være storslått med mange hundre gjester, eller lite og intimt med kun paret og to forlovere eller vitner. Det er derfor fullt mulig å gifte seg, selv om en ikke har økonomi til å lage en kjempefest. Et ja til hverandre og kjærligheten i kirken trenger absolutt ikke være avhengig av en tjukk lommebok.  

Gifter du deg i den lokale kirken din, er det helt gratis. Har du derimot lyst til å gifte deg et annet sted, må du sannsynligvis betale noen tusen kroner.  

Alle par, to menn, to kvinner eller par av ulike kjønn, er hjertelig velkomne til å gifte seg i alle menigheter i Den norske kirke. Velg et kirkerom som ramme for en av de store merkedagene i livet.  

Les mer om bryllup og hvordan du tar kontakt med den lokale menigheten på kirke.no: https://www.kirken.no/nb-NO/bryllup-i-den-norske-kirke/

Publisert

Dåp 

Dåpen er et tegn på Guds kjærlighet. 

Det var Jesus som innstiftet dåpen, og den regnes som et sakrament, en hellig handling. Det betyr at det er Gud selv som handler og viser oss sin nåde når vi blir døpt. Dåpen er en kjærlighetserklæring fra Gud til hver enkelt av oss. I dåpen får vi Den hellige ånd, vi blir velsignet og innlemmet i den verdensvide kirken.  

Helt konkret blir vi døpt ved at en prest heller vann tre ganger over hodet vårt (i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn) og presten tegner et kors på pannen vår med hånden sin.  

I Den norske kirke er det vanlig å bli døpt som barn. Det er en fin måte å tydeliggjøre at vi er elsket av Gud, uten at vi har gjort noe for det. Begrunnelsen for denne tradisjonen kommer fra Markusevangeliet i Det nye testamentet, kapittel 10, vers 13 – 16.  

De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.  Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem. 

Mange døpes nå senere i livet, men uansett hvor gammel du er når du blir døpt, er du hjertelig velkommen i kirken.  Dåpen er uansett en gave vi kan få ta imot, helt gratis uten å måtte prestere noe.   

Er det riktig å døpe barnet, eller vente til det selv kan bestemme?  

Det er flere som lurer på om det er riktig å døpe barnet sitt, eller om barnet bør kunne velge selv å bli døpt senere i livet. Vi tenker at det er en styrke at alle som har tilhørighet til folkekirken, får både kjennskap til og kunnskap om kristendommen. Det er derfor ikke en nøytral handling å ikke døpe barnet. Tilhører man en kristen tradisjon selv, er det like respektfullt overfor et nyfødt barn å innlemme det i sin tro og tradisjon, men heller være tydelig på at barnet senere i livet selv kan velge å tro noe helt annet og melde seg ut av kirken.  

Hvem kan være faddere? 

Det kan være mange faddere, men det vanligste er mellom to og fire. Minst en av fadderne må være medlem av Den norske kirke.  

Les mer om dåpen og hvordan du melder inn dåp til kirken her: https://www.kirken.no/nb-NO/dap-i-den-norske-kirke/

Publisert

Nettverk for medlemmer i menighetsråd – oppstartsmøte 6. mars

Invitasjon: Etablering av nettverk for medlemmer av menighetsråd

Tid:      onsdag 6. mars 18 – 20
Sted:   Zoom (Meeting ID: 910 6130 8932 // passcode: 33)
Lenke:

https://zoom.us/j/91061308932?pwd=SGlrTzRvS3VoVGNYbkYzYkZNMFJ3UT09

Åpen folkekirke har fra etableringen av i 2014 hatt som målsetning å lede an i utviklingen i Den norske kirke på regionalt og nasjonalt nivå. For å få til det har vi stilt lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2023 var tredje gangen vi ble største gruppering i Kirkemøtet med 34 direkte valgte medlemmer og 45,4 prosent av stemmene. Vi har etablert et tydelig nettverk for medlemmer i bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet og bidratt til politikkutvikling og kompetanseheving. 

Kirken skjer lokalt der folk bor. Det er der kirkens ansatte og frivillige møter folk og åpner kirkedørene slik at alle kan delta og engasjere seg. Åpen folkekirke er opptatt av at medlemmer av menighetsrådene skal ha gode rammer for å kunne utføre det viktige oppdraget de har som lokale kirkeledere.

I høstens kirkevalg ble det valgt inn rundt 9000 medlemmer i menighetsråd i Den norske kirke. Vi ønsker å bidra til at noen av disse kan møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og muligheter for menighetsrådets arbeid. Vi trenger dessuten erfaringene fra arbeidet i menighetsråd og fellesråd for å lykkes i å utvikle riktig kirkepolitikk på nasjonalt nivå. 

Det kirkelige demokratiutvalget, Askelandutvalget, la i januar 2022 fram forslag til hvordan folkevalgtrollen og de kirkelige rådene bør styrkes. Det er noe av grunnlaget for at Kirkemøtet i august stadfestet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste og at Kirkemøtet i april skal det behandle en sak om ansvar og vilkår for folkevalgte og deres valgte ledere, styrking av bispedømmerådet som strategisk organ og styrking av menighetsrådets rolle. Dette er tema det er viktig at medlemmer av menighetsråd også diskuterer og bidrar til å opplyse sakene slik at kirken kan gjøre gode vedtak.

I første omgang inviterer vi deg som er medlem av et menighetsråd til et digitalt møte 6. mars kl 18 – 20. Du trenger ikke være medlem i Åpen folkekirke for å delta på møtet.

Hvordan dette arbeidet vil utvikle seg, er i stor grad avhengig av hvilke behov og ønsker de som er MR-medlemmer faktisk har. Det vil både være aktuelt å legge til rette for diskusjon og samtale om erfaringer, muligheter og utfordringer i arbeidet, i tillegg til å skaffe innledere som kan gi inspirasjon og kompetanseheving.

Program:

  • Intro ved leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen
  • Sak på Kirkemøtet om folkevalgrollen og styrking av menighetsrådet og bispedømmerådet. Innledning ved leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, etterfulgt av samtale. Her ønsker vi innspill fra medlemmer av menighetsråd – hva er det viktig at Åpen folkekirke løfter fram og prioriterer?
  • Deling av erfaringer fra oppstarten i menighetsråd
  • Veien videre for et MR-nettverk i Åpen folkekirke
Publisert

Åtte av elleve bispedømmerådsledere

Etter kirkevalget i høst har alle elleve bispedømmeråd nå valgt ledelse og Åpen folkekirkes kandidater fikk tillit i åtte bispedømmer. I fem av rådene var ledervalget enstemmig.

– Dette bekrefter at Åpen folkekirkes kandidater også blir sett på som samlende og godt egnet til å lede kirken. Det er jeg både glad og takknemlig for. Vi skal vise at vi er tilliten verdig og ser fram til godt samarbeid med de andre rådsmedlemmene og resten av kirken, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke, som også er nyvalgt leder i Oslo bispedømmeråd.

Ledervalget var enstemmig i Bjørgvin, Hamar, Oslo, Sør-Hålogaland og Tunsberg.

De nyvalgte lederne av bispedømmeråd for Åpen folkekirke

De åtte bispedømmerådslederne fra Åpen folkekirke. Øverst fra venstre: Lauritzen, Miljeteig, Grahl-Jacobsen og Hellerdal. Nederst fra venstre: Winther, Berg, Øversveen og Sandaker-Nielsen.

Bjørgvin: Oddny Irene Miljeteig
Borg: Karin-Elin Berg
Hamar: Kjersti Drtina Øversveen
Oslo: Gard Sandaker-Nielsen
Nidaros: Gunnar Winther
Stavanger: Helene Breivik Hellerdal
Sør-Hålogaland: Lars Evan Lauritzen
Tunsberg: Lill Tone Grahl-Jacobsen

I Agder og Telemark ble Erik Lunde fra Nominasjonskomiteens liste valgt. Terje Damman var Åpen folkekirkes kandidat.
I Møre ble Arnt-Ove Tenfjord fra Frimodig kirke valgt som leder. Olav Myklebust var Åpen folkekirkes kandidat.
I Nord-Hålogaland ble Marta Kristine Ims fra Nominasjonskomiteens liste valgt. Kai Krogh var Åpen folkekirkes kandidat.

Om Åpen folkekirke

Åpen folkekirke er en kirkepolitisk organisasjon som har stilt lister i Kirkevalget i Den norske kirke siden 2015. Hovedmålsetningen har vært å videreutvikle Den norske kirke som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke som ikke gjør forskjell på folk. Vi har blant annet sørget for at også likekjønnede par skal kunne gifte seg i kirken sin. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette, slik at folks tilhørighet til kirken kan bli styrket.

Ved kirkevalget i 2023 fikk vi 45,4% av stemmene nasjonalt og innvalgt 34 (av 77) medlemmer i bispedømmeråd og Kirkemøtet, kirkens øverste beslutningsorgan. Vi leder åtte av elleve bispedømmeråd. Kristin Gunleiksrud Raaum fra Åpen folkekirke har ledet kirkerådet de siste åtte årene. Nytt valg på kirkeråd på Kirkerådet i april 2024, hvor Gard Sandaker-Nielsen er Åpen folkekirkes lederkandidat.

Publisert

Valprogram 2023-2027

Last ned/utskrift: Valprogram Open folkekyrkje 2023-2027

Her kan du finne andre språkutgåver: Nordsamisk utgave – Bokmålsutgave

Vil du støtte det viktige kyrkjepolitiske arbeidet med medlemskapen din?

Valprogrammet vart vedteke på Open folkekyrkje sitt landsmøte 12. mars 2023. 

OPEN

Den norske kyrkja skal vidareutviklast som ei open, inkluderande og demokratisk folkekyrkje. Kyrkja skal vere open for alle, fremje menneskeverd og motarbeide diskriminering. Kyrkjedørene skal vere opne fleire dagar i året, for alle som ønskjer å bruke tid i kyrkjerommet.

FOLK

Alle menneske skal kunne kjenne seg velkomne, og bli sett og bekrefta. Kyrkja har ikkje A- og B-medlemar, dåpen er det einaste medlemskriteriet. I kyrkja skal heile livet kunne levast, og alle skal få rom og hjelp til å finne seg sjølv og vere seg sjølv. Kyrkja skal vere tydeleg og til stades i lokalmiljøet, og ein naturleg stad å kome til for alle.

I ei tid der vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i fleire land, må Den norske kyrkja stå opp mot urett, ta ansvar for skaparverket og fremje menneskeverdet.

KYRKJE

Den norske kyrkja er ei landsdekkande og demokratisk folkekyrkje som forkynner evangeliet og vernar om menneskjas verdi. Open folkekyrkje vil arbeide for å styrkje folk si kjensle av å høyre til i kyrkja, slik at den kristne trua er levande og gjev meining for den enkelte. Vi vil legge til rette for gode møteplassar og bidra til å styrkje religionsdialogen. Å forvalte kristendomen inn i ei ny tid, krev at vi opnar oss.

Kyrkja må inspirere til engasjement for skaparverket, mot sosial urett, og for solidaritet med fattige og forfølgde. Ho må òg bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebattar som inkluderer fleire og som bidreg til eit livssynsopent samfunn.

Sidan starten i 2014 har Open folkekyrkje bidrege til at Den norske kyrkja har vorte meir open for eit mangfald av menneske med ulike livserfaringar. Dette er ei utvikling som vi ønskjer skal halde fram. Vi treng stadig å tenkje nytt om korleis vi er kyrkje.

Kyrkja som folkekyrkje

Kyrkja er der gjennom heile livet – frå fødsel og dåp, til død og gravferd. Ho er der i kvardag og høgtid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsle og gravferd set viktige rammer om livet og er heilt sentrale i relasjonen mellom folk og kyrkje. Medlemmene si deltaking i kyrkjedemokratiet er viktig for folkekyrkja si forankring i lokalsamfunnet.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

  • gjer folk medvitne om at kyrkja er deira, og engasjerer til deltaking.
  • styrkjer rammene for den folkevalde leiinga og gjev betre opplæring for folkevalde.
  • har direkteval til sokneråd og bispedømeråd/Kyrkjemøtet.
  • har val til bispedømeråd/Kyrkjemøte med ulike listealternativ, som synleggjer ulikskapane mellom listene for kyrkjemedlemmene.
  • forankrar all leiing i demokratiske organ.[1]
  • sørgjer for at avgjerdsprosessane er opne, transparente og i eit språk som er lett tilgjengeleg. Forvaltningsloven, Offentleglova og reglar om offentlege organ i Arkivlova skal gjelde for verksemda i kyrkjelege organ, slik det er nedfelt i kyrkjeordninga. Dersom dette prinsippet må vike på grunn av andre lovreguleringar, bør Kyrkjemøtet be lovgjevar om ei lovfesting også for Den norske kyrkja.
  • vurderer samansettinga av Kyrkjemøtet.
  • vurderer ordninga for utpeiking av biskopar, samt ser på moglegheita for å innføre åremål.
  • styrkar samisk og kvensk kyrkjeliv. Det skal vere utval for samisk kyrkjeliv i alle bispedøme, og det skal utviklast ein ny strategi for samiske språk i Den norske kyrkja.
  • tek eit oppgjer med diskrimineringa og forskjellsbehandlinga av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar+ (LHBT+).
  • utviklar gravferdspraksisen og sikrar etterlatne og sørgjande innverknad på utforminga av den kyrkjelege gravferdsseremonien.
  • sikrar at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.
  • er open, synleg og tilgjengeleg i digitale kanalar.
  • anerkjenner kor viktig det er med opne kyrkjebygg og prioriterer det over heile landet.
  • tek i vare kulturhistorisk verdfulle bygg og inventar, og anerkjenner kor viktige og verdifulle desse er.
  • gjer det lett å vere frivillig – på frivilligheitas eigne premiss. Frivillige og frivillig leiarskap er heilt nødvendig for Den norske kyrkja.
  • utviklar teologisk og kyrkjefagleg kompetanse for folkekyrkja i ei ny tid.
  • styrkar Døvekyrkja og legg til rette for teiknspråket sin plass i Den norske kyrkja.

[1] Dei ulike tenesteordningane som set rammer for tenesta til biskopar, prestar, diakonar, kateketar og kantorar er alle vedtekne av Kyrkjemøtet og slik forankra i eit demokratisk organ med avgjerdsmynde.

Kyrkja i samfunnet

Den norske kyrkja er med si historie, landsdekkande omfang og breidda i arbeidet, ein betydeleg samfunnsaktør. Evangeliet og kyrkja si formidling av den kristne bodskapen bidreg til å påverke og forme det norske samfunnet sine verdiar, haldningar og menneskesyn. Kyrkja skal vere til stades der folk lever, og saman med det offentlege, næringslivet og resten av sivilsamfunnet motarbeide utanforskap og bygge gode fellesskap.

Internasjonalt skal Den norske kyrkja bidra til fred og nedrusting, forsoning, rettferd og berekraftig utvikling. Kyrkja må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kyrkjefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand frå diskriminering og rasisme.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

Lokalt

  • satsar på diakoni og utvidar samarbeidet med det offentlege og frivillige for å forebygge utanforskap og skape større fellesskap.
  • gjennom samskaping med kommune, frivillige organisasjonar og private aktørar utviklar gode og inkluderande lokalsamfunn over heile landet.
  • styrkjer kyrkjelydane sitt arbeid med å inkludere flyktningar og etniske minoritetar i lokalsamfunnet.
  • opnar kyrkjerommet slik at fleire kan ta det i bruk.
  • skapar rause, opne kristne fellesskap som inviterer til tru og engasjement.

Nasjonalt

  • går i front og kjempar for menneskerettar, miljø og rettferd.
  • tek sin del av ansvaret for klimaendringane. Kyrkja skal erkjenne klimakrisa og naturtapskrisa som ein eksistensiell trussel mot livet på jorda, og arbeide for at fleire forpliktar seg til å la investeringar og drift vere i samsvar med FNs berekraftsmål.
  • fører eigen klimarekneskap og fremjar eit grønt arbeidsliv.
  • Etablerer eit klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i kyrkjelydane. Det må leggast til rette slik at flest mogleg av kyrkjene og andre hus i kyrkjeleg eige vert plusshus.
  • motarbeider alle former for hatprat, vald og ekstremisme og er ei tydeleg stemme mot diskriminering og rasisme.
  • er ei høyrbar stemme i samfunnsdebatten.
  • anerkjenner mangfaldet og held fram med å vie likekjønna par.
  • tilbyr trygge rom, der menneske som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
  • tek ei tydeleg rolle i det pågåande forsoningsarbeidet mellom samane, kvenene, norskfinnane og Den norske staten.
  • sørgjer for at samiskspråkleg prest/diakon er tilgjengeleg i fleire bispedøme.

Internasjonalt

  • brukar eigne erfaringar i møte med søsterkyrkjene over heile verda for å stoppe diskriminering av LHBT+-personar i kyrkjene i alle land.
  • tydeleggjer kva satsingar og saker Den norske kyrkja skal prioritere i Kyrkjenes verdsråd og andre økumeniske samanhengar.
  • vedtek ein instruks som skal vere styrande for Den norske kyrkja si deltaking og representasjon i internasjonale organisasjonar.
  • formidlar at misjon handlar om å opne evangeliet for menneske som vert haldne utanfor.

Kyrkja og kunsten

Kyrkja er ein viktig kulturberar – mellom anna i salmar, kyrkjemusikk, arkitektur og kyrkjekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kyrkja sitt kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gjev tilhøyrsle til kyrkja.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

  • skapar kunst som gjev rom for livstolking og utfalding for alle aldersgrupper.
  • samarbeider med kunstnarar i og utanfor kyrkja for å skape kunst som rører og er relevant for vår tid.
  • gjev plass til ulike stemmer i kyrkja sitt kulturliv og er arena for eit vidt spekter av kulturuttrykk.
  • ser kyrkjemusikken og korarbeidet for både barn og vaksne som eit berande element i kyrkja sitt liv.
  • tek ansvar for at kyrkja si rike kulturhistorie skal vere levande og tilgjengeleg i heile landet.
  • sørgjer for at kulturen og kunstuttrykka si betydning for kyrkja sitt arbeid vert spegla i dei kyrkjelege budsjetta.
  • verdset og etterspør lokale tradisjonar.
  • støttar skeiv kunst.
  • etablerer ein nasjonal kyrkjeleg kulturpris.

Kyrkja, barn og unge

Barn og ungdom skal bli høyrde, sett og tekne på alvor. Kyrkja skal opplevast som ein samlingsstad som bygger gode fellesskap for barn og unge – der alle kan vere seg sjølv. Kyrkjerommet skal vere ein stad for ro, trøyst, bøn og glede.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

  • kjempar mot og motverkar utanforskap, einsemd og psykisk uhelse – særskilt mellom ungdom, unge vaksne og studentar – ved å skape lavterskeltilbod og trygge rom i samarbeid med dei kristne barne- og ungdomsorganisasjonane.
  • går i front og kjempar for menneskerettar, klima og rettferd, saman med dei unge.
  • spør unge menneske kva dei treng og bidreg til fleire aktivitetar styrte av dei unge sjølv.
  • skapar trygge, opne møteplassar for barn, ungdom, unge vaksne og studentar.
  • finn nye vegar og nytt språk for å snakke om liv, tru og tvil i konfirmasjonstida.
  • gjer bibelforteljingane og kristen tru aktuell og tilgjengeleg for unge i ei ny tid.
  • brukar kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
  • har eit kyrkjedemokrati der det er lett å delta og der unge vert motiverte og får reell påverknad – heilt frå lokalkyrkjelyden til nasjonalt nivå.
  • bidreg til at samarbeidet med dei kristne barne- og ungdomsorganisasjonane vert enda tettare og meir forpliktande.

Kyrkja som arbeidsgjevar og arbeidsplass

Den norske kyrkja er ein stor arbeidsplass med arbeidsgjevaransvar nasjonalt og lokalt. Kyrkja skal vere ein profesjonell arbeidsgjevar som ikkje diskriminerer og som har rom for mangfald uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

  • har god og kompetent leiing på alle nivå. Det skal utviklast ei plattform for leiing som tydeleggjer forventningane til leiarskapen i kyrkja.
  • utviklar ein god, effektiv og samanhengande organisasjon, med samordna leiarskap lokalt.
  • lyser ut alle stillingar med ei mangfaldserklæring som oppfordrar alle kvalifiserte kandidatar til å søkje.
  • har eit aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfaldsarbeid som også gjeld frivillige og folkevalde.
  • sluttar å bruke unntaket i Likestillings- og diskrimineringsloven for å utestengje kvalifiserte søkjarar med LHBT+-identitet.
  • har eit godt arbeidsmiljø og gjev dei tilsette høve til profesjonell vekst og fagleg utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er råd skal ein tilby heiltids-stillingar.
  • ikkje let tilsette reservere seg mot å samarbeide med andre tilsette, folkevalde eller frivillige.
  • Har ein effektiv ressursbruk som støttar og styrkjer arbeidet lokalt – der livet vert levd.
  • er god på å dele erfaringar på tvers av kyrkjelydar, prosti og bispedømme.
  • etablerer nye møteplassar mellom lokale og regionale nivå.

Last ned/utskrift: Valprogram Open folkekyrkje 2023-2027

(Foto: John Erlandsen. Lisens: CC BY SA 3.0)

Publisert

Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027

Last ned/utskrift: Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027

Her kan du finne andre språkutgåver: Nynorsk utgåve – Bokmålsutgave

Vil du støtte det viktige kirkepolitiske arbeidet med ditt medlemskap?

Valgprogrammet ble vedtatt på Åpen folkekirkes landsmøte 12. mars 2023. 

RABAS

Norgga girku galgá ain ovddiduvvot rabas, fátmmasteaddji ja demokráhtalaš álbmotgirkun. Girku galgá leat rabas buohkaide, ovddidit olmmošárvvu ja vuosttaldit vealáheami. Girkouvssat galget leat rahpasat juohkehažžii guhte háliida áiggi golahit girkolanjas, ja nu galget leat dávjjibut boahtteáiggis go dál.

OLBMOT

Buohkat galget dovdat ahte leat buresboahtin girkui, ahte girku sin oaidná ja dohkkeha. Girkus eai leat A- dahje B-miellahtut – gásta lea áidna miellahttuvuođa eaktun. Galgá leat vejolaš eallit ollislaš eallima girkus, ja buohkaide galgá láhččojuvvot lanja ja áiggi gávdnat iežas, leat iežas nu mo lea ge. Girku galgá leat čielggas ja oinnolaš lagasbirrasis, ja galgá leat lunddolaš čoahkkananbáiki buohkaid várás.

Dán áigge, go vásihit soađi, eahperáfi, polariserema ja máŋgga riikkain lea heahtedilli, de ferte Norgga girku vuosttaldit eahpevuoiggalašvuođaid, váldit ovddasvástádusa Ipmila sivdnádusas ja ovddidit olmmošárvvu.

GIRKU

Norgga girku lea riikaviidosaš ja demokráhtalaš álbmotgirku mii sárdnida evangeliuma ja suddje olmmošárvvu. Rabas álbmotgirku áigu nannet olbmuid gullevašvuođa girkui, vai risttalaš osku bissu ealasin ja mearkkašahtti juohkehažžii. Mii áigut láhčit saji buriid deaivvadanbáikkiide ja váikkuhit oskudialoga nanusmahttimii. Risttalašvuođa hálddašit ođđa áiggis eaktuda rabasvuođa.

Girku ferte movttiidahttit bargat sivdnádusa buorren, vuosttaldit sosiálalaš eahpevuoigatvuođaid, ja ovddidit solidariteahta gefiiguin ja oaguhuvvon olbmuiguin. Ferte maiddái geavahit posišuvnnas loktet servodatdigaštallamiid mat fátmmastit eanebuid, ja mat ovddidit servvodaga mii lea rabas buohkaide beroškeahttá makkár eallinoaidnu lea.

Rabas álbmotgirku vuođđuduvvui 2014. Das rájes leat mii váikkuhan dasa ahte Norgga girku lea eanet rahpasan iešguđetlágan olbmuide geain leat iešguđetlágan eallinvásáhusat. Mii háliidit joatkit dáinna. Mii dárbbašit ain gažadit ja smiehtadit man láhkai mii leat girku.

Girku álbmotgirkun

Girku lea olbmuid lahka eallingeainnu alde – riegádeamis ja gásttas gitta jápmimii ja hávdádeapmái. Girku lea olbmuid lahka árgan ja bassin, ilolaš ávvudemiin, heađis ja morrašis. Gásta, konfirmašuvdna, náitaleapmi ja hávdádeapmi bidjet nana rámmaid eallimis ja leat guovddážis álbmoga ja girku gaskavuođas. Miellahtuid searvama girkodemokratiijas lea dehálaš álbmotgirku báikkálaš servodahkii sajádahkii.

Mii bargat girku ovddas mii:

  • dahká olbmuid diehttevažžan das, ahte girku lea sin, ja mii movttiidahttá aktiivvalaš searvamii.
  • nanne álbmotválljejuvvon jođiheami rámmaid, ja mii addá buoret oahpu álbmotválljejuvvon áirasiidda.  
  • lágida njuolgaválggaid searvegodderáđđái ja bismagodderáđđái/girkočoahkkimii.  
  • vuođđuda bismagodderáđđeválggaid iešguđetge listtuin mat čájehit válljejeaddjiide iešguđetge listtu iešvuođaid.
  • vuođđuda buot jođiheami demokráhtalaš orgánain.[1]
  • geahččá bearrái ahte mearridanproseassat leat rahpasat, oinnolaččat ja čilgejuvvon áddehahtti gielas. Hálddašanláhka, almmolašláhka ja arkiivalága njuolggadusat almmolaš orgánaid birra galget gustot buot girkolaš doaimmaide, nu mo lea čilgejuvvon girkovuogádagas. Jus dán prinsihpa lea bággu guođđit eará láhkamearrádusaid dihte, de galggašii Girkočoahkkin bivdit láhkaaddi eiseválddiid bidjat lága gustovažžan maiddái Norgga girkui.
  • árvvoštallá Girkočoahkkima áirasiid ortnega.
  • árvvoštallá ortnega man mielde bismmat nammaduvvojit, mii maiddái geahčada vejolašvuođa dahkat bismaámmáha mearreáigeámmáhin.
  • nanne sámi ja kvena girkoeallima. Ásahuvvojit sámi girkoeallima lávdegottit juohke bismagottis, ja ráhkaduvvo ođđa strategiija sámegielaid ovddas Norgga girkus.
  • duođas geahččá bonju (LHBT+) olbmuid vealáheami ja meannudeami nu mo lea dáhpáhuvvan girkus, ja rievdada dan vai ii dáhpáhuva šat.
  • ovddida hávdádanpráksisa vai sihkkarastá oapmahaččaide ja morašteaddjiide váikkuheami girkolaš hávdádussii.
  • sihkkarastá ahte buohkat sáhttet váldit oasi girkolaš doaluin beroškeahttá ekonomiijas, čearddalašvuođas, seksuála sojus, sohkabealidentiteahtas ja sohkabealovdanbuktimis, agis ja doaibmanávccain.
  • lea rabas, oinnolaš ja olahanmuttus digitála kanálain.
  • dohkkeha man dehálaš lea doallat girkuid rahpasat miehta riikka, ja vuoruha dan. 
  • váldá vára kulturhistorjjálaš dehálaš viesuid ja dávviriid, ja dohkkeha dáid mearkkašumi ja árvvu.
  • dahká álkin leat eaktodáhtolaš mielbargin. Eaktodáhtolaš mielbargit ja eaktodáhtolaš jođiheapmi let áibbas dárbbašlaččat Norgga girkui, eaktodáhtolašvuođa eavttuid mielde. 
  • ovdánahttá teologalaš ja girkofágalaš gelbbolašvuođa álbmotgirkui dálá áigái.
  • nanne bealjehis olbmuid girku, ja láhčá dili seavagiela sajádahkii Norgga girkus.

[1] Iešguđetge bargoortnegat mat bidjet rámmaid bismmaid, báhpaid, diakonaid, katekehtaid ja kántoriid bargguide lea girkočoahkkin mearridan, ja danin dat vuođđuduvvojit demokráhtalaš mearridanválddis.

Girku servvodagas

Norgga girku lea historjjáinis, miehta riikka lagasvuođainis ja surggiidrasttildeaddji bargguinis dehálaš servodataktevran. Evangeliuma ja risttalašvuođa sáni gaskkusteapmi váikkuha ja hábme Norgga servvodaga árvvuid, guottuid ja olmmošoainnu. Girku galgá leat doppe gos olbmot ellet, ja galgá ovttasbargguin almmolašvuođas, ealáhusaiguin ja siviila servvodagain muđui vuosttaldit oktonasvuođa ja baicce hukset nana ja buori searvevuođaid.

Riikkaidgaskasaččat galgá Norgga girku váikkuhit ráfái, vearjogeahpedeapmái, soabadeapmái, vuoiggalašvuhtii ja nanaguoddevaš ovdáneapmái. Girku ferte hástalit ja hástaluvvot riikkaidgaskasaš girkosearvevuođas čuollat olmmošárvvu beali iige doarjut vealáheami dahje rasismma.

Mii bargat girku ovddas mii:

Báikkálaččat

  • áŋgiruššá diakoniija ovddas, ja viiddida ovttasbarggu sihke almmolaš ásahusaiguin ja eaktodáhtolaččaiguin hehtten dihte oktonasvuođa ja duddjon dihte stuorát searvevuođaid.
  • ovttasbargá gielddaiguin, eaktodáhtolaš servviiguin ja priváhta aktevrraiguin ovdánahttit buriid ja fátmmasteaddji báikkálaš servvodagaid miehta riikka.
  • nanne searvegottiid barggu inkluderet báhtareaddjiid ja čearddalaš unnitlogujoavkkuid báikkálaš servodahkii.
  • rahpá girkolanja vai eanebut sáhttet dan geavahišgoahtit.
  • hábme utnolaš, rabas risttalaš searvevuođaid mat bovdet oskui ja beroštupmái.

Nationála dásis

  • rahčá olmmošvuoigatvuođaid, luonddu ja vuoiggalašvuođa ovddas.
  • váldá oasistis dálkkádatrievdademiid ovddasvástádusas. Girku galgá duođaštit dálkkádatkriisa ja luonddugáhttenkriisa eksistentiála áittan buot eallimii eatnanspáppas, ja bargat dan ovddas ahte eanebuid geatnegahttá iežaset čuovvut ON nanaguoddevašmihttomeriid sihke investeredettiin ja doaimmahettiin ealáhusaideaset.
  • doallá dálkkádatrehketdoalu iežas doaimmas ja ovddida ruoná bargoeallima.
  • ásaha dálkkádatfoandda ja gelbbolašvuođaguovddáža searvegottiid beaktilis energiijageavaheami várás. Ferte láhčit dili dása ahte nu máŋgga girku ja eará girkoviesu go vejolaš, šaddet plussaviesut.
  • vuosttilda juohke lágan vaššiságaid, veahkaválddálašvuođa ja ekstremismma, ja mii lea čielga jietna vealáheami ja rasismma vuostá.
  • lea čielga jietna mii gullo servodatdigaštallamis.
  • dohkkeha máŋggabealatvuođa ja ain joatká náitimis náittospáraid beroškeahttá sohkabeale.
  • fállá oadjebas lanjaid, gos olbmot geat leat vásihan oaguheami ja veahkaválddálašvuođa sáhttet fidnet gievrudaga ja ođđa eallinmovtta.
  • váldá čielga rolla seanadanbarggus mii dál dáhpáhuvvá sápmelaččaid, kvenaid, norggasuopmelaččaid ja Norgga stáhta gaskkas.
  • fuolaha ahte sámegielat báhppa dahje diakona lea olahanmuttus eanet bismmagottiin.

Riikkaidgaskasaččat

  • geavaha vásáhusaidis go deaivvada girkuiguin miehta máilmmi eastadan dihte bonju (LHBT+) olbmuid vealáheami.
  • čielggada mii áššiid ja áŋgiruššamiid Norgga girku galgá vuoruhit Girkuid máilmmiráđis ja eará ekumenalaš oktavuođain.
  • mearrida njuolggadusaid mat leat stivrejeaddji Norgga girku oasseváldimii ja ovddasteapmái riikkaidgaskasaš organisašuvnnain.
  • ovdanbuktá ahte miššuvdna lea evangeliuma rahpat olbmuide geat dál leat dan olggobealde.

Girku ja dáidda

Girku lea dehálaš kulturguoddi – earret eará sálmmaid, girkomusihka, arkitektuvrra, girkodáidaga, báikkálaš kultuvrra ja historjjá bokte. Maiddái min áiggis boktá girku kultureallin ja dáidda beroštumi, ja addá gullevašvuođa girkui.

Mii bargat girku ovddas mii:

  • ráhkada dáidaga mii addá saji eallindulkomii ja buori eallimii buot ahkejoavkkuide.
  • ovttasbargá dáiddáriiguin girkus ja dan olggobealde ráhkadit dáidaga mii čuohcá, ja mii lea relevánta.
  • láhčá saji máŋggalágan jienaide girku kultureallimis ja mii lea arena máŋggalágan kulturovdanbuktimiidda.
  • oaidná girkomusihka ja koarrabarggu sihke mánáid ja ollesolbmuid várás dehálaš oassin girkueallimis.
  • váldá ovddasvástádusa das, ahte girku rikkis kulturhistorjá lea ealli ja olahanmuttus miehta riikka.
  • geahččá bearrái ahte kultuvrra ja dáidaga dehálašvuohta girku bargguide oidno girku bušeahtain.
  • árvvusatná ja jearaha báikkálaš árbevieruid.
  • doarju bonju (LHBT+) dáidaga.
  • ásaha nationála girkolaš kulturbálkkašumi.

Girku, mánát ja nuorat

Mánát ja nuorat galget gullot ja váldojuvvot duođalažžan. Nuorat ja mánát galget beassat vásihit girku deaivvadanbáikin mii hukse buriid oktavuođaid, gos buohkat sáhttet leat nu mo leat ge. Girkolatnja galgá leat ráfi, jeđđehusa, rohkosa ja ilu latnjan.

Mii bargat girku ovddas mii:

  • eastada ja hehtte oktonasvuođa, olggoštallama ja psyhkalaš dearvvasmeahttunvuođa, eandalii nuoraid, nuorra ollesolbmuid ja studeanttaid gaskkas, mii danin hábme oadjebas lanjaid ja fálaldagaid maidda buohkat sáhttet álkit searvat, ovttasbargguin risttalaš mánáid- ja nuoraidservviiguin.
  • čuollá olmmošvuoigatvuođaid, dálkkádaga ja vuoigatvuođaid beali – nuoraiguin ovttas.
  • jearrá nuoraid maid sii ieža dárbbašit, ja váikkuha dasa ahte nuorat ieža stivrejit eanet doaimmaid.
  • hábme oadjebas, rabas deaivvadanbáikkiid mánáid, nuoraid, nuorra ollesolbmuid ja studeanttaid várás.
  • gávdná ođđa bálgáid ja ođđa giela dasa ahte hállat eallima, oskku ja eahpevissisvuođaid birra konfirmántaáiggis.
  • dahká biibbalmuitalusaid ja risttalaš osku áigeguovdilin ja olámuttos nuoraid várás.
  • geavaha dáidaga ja kreativiteahta mánáid- ja nuoraidbarggus.
  • doalaha girkodemokratiijas nu, ahte lea álki váldit oasi, ja vai nuorat movttiidahttojuvvojit ja duođas besset váikkuhit buot dásiin báikkálaš searvegottis gitta nationála dássái.
  • váikkuha dasa ahte ovttasbargu risttalaš mánáid- ja nuoraidservviiguin šaddá vel lagat ja eanet geatnegahtti.

Girku bargoaddin ja bargobáikin

Norgga girku lea stuorra bargobáiki mas leat bargoaddit sihke nationála ja báikkálaš dásis. Girku galgá leat profešuvnnalaš bargoaddi mii ii vealát geange, ja mii fátmmasta máŋggabealatvuođa sihke čearddalašvuođa, agi, sohkabealeidentiteahta, doaibmadási ja seksuála soju dáfus.

Mii bargat girku ovddas mii:

  • jođihuvvo bures ja gelbbolaččat juohke dásis. Galgá ovdánahttojuvvot jođihanvuođđu mii čielggada makkár girku jođiheapmi galgá leat.
  • ovdánahttá buori, beaktilis ja ollislaš organisašuvnna, mas lea oktasaš báikkálaš jođiheapmi.
  • almmuha buot rabas virggiid máŋggabealatvuođacealkámušain mii ávžžuha buot gelbbolaš kandidáhtaid ohcat daid.
  • aktiivvalaččat fievrrida ovttadássásaš- fátmmastan- ja máŋggabealatvuođabarggu mii maiddái guoská eaktodáhtolaččaid ja álbmotválljejuvvon áirasiid.
  • heaitá geavaheames ovttadássásaš- ja vealahanlága spiehkastaga mii addá vejolašvuođa olgguštit gelbbolaš ohcciid geain lea bonju (LHBT+) identiteahta.
  • doalaha buori bargobirrasa ja addá bargiide vejolašvuođa buoridit profešuneala dásiset ja ovdánit fágalaččat viidásat oahpahusa bokte. Nu guhkás go lea vejolaš, fállojuvvojit ollesáiggevirggit.
  • ii divtte bargiid biehttalit ovttasbargamis eará bargiiguin, álbmotválljejuvvon áirasiiguin dahje eaktodáhtolaččaiguin.
  • geavaha resurssaidis beaktilis vuogi mielde doarjjun- ja nannen dihte báikkálaš barggu, doppe gos olbmot ellet ge.
  • lea čeahppi juohkit vásáhusaid searvegottiid, proavásgottiid ja bismmagottiid gaskkas.
  • vuođđuda ođđa deaivvadanbáikkiid báikkálaš ja regionála dásiid várás.

Last ned/utskrift: Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027