Publisert

Hvor mye koster en folkekirke?

Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også er vår kirkerådslederkandidat til kirkemøte som går av stabelen i helgen, har skrevet tydelig og reflektert om kirkens økonomi. Les gjerne hele innlegget på Vårt land her.

Et utdrag:
Tar vi bort alt det kirken bidrar med i samfunnet, får vi et mye fattigere samfunn. Det kan vi ikke risikere. Kortsiktige budsjettinnsparingsbehov som svekker folkekirken, vil hele det norske samfunnet tape på.

Den norske kirke er et levende trossamfunn, men også mye mer. Som grunnlovsforankret folkekirke er Den norske kirke en viktig del av grunnberedskapen i samfunnet. Med lokal tilstedeværelse i alle landets kommuner, er Den norske kirke en viktig møteplass for folk i alle aldre og et nav for lavterskel, psykososial beredskap.

Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet foreslo i sine alternative statsbudsjetter for 2024 kutt i finansieringen av Den norske kirke med henholdsvis 192, 174 og 256 millioner kroner. Sentrale representanter for de tre partiene har også tatt til orde for å endre dagens finansieringsordning av tros- og livssynssamfunn. Sist ut var Høyres religionspolitiske talsperson Tage Pettersen i Vårt Land 29. februar, hvor han er tydelig på at statens samlede utgifter til å finansiere tro- og livssynssamfunn ikke er bærekraftig.

Til tider kan det gis inntrykk av at kirken og andre tro- og livssynssamfunn får penger fra en raus stat. Det stemmer ikke. Historisk er det heller snakk om en tilbakeføring av skatt som staten allerede har innkrevd fra borgere som også er medlemmer av disse trossamfunnene. Tilsvarende finansierer vi som samfunnsborgere viktige områder som velferd, kultur og veibygging.

Jeg har imidlertid full forståelse for at Høyre setter søkelys på bærekraftig pengebruk når nytt partiprogram skal lages – det bør alle ansvarlige politiske partier gjøre. Vi er alle tjent med at offentlige midler brukes på en måte som både er bærekraftig over tid og løser de utfordringene vi står i som samfunn. Hele tros- og livssynsfeltet er tjent med en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning. Denne samtalen skal vi i Den norske kirke bidra konstruktivt til.

… Kirken bidrar sterkt til gode og levende lokalsamfunn over hele landet. Vi driver barnekor, der tusenvis av barn lærer å synge i fellesskap. Vi har voksenkor også, noen av dem av svært høy kunstnerisk kvalitet. Vi går med dødsbud og driver sorggrupper. Vi inviterer til eldretreff og tilbyr middag for hele familien til en billig penge. Vi driver ulike tilbud for ungdom: samtale, fritidsaktiviteter, cafe, band og mye annet. Vi driver tiltak for flyktninger, deler ut matkasser, besøker sykehjem og gir omsorg for døende. Vi feirer gudstjenester og arrangerer konserter, kunstutstillinger og kulturkvelder. Og ikke minst: vi døper, vier og begraver, og skaper dermed en ramme rundt menneskers liv – fra vugge til grav. Vi får altså veldig mye ut av pengene.

Publisert

Leder i Åpen folkekirke spør i Aftenposten: «Er det verst å være kristen eller homo?»

Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen har skrevet et godt innlegg i Aftenposten. Du finner et udrag fra det under her, og kan lese hele innlegget på Aftenpostens nettsider.

Ifølge tall fra SSB er 86 prosent av befolkningen medlem i et tro- eller livssynssamfunn. I år markerer vi at det er 1000 år siden kristenretten ble innført, og kristendommen har vært med på å forme det norske samfunnet. Hvorfor synes mange det da er vanskelig å si at man er kristen?

Definisjonen av «kristen» er for snever. Begrepet «personlig kristen», altså skikkelig kristen, lever i beste velgående og står i motsetning til det å være «vanlig folkekirkekristen».

Mange møter religiøse mennesker med mistenksomhet. I en medlemsundersøkelse Den norske kirke gjennomførte i fjor, svarte 21 prosent at de er skeptiske til personer som bruker mye tid på religiøse aktiviteter i kirken. 45 prosent svarer at de uenig i påstanden, men det er uansett interessant at én av fem kirkemedlemmer er skeptiske.

Publisert

Konfirmasjon  

Konfirmasjonstiden er viktige og utviklende måneder for ungdom. Konfirmasjon betyr å bekrefte, og er en bekreftelse på løftet Gud gav da vi ble døpt. Konfirmasjonen er en konkret forbønnshandling hvor Gud bekrefter sin kjærlighet og sitt løfte om alltid å være med oss. Månedene før konfirmasjonen kalles konfirmasjonstiden og består de fleste steder av ukentlige samlinger hvor en får lære og erfare tro og hva som skjer i kirken. Det legges vekt på å bli kjent med Bibelfortellinger og ulike etiske problemstillinger. Mange steder arrangeres det leir i løpet av konfirmasjonstiden. I løpet av denne tiden blir en bedre kjent med seg selv, medkonfirmanter og Jesus. En lærer mer om tro, har det gøy og får ny kunnskap og nye erfaringer.  

De fleste konfirmeres det året de fyller 14 år, men det varierer om konfirmasjonsgudstjenesten er på våren eller på høsten. Sjekk med din lokale menighet når opplegget starter og når det er mulig å melde seg på.   

De fleste steder er det fastsatt en egenandel for konfirmasjon, men det finnes støtteordninger for dem som ikke har mulighet til å betale noe.  

Les mer om konfirmasjon og hvordan du får kontakt med din lokale menighet på kirken.no: https://www.kirken.no/nb-NO/konfirmasjon-i-den-norske-kirke/ 

Publisert

Gravferd / begravelse 

Begravelsen er den siste avskjeden med dem vi er glade i. I kirken markerer vi livets gang, fra fødsel til grav. Døden er en helt naturlig del av livet, men er likevel mettet av sorg, tap og savn, lengsel og kjærlighet, og kanskje både sinne og lettelse. Uansett hvem du er eller hvordan du føler deg, er kirken åpen for deg som trenger hjelp til å håndtere et dødsfall av noen som står deg nær.  

Hvordan kontakte kirken? (burde være et felles nummer over hele landet) 

Slik ser gangen i begravelsen ut: (lenke)

Du kan selv være med på å velge salmer og sanger for begravelsen, eller dikt som betyr noe spesielt. Det er ofte regionale tradisjoner og variasjoner, men her er en oversikt over de samler som en ofte synger i gravferder: (lenke til oversikt som kan printes ut). 

I dagene mellom dødsfallet og begravelsesdagen trenger du kanskje noen å snakke med. Det kan kirken bidra med, for mange steder har både prester og diakoner som har tid til deg som trenger en samtalepartner. 

Begravelsesbyrået bistår gjerne med kontakten med menighetskontor og prest, men du gjerne være i direkte kontakt med presten selv. Da er det lettere å få dialog og avklare hva det er behov for fram til gravferden eller bisettelsen.  

Les mer om gravferd på kirken.no: https://www.kirken.no/nb-NO/begravelse-seremoni-i-den-norske-kirke/

Urnenedsettelse 

Om det er en bisettelse, skal det etter en stund være en urnenedsettelse. Det er en viktig markering, siden det er først da den avdøde faktisk kommer i jorda. Du kan få hjelp til å lage en verdig seremoni når urnen skal settes ned. Si ifra til den lokale presten eller på menighetskontoret at du ønsker at de medvirker og leder seremonien.  

Publisert

Bryllup 

Har du funnet kjærligheten og har lyst til å gifte deg? Eller har dere vært sammen så lenge at nå er det virkelig på tide å gi hverandre et ja og feire samlivet? Uavhengig av hvem du er, eller hvor lenge dere har vært sammen, er dere hjertelig velkomne til å gifte dere i kirken.  

Et kirkebryllup kan være storslått med mange hundre gjester, eller lite og intimt med kun paret og to forlovere eller vitner. Det er derfor fullt mulig å gifte seg, selv om en ikke har økonomi til å lage en kjempefest. Et ja til hverandre og kjærligheten i kirken trenger absolutt ikke være avhengig av en tjukk lommebok.  

Gifter du deg i den lokale kirken din, er det helt gratis. Har du derimot lyst til å gifte deg et annet sted, må du sannsynligvis betale noen tusen kroner.  

Alle par, to menn, to kvinner eller par av ulike kjønn, er hjertelig velkomne til å gifte seg i alle menigheter i Den norske kirke. Velg et kirkerom som ramme for en av de store merkedagene i livet.  

Les mer om bryllup og hvordan du tar kontakt med den lokale menigheten på kirke.no: https://www.kirken.no/nb-NO/bryllup-i-den-norske-kirke/

Publisert

Dåp 

Dåpen er et tegn på Guds kjærlighet. 

Det var Jesus som innstiftet dåpen, og den regnes som et sakrament, en hellig handling. Det betyr at det er Gud selv som handler og viser oss sin nåde når vi blir døpt. Dåpen er en kjærlighetserklæring fra Gud til hver enkelt av oss. I dåpen får vi Den hellige ånd, vi blir velsignet og innlemmet i den verdensvide kirken.  

Helt konkret blir vi døpt ved at en prest heller vann tre ganger over hodet vårt (i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn) og presten tegner et kors på pannen vår med hånden sin.  

I Den norske kirke er det vanlig å bli døpt som barn. Det er en fin måte å tydeliggjøre at vi er elsket av Gud, uten at vi har gjort noe for det. Begrunnelsen for denne tradisjonen kommer fra Markusevangeliet i Det nye testamentet, kapittel 10, vers 13 – 16.  

De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.  Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem. 

Mange døpes nå senere i livet, men uansett hvor gammel du er når du blir døpt, er du hjertelig velkommen i kirken.  Dåpen er uansett en gave vi kan få ta imot, helt gratis uten å måtte prestere noe.   

Er det riktig å døpe barnet, eller vente til det selv kan bestemme?  

Det er flere som lurer på om det er riktig å døpe barnet sitt, eller om barnet bør kunne velge selv å bli døpt senere i livet. Vi tenker at det er en styrke at alle som har tilhørighet til folkekirken, får både kjennskap til og kunnskap om kristendommen. Det er derfor ikke en nøytral handling å ikke døpe barnet. Tilhører man en kristen tradisjon selv, er det like respektfullt overfor et nyfødt barn å innlemme det i sin tro og tradisjon, men heller være tydelig på at barnet senere i livet selv kan velge å tro noe helt annet og melde seg ut av kirken.  

Hvem kan være faddere? 

Det kan være mange faddere, men det vanligste er mellom to og fire. Minst en av fadderne må være medlem av Den norske kirke.  

Les mer om dåpen og hvordan du melder inn dåp til kirken her: https://www.kirken.no/nb-NO/dap-i-den-norske-kirke/

Publisert

Nettverk for medlemmer i menighetsråd – oppstartsmøte 6. mars

Invitasjon: Etablering av nettverk for medlemmer av menighetsråd

Tid:      onsdag 6. mars 18 – 20
Sted:   Zoom (Meeting ID: 910 6130 8932 // passcode: 33)
Lenke:

https://zoom.us/j/91061308932?pwd=SGlrTzRvS3VoVGNYbkYzYkZNMFJ3UT09

Åpen folkekirke har fra etableringen av i 2014 hatt som målsetning å lede an i utviklingen i Den norske kirke på regionalt og nasjonalt nivå. For å få til det har vi stilt lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2023 var tredje gangen vi ble største gruppering i Kirkemøtet med 34 direkte valgte medlemmer og 45,4 prosent av stemmene. Vi har etablert et tydelig nettverk for medlemmer i bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet og bidratt til politikkutvikling og kompetanseheving. 

Kirken skjer lokalt der folk bor. Det er der kirkens ansatte og frivillige møter folk og åpner kirkedørene slik at alle kan delta og engasjere seg. Åpen folkekirke er opptatt av at medlemmer av menighetsrådene skal ha gode rammer for å kunne utføre det viktige oppdraget de har som lokale kirkeledere.

I høstens kirkevalg ble det valgt inn rundt 9000 medlemmer i menighetsråd i Den norske kirke. Vi ønsker å bidra til at noen av disse kan møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og muligheter for menighetsrådets arbeid. Vi trenger dessuten erfaringene fra arbeidet i menighetsråd og fellesråd for å lykkes i å utvikle riktig kirkepolitikk på nasjonalt nivå. 

Det kirkelige demokratiutvalget, Askelandutvalget, la i januar 2022 fram forslag til hvordan folkevalgtrollen og de kirkelige rådene bør styrkes. Det er noe av grunnlaget for at Kirkemøtet i august stadfestet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste og at Kirkemøtet i april skal det behandle en sak om ansvar og vilkår for folkevalgte og deres valgte ledere, styrking av bispedømmerådet som strategisk organ og styrking av menighetsrådets rolle. Dette er tema det er viktig at medlemmer av menighetsråd også diskuterer og bidrar til å opplyse sakene slik at kirken kan gjøre gode vedtak.

I første omgang inviterer vi deg som er medlem av et menighetsråd til et digitalt møte 6. mars kl 18 – 20. Du trenger ikke være medlem i Åpen folkekirke for å delta på møtet.

Hvordan dette arbeidet vil utvikle seg, er i stor grad avhengig av hvilke behov og ønsker de som er MR-medlemmer faktisk har. Det vil både være aktuelt å legge til rette for diskusjon og samtale om erfaringer, muligheter og utfordringer i arbeidet, i tillegg til å skaffe innledere som kan gi inspirasjon og kompetanseheving.

Program:

  • Intro ved leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen
  • Sak på Kirkemøtet om folkevalgrollen og styrking av menighetsrådet og bispedømmerådet. Innledning ved leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, etterfulgt av samtale. Her ønsker vi innspill fra medlemmer av menighetsråd – hva er det viktig at Åpen folkekirke løfter fram og prioriterer?
  • Deling av erfaringer fra oppstarten i menighetsråd
  • Veien videre for et MR-nettverk i Åpen folkekirke
Publisert

Åtte av elleve bispedømmerådsledere

Etter kirkevalget i høst har alle elleve bispedømmeråd nå valgt ledelse og Åpen folkekirkes kandidater fikk tillit i åtte bispedømmer. I fem av rådene var ledervalget enstemmig.

– Dette bekrefter at Åpen folkekirkes kandidater også blir sett på som samlende og godt egnet til å lede kirken. Det er jeg både glad og takknemlig for. Vi skal vise at vi er tilliten verdig og ser fram til godt samarbeid med de andre rådsmedlemmene og resten av kirken, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke, som også er nyvalgt leder i Oslo bispedømmeråd.

Ledervalget var enstemmig i Bjørgvin, Hamar, Oslo, Sør-Hålogaland og Tunsberg.

De nyvalgte lederne av bispedømmeråd for Åpen folkekirke

De åtte bispedømmerådslederne fra Åpen folkekirke. Øverst fra venstre: Lauritzen, Miljeteig, Grahl-Jacobsen og Hellerdal. Nederst fra venstre: Winther, Berg, Øversveen og Sandaker-Nielsen.

Bjørgvin: Oddny Irene Miljeteig
Borg: Karin-Elin Berg
Hamar: Kjersti Drtina Øversveen
Oslo: Gard Sandaker-Nielsen
Nidaros: Gunnar Winther
Stavanger: Helene Breivik Hellerdal
Sør-Hålogaland: Lars Evan Lauritzen
Tunsberg: Lill Tone Grahl-Jacobsen

I Agder og Telemark ble Erik Lunde fra Nominasjonskomiteens liste valgt. Terje Damman var Åpen folkekirkes kandidat.
I Møre ble Arnt-Ove Tenfjord fra Frimodig kirke valgt som leder. Olav Myklebust var Åpen folkekirkes kandidat.
I Nord-Hålogaland ble Marta Kristine Ims fra Nominasjonskomiteens liste valgt. Kai Krogh var Åpen folkekirkes kandidat.

Om Åpen folkekirke

Åpen folkekirke er en kirkepolitisk organisasjon som har stilt lister i Kirkevalget i Den norske kirke siden 2015. Hovedmålsetningen har vært å videreutvikle Den norske kirke som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke som ikke gjør forskjell på folk. Vi har blant annet sørget for at også likekjønnede par skal kunne gifte seg i kirken sin. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette, slik at folks tilhørighet til kirken kan bli styrket.

Ved kirkevalget i 2023 fikk vi 45,4% av stemmene nasjonalt og innvalgt 34 (av 77) medlemmer i bispedømmeråd og Kirkemøtet, kirkens øverste beslutningsorgan. Vi leder åtte av elleve bispedømmeråd. Kristin Gunleiksrud Raaum fra Åpen folkekirke har ledet kirkerådet de siste åtte årene. Nytt valg på kirkeråd på Kirkerådet i april 2024, hvor Gard Sandaker-Nielsen er Åpen folkekirkes lederkandidat.

Publisert

Åpen folkekirke får fornyet tillit i kirkevalget

Med hele 45,4 prosent av stemmene og 34 nyvalgte medlemmer i bispedømmerådene og på kirkemøtet, har velgerne sørget for at Åpen folkekirke beholder et sterkt mandat til å fortsette arbeidet for en kirke som skal være der for alle. 

–Vi er takknemlige for tilliten vi har fått og ser fram til å fortsette å jobbe for en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke de neste fire årene. Valgresultatet er en anerkjennelse av arbeidet vi har gjort og viser at endringene vi har fått til de siste åtte årene har sterk støtte i kirken, forteller leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.

Med den største oppslutningen av alle lister i 10 bispedømmer har velgerne fornyet mandatet til Åpen folkekirke og tydelig staket ut videre retning for utviklingen av Den norske kirke.

–Jeg er imponert over innsatsen og stå-på-viljen laget i Åpen folkekirke har vist gjennom hele valgkampen. Med så mange dyktige og engasjerte folkevalgte har jeg stor tro på at vi skal fortsette å prege utviklingen i folkekirken de neste årene til det beste for alle kirkens medlemmer. Med flere lister som kjemper om mandatene og hvor marginene flere steder er små, er det naturlig at de får innvalgt flere av sine kandidater. Det er en naturlig utvikling av kirkedemokratiet, sier Sandaker-Nielsen.

Antall mandater for Åpen folkekirke fordelt på ulike bispedømmer:

Agder og Telemark: 3 mandat. 
Bjørgvin:          3 mandat. 
Borg:                 3 mandat. 
Hamar:            3 mandater
Møre:              3 mandater
Nidaros:          3 mandater.
Nord-Hålogaland: 3 mandat. 
Oslo:               4 mandater.
Stavanger:       3 mandater.
Sør-Hålogaland: 3 mandater.
Tunsberg:        3 mandater.

Valgdeltakelsen i dette kirkevalget var på 8,99 prosent, noe som er en nedgang fra 2019.

– Vi hadde forventet at valgdeltagelsen skulle bli enda høyere. Det er sikkert mange grunner til at flere ikke har stemt i år, det samme så vi i kommune- og fylkestingsvalget, men dette er noe vi må gå inn i, og se om det er noe i valgordningen som kan være årsak. Et moment som må vurderes er hva det har betydd at medlemmene ikke har fått tilsendt valgkort eller blitt informert direkte om valget på annet måte. Så blir det viktig å finne ut hvordan vi bedre kan utnytte mulighetene digital stemming gir oss, sier Sandaker-Nielsen.

– Vi i Åpen folkekirke er glade for at velgerne i dette kirkevalget har fått flere tydelige alternativer å stemme på, i tillegg til kandidatene på nominasjonskomiteenes lister. Det har vært en positiv utvikling av kirkedemokratiet. Jeg vil takke alle som har jobbet for å engasjere velgere på ulike vis og gratulere alle som har blitt valgt inn. Nå ser vi fram til godt samarbeid i bispedømmene og i kirkemøtet til det beste for kirke og folk. 

Publisert

Sør-Hålogaland bispedømmeråd

Her finner du våre medlemmer for Åpen folkekirke i Sør-Hålogaland Bispedømme (og på kirkemøtet for Sør-Hålogaland)

Lars evan Lauritzen, Irene Sandnes og Karoline Steinholdt er valgt som faste medlemmer i Sør-Hålogaland Bispedømme. I tillegg har vi seks flotte varaer:

Magnus Sivertsen Sørvig f. 1980 , Universitetslektor
Åpen folkekirke 1.Vara
Svein Malmbekk f. 1954 , Pensjonist
Åpen folkekirke 2.Vara
Lene Nesjan Sprækenhus f. 1994 , Pedagogisk leder
Åpen folkekirke 3.Vara
Hildur Eli Gryt f. 1958 , Pensjonist
Åpen folkekirke 4.Vara
Ola Smeplass f. 1962 , Varaordfører i Bodø
Åpen folkekirke 5.Vara
Trygve Mikalsen f. 2000 , Student
Åpen folkekirke 6.Vara

Vi hadde 14 flotte kandidater i Sør-Hålogaland Bispedømme som ønsket å gjøre en forskjell. Du kan ta kontakt med sor-hologaland@apenfolkekirke.no om du lurer på noe angående kandidatene. Alle valgte representanter for Åpen folkekirke skal jobbe ut i fra våre verdier og vår plattform, samt valgprogrammet vi går på valg på.