Publisert

Regnbuemesse i Sandefjord

Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen fikk holde preken i Sandefjord menighets første (!) regnbuemesse. Under finner du prekenen.

Tekst: Romerne 8, 31-39

Vi har akkurat lest at INTET kan skille oss fra Guds kjærlighet. Men mange av oss har likevel opplevd nettopp dette. Kirken har skilt oss fra Gud. Kirkens budskap har skilt oss fra Gud. Mennesker er blitt skjøvet ut i mørke, ensomhet, selvdestruktivitet og død. Så langt har det gått, at mange verken kunne tro på seg selv eller på Gud. Aller minst har en våget å tro på at en selv er omfattet av Guds kjærlighet.

Tegn er et viktig ord i Bibelen – ikke minst i Johannesevangeliet. På gammelgresk er ordet semeion – tegn på norsk. Evangeliet forteller om mange tegn – og de peker alle fram mot Jesus død på korset – og på hans oppstandelsen. Tegnene utfordrer oss – og skal hjelpe oss til å ta stilling til Jesus – og skape tro. Og det ultimate tegnet Gud gir til menneskene – til oss som leser det, er Jesu oppstandelse fra de døde – hvor Jesus seirer over døden. Livet selv – kjærligheten – vinner.

Det første tegnet som fortelles om, er vinunderet i Kana. Jesus er gjest i et bryllup og han gjør vann til vin, for bryllupsfesten var sluppet opp for vin. Gjennom dette tegnet viser Jesus noen av Guds krefter i denne verden. Underet er et tegn – en forsmak på det som skal komme.

Tegn møter vi ikke bare i Johannesevangeliet. Tegn kan også vi få og erfare. Tegn som peker framover – og gir tro og håp. Og kanskje også åpner for kjærlighet.

På tross av mange harde og destruktive ord har heldigvis skeive også fått noen tegn- noen undere.

Den første gudstjenesten i Åpen kirkegruppe i 1976 vil jeg kalle et under. For hva er oddsen for at noen trosser både kirken og det skeive miljøet – og nekter å ville velge mellom å tro, å være seg selv – og elske. Det at fellesskapet ble drevet fram av denne lengselen – av dette håpet om en Gud som elsket også dem – tror jeg er et tegn til oss om hvordan Den hellig ånd virker i denne verden.

Første gang noen våger å fortelle sannheten om hvem de er, er også et under. Som mange opplever som en frigjørende, en transformerende opplevelse. Et spaltet – delt liv – blir ett. Vi blir helere. I 2003 og 2004 holdt jeg på med akkurat den øvelsen selv. Det var vondt og ufattelig utmattende. Men jeg ble et helere menneske etterpå. Hode og hjerte – tanke og følelser – ble koblet sammen.

For meg er også dannelsen av Åpen folkekirke i 2014 et tegn på at Gud finnes og virker i denne verden. Og det å kunne stemme for å åpne kirkerommet også for skeiv kjærlighet var i seg selv helbredede. Urett ble gjort rett – i alle fall litt.

Første gang vi møter regnbuen i Bibelen, er som et tegn. Etter syndefloden, lover Gud Noah at det det aldri skal sendes en slik utslettende flom over jorden – Guds eget skaperverk igjen. Regnbuen er et tegn på Guds løfte til menneskene.

Regnbuen har fortsatt å være et tegn i moderne tid. Regnbueflagget har blitt et tegn på kamp for like rettigheter, mangfold og inkludering. Et tegn på at her er du velkommen akkurat som du er. I en ugjestmild verden, har flagget blitt et symbol på at vi er skapt og elsket akkurat som vi er. Derfor der det så destruktivt at vi har kommet dit at regnbueflagget blir sett på som splittende. For Pride er ingen ideologi – og regnbueflagget viser til et humant samfunn. Et menneskelig fellesskap.

Jeg bor på Grünerløkka og har en løperute opp langs Akerselva, til Nydalen videregående skole. Da jeg kom dit i forrige uke, ble jeg møtt av et stort, vaiende regnbueflagg øverst på flaggstangen.

Da slo det meg. Tenk om Bamble videregående skole hadde heist regnbueflagget da jeg begynte der i 1994. Hvor mye mer hadde ikke jeg trodd på meg seg – at jeg var elsket akkurat som jeg var – at det ikke var noe feil med meg. Det var en trist følelse -for jeg kjente på en tunghet – på sår – som kanskje ikke hadde vært der. Så kjente jeg glede over hva elevene i Nydalen slipper å tenke om seg selv. At tidene heldigvis har endret seg. Denne utviklingen må vi fortsette å kjempe for.

For det er fortsatt noen som forteller oss at LHBT+ er mer syndige enn andre. Bare fordi vi er som vi er – og kanskje er så heldige at vi blir forelsket i et annet menneske. Vi skal fortsette å være tydelige – å rope fra takene: Kristus diskriminerer ingen! Og ingen makter og myndigheter – eller andre kristne – kan skille oss fra Guds kjærlighet. For vi er alle ett i Kristus.

I en syndig verden må Gud gi oss tegn for at vi skal tro. For at vi skal holde ut og håpe på en bedre morgendag.

Åpen kirkegruppe, Åpen folkekirke, regnbueflagget og alle dem som våger å tro på seg selv og fortelle hvem de er og har kommet ut av skapet – har gitt meg tro og håp – og gitt meg mot til å leve og til å elske.

Det finnes ikke noe destruktivt i det.

I fjor markerte vi 50 år som lovlige mennesker i Norge – 50 år siden sex mellom menn ble tatt ut av straffeloven som en forbrytelse. I biskopenes uttalelse i 1954 ble det sagt at homofile utgjør en trussel av verdensdimensjoner. Snakk om å umenneskeliggjøre mennesker. Det biskopene gjorde den gangen, er livsfarlig.

Så derfor er det så viktig at vi feirer den aller første regnbuemessen her i Sandefjord kirke i dag.

Kirken må overkompensere – bli overtydelig. For hvert destruktivt ord som har falt og dør som har blitt stengt, må det gjøres ti ganger så mye godt. Kirkedøra må være vidåpen. Derfor er Pride viktig for kirken – og kirken viktig for Pride. Kirkens tilstedeværelse og åpne dører viser vei til den oppstandne Kristus. Til påskedag hvor Kjærligheten forvandler selv død til liv. Det er ikke hvilken som helst kjærlighet som er utgangspunktet for vår kjærlighet. Nei, det er at Gud har elsket oss først. Vi er elsket – derfor kan vi elske.

Kirkens engasjement for Pride er med det også et tegn for verden – og for folk. Et synlig tegn på at Gud ikke gjør forskjell på folk – i en verden som ofte ikke gjør annet.

Her i kirkens rom er det ikke forskjell på oss. Vi er like perfekte og utilstrekkelige. Vi er ikke annet enn mennesker som trenger hverandre – og trenger å tro at vi er gode nok. At vi er elsket akkurat som dem vi er.

Vi erfarer at Guds verden sprenger rammene i denne verden – vi ser et glimt av Gud- Guds kjærlighet. Og som alt annet i denne verden, er det ikke varig. Det er derfor det er et tegn- som peker på noe større.

Nå skal vi synge en salme som vanligvis blir sunget når det er dåp. Første vers her:

Det skjer et under i verden

hver gang et barn blir til,

over det gryende livet

lyser Guds skapersmil.

Ingen på jorden er himlen så nær som barnet han tar i sin favn.

Dette synger vi om dåpsbarnet. Men i dag er det du som er dette barnet. Hver enkelt av dere er et under – et tegn på Guds kjærlighet og skaperkraft. Og over oss lyser Guds skapersmil. Tenke på det, neste gang noen prøver å skille deg fra Guds kjærlighet og fellesskapet. At Guds skapersmil lyser over akkurat deg.

Publisert

PRESSEMELDING: Unge i åpen folkekirke mobiliserer foran kirkevalget.

Åpen folkekirke UNG er nå offisielt etablert og har fått sitt eget styre. Anna Riksaasen (Oslo Bispedømme) er blitt valgt til å representere styret som leder.

Sammen med seg har hun: Nestleder; Sofie Marcelie Hopshaug-Bakke (Nidaros Bispedømme), Marianne Meling Kvamsøe (Stavanger bispedømme), Eline Heidisdatter Lorentzen og Anders Tømmerberg.

Bakgrunnen for oppstarten av Åpen folkekirke Ung er erkjennelsen av at unge mennesker spiller en avgjørende rolle i å forme samfunnet, og det er viktig å sikre at også vi får innflytelse over utviklingen av kirken. 

«Med opprettelsen av Åpen folkekirke Ung ønsker vi å utvide denne visjonen og sikre at unge mennesker blir hørt og representert i kirkepolitikken. Det å satse på barn og unge er avgjørende for at kirken skal lykkes. Derfor er også vår deltakelse i kirkedemokratiet, og i Åpen folkekirke viktig», legger Anna Riksaasen frem, på vegne av det nyetablerte styret.

Hun tilføyer at; «Åpen folkekirke UNG vil skape rom for at unge mennesker skal kunne uttrykke seg, diskutere og jobbe aktivt for en kirke som er trygg, relevant og inkluderende for alle.»

Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen er glad for at Åpen folkekirke UNG nå er etablert og er klare for kirkevalgkamp: 

«Dette markerer en viktig milepæl i Åpen folkekirkes engasjement for å gi unge mennesker en stemme og mulighet til å forme fremtiden til folkekirken vår. Etableringen vil også gi oss ny kraft inn i kirkevalgkampen.»

Anna Riksaasen sammen med det nyvalgte styret håper at Åpen folkekirke UNG vil bidra til å styrke Åpen folkekirkes budskap, og at de aktivt vil jobbe for å engasjere og motivere andre unge til å stemme ved kirkevalget, og ta større plass i det kirkepolitiske landskapet.

«Vi tror på verdien av unges stemmer, og ønsker å bidra til at kirken ser verdien av dem. Det er avgjørende at unge får ta del i viktige diskusjoner og beslutninger, for at kirken skal forbli en relevant aktør både på lands- og verdensbasis, når det gjelder spørsmål om tro og tilhørighet, og ikke minst menneskerettigheter.»

Åpen folkekirke UNG ønsker:

  • En kirke som er åpen for alle – alle mennesker; Guds barn, er skapt i Guds bilde og Gud ikke gjør forskjell på sine disipler. Troen vår er individuell og personlig, samtidig som alles tro er like mye verdt, og fortjener lik respekt.
  • En kirke med rom for hele mennesket – i tro og tvil, i sorg og glede, og i bønn og lovsang.
  • En kirke med et rikt og mangfoldig kulturfellesskap – med sang, musikk, dans og kunst.
  • En kirke med plass til et meningsmangfold – Ingen mennesker er like, og det er viktig at alle syn, tolkninger og verdier blir ivaretatt og respektert. 
  • Et mangfoldig og bredt representert kirkedemokrati hvor mangfoldet i den norske kirke vil føle sine verdier godt representert og ivaretatt.
  • At unge mennesker skal få innpass i kirken, og kunne ta aktiv del i utformingen av de kirkelige samlingspunktene.
  • At unge menneskers stemmer blir hørt i kirken, både i deres lokale menigheter, samt i kirkedemokratiet nasjonalt og internasjonalt.

Åpen folkekirke UNG vil jobbe for:

  • Å skape trygge arenaer der unge kan engasjere seg og praktisere sin tro, ytre sine meninger, og diskutere åndelige temaer i et trygt fellesskap.
  • Å sette unges mentale helse på agendaen i kirken, for å motvirke mental uhelse, ensomhet og utenforskap.
  • At kirken skal være et åpent trosfellesskap der unge kan være seg selv, og føle tilhørighet til enhver tid.
  • At kirken skal være et nettverk der unge kan søke støtte, og dele sine erfaringer og kunnskaper i møte med utfordringer knyttet til sin tro og det kirkelige demokratiet.
  • At flere unge i aldersgruppen 15 til 30 år skal ta del i kirkedemokratiet, både ved å stille til valg og ved å bruke stemmeretten sin.
  • Å styrke kirkedemokratiet ved å oppfordre unge til å delta i debatter, diskusjoner og samtaler i alle kirkepolitiske spørsmål, og problemstillinger.
  • At Unges stemmer, meninger og erfaringer skal være representert i alle ledd i kirkedemokratiet, for å sikre en kirke som representerer den mangfoldige medlemsmassen.
  • At kirkedemokratiet skal være inkluderende, motvirke polarisering gjennom å oppfordre til deltakelse på tvers av meninger og politisk ståsted, og samle alle i bønn tross ulikhetene mellom oss.
  • At unge som kjenner på et behov for å ta del i det kirkelige fellesskapet skal få innpass på en arena som møter dem for dem de er, uansett etnisitet, legning, og identitet. Vi mener at kirken bør være denne arenaen, og vi vil derfor jobbe for at unge skal kunne ta større del i utformingen, og ha eierskap til de arrangement som omhandler dem.
Fra Pride-paraden i Oslo
Fra Pride-paraden i Oslo

For størst av alt er kjærligheten. 

For mer informasjon om Åpen Folkekirke Ung og deres arbeid, vennligst besøk deres nettside på www.apenfolkekirke.no eller kontakt [Eilif Finnseth, rådgiver | eilif@apenfolkekirke.no].

Om Åpen folkekirke:

Åpen folkekirke har lenge vært en forkjemper for inkludering, mangfold og likestilling innenfor Den norske kirke. Åpen folkekirke ble stiftet 11. juni 2014 ved et stiftelsesmøte i Oslo. I Kirkevalget i 2015 vant organisasjonen flertall i flere av landets bispedømmeråd og i Kirkemøtet, noe som resulterte i at Kirkemøtet i 2017 vedtok en liturgi for vigsel av likekjønnede par. Dette var organisasjonens fremste kampsak i valget i 2015. Ved Kirkevalget i 2019 stilte Åpen folkekirke lister i alle 11 bispedømmer, og vant igjen et flertall blant de ordinært valgte medlemmene til Kirkemøtet. Organisasjonens kandidat, Kristin Gunleiksrud Raaum, ble på Kirkemøtet i 2020 gjenvalgt som leder i Kirkerådet. Ved høstens kirkevalg er 41 av 177 kandidater på Åpen folkekirkes lister under 30 år og Åpen folkekirke stiller lister i alle 11 bispedømmer.

Publisert

I Aftenposten: En åpen folkekirke er ingen trussel

Gard Sandaker-Nielsen Åpen folkekirke 2019. Foto: Kirsten M. Aase Finch

Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen er i Aftenposten for å tydeliggjøre at en åpen folkekirke som jobber for likeverd og likebehandling også kan fronte evangeliet.

«At Åpen folkekirke er for likebehandling betyr ikke at vi ikke er opptatt av evangeliet. Vi tar folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle kirkemedlemmer skal være med på å velge kirkens lederskap. Det skriver jeg kort om i dagens Aftenposten.» – Sandaker-Nielsen.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/O8XB31/en-aapen-folkekirke-er-ingen-trussel?fbclid=IwAR2WaRTpivgNrd361M4uBs9GYK4BGW7cDayw4EMvY49erj36-L4YnU1_kE8
Publisert

Å være kirkepolitiker er hard jobbing

Kritikken Åpen folkekirke får av Frimodig kirke i Vårt Land og Dagen 2 juni er virkelig verdt å merke seg. Av alle ting, blir vi kritisert for å ville for mye og ikke hvile nok i nåden.

Dette svaret er utgitt på Dagen.no.

Programmet vårt har så mange gode intensjoner og punkter vi ønsker å få realisert, at det ser ut til å ta pusten fra Knut Alfsvåg, en av toppkandidatene på Frimodig kirkes liste i Stavanger bispedømme. Det er bra at Alfsvåg og Frimodig kirke anerkjenner at vi er ambisiøse og at vi mener at kirkepolitikken både påvirker kirkens og samfunnets utvikling.

Og ja, Alfsvåg, det er nye tider i kirkepolitikken. Men Åpen folkekirke og vårt program er ikke for spesielt «flinke og prektige som har sitt politiske regnskap i orden», som Alfsvåg skal ha det til. Våre medlemmer og tillitsvalgte er heldigvis helt vanlige og engasjerte mennesker.

Demokrati og kirkepolitikk er hard jobbing. Vi har ansvar for ansatte, kirkeorganisasjonen, bestemmer hvem som blir biskoper, påvirker kirkens rammevilkår, staker ut kursen for kirkens rolle i samfunnet – og mye, mye mer. Da skulle det bare mangle at vi også utvikler en politikk for disse områdene. Det å stille til valg og å søke kirkemakt for å endre og videreutvikle folkekirken, forplikter.

Det minste vi kan gjøre er å fortelle velgerne hva vi har lyst til å få til. Det gjør vi i Åpen folkekirke. At det blir for detaljert og ambisiøst for Frimodig kirke bekymrer ikke meg. Det som derimot bekymrer, er hvordan arbeidet med antidiskriminering og demokrati i kirken blir harselert med.

At kirken ikke skal gjøre forskjell på folk – verken medlemmer eller ansatte – har de siste årene i stadig større grad blitt en realitet gjennom beslutninger i kirkedemokratiet. Å sørge for bedre rammevilkår for folkevalgt ledelse og sikre alle kirkemedlemmer reell innflytelse over hvem som blir folkevalgte, er et annet område vi har oppnådd resultater på. Kirken er et helt annet sted i dag enn i 2015, da Åpen folkekirke vant kirkevalget for første gang. Jeg er glad for at Frimodig kirke er så tydelige på at dette ikke er så viktige områder for dem, slik at alle som skal stemme ser hvordan de prioriterer.

Alfsvåg kritiserer Åpen folkekirke for at det er for lite referanse til evangeliet i programmet vårt. Det virkelig oppsiktsvekkende ville være om vi gikk til valg på nettopp det. Evangeliet er kirkens grunnlag, det er derfor vi er kirke. Det kan ikke og skal ikke være et kirkepolitisk program. Men på grunnlag av hva evangeliet forplikter oss til, skal vi arbeide for å gjøre kirken bedre. 

Dersom Åpen folkekirke gjorde evangeliet til sitt program, ville Alvsvåg virkelig ha grunn til å kritisere oss, for evangeliet har vi felles og det er det alle som engasjerer seg for kirken deler. Åpen folkekirke forpliktes av evangeliet, men vi vil aldri ta kirkepolitisk eierskap til det. Her bør Alfsvåg i stedet rose oss for ryddighet.

Vi i Åpen folkekirke ser også fram til dager hvor vi kan hvile mer og ikke måtte jobbe så hardt. Men så lenge det er store utfordringer i kirken og i samfunnet, kirken trenger en god kirkeorganisasjon, det er fortsatt en lang vei å gå før alle de nesten 10.000 folkevalgte i kirken har gode rammer for å gjøre jobben, kirken har rekrutteringskrise, samtidig som vi fortsatt kan å forskjellsbehandle søkere og ansatte som er gift med en av samme kjønn, må det drøye Og da er det flott å tenke på at vi er kalt til å arbeide.

Åpen folkekirke går til valg for å jobbe for folkekirken – folk og kirke – hver eneste dag om vi får fornyet tillit. Det kan være både ambisiøst og slitsomt, men det har vi håndtert og funnet glede i snart åtte år, og det fortsetter vi gjerne med i også de neste fire årene.

Av Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og toppkandidat for Åpen folkekirke i Oslo bispedømme

Publisert

Sannhet – og forsoningsrapporten er en hard dom over statens urett mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Etter fem år har kommisjonens leder – og tidligere statsråd Høybråten, overlevert rapporten til Stortinget. Denne rapporten blir så markert med en høytlesning på Nationaltheatret som vil vare i over 30 timer.

Dette er en historisk rapport, og et viktig steg til å forstå den urett gjort mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Kommisjonen har tatt med flere personlige historier fra gjenlevende, og etterkommere.

Sannhetens øyeblikk er her. Granskningsrapporten må leses og historiene og virkeligheten skal få legge grunnlaget for det videre arbeidet. Vi i Åpen Folkekirke oppfordrer alle til å oppleve dette historiske dokumentets fremleggelse. Nå må vi lytte.

Takk for alle som har fortalt og gir historiene sine til fellesskapet, selv om det koster så mye.

Rapporten finner du på Stortingets nettside.

Publisert

Valprogram 2023-2027

Last ned/utskrift: Valprogram Open folkekyrkje 2023-2027

Her kan du finne andre språkutgåver: Nordsamisk utgave – Bokmålsutgave

Vil du støtte det viktige kyrkjepolitiske arbeidet med medlemskapen din?

Valprogrammet vart vedteke på Open folkekyrkje sitt landsmøte 12. mars 2023. 

OPEN

Den norske kyrkja skal vidareutviklast som ei open, inkluderande og demokratisk folkekyrkje. Kyrkja skal vere open for alle, fremje menneskeverd og motarbeide diskriminering. Kyrkjedørene skal vere opne fleire dagar i året, for alle som ønskjer å bruke tid i kyrkjerommet.

FOLK

Alle menneske skal kunne kjenne seg velkomne, og bli sett og bekrefta. Kyrkja har ikkje A- og B-medlemar, dåpen er det einaste medlemskriteriet. I kyrkja skal heile livet kunne levast, og alle skal få rom og hjelp til å finne seg sjølv og vere seg sjølv. Kyrkja skal vere tydeleg og til stades i lokalmiljøet, og ein naturleg stad å kome til for alle.

I ei tid der vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i fleire land, må Den norske kyrkja stå opp mot urett, ta ansvar for skaparverket og fremje menneskeverdet.

KYRKJE

Den norske kyrkja er ei landsdekkande og demokratisk folkekyrkje som forkynner evangeliet og vernar om menneskjas verdi. Open folkekyrkje vil arbeide for å styrkje folk si kjensle av å høyre til i kyrkja, slik at den kristne trua er levande og gjev meining for den enkelte. Vi vil legge til rette for gode møteplassar og bidra til å styrkje religionsdialogen. Å forvalte kristendomen inn i ei ny tid, krev at vi opnar oss.

Kyrkja må inspirere til engasjement for skaparverket, mot sosial urett, og for solidaritet med fattige og forfølgde. Ho må òg bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebattar som inkluderer fleire og som bidreg til eit livssynsopent samfunn.

Sidan starten i 2014 har Open folkekyrkje bidrege til at Den norske kyrkja har vorte meir open for eit mangfald av menneske med ulike livserfaringar. Dette er ei utvikling som vi ønskjer skal halde fram. Vi treng stadig å tenkje nytt om korleis vi er kyrkje.

Kyrkja som folkekyrkje

Kyrkja er der gjennom heile livet – frå fødsel og dåp, til død og gravferd. Ho er der i kvardag og høgtid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsle og gravferd set viktige rammer om livet og er heilt sentrale i relasjonen mellom folk og kyrkje. Medlemmene si deltaking i kyrkjedemokratiet er viktig for folkekyrkja si forankring i lokalsamfunnet.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

  • gjer folk medvitne om at kyrkja er deira, og engasjerer til deltaking.
  • styrkjer rammene for den folkevalde leiinga og gjev betre opplæring for folkevalde.
  • har direkteval til sokneråd og bispedømeråd/Kyrkjemøtet.
  • har val til bispedømeråd/Kyrkjemøte med ulike listealternativ, som synleggjer ulikskapane mellom listene for kyrkjemedlemmene.
  • forankrar all leiing i demokratiske organ.[1]
  • sørgjer for at avgjerdsprosessane er opne, transparente og i eit språk som er lett tilgjengeleg. Forvaltningsloven, Offentleglova og reglar om offentlege organ i Arkivlova skal gjelde for verksemda i kyrkjelege organ, slik det er nedfelt i kyrkjeordninga. Dersom dette prinsippet må vike på grunn av andre lovreguleringar, bør Kyrkjemøtet be lovgjevar om ei lovfesting også for Den norske kyrkja.
  • vurderer samansettinga av Kyrkjemøtet.
  • vurderer ordninga for utpeiking av biskopar, samt ser på moglegheita for å innføre åremål.
  • styrkar samisk og kvensk kyrkjeliv. Det skal vere utval for samisk kyrkjeliv i alle bispedøme, og det skal utviklast ein ny strategi for samiske språk i Den norske kyrkja.
  • tek eit oppgjer med diskrimineringa og forskjellsbehandlinga av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar+ (LHBT+).
  • utviklar gravferdspraksisen og sikrar etterlatne og sørgjande innverknad på utforminga av den kyrkjelege gravferdsseremonien.
  • sikrar at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.
  • er open, synleg og tilgjengeleg i digitale kanalar.
  • anerkjenner kor viktig det er med opne kyrkjebygg og prioriterer det over heile landet.
  • tek i vare kulturhistorisk verdfulle bygg og inventar, og anerkjenner kor viktige og verdifulle desse er.
  • gjer det lett å vere frivillig – på frivilligheitas eigne premiss. Frivillige og frivillig leiarskap er heilt nødvendig for Den norske kyrkja.
  • utviklar teologisk og kyrkjefagleg kompetanse for folkekyrkja i ei ny tid.
  • styrkar Døvekyrkja og legg til rette for teiknspråket sin plass i Den norske kyrkja.

[1] Dei ulike tenesteordningane som set rammer for tenesta til biskopar, prestar, diakonar, kateketar og kantorar er alle vedtekne av Kyrkjemøtet og slik forankra i eit demokratisk organ med avgjerdsmynde.

Kyrkja i samfunnet

Den norske kyrkja er med si historie, landsdekkande omfang og breidda i arbeidet, ein betydeleg samfunnsaktør. Evangeliet og kyrkja si formidling av den kristne bodskapen bidreg til å påverke og forme det norske samfunnet sine verdiar, haldningar og menneskesyn. Kyrkja skal vere til stades der folk lever, og saman med det offentlege, næringslivet og resten av sivilsamfunnet motarbeide utanforskap og bygge gode fellesskap.

Internasjonalt skal Den norske kyrkja bidra til fred og nedrusting, forsoning, rettferd og berekraftig utvikling. Kyrkja må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kyrkjefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand frå diskriminering og rasisme.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

Lokalt

  • satsar på diakoni og utvidar samarbeidet med det offentlege og frivillige for å forebygge utanforskap og skape større fellesskap.
  • gjennom samskaping med kommune, frivillige organisasjonar og private aktørar utviklar gode og inkluderande lokalsamfunn over heile landet.
  • styrkjer kyrkjelydane sitt arbeid med å inkludere flyktningar og etniske minoritetar i lokalsamfunnet.
  • opnar kyrkjerommet slik at fleire kan ta det i bruk.
  • skapar rause, opne kristne fellesskap som inviterer til tru og engasjement.

Nasjonalt

  • går i front og kjempar for menneskerettar, miljø og rettferd.
  • tek sin del av ansvaret for klimaendringane. Kyrkja skal erkjenne klimakrisa og naturtapskrisa som ein eksistensiell trussel mot livet på jorda, og arbeide for at fleire forpliktar seg til å la investeringar og drift vere i samsvar med FNs berekraftsmål.
  • fører eigen klimarekneskap og fremjar eit grønt arbeidsliv.
  • Etablerer eit klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i kyrkjelydane. Det må leggast til rette slik at flest mogleg av kyrkjene og andre hus i kyrkjeleg eige vert plusshus.
  • motarbeider alle former for hatprat, vald og ekstremisme og er ei tydeleg stemme mot diskriminering og rasisme.
  • er ei høyrbar stemme i samfunnsdebatten.
  • anerkjenner mangfaldet og held fram med å vie likekjønna par.
  • tilbyr trygge rom, der menneske som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
  • tek ei tydeleg rolle i det pågåande forsoningsarbeidet mellom samane, kvenene, norskfinnane og Den norske staten.
  • sørgjer for at samiskspråkleg prest/diakon er tilgjengeleg i fleire bispedøme.

Internasjonalt

  • brukar eigne erfaringar i møte med søsterkyrkjene over heile verda for å stoppe diskriminering av LHBT+-personar i kyrkjene i alle land.
  • tydeleggjer kva satsingar og saker Den norske kyrkja skal prioritere i Kyrkjenes verdsråd og andre økumeniske samanhengar.
  • vedtek ein instruks som skal vere styrande for Den norske kyrkja si deltaking og representasjon i internasjonale organisasjonar.
  • formidlar at misjon handlar om å opne evangeliet for menneske som vert haldne utanfor.

Kyrkja og kunsten

Kyrkja er ein viktig kulturberar – mellom anna i salmar, kyrkjemusikk, arkitektur og kyrkjekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kyrkja sitt kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gjev tilhøyrsle til kyrkja.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

  • skapar kunst som gjev rom for livstolking og utfalding for alle aldersgrupper.
  • samarbeider med kunstnarar i og utanfor kyrkja for å skape kunst som rører og er relevant for vår tid.
  • gjev plass til ulike stemmer i kyrkja sitt kulturliv og er arena for eit vidt spekter av kulturuttrykk.
  • ser kyrkjemusikken og korarbeidet for både barn og vaksne som eit berande element i kyrkja sitt liv.
  • tek ansvar for at kyrkja si rike kulturhistorie skal vere levande og tilgjengeleg i heile landet.
  • sørgjer for at kulturen og kunstuttrykka si betydning for kyrkja sitt arbeid vert spegla i dei kyrkjelege budsjetta.
  • verdset og etterspør lokale tradisjonar.
  • støttar skeiv kunst.
  • etablerer ein nasjonal kyrkjeleg kulturpris.

Kyrkja, barn og unge

Barn og ungdom skal bli høyrde, sett og tekne på alvor. Kyrkja skal opplevast som ein samlingsstad som bygger gode fellesskap for barn og unge – der alle kan vere seg sjølv. Kyrkjerommet skal vere ein stad for ro, trøyst, bøn og glede.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

  • kjempar mot og motverkar utanforskap, einsemd og psykisk uhelse – særskilt mellom ungdom, unge vaksne og studentar – ved å skape lavterskeltilbod og trygge rom i samarbeid med dei kristne barne- og ungdomsorganisasjonane.
  • går i front og kjempar for menneskerettar, klima og rettferd, saman med dei unge.
  • spør unge menneske kva dei treng og bidreg til fleire aktivitetar styrte av dei unge sjølv.
  • skapar trygge, opne møteplassar for barn, ungdom, unge vaksne og studentar.
  • finn nye vegar og nytt språk for å snakke om liv, tru og tvil i konfirmasjonstida.
  • gjer bibelforteljingane og kristen tru aktuell og tilgjengeleg for unge i ei ny tid.
  • brukar kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
  • har eit kyrkjedemokrati der det er lett å delta og der unge vert motiverte og får reell påverknad – heilt frå lokalkyrkjelyden til nasjonalt nivå.
  • bidreg til at samarbeidet med dei kristne barne- og ungdomsorganisasjonane vert enda tettare og meir forpliktande.

Kyrkja som arbeidsgjevar og arbeidsplass

Den norske kyrkja er ein stor arbeidsplass med arbeidsgjevaransvar nasjonalt og lokalt. Kyrkja skal vere ein profesjonell arbeidsgjevar som ikkje diskriminerer og som har rom for mangfald uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

  • har god og kompetent leiing på alle nivå. Det skal utviklast ei plattform for leiing som tydeleggjer forventningane til leiarskapen i kyrkja.
  • utviklar ein god, effektiv og samanhengande organisasjon, med samordna leiarskap lokalt.
  • lyser ut alle stillingar med ei mangfaldserklæring som oppfordrar alle kvalifiserte kandidatar til å søkje.
  • har eit aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfaldsarbeid som også gjeld frivillige og folkevalde.
  • sluttar å bruke unntaket i Likestillings- og diskrimineringsloven for å utestengje kvalifiserte søkjarar med LHBT+-identitet.
  • har eit godt arbeidsmiljø og gjev dei tilsette høve til profesjonell vekst og fagleg utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er råd skal ein tilby heiltids-stillingar.
  • ikkje let tilsette reservere seg mot å samarbeide med andre tilsette, folkevalde eller frivillige.
  • Har ein effektiv ressursbruk som støttar og styrkjer arbeidet lokalt – der livet vert levd.
  • er god på å dele erfaringar på tvers av kyrkjelydar, prosti og bispedømme.
  • etablerer nye møteplassar mellom lokale og regionale nivå.

Last ned/utskrift: Valprogram Open folkekyrkje 2023-2027

(Foto: John Erlandsen. Lisens: CC BY SA 3.0)

Publisert

Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027

Last ned/utskrift: Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027

Her kan du finne andre språkutgåver: Nynorsk utgåve – Bokmålsutgave

Vil du støtte det viktige kirkepolitiske arbeidet med ditt medlemskap?

Valgprogrammet ble vedtatt på Åpen folkekirkes landsmøte 12. mars 2023. 

RABAS

Norgga girku galgá ain ovddiduvvot rabas, fátmmasteaddji ja demokráhtalaš álbmotgirkun. Girku galgá leat rabas buohkaide, ovddidit olmmošárvvu ja vuosttaldit vealáheami. Girkouvssat galget leat rahpasat juohkehažžii guhte háliida áiggi golahit girkolanjas, ja nu galget leat dávjjibut boahtteáiggis go dál.

OLBMOT

Buohkat galget dovdat ahte leat buresboahtin girkui, ahte girku sin oaidná ja dohkkeha. Girkus eai leat A- dahje B-miellahtut – gásta lea áidna miellahttuvuođa eaktun. Galgá leat vejolaš eallit ollislaš eallima girkus, ja buohkaide galgá láhččojuvvot lanja ja áiggi gávdnat iežas, leat iežas nu mo lea ge. Girku galgá leat čielggas ja oinnolaš lagasbirrasis, ja galgá leat lunddolaš čoahkkananbáiki buohkaid várás.

Dán áigge, go vásihit soađi, eahperáfi, polariserema ja máŋgga riikkain lea heahtedilli, de ferte Norgga girku vuosttaldit eahpevuoiggalašvuođaid, váldit ovddasvástádusa Ipmila sivdnádusas ja ovddidit olmmošárvvu.

GIRKU

Norgga girku lea riikaviidosaš ja demokráhtalaš álbmotgirku mii sárdnida evangeliuma ja suddje olmmošárvvu. Rabas álbmotgirku áigu nannet olbmuid gullevašvuođa girkui, vai risttalaš osku bissu ealasin ja mearkkašahtti juohkehažžii. Mii áigut láhčit saji buriid deaivvadanbáikkiide ja váikkuhit oskudialoga nanusmahttimii. Risttalašvuođa hálddašit ođđa áiggis eaktuda rabasvuođa.

Girku ferte movttiidahttit bargat sivdnádusa buorren, vuosttaldit sosiálalaš eahpevuoigatvuođaid, ja ovddidit solidariteahta gefiiguin ja oaguhuvvon olbmuiguin. Ferte maiddái geavahit posišuvnnas loktet servodatdigaštallamiid mat fátmmastit eanebuid, ja mat ovddidit servvodaga mii lea rabas buohkaide beroškeahttá makkár eallinoaidnu lea.

Rabas álbmotgirku vuođđuduvvui 2014. Das rájes leat mii váikkuhan dasa ahte Norgga girku lea eanet rahpasan iešguđetlágan olbmuide geain leat iešguđetlágan eallinvásáhusat. Mii háliidit joatkit dáinna. Mii dárbbašit ain gažadit ja smiehtadit man láhkai mii leat girku.

Girku álbmotgirkun

Girku lea olbmuid lahka eallingeainnu alde – riegádeamis ja gásttas gitta jápmimii ja hávdádeapmái. Girku lea olbmuid lahka árgan ja bassin, ilolaš ávvudemiin, heađis ja morrašis. Gásta, konfirmašuvdna, náitaleapmi ja hávdádeapmi bidjet nana rámmaid eallimis ja leat guovddážis álbmoga ja girku gaskavuođas. Miellahtuid searvama girkodemokratiijas lea dehálaš álbmotgirku báikkálaš servodahkii sajádahkii.

Mii bargat girku ovddas mii:

  • dahká olbmuid diehttevažžan das, ahte girku lea sin, ja mii movttiidahttá aktiivvalaš searvamii.
  • nanne álbmotválljejuvvon jođiheami rámmaid, ja mii addá buoret oahpu álbmotválljejuvvon áirasiidda.  
  • lágida njuolgaválggaid searvegodderáđđái ja bismagodderáđđái/girkočoahkkimii.  
  • vuođđuda bismagodderáđđeválggaid iešguđetge listtuin mat čájehit válljejeaddjiide iešguđetge listtu iešvuođaid.
  • vuođđuda buot jođiheami demokráhtalaš orgánain.[1]
  • geahččá bearrái ahte mearridanproseassat leat rahpasat, oinnolaččat ja čilgejuvvon áddehahtti gielas. Hálddašanláhka, almmolašláhka ja arkiivalága njuolggadusat almmolaš orgánaid birra galget gustot buot girkolaš doaimmaide, nu mo lea čilgejuvvon girkovuogádagas. Jus dán prinsihpa lea bággu guođđit eará láhkamearrádusaid dihte, de galggašii Girkočoahkkin bivdit láhkaaddi eiseválddiid bidjat lága gustovažžan maiddái Norgga girkui.
  • árvvoštallá Girkočoahkkima áirasiid ortnega.
  • árvvoštallá ortnega man mielde bismmat nammaduvvojit, mii maiddái geahčada vejolašvuođa dahkat bismaámmáha mearreáigeámmáhin.
  • nanne sámi ja kvena girkoeallima. Ásahuvvojit sámi girkoeallima lávdegottit juohke bismagottis, ja ráhkaduvvo ođđa strategiija sámegielaid ovddas Norgga girkus.
  • duođas geahččá bonju (LHBT+) olbmuid vealáheami ja meannudeami nu mo lea dáhpáhuvvan girkus, ja rievdada dan vai ii dáhpáhuva šat.
  • ovddida hávdádanpráksisa vai sihkkarastá oapmahaččaide ja morašteaddjiide váikkuheami girkolaš hávdádussii.
  • sihkkarastá ahte buohkat sáhttet váldit oasi girkolaš doaluin beroškeahttá ekonomiijas, čearddalašvuođas, seksuála sojus, sohkabealidentiteahtas ja sohkabealovdanbuktimis, agis ja doaibmanávccain.
  • lea rabas, oinnolaš ja olahanmuttus digitála kanálain.
  • dohkkeha man dehálaš lea doallat girkuid rahpasat miehta riikka, ja vuoruha dan. 
  • váldá vára kulturhistorjjálaš dehálaš viesuid ja dávviriid, ja dohkkeha dáid mearkkašumi ja árvvu.
  • dahká álkin leat eaktodáhtolaš mielbargin. Eaktodáhtolaš mielbargit ja eaktodáhtolaš jođiheapmi let áibbas dárbbašlaččat Norgga girkui, eaktodáhtolašvuođa eavttuid mielde. 
  • ovdánahttá teologalaš ja girkofágalaš gelbbolašvuođa álbmotgirkui dálá áigái.
  • nanne bealjehis olbmuid girku, ja láhčá dili seavagiela sajádahkii Norgga girkus.

[1] Iešguđetge bargoortnegat mat bidjet rámmaid bismmaid, báhpaid, diakonaid, katekehtaid ja kántoriid bargguide lea girkočoahkkin mearridan, ja danin dat vuođđuduvvojit demokráhtalaš mearridanválddis.

Girku servvodagas

Norgga girku lea historjjáinis, miehta riikka lagasvuođainis ja surggiidrasttildeaddji bargguinis dehálaš servodataktevran. Evangeliuma ja risttalašvuođa sáni gaskkusteapmi váikkuha ja hábme Norgga servvodaga árvvuid, guottuid ja olmmošoainnu. Girku galgá leat doppe gos olbmot ellet, ja galgá ovttasbargguin almmolašvuođas, ealáhusaiguin ja siviila servvodagain muđui vuosttaldit oktonasvuođa ja baicce hukset nana ja buori searvevuođaid.

Riikkaidgaskasaččat galgá Norgga girku váikkuhit ráfái, vearjogeahpedeapmái, soabadeapmái, vuoiggalašvuhtii ja nanaguoddevaš ovdáneapmái. Girku ferte hástalit ja hástaluvvot riikkaidgaskasaš girkosearvevuođas čuollat olmmošárvvu beali iige doarjut vealáheami dahje rasismma.

Mii bargat girku ovddas mii:

Báikkálaččat

  • áŋgiruššá diakoniija ovddas, ja viiddida ovttasbarggu sihke almmolaš ásahusaiguin ja eaktodáhtolaččaiguin hehtten dihte oktonasvuođa ja duddjon dihte stuorát searvevuođaid.
  • ovttasbargá gielddaiguin, eaktodáhtolaš servviiguin ja priváhta aktevrraiguin ovdánahttit buriid ja fátmmasteaddji báikkálaš servvodagaid miehta riikka.
  • nanne searvegottiid barggu inkluderet báhtareaddjiid ja čearddalaš unnitlogujoavkkuid báikkálaš servodahkii.
  • rahpá girkolanja vai eanebut sáhttet dan geavahišgoahtit.
  • hábme utnolaš, rabas risttalaš searvevuođaid mat bovdet oskui ja beroštupmái.

Nationála dásis

  • rahčá olmmošvuoigatvuođaid, luonddu ja vuoiggalašvuođa ovddas.
  • váldá oasistis dálkkádatrievdademiid ovddasvástádusas. Girku galgá duođaštit dálkkádatkriisa ja luonddugáhttenkriisa eksistentiála áittan buot eallimii eatnanspáppas, ja bargat dan ovddas ahte eanebuid geatnegahttá iežaset čuovvut ON nanaguoddevašmihttomeriid sihke investeredettiin ja doaimmahettiin ealáhusaideaset.
  • doallá dálkkádatrehketdoalu iežas doaimmas ja ovddida ruoná bargoeallima.
  • ásaha dálkkádatfoandda ja gelbbolašvuođaguovddáža searvegottiid beaktilis energiijageavaheami várás. Ferte láhčit dili dása ahte nu máŋgga girku ja eará girkoviesu go vejolaš, šaddet plussaviesut.
  • vuosttilda juohke lágan vaššiságaid, veahkaválddálašvuođa ja ekstremismma, ja mii lea čielga jietna vealáheami ja rasismma vuostá.
  • lea čielga jietna mii gullo servodatdigaštallamis.
  • dohkkeha máŋggabealatvuođa ja ain joatká náitimis náittospáraid beroškeahttá sohkabeale.
  • fállá oadjebas lanjaid, gos olbmot geat leat vásihan oaguheami ja veahkaválddálašvuođa sáhttet fidnet gievrudaga ja ođđa eallinmovtta.
  • váldá čielga rolla seanadanbarggus mii dál dáhpáhuvvá sápmelaččaid, kvenaid, norggasuopmelaččaid ja Norgga stáhta gaskkas.
  • fuolaha ahte sámegielat báhppa dahje diakona lea olahanmuttus eanet bismmagottiin.

Riikkaidgaskasaččat

  • geavaha vásáhusaidis go deaivvada girkuiguin miehta máilmmi eastadan dihte bonju (LHBT+) olbmuid vealáheami.
  • čielggada mii áššiid ja áŋgiruššamiid Norgga girku galgá vuoruhit Girkuid máilmmiráđis ja eará ekumenalaš oktavuođain.
  • mearrida njuolggadusaid mat leat stivrejeaddji Norgga girku oasseváldimii ja ovddasteapmái riikkaidgaskasaš organisašuvnnain.
  • ovdanbuktá ahte miššuvdna lea evangeliuma rahpat olbmuide geat dál leat dan olggobealde.

Girku ja dáidda

Girku lea dehálaš kulturguoddi – earret eará sálmmaid, girkomusihka, arkitektuvrra, girkodáidaga, báikkálaš kultuvrra ja historjjá bokte. Maiddái min áiggis boktá girku kultureallin ja dáidda beroštumi, ja addá gullevašvuođa girkui.

Mii bargat girku ovddas mii:

  • ráhkada dáidaga mii addá saji eallindulkomii ja buori eallimii buot ahkejoavkkuide.
  • ovttasbargá dáiddáriiguin girkus ja dan olggobealde ráhkadit dáidaga mii čuohcá, ja mii lea relevánta.
  • láhčá saji máŋggalágan jienaide girku kultureallimis ja mii lea arena máŋggalágan kulturovdanbuktimiidda.
  • oaidná girkomusihka ja koarrabarggu sihke mánáid ja ollesolbmuid várás dehálaš oassin girkueallimis.
  • váldá ovddasvástádusa das, ahte girku rikkis kulturhistorjá lea ealli ja olahanmuttus miehta riikka.
  • geahččá bearrái ahte kultuvrra ja dáidaga dehálašvuohta girku bargguide oidno girku bušeahtain.
  • árvvusatná ja jearaha báikkálaš árbevieruid.
  • doarju bonju (LHBT+) dáidaga.
  • ásaha nationála girkolaš kulturbálkkašumi.

Girku, mánát ja nuorat

Mánát ja nuorat galget gullot ja váldojuvvot duođalažžan. Nuorat ja mánát galget beassat vásihit girku deaivvadanbáikin mii hukse buriid oktavuođaid, gos buohkat sáhttet leat nu mo leat ge. Girkolatnja galgá leat ráfi, jeđđehusa, rohkosa ja ilu latnjan.

Mii bargat girku ovddas mii:

  • eastada ja hehtte oktonasvuođa, olggoštallama ja psyhkalaš dearvvasmeahttunvuođa, eandalii nuoraid, nuorra ollesolbmuid ja studeanttaid gaskkas, mii danin hábme oadjebas lanjaid ja fálaldagaid maidda buohkat sáhttet álkit searvat, ovttasbargguin risttalaš mánáid- ja nuoraidservviiguin.
  • čuollá olmmošvuoigatvuođaid, dálkkádaga ja vuoigatvuođaid beali – nuoraiguin ovttas.
  • jearrá nuoraid maid sii ieža dárbbašit, ja váikkuha dasa ahte nuorat ieža stivrejit eanet doaimmaid.
  • hábme oadjebas, rabas deaivvadanbáikkiid mánáid, nuoraid, nuorra ollesolbmuid ja studeanttaid várás.
  • gávdná ođđa bálgáid ja ođđa giela dasa ahte hállat eallima, oskku ja eahpevissisvuođaid birra konfirmántaáiggis.
  • dahká biibbalmuitalusaid ja risttalaš osku áigeguovdilin ja olámuttos nuoraid várás.
  • geavaha dáidaga ja kreativiteahta mánáid- ja nuoraidbarggus.
  • doalaha girkodemokratiijas nu, ahte lea álki váldit oasi, ja vai nuorat movttiidahttojuvvojit ja duođas besset váikkuhit buot dásiin báikkálaš searvegottis gitta nationála dássái.
  • váikkuha dasa ahte ovttasbargu risttalaš mánáid- ja nuoraidservviiguin šaddá vel lagat ja eanet geatnegahtti.

Girku bargoaddin ja bargobáikin

Norgga girku lea stuorra bargobáiki mas leat bargoaddit sihke nationála ja báikkálaš dásis. Girku galgá leat profešuvnnalaš bargoaddi mii ii vealát geange, ja mii fátmmasta máŋggabealatvuođa sihke čearddalašvuođa, agi, sohkabealeidentiteahta, doaibmadási ja seksuála soju dáfus.

Mii bargat girku ovddas mii:

  • jođihuvvo bures ja gelbbolaččat juohke dásis. Galgá ovdánahttojuvvot jođihanvuođđu mii čielggada makkár girku jođiheapmi galgá leat.
  • ovdánahttá buori, beaktilis ja ollislaš organisašuvnna, mas lea oktasaš báikkálaš jođiheapmi.
  • almmuha buot rabas virggiid máŋggabealatvuođacealkámušain mii ávžžuha buot gelbbolaš kandidáhtaid ohcat daid.
  • aktiivvalaččat fievrrida ovttadássásaš- fátmmastan- ja máŋggabealatvuođabarggu mii maiddái guoská eaktodáhtolaččaid ja álbmotválljejuvvon áirasiid.
  • heaitá geavaheames ovttadássásaš- ja vealahanlága spiehkastaga mii addá vejolašvuođa olgguštit gelbbolaš ohcciid geain lea bonju (LHBT+) identiteahta.
  • doalaha buori bargobirrasa ja addá bargiide vejolašvuođa buoridit profešuneala dásiset ja ovdánit fágalaččat viidásat oahpahusa bokte. Nu guhkás go lea vejolaš, fállojuvvojit ollesáiggevirggit.
  • ii divtte bargiid biehttalit ovttasbargamis eará bargiiguin, álbmotválljejuvvon áirasiiguin dahje eaktodáhtolaččaiguin.
  • geavaha resurssaidis beaktilis vuogi mielde doarjjun- ja nannen dihte báikkálaš barggu, doppe gos olbmot ellet ge.
  • lea čeahppi juohkit vásáhusaid searvegottiid, proavásgottiid ja bismmagottiid gaskkas.
  • vuođđuda ođđa deaivvadanbáikkiid báikkálaš ja regionála dásiid várás.

Last ned/utskrift: Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027

Publisert

Valgprogram 2023-2027

Photo by Helloquence on Unsplash

Last ned/utskrift: Valgprogram Åpen folkekirke 2023-2027

Her kan du finne andre språkutgaver: Nordsamisk utgave – Nynorsk utgåve

Vil du støtte det viktige kirkepolitiske arbeidet med ditt medlemskap?

Valgprogrammet ble vedtatt på Åpen folkekirkes landsmøte 12. mars 2023. 

ÅPEN

Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet.

FOLK

Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkomne, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer – dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle.

I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet.

KIRKE

Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for å styrke folks tilhørighet til kirken, slik at den kristne troen holdes levende og får betydning for den enkelte. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever at vi åpner oss.

Kirken må inspirere til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte. Den må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn.

Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette. Vi trenger stadig å tenke nytt om hvordan vi er kirke.

Kirken som folkekirke

Kirken er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Medlemmenes deltakelse i kirkedemokratiet er viktig for folkekirkens forankring i lokalsamfunnet.

Vi jobber for en kirke som:

  • bevisstgjør folk om at kirken er deres, og engasjerer til deltakelse.
  • styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.
  • har direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet.
  • baserer valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet på forskjellige listealternativer som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.
  • forankrer all ledelse i demokratiske organer.
  • sørger for at beslutningsprosesser er åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig. Forvaltningsloven, offentleglova og regler om offentlige organer i arkivlova skal gjelde for den virksomhet som drives av kirkelige organer slik det er nedfelt i kirkeordningen. Hvis dette prinsippet må vike på grunn av andre reguleringer nedfelt i lov, bør Kirkemøtet be lovgiver om en lovfesting også for Den norske kirke.
  • vurderer sammensetningen av Kirkemøtet.
  • vurderer ordningen for utpeking av biskoper, samt muligheten for å innføre åremål.
  • styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.
  • tar et oppgjør med diskrimineringen og forskjellsbehandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).
  • utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien.
  • sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.
  • er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.
  • anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.
  • ivaretar sine kulturhistorisk verdifulle bygninger og inventar, og anerkjenner deres betydning og verdi.
  • gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.
  • utvikler teologisk og kirkefaglig kompetanse for folkekirken i en ny tid.
  • styrker døvekirken og legger til rette for tegnspråkets plass i Den norske kirke.

[1] De ulike tjenesteordningene som setter rammer for tjenesten til biskoper, prester, diakoner, kateketer og kantorer er vedtatt av Kirkemøtet og slik forankret i et demokratisk beslutningsorgan.

Kirken i samfunnet

Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med det offentlige, næringsliv og øvrig sivilsamfunn motarbeide utenforskap og bygge gode fellesskap.

Internasjonalt skal Den norske kirke bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand fra diskriminering og rasisme.

Vi jobber for en kirke som:

Lokalt

  • satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.
  • gjennom samskaping med kommunene, frivillige organisasjoner og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.
  • styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.
  • åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.
  • skaper rause, åpne kristne fellesskap som inviterer til tro og engasjement.

Nasjonalt

  • går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.
  • tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og jobbe for at flere forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.
  • fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.
  • etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene. Det må tilrettelegges slik at flest mulig kirker og andre hus i kirkens eie blir plusshus.
  • motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme og er en tydelig stemme mot diskriminering og rasisme.
  • er en hørbar stemme i samfunnsdebatten.
  • anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.
  • tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
  • tar en tydelig rolle i det pågående forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene, norskfinnene og Den norske stat.
  • sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer.

Internasjonalt

  • bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.
  • tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.
  • vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.
  • formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor.

Kirken og kunsten

Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og kirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken.

Vi jobber for en kirke som:

  • skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper.
  • samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.
  • gir plass til ulike stemmer i kirkens kulturliv og er en arena for et bredt spekter av kulturuttrykk.
  • ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.
  • tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.
  • sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i kirkens budsjetter.
  • verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.
  • støtter skeiv kunst.
  • etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris.

Kirken, barn og unge

Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted som bygger gode fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Kirkerommet skal få være et sted for ro, trøst, bønn og glede.

Vi jobber for en kirke som:

  • bekjemper og motvirker utenforskap, ensomhet og psykisk uhelse, spesielt blant ungdom, unge voksne og studenter, ved å skape lavterskeltilbud og trygge rom i samarbeid med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.
  • går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.
  • spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.
  • skaper trygge, åpne møteplasser for barn, ungdom, unge voksne og studenter.
  • finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.
  • gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.
  • bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
  • har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor unge motiveres og får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.
  • bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende.

Kirken som arbeidsgiver og arbeidsplass

Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi jobber for en kirke som:

  • har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til lederskap i kirken.
  • utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, med samordnet lederskap lokalt.
  • lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.
  • har et aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid som også gjelder frivillige og folkevalgte.
  • slutter å benytte seg av unntaket i likestillings- og diskrimineringsloven for å utestenge kvalifiserte søkere med LHBT+ identitet.
  • har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.
  • ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.
  • har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.
  • er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.
  • etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer.

Last ned/utskrift: Valgprogram Åpen folkekirke 2023-2027

(Foto: Pixabay)

Publisert

Pressemelding: Åpen folkekirke har valgt kirkerådslederkandidat

Landsmøtet i Åpen folkekirke har valgt Gard Sandaker-Nielsen til kandidat som leder i Kirkerådet. Åpen folkekirke vedtok også valgprogram og er godt i gang med å forberede den forestående valgkampen.

-Jeg er takknemlig over å få tilliten fra landsmøtet til å være Åpen folkekirkes kirkerådslederkandidat. Alle de engasjerte delegatene og gode forslagene som kom på landsmøtet, gjør meg skikkelig motivert og jeg gleder meg til den jobben vi skal gjøre sammen framover, sier Gard Sandaker-Nielsen.

-Alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle. Til høsten er det nytt kirkevalg og vi håper å få tillit og mandat til å fortsette arbeidet. Det er kirkemedlemmene som bestemmer, så jeg håper at folk vil engasjere seg og bruke stemmeretten, sier Sandaker-Nielsen.

Gard Sandaker-Nielsen er 44 år og har vært leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd siden 2016. Han er toppkandidat til høstens valg til bispedømmeråd/kirkemøte i Oslo bispedømme. 

70 engasjerte delegater fra hele landet var i helgen samlet til landsmøte i Oslo. Der ble et bredt valgprogram som for utviklingen av Den norske kirke vedtatt og representantene la valgkampplaner for kirkevalget i de ulike bispedømmene. Totalt stiller 177 kandidater til valg for Åpen folkekirke i kirkens elleve bispedømmene. Vel 23 prosent av kandidatene er under 30 år.

Dagens leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, som også representerer Åpen folkekirke, ble valgt i 2016 og stiller ikke til gjenvalg. Valget av nytt kirkeråd vil skje på Kirkemøtet i april 2024 og Gunleiksrud Raaum vil være Den norske kirke øverste valgte leder fram til da.

Publisert

Leder Gard Sandaker-Nielsens tale til Landsmøtet 2023

Oslo 11. mars 2023

Kjære landsmøte i Åpen folkekirke.

Da rundt 30 personer var samlet til stiftelsesmøte for det som skulle bli Åpen folkekirke rett bak St. Olav kirke i Oslo i juni 2014, var det nederlaget som preget oss. Kirkemøtet hadde stemt ned både vigsel og velsignelse av likekjønnene par, og mange av oss hadde fått nok. Og nettopp det ble en mobiliseringskraft. For nå var det nok! Tiden hvor vi var i mindretall i kirkens styrende organer måtte ta slutt.

Folkens! Vi – og medlemmene i Den norske kirke – har skapt historie. Når vi møtes her i dag, er vi en organisasjon med tillitsvalgte som har ledet Den norske kirke i over sju år. Det har blitt vanlig – ja faktisk forventet, at kirkerådslederen går i høye heler i alle regnbuens farger og i Marimekko-kjoler. Og det er normalt at kirkeledere er ung og trans, eller godt gift med en person av samme kjønn. Vi har endret kirken! Vi har åpnet den! Og om velgerne vil, skal vi fortsette på arbeidet vi har begynt.

Kirkevalget

Vi jobber for en kirke som er tydelig på at det ikke finnes A- og B-medlemmer. Vi måler ikke tro. Vi er alle skapt av Gud og elsket akkurat som vi er.

Frimodig kirke og Bønnelista går til valg for å dra kirken i en annen retning. De vil ha en kirke som sier ja til å diskriminere. Ja til at ikke alle trenger å måtte samarbeide med kvinnelige kollegaer. De sier nei til en kirke som tilrettelegger for at alle medlemmer enkelt kan være med å velge hvem som skal lede kirken. Lederne deres overfor Dagen vært tydelige på at de ikke ønsker digital forhåndsstemming.

Men vi vil at så mange som mulig stemmer. Og at enda flere stemmer enn i 2019. Det er det som er demokrati. Derfor må folk får vite at det er et valg og hva det betyr. Vi skal gjøre vår del av jobben. Slik bidrar vi sterkt ti å oppfylle Stortingets vilkår for avviklingen av statskirken: et styrket kirkelig demokrati.

Vi har nå 177 kandidater på listene våre i alle elleve bispedømmene. Mange av dere er her i dag. Gratulerer med nominasjonen! Og vi har fått med dyktige unge. 41 – over 23 prosent – er under 30 år. De neste månedene skal vi bli kjent. Vi skal lære av hverandre og vi skal ha det gøy. For sammen skal vi gjøre noe av det aller viktigste jeg kan tenke meg: Bidra til at kirken fortsetter å endre seg og kanskje i enda større grad klarer å svare på menneskers behov. For kirken må være – og den må oppleves – relevant. Den må snakke et språk folk forstår. Den må våre åpen – og den må brukes.

Folkens. For folkekirkens skyld skal vi vinne dette valget. For hvem som leder og bestemmer betyr en stor forskjell. Kirken skal ikke være for de få, men for de mange. Vi er garantisten for at utviklingen fortsetter. Vi sikrer også for at det er rom for teologisk uenighet i kirken, vi står støtt på vedtaket om ulike syn på vigsel.  Disse to dagene skal vi diskutere hva slags program vi skal gå til valg på. Jeg ser fram til debatten og forslag som kan bidra til at valgprogrammet vårt i enda større grad bidrar til at kirken svarer folk behov.

Kirkelig organisering.

2022 var et år i uenighetens tegn. Det kan vi si at alle år er, men 2022 var spesielt. For vi har lest, skrevet og diskutert om hva slags kirkeorganisasjon som vil være den beste. Prosessen startet med de store spørsmålene, og fram til Kirkemøtet i september ble det avgrenset til å dreie seg om hvem som skal være arbeidsgiver.

Jeg skal være ærlig. Uenigheten har vært både utfordrende og slitsom. Men Kirkemøtet fattet et prinsippvedtak, som vi nå bygger videre på. Som organisasjon synes jeg vi har kommet styrket ut av denne prosessen, for vi har tålt uenigheten og vist at vi har en større bredde enn mange kanskje var klar over. Nå er vedtaket gjort, og vi skal bidra til å få det realisert. Det skylder vi alle tilsatte som er slitne etter mange år med organiseringsdebatt. Vi må også snakke mer om det som er kirkens oppdrag.

LHBT+

I oktober 1976 feiret en liten gjeng gudstjeneste i Capella Johannea i Majorstuen kirke her i Oslo. De var utstøtt av kirken og de følte seg utstøtt av det skeive miljøet. De trengte et fellesskap hvor de kunne være seg selv, både som kristne og skeive. Et sted de kunne være trygge. Dette var starten på Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile. Dette var også starten på en kirkelig prosess som har ført til at alle par, uavhengig av partnerens kjønn, kan gifte seg i kirken sin. På de 47 årene har fordømmelse og utestengelse blitt endret til anerkjennelse og snart full likeverdighet. Det har kostet. For mange så mye at de ikke lenger orket å møte det som ventet neste dag, og tok livet sitt. Jeg startet på min arbeidsetappe i 2004 med et mål om at INGEN skal måtte velge mellom å være seg selv, å elske en annen, og å tro på Gud.

Ikke overraskende går debatten høyt om forslaget vårt om at kirken ikke lenger skal forskjellsbehandle ansatte som er gift med en av samme kjønn. Det er halvannet år siden vi fremmet saken, så den bør være godt kjent nå. Igjen blir LHBTs liv og plass i kirken debattert og problematisert. Vi vil at Den norske kirke skal være et felleskap og arbeidsgiver som ikke forskjellsbehandler ansatte. Selv om gjennomslaget vi fikk i 2016 og 2017 har åpnet kirkene for alle par som vil gifte seg, er det fremdeles slik at du enkelte steder i landet kan risikere å ikke få jobb om du er gift med en av samme kjønn. Det er på overtid å få slutt på denne praksisen. Åpen folkekirke mener at praksisen med å etterspørre samlivsform ikke møter lovens krav til unntak, og at denne praksisen derfor må opphøre.

I fjor ble det markert at det var 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert. I den anledning, kom alle biskopene med en viktig uttalelse: «Vi anerkjenner og gleder oss over at kirken har mange homofile og lesbiske medlemmer og ansatte, og bekrefter deres bidrag til fellesskapet. Vi står sammen med hele kirkens lederskap i det målrettede arbeidet for likeverd, inkludering og mangfold.» Slike ord forplikter. Og jeg forventer at alle biskopene, inkludert biskopen i Agder og Telemark, faktisk vil følge det opp. For Den norske kirke kan verken som kirke, organisasjon eller arbeidsgiver både anerkjenne og likebehandle og samtidig stenge ute og forskjellsbehandle. Liturgi-vedtakene fra 2016 og 2017 slår fast og understreker at det er to teologisk begrunnede syn på likekjønnet ekteskap. Samtidig ble det innført én ny praksis: Fra å ikke kunne gifte seg, fikk likekjønnede par mulighet til å gifte seg i kirken sin. Det må også få konsekvenser for hvordan vi behandler våre ansatte.

Masseskytingen midt i Oslo undre fjorårets Pride viser med all tydelighet hvor utsatt den skeive delen av befolkningen er. Det er verken nytt eller overraskende, og det vil skje igjen. Derfor må alle tenke nøye gjennom hva slags argumenter som brukes og hvem en viser støtte til. Vi lover at vi vil fortsette å heve fanen høyt og argumentere høylytt. Og ingen skal komme unna i forsøket på rakke ned på LHBT-befolkningen og hevde at Pride er en ideologi.

LHBT-symposiet som kirken arrangerte på Granavolden var at viktig steg på veien for å få de livshistoriene fram i lyset. Det er vondt og sårt, men å fortelle, slik at kirken etter hvert kan ta ansvar for hva dens biskoper og andre ledere har påført folk. I dette spørsmålet har vi langt på vei endret kirken, og det skal vi fortsette med. Kirkerådet – etter initiativ fra LHBT-utvalget – jobber nå med utviklingen av et eget «Skeiv arkiv».

Samisk

Forrige uke var Oslo fylt med mennesker i kofte. Takk Gud for motet de viste og for at de var synlige og hevet stemmen. For synlighet kan i seg selv skape endring. Trefoldighetskirken, som ligger midt i regjeringskvartalet, ble et sted ungdommene kunne få hvile, mat og nye krefter. Det ble et sted for lystenning, bønn og samtaler som kan skape forståelse og kanskje – sakte, men sikkert – berede grunnen for forsoning. I juni kommer rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Dette arbeidet er kirken med på – og vi er ansvarlige for å bidra i oppfølgingen. Kirken er en del av problemet, og da må vi også være en del av løsningen. En videre styrking av samisk kirkeliv er helt nødvendig. Her vil tilsetting av en prest eller diakon for Sør-Norge med utgangspunkt i Trefoldighet være et viktig bidrag til arbeidet.

Demokrati

Å styrke kirkedemokratiet og rammevilkårene for folkevalgte har vært helt grunnleggende for oss. Og vi har beveget kirken langt. Vi har dyktiggjort hverandre og økt kompetansen og styringsevnen vår. Og kirken har vedtatt ordninger som har styrket rammevilkårene.

I fjor la Askeland-utvalget, eller Demokratiutvalget, fram sin rapport med mange viktige forslag for å styrke kirkens folkevalgtes arbeid og rammer. Den ble diskutert på landsmøtet vi vedtok mange viktige målsetninger og konkrete tiltak som bør gjennomføres. For: Demokrati må bli ryggmargsrefleksen til kirken. Vi ordner ikke ting på bakrommet, men i åpenhet. Det vi gjør, må vises og det må vi tåle. Da er det lettere å kritisere vedtak. Kirkens styringsorganer har enda ikke behandlet forslagene fra utvalget, men den neste tiden har vi muligheten til å løfte fram noen av forslagene inn i arbeidet med kirkelig organisering. For i august skal Kirkemøtet blant annet behandle folkevalgte som styringslinje i kirken.

Arbeidsgiveri og rekruttering

Det siste året har jeg møtt mange ansatte og det jeg må si at jeg blir bekymret for ett av budskapene. De kan fortelle at de ofte advarer folk mot å søke stillinger. Det er kun hvis folk absolutt må jobbe i kirken, at de vil anbefale noen å gjøre det.

Kjære landsmøte, slik kan vi ikke ha det! Vi må være en attraktiv arbeidsplass som behandler folk bra. Som gir gode utviklingsmuligheter. For budskapet – evangeliet – og menig i jobben kan ingen matche.

Folkekirketeologi

Det siste året har jeg også møtt politikere fra alle partier, og snakket med dem om Åpen folkekirke og kirkens betydning og stilling i samfunnet. Og hvilke ønsker de har. Samtalene har vært både stimulerende og utfordrende. Tilbakemeldingene er at folkekirken er viktig og at jobben vi gjør er uvurderlig. Vi har hørt samme budskap fra statsministeren i dag. Dette må vi ta til oss. Vi gjør en jobbe for hele samfunnet – og vi må tenke stort om hva vi driver med. Jeg er glad for at statsministeren sier at han og regjeringen også er opptatt av hva det vil si at Den norske kirke er en grunnlovsfestet folkekirke. Hva betyr det i dag, og hva bør det bety om 20 og 50 år? Vi har gitt vårt bidrag til denne samtalen gjennom boka som vi lanserte i oktober – «Kirke for folke flest?» Jeg håper mange engasjerer seg i diskusjonen. Ansatte og frivillige i kirken, kirkepolitikere må selvsagt delta aktivt. Men jeg håper at også politikere som lager lover og setter rammene – og som vedtar budsjettene, fra kommuner, Storting og regjering, vil bruke tid på spørsmålene. For at kirken og arbeidet vi gjør skal være viktig, må den engasjere folk.

Veien videre

Jeg har sagt det før – og jeg sier det igjen: Åpen folkekirke har vært et svar på bønnene mine. Åpen folkekirke – dere – gjør at jeg kan stå her med hele meg, og oppleve meg både elsket av mannen min, Lasse, og av Gud. Og at jeg hører til i kirkefellesskapet. Dette ønsker jeg at alle skal oppleve.

I dag er akkurat seks måneder til valgdagen 11. september. Det betyr at vi har 182 dager på å fortelle historien om hva vi har fått til og hva vi vil gjøre framover. Vi har seks måneder på å vise at kirken er for de mange, ikke for de få. At kirkerommet er deres. Jeg gleder meg til de neste dagene – og hva vi skal være og få til sammen framover.