Dette er den sterke talen til leder i Åpen folkekirke UNG, Anna Riksaasen. Anna holdt talen under årets kirkemøte og ordene klang lenge etter at de falt. Vi takker hen for å fremme et modig og høyst viktig budskap i en urolig tid.
Kjære kirkemøte.
Jeg er heldig som får stå her som hele meg. Som skeiv, og som kristen. Min kjæreste har ikke det privilegiet. Hun får knapt komme inn i kirke i hjemlandet sitt Kenya. Og ikke snakk om at hun får snakke i sin kirke, slik som jeg gjør. Nettopp fordi hun er skeiv. I Den Norske Kirke får vi lov å komme som vi er. Som hele oss. Det er et privilegium mange i verden ikke har.
Vi har alle hørt om antihomolovene som har blitt innført i Uganda. I Ghana har samme lov nå blitt innført. Lignende lover ligger på bordet til å bli innført i Kenya, Zambia og sikkert enda flere land. Lovene fører til forfølgelse, hat og død. Disse lovene har dessverre blitt fremmet av religiøse ledere og organisasjoner.
Sheila var ikke-binær og lesbisk. Hen ble funnet gjengvoldtatt og drept med øynene stukket ut og armer og bein brukket. Chiloba var homofil. Han ble funnet i januar 2023. Hans kropp ble skåret opp, stappet i en metallkasse og kasta i grøfta. I etterkant fylles fylles kommentarfeltene på sosiale medier med hatprat, og drapene forsvares i Guds navn.
Vi som kirke og kristne er ansvarlige for å spre kjærligheten til Gud. Og preses sa i preken sin i gudstjenesten dag: «Uten håpet blir kjærligheten kald». Jeg tror Den Norske Kirke er håpet. Vi er håpet til de som gjemmer seg i kirkens kalde hjørner. Vi er håpet til de som ikke får praktisere sin tro og sin identitet på en og samme tid. Vi er håpet for de som blir forfulgt og drept. Vi er håpet som gjør kjærligheten og verden varm igjen.
Vi har en lang vei å gå, men la oss sammen gjøre veien utholdelig.
I helgen gikk årets kirkemøte av stabelen, og det ble blant annet holdt et kirkerådsledervalg. Åpen folkekirkes kandidat Gard Sandaker-Nielsen fikk 55 stemmer mot nyvalgte kirkerådsleder Harald Hegstads 60 stemmer. Det var altså veldig nært, men gikk ikke helt i mål. Vi opplever allikevel at Gard fikk vist både Åpen folkekirke og han selv på en svært god måte, både før og under valget. Vi vil derfor legge ut talen hans, som bør leses av alle som vil se hvordan kirkelig engasjement kan smitte.
Kjære Kirkemøte!
Det er 1000 år siden kristenretten ble innført og kirken og kristendommen har på grunnleggende vis formet Norge. Hver enkelt av oss er her på Kirkemøtet fordi noen har møtt oss og det er skapt tro og tilhørighet til kirken. Vi står i en direkte linje til de som har gått før oss – og vi tar stafettpinnen og bærer lyset videre.
Jeg stiller til valg for å bli leder av Kirkerådet fordi jeg tror jeg kan gjøre en god jobb med å styrke folkekirkens plass i det norske samfunnet de neste fire årene.
Jeg er glad i folkekirken – og takknemlig for hvordan tusenvis av ansatte, frivillige og folkevalgte år etter år har jobbet med å forme Den norske kirke og lokalsamfunn over hele landet. Vi er en helt unik del av det norske samfunnet – og det skal vi fortsette å være. Det gjør at vi også har en sentral rolle i samfunnets totalberedskap og den må videreutvikles.
Jeg har lyst til være med på å lede kirken og gjøre det jeg kan for at vi også har en levende og åpen folkekirke over hele landet også om 200 år. For å lykkes må vi engasjere og kommunisere med et samfunn der et mindretall sier at de tror på Gud, og som blir mer individualisert og mangfoldig. Vi må bidra konstruktivt til at vi får en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning av Den norske kirke – og alle de andre tro- og livssynssamfunnene også i framtiden. I dette arbeidet skal vi være skal åpne og lyttende og jobbe sammen med myndighetene og resten av samfunnet, og samtidig være tydelig på budskapet vårt og løfte fram det store bidraget kirken gir til samfunnet.
Vi må vi gi barn og unge håp og framtidstro og vi må formidle evangeliet og bibelfortellinger til alle som vokser opp. Det blir helt avgjørende at lykkes med det framover.
-Kirkebyggene er våre – alle i soknet eier dem sammen. Kirkene er for søndagsbruk og hverdagsbruk, de er kulturhus og bønnehus, for klage og lovsang. Det må vi bevisstgjøre folk på.
Den diakonale kraften i evangeliet må frigjøres, og vi må møte folk der de er og gi dem det de trenger. Kirken må bidra til at folk forsones – med seg selv og med den andre. Her er det fortsatt en vei som må gås sammen med skeive og vi står på dette Kirkemøtet midt i utfordringene i forsoningsarbeidet med samer, kvener og skogfinner. Det er avgjørende at vi sammen finner en vei videre.
Kirkerådet skal være et profesjonelt råd som leder hele kirken vår. Sammen med resten av rådet og en profesjonell administrasjon skal lederen bidra til at kirken lykkes nasjonalt, og samtidig legge til rette for at bispedømmer og soknene lykkes med å vekke og nære kristelig liv, og være der for folk når de trenger det.
-Heldigvis fikk vi kirkelig organisering inn i et nytt spor. Nå gjelder det å skape en kirkeorganisasjon som får mer ut av hver krone, som deler et felles prosjekt, som er en god arbeidsgiver, og følger opp og skaper gode rammer for frivillige og folkevalgte. Mest mulig ressurser skal brukes der folk bor og lever – i soknet. Så skal vi sammen skape arbeidsplasser hvor folk har lyst til å jobbe – lenge.
Kjære Kirkemøte. Vi er i påsketiden – vi kan fornemme oppstandelsens lys midt i en verden som også er preget av klima – og naturkrise, krig og død. Vi skal ikke skamme oss over evangeliet, for det gjør oss i stand til å være åpne og levende menigheter og bidra til gode og inkluderende lokalsamfunn over hele Norge. Det arbeidet vil jeg prioritere som kirkerådsleder. Jeg vil gjøre det jeg kan for at menigheter over hele landet kan være gode og inkluderende fellesskap som gir tro, håp og livshjelp. Og hvor vi kan erfare at vi er elsket – akkurat som vi er.
Lykke til med ledervalget.
-Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og Oslo Bispedømmeråd.
Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også er vår kirkerådslederkandidat til kirkemøte som går av stabelen i helgen, har skrevet tydelig og reflektert om kirkens økonomi. Les gjerne hele innlegget på Vårt land her.
Et utdrag: Tar vi bort alt det kirken bidrar med i samfunnet, får vi et mye fattigere samfunn. Det kan vi ikke risikere. Kortsiktige budsjettinnsparingsbehov som svekker folkekirken, vil hele det norske samfunnet tape på.
Den norske kirke er et levende trossamfunn, men også mye mer. Som grunnlovsforankret folkekirke er Den norske kirke en viktig del av grunnberedskapen i samfunnet. Med lokal tilstedeværelse i alle landets kommuner, er Den norske kirke en viktig møteplass for folk i alle aldre og et nav for lavterskel, psykososial beredskap.
Til tider kan det gis inntrykk av at kirken og andre tro- og livssynssamfunn får penger fra en raus stat. Det stemmer ikke. Historisk er det heller snakk om en tilbakeføring av skatt som staten allerede har innkrevd fra borgere som også er medlemmer av disse trossamfunnene. Tilsvarende finansierer vi som samfunnsborgere viktige områder som velferd, kultur og veibygging.
Jeg har imidlertid full forståelse for at Høyre setter søkelys på bærekraftig pengebruk når nytt partiprogram skal lages – det bør alle ansvarlige politiske partier gjøre. Vi er alle tjent med at offentlige midler brukes på en måte som både er bærekraftig over tid og løser de utfordringene vi står i som samfunn. Hele tros- og livssynsfeltet er tjent med en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning. Denne samtalen skal vi i Den norske kirke bidra konstruktivt til.
… Kirken bidrar sterkt til gode og levende lokalsamfunn over hele landet. Vi driver barnekor, der tusenvis av barn lærer å synge i fellesskap. Vi har voksenkor også, noen av dem av svært høy kunstnerisk kvalitet. Vi går med dødsbud og driver sorggrupper. Vi inviterer til eldretreff og tilbyr middag for hele familien til en billig penge. Vi driver ulike tilbud for ungdom: samtale, fritidsaktiviteter, cafe, band og mye annet. Vi driver tiltak for flyktninger, deler ut matkasser, besøker sykehjem og gir omsorg for døende. Vi feirer gudstjenester og arrangerer konserter, kunstutstillinger og kulturkvelder. Og ikke minst: vi døper, vier og begraver, og skaper dermed en ramme rundt menneskers liv – fra vugge til grav. Vi får altså veldig mye ut av pengene.
Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen har skrevet et godt innlegg i Aftenposten. Du finner et udrag fra det under her, og kan lese hele innlegget på Aftenpostens nettsider.
Ifølge tall fra SSB er 86 prosent av befolkningen medlem i et tro- eller livssynssamfunn. I år markerer vi at det er 1000 år siden kristenretten ble innført, og kristendommen har vært med på å forme det norske samfunnet. Hvorfor synes mange det da er vanskelig å si at man er kristen?
Definisjonen av «kristen» er for snever. Begrepet «personlig kristen», altså skikkelig kristen, lever i beste velgående og står i motsetning til det å være «vanlig folkekirkekristen».
Mange møter religiøse mennesker med mistenksomhet. I en medlemsundersøkelse Den norske kirke gjennomførte i fjor, svarte 21 prosent at de er skeptiske til personer som bruker mye tid på religiøse aktiviteter i kirken. 45 prosent svarer at de uenig i påstanden, men det er uansett interessant at én av fem kirkemedlemmer er skeptiske.
Skrevet av Dag Vike, en av våre flotte kandidater i Agder og Telemark Bispedømme. Først publisert av Fædrelandsvennen.
Å være skeiv er en del av naturens mangfold. Vi er ulike mennesker. Vi lever ulike liv. Vi er skapt som den vi er, med muligheter og utfordringer. At vi er forskjellige, tenker jeg er spennende. Det gir inspirasjon og utfordrer nye måter å reflektere på eget liv.
På området «kjønnsidentitet» har det skjedd en stor faglig endring de siste tiårene. Forskning på kjønn tar høyde for kjønnsbiologiens mange nyanser. Lege og postdoktor Ketil Slagstad sier det slik: «Variasjonene i kjønnsidentitet er ikke uttrykk for sykdom. Men må forstås som del av et naturlig spekter av kjønnslig utvikling».
Etikk og moral handler ikke om seksuell legning. Det handler om hvordan vi tar vare på oss selv og hverandre. At vi engasjerer oss til beste for nesten og for samfunnet.
Kirka må si velkommen til alle som kommer, ikke nekte mennesker å være seg selv, leve som seg selv.
Det er kirkevalg 11. september, samme dag som kommunevalget. Åpen folkekirke arbeider for at alle skal ha samme muligheter og rettigheter til å utfolde seg i det fellesskapet folkekirken utgjør.
Det må være rom for uenighet i kirka. Det som samler er budskapet om tilgivelse og nestekjærlighet. Slik Mesteren viste oss. Kirka må si velkommen til alle som kommer. Vi kan ikke diskriminere mennesker ved å nekte dem å være seg selv!
Når en kropps fysiske utforming ikke stemmer overens med personens egen kjønnsidentitet, så ble det tidligere betraktet som et «avvik». Det samme gjaldt om en var lesbisk, homofil eller bifil. Og mange synsere i religiøse kretser mener det fortsatt.
Kjønnsmangfoldet er ingen trussel mot kirke og samfunn. Heller ikke mot kjernefamilien, eller andre etablerte familieverdier. Forskning viser at barn med foreldre av samme kjønn har det like bra som andre barn. «Det er ikke noen forskjell om barn vokser opp med foreldre av samme kjønn, eller om de vokser opp med en far og ei mor. Det er oppdragelsens kvalitet og ikke foreldrenes seksuelle orientering, som bestemmer hvordan barn utvikler seg» (Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics).
Folk må anerkjennes for det de er.
«Slik er jeg».
Mennesker må møtes med respekt og anerkjennelse. Hvert menneske fortjener å leve et fritt liv, med utgangspunkt i den en er fra fødselen av, med de evner og krefter en har, til beste for seg selv og sin neste.
Skrevet av Geir Waaler. 6. kandidat for Åpen folkekirke i Stavanger Bispedømme.
Kirken kan gi fellesskap, også til de som står utenfor. Dersom konservative holdninger skal være toneangivende i kirkepolitikken, er jeg overbevist om at kirken vil bomme på sin relevans.
Utenforskap er en av de største utfordringene i samfunnet vårt, og utenforskap er gjerne spesielt godt representert i et moderne samfunn med smarttelefon, dataspilling, matlevering på døra og netthandel som enkle valg i livet. Eller hos en generasjon som ikke deltar på de nye plattformer og hvor storfamilien og lokalsamfunnets rolle er utvisket.
Jeg møter ofte utenforskap i min jobb som fastlege. Jeg ser også at mennesker er skapt til fellesskap og jeg ser hva slike fellesskap betyr for den enkelte. Hva skjer når slike fellesskap brytes; ved for eksempel skilsmisser, arbeidskonflikter eller død? Livet blir fort vanskelig, og endringen bidrar i stor grad til mentalt stress. Det foreligger gode studier som viser klar sammenheng mellom at sosiale nettverk som tosomhet og andre fellesskap er en av de viktigste prediktorene for lykke, bedre helse og lengre liv.
Å be for alle i familien
Kirken er og har alltid vært en viktig arena for fellesskap. Både ved å være en samlingsplass for åpenbare viktige hendelser i livet, til fest og til sorg, eller festdager som skaper vår kultur og egenart som befolkning. Det kan være en julegudstjeneste med det lokale skolekorpset eller «appelsin» gudstjeneste på påskefjellet.
Kirken er et møtested for refleksjon og vekst, et sted vi i fellesskap kan fundere på livets gåter.
Min bestefar blir 93 år i år og har alltid brukt bønn aktivt. Hver morgen, nevner han alle barn, barnebarn og oldebarn etter navn i sin bønn. Ved første tanke kan dette høres litt søtt ut for oss av en yngre generasjon som kanskje ikke har det samme forholdet til å folde sine hender. Jeg opplever allikevel at det er så mye mer enn det for han. På denne enkle måten samler han sine tanker i konsentrasjonsarbeid med positive følelser for personer som han er glad. Han får lov til å tro at det vil ha betydning for våre liv. Jeg tror at kirken kan spille en viktig rolle i våre liv med å hjelpe oss til refleksjon og mental fokus i en verden med mye kaos.
Må kirken være for alle?
Kirken har ikke alltid mestret å inkludere alle. Ekskluderende holdninger driver flere bort fra kirken da de er i konflikt med det moralske kompasset til mange nordmenn, selv om man er opptatt av kristne arv og verdier. Verdien av å inkludere er en viktig del av vår kultur med sterke røtter fra kristendommen. Det er trist for både kirken og for den enkelte som opplever seg fremmedgjort for kirken. Dersom konservative holdninger skal være toneangivende i kirkepolitikken, er jeg overbevist om at kirken vil bomme på sin relevans.
Vi trenger en kirke med seremonier og markeringer for alle, uten eksklusjon av enkelte. En kirke med prester, kateketer, organister og kirketjenere som kan lytte og veilede, lære, dirigere eller bare være til stede for deg. I en verden hvor svært mange mennesker opplever at de trenger en psykolog eller fastlege som kan hjelpe dem videre i livet, hvor kapasiteten er sprengt, har kirken alltid hatt tradisjon for å ha gode og kvalifiserte lyttere som kan bidra inn i denne mangelen. De fleste med behov for å snakke med psykolog, lege eller sykepleier har ikke alvorlig psykisk sykdom, de trenger en person som kan lytte, reflektere sammen og gjerne gi enkle livserfarne råd videre. Her er kirken en ressurs.
Fremtidsrettet kirke
Det er gledelig at kirken er i endring. Flere mennesker på tvers av livsfaser, samliv og livsstil har engasjert seg ved å stemme på kirkevalgene og stille som kandidater for menighetsråd og bispedømmeråd. Modige valg som kirkedemokratiet har stemt frem, har ført til en mer inkluderende og varmere kirke. Inkluderingskampen er allikevel ikke ferdig, slike kamper er aldri vunnet, de er på lån frem til vi tror at kampen er vunnet for godt. Det er mange aktive kirkepolitikere som står klare til å reversere denne utviklingen dersom de får makt etter årets kirkevalg. Det er derfor viktig at du deltar i årets kirkevalg. Husk at din stemme er like viktig for kirken som alle andre sin stemme. Stem frem en inkluderende kirke, det gjør du kun ved å stemme Åpen Folkekirke.
I september 2019 er det kirkevalg, og Åpen folkekirke stiller lister i alle bispedømmer. I disse dager jobber nominasjonskomiteene med kandidater, og i løpet av våren er det nominasjonsmøter. Vil du stille som kandidat?
Om du er enig i vårt ønske om en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering, en kirke som vil bevare muligheten til å gifte seg for to av samme kjønn og åpne kirkene mer som kulturarena, bør du vurdere å stille til valg. Ved å bli kandidat for ÅF får du muligheten til å påvirke kirken.
På årsmøtet 9. februar vedtok Åpen folkekirke sitt valgprogram for perioden 2020-2023. Valgprogrammet blir snart lagt ut på nett, programmet fra forrige periode ligger her. Dersom du har lyst vite mer om å stille til valg, kontakt Åpen folkekirke i ditt bispedømme – kontaktoversikten finner du her.
– Den norske kirke skal være en god og forutsigbar arbeidsgiver, og må arbeide videre med områder som reguleres av likestillings- og diskrimineringslovverket. Det er en selvfølge personer med LHBT-identitet deltar med sin kompetanse og livserfaring, sier leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum (ÅF), til kirken.no.
På Kirkerådets møte i svenske Sigtuna 12.-14. september, ble det vedtatt å følge opp bispemøtets rapport om situasjonen for ansatte og frivillige med LHBT-identitet i kirken. Resultatet er at todelt: Det nedsettes et LHBT-utvalg, samt at det skal gjennomføres en arbeidslivsundersøkelse.
