Dette er den sterke talen til leder i Åpen folkekirke UNG, Anna Riksaasen. Anna holdt talen under årets kirkemøte og ordene klang lenge etter at de falt. Vi takker hen for å fremme et modig og høyst viktig budskap i en urolig tid.
Kjære kirkemøte.
Jeg er heldig som får stå her som hele meg. Som skeiv, og som kristen. Min kjæreste har ikke det privilegiet. Hun får knapt komme inn i kirke i hjemlandet sitt Kenya. Og ikke snakk om at hun får snakke i sin kirke, slik som jeg gjør. Nettopp fordi hun er skeiv. I Den Norske Kirke får vi lov å komme som vi er. Som hele oss. Det er et privilegium mange i verden ikke har.
Vi har alle hørt om antihomolovene som har blitt innført i Uganda. I Ghana har samme lov nå blitt innført. Lignende lover ligger på bordet til å bli innført i Kenya, Zambia og sikkert enda flere land. Lovene fører til forfølgelse, hat og død. Disse lovene har dessverre blitt fremmet av religiøse ledere og organisasjoner.
Sheila var ikke-binær og lesbisk. Hen ble funnet gjengvoldtatt og drept med øynene stukket ut og armer og bein brukket. Chiloba var homofil. Han ble funnet i januar 2023. Hans kropp ble skåret opp, stappet i en metallkasse og kasta i grøfta. I etterkant fylles fylles kommentarfeltene på sosiale medier med hatprat, og drapene forsvares i Guds navn.
Vi som kirke og kristne er ansvarlige for å spre kjærligheten til Gud. Og preses sa i preken sin i gudstjenesten dag: «Uten håpet blir kjærligheten kald». Jeg tror Den Norske Kirke er håpet. Vi er håpet til de som gjemmer seg i kirkens kalde hjørner. Vi er håpet til de som ikke får praktisere sin tro og sin identitet på en og samme tid. Vi er håpet for de som blir forfulgt og drept. Vi er håpet som gjør kjærligheten og verden varm igjen.
Vi har en lang vei å gå, men la oss sammen gjøre veien utholdelig.
I helgen gikk årets kirkemøte av stabelen, og det ble blant annet holdt et kirkerådsledervalg. Åpen folkekirkes kandidat Gard Sandaker-Nielsen fikk 55 stemmer mot nyvalgte kirkerådsleder Harald Hegstads 60 stemmer. Det var altså veldig nært, men gikk ikke helt i mål. Vi opplever allikevel at Gard fikk vist både Åpen folkekirke og han selv på en svært god måte, både før og under valget. Vi vil derfor legge ut talen hans, som bør leses av alle som vil se hvordan kirkelig engasjement kan smitte.
Kjære Kirkemøte!
Det er 1000 år siden kristenretten ble innført og kirken og kristendommen har på grunnleggende vis formet Norge. Hver enkelt av oss er her på Kirkemøtet fordi noen har møtt oss og det er skapt tro og tilhørighet til kirken. Vi står i en direkte linje til de som har gått før oss – og vi tar stafettpinnen og bærer lyset videre.
Jeg stiller til valg for å bli leder av Kirkerådet fordi jeg tror jeg kan gjøre en god jobb med å styrke folkekirkens plass i det norske samfunnet de neste fire årene.
Jeg er glad i folkekirken – og takknemlig for hvordan tusenvis av ansatte, frivillige og folkevalgte år etter år har jobbet med å forme Den norske kirke og lokalsamfunn over hele landet. Vi er en helt unik del av det norske samfunnet – og det skal vi fortsette å være. Det gjør at vi også har en sentral rolle i samfunnets totalberedskap og den må videreutvikles.
Jeg har lyst til være med på å lede kirken og gjøre det jeg kan for at vi også har en levende og åpen folkekirke over hele landet også om 200 år. For å lykkes må vi engasjere og kommunisere med et samfunn der et mindretall sier at de tror på Gud, og som blir mer individualisert og mangfoldig. Vi må bidra konstruktivt til at vi får en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning av Den norske kirke – og alle de andre tro- og livssynssamfunnene også i framtiden. I dette arbeidet skal vi være skal åpne og lyttende og jobbe sammen med myndighetene og resten av samfunnet, og samtidig være tydelig på budskapet vårt og løfte fram det store bidraget kirken gir til samfunnet.
Vi må vi gi barn og unge håp og framtidstro og vi må formidle evangeliet og bibelfortellinger til alle som vokser opp. Det blir helt avgjørende at lykkes med det framover.
-Kirkebyggene er våre – alle i soknet eier dem sammen. Kirkene er for søndagsbruk og hverdagsbruk, de er kulturhus og bønnehus, for klage og lovsang. Det må vi bevisstgjøre folk på.
Den diakonale kraften i evangeliet må frigjøres, og vi må møte folk der de er og gi dem det de trenger. Kirken må bidra til at folk forsones – med seg selv og med den andre. Her er det fortsatt en vei som må gås sammen med skeive og vi står på dette Kirkemøtet midt i utfordringene i forsoningsarbeidet med samer, kvener og skogfinner. Det er avgjørende at vi sammen finner en vei videre.
Kirkerådet skal være et profesjonelt råd som leder hele kirken vår. Sammen med resten av rådet og en profesjonell administrasjon skal lederen bidra til at kirken lykkes nasjonalt, og samtidig legge til rette for at bispedømmer og soknene lykkes med å vekke og nære kristelig liv, og være der for folk når de trenger det.
-Heldigvis fikk vi kirkelig organisering inn i et nytt spor. Nå gjelder det å skape en kirkeorganisasjon som får mer ut av hver krone, som deler et felles prosjekt, som er en god arbeidsgiver, og følger opp og skaper gode rammer for frivillige og folkevalgte. Mest mulig ressurser skal brukes der folk bor og lever – i soknet. Så skal vi sammen skape arbeidsplasser hvor folk har lyst til å jobbe – lenge.
Kjære Kirkemøte. Vi er i påsketiden – vi kan fornemme oppstandelsens lys midt i en verden som også er preget av klima – og naturkrise, krig og død. Vi skal ikke skamme oss over evangeliet, for det gjør oss i stand til å være åpne og levende menigheter og bidra til gode og inkluderende lokalsamfunn over hele Norge. Det arbeidet vil jeg prioritere som kirkerådsleder. Jeg vil gjøre det jeg kan for at menigheter over hele landet kan være gode og inkluderende fellesskap som gir tro, håp og livshjelp. Og hvor vi kan erfare at vi er elsket – akkurat som vi er.
Lykke til med ledervalget.
-Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og Oslo Bispedømmeråd.
Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også er vår kirkerådslederkandidat til kirkemøte som går av stabelen i helgen, har skrevet tydelig og reflektert om kirkens økonomi. Les gjerne hele innlegget på Vårt land her.
Et utdrag: Tar vi bort alt det kirken bidrar med i samfunnet, får vi et mye fattigere samfunn. Det kan vi ikke risikere. Kortsiktige budsjettinnsparingsbehov som svekker folkekirken, vil hele det norske samfunnet tape på.
Den norske kirke er et levende trossamfunn, men også mye mer. Som grunnlovsforankret folkekirke er Den norske kirke en viktig del av grunnberedskapen i samfunnet. Med lokal tilstedeværelse i alle landets kommuner, er Den norske kirke en viktig møteplass for folk i alle aldre og et nav for lavterskel, psykososial beredskap.
Til tider kan det gis inntrykk av at kirken og andre tro- og livssynssamfunn får penger fra en raus stat. Det stemmer ikke. Historisk er det heller snakk om en tilbakeføring av skatt som staten allerede har innkrevd fra borgere som også er medlemmer av disse trossamfunnene. Tilsvarende finansierer vi som samfunnsborgere viktige områder som velferd, kultur og veibygging.
Jeg har imidlertid full forståelse for at Høyre setter søkelys på bærekraftig pengebruk når nytt partiprogram skal lages – det bør alle ansvarlige politiske partier gjøre. Vi er alle tjent med at offentlige midler brukes på en måte som både er bærekraftig over tid og løser de utfordringene vi står i som samfunn. Hele tros- og livssynsfeltet er tjent med en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning. Denne samtalen skal vi i Den norske kirke bidra konstruktivt til.
… Kirken bidrar sterkt til gode og levende lokalsamfunn over hele landet. Vi driver barnekor, der tusenvis av barn lærer å synge i fellesskap. Vi har voksenkor også, noen av dem av svært høy kunstnerisk kvalitet. Vi går med dødsbud og driver sorggrupper. Vi inviterer til eldretreff og tilbyr middag for hele familien til en billig penge. Vi driver ulike tilbud for ungdom: samtale, fritidsaktiviteter, cafe, band og mye annet. Vi driver tiltak for flyktninger, deler ut matkasser, besøker sykehjem og gir omsorg for døende. Vi feirer gudstjenester og arrangerer konserter, kunstutstillinger og kulturkvelder. Og ikke minst: vi døper, vier og begraver, og skaper dermed en ramme rundt menneskers liv – fra vugge til grav. Vi får altså veldig mye ut av pengene.
Vi inviterer til et nytt møte i nettverk for medlemmer av menighetsråd – 7. mai kl 18
Åpen folkekirke følger opp det vellykkede oppstartsmøtet i nettverket for menighetsrådsmedlemmer med invitasjon til nytt møte 7. mai. Du trenger verken å ha deltatt på det første møtet eller være medlem i Åpen folkekirke for å bli med.
Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen vil orienterefra årets kirkemøte, spesielt fra arbeidet med sakene om folkevalgtrollen og styrking av de ulike rådene og kirkelig undervisning og læring.
Hva slags støtte trenger du i ditt arbeid i menighetsrådet? Og hvilke saker ønsker du skal være tema på nettverksmøtene framover? Det blir det mulig å spille inn i møtet og det settes av god tid til å diskutere dette.
Spre gjerne invitasjonen og budskapet om møtet og nettverket til andre medlemmer av menighetsråd du kjenner til.
Hvorfor ønsker vi å utvikle et nettverk for menighetsrådsmedlemmer?
Åpen folkekirke har fra etableringen av i 2014 hatt som målsetning å lede an i utviklingen i Den norske kirke på regionalt og nasjonalt nivå. For å få til det har vi stilt lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2023 var tredje gangen vi ble største gruppering i Kirkemøtet med 34 direkte valgte medlemmer og 45,4 prosent av stemmene. Vi har etablert et tydelig nettverk for medlemmer i bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet og bidratt til politikkutvikling og kompetanseheving.
Kirken skjer lokalt der folk bor. Det er der kirkens ansatte og frivillige møter folk og åpner kirkedørene slik at alle kan delta og engasjere seg. Åpen folkekirke er opptatt av at medlemmer av menighetsrådene skal ha gode rammer for å kunne utføre det viktige oppdraget de har som lokale kirkeledere.
I høstens kirkevalg ble det valgt inn rundt 9000 medlemmer i menighetsråd i Den norske kirke. Vi ønsker å bidra til at noen av disse kan møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og muligheter for menighetsrådets arbeid. Vi trenger dessuten erfaringene fra arbeidet i menighetsråd og fellesråd for å lykkes i å utvikle riktig kirkepolitikk på nasjonalt nivå.
Det kirkelige demokratiutvalget, Askelandutvalget, la i januar 2022 fram forslag til hvordan folkevalgtrollen og de kirkelige rådene bør styrkes. Det er noe av grunnlaget for at Kirkemøtet i august stadfestet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste og at Kirkemøtet i april skal det behandle en sak om ansvar og vilkår for folkevalgte og deres valgte ledere, styrking av bispedømmerådet som strategisk organ og styrking av menighetsrådets rolle. Dette er tema det er viktig at medlemmer av menighetsråd også diskuterer og bidrar til å opplyse sakene slik at kirken kan gjøre gode vedtak.
Hvordan dette arbeidet vil utvikle seg, er i stor grad avhengig av hvilke behov og ønsker de som er MR-medlemmer faktisk har. Det vil både være aktuelt å legge til rette for diskusjon og samtale om erfaringer, muligheter og utfordringer i arbeidet, i tillegg til å skaffe innledere som kan gi inspirasjon og kompetanseheving.
Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen har skrevet et godt innlegg i Aftenposten. Du finner et udrag fra det under her, og kan lese hele innlegget på Aftenpostens nettsider.
Ifølge tall fra SSB er 86 prosent av befolkningen medlem i et tro- eller livssynssamfunn. I år markerer vi at det er 1000 år siden kristenretten ble innført, og kristendommen har vært med på å forme det norske samfunnet. Hvorfor synes mange det da er vanskelig å si at man er kristen?
Definisjonen av «kristen» er for snever. Begrepet «personlig kristen», altså skikkelig kristen, lever i beste velgående og står i motsetning til det å være «vanlig folkekirkekristen».
Mange møter religiøse mennesker med mistenksomhet. I en medlemsundersøkelse Den norske kirke gjennomførte i fjor, svarte 21 prosent at de er skeptiske til personer som bruker mye tid på religiøse aktiviteter i kirken. 45 prosent svarer at de uenig i påstanden, men det er uansett interessant at én av fem kirkemedlemmer er skeptiske.
Åpen folkekirke har fra etableringen av i 2014 hatt som målsetning å lede an i utviklingen i Den norske kirke på regionalt og nasjonalt nivå. For å få til det har vi stilt lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2023 var tredje gangen vi ble største gruppering i Kirkemøtet med 34 direkte valgte medlemmer og 45,4 prosent av stemmene. Vi har etablert et tydelig nettverk for medlemmer i bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet og bidratt til politikkutvikling og kompetanseheving.
Kirken skjer lokalt der folk bor. Det er der kirkens ansatte og frivillige møter folk og åpner kirkedørene slik at alle kan delta og engasjere seg. Åpen folkekirke er opptatt av at medlemmer av menighetsrådene skal ha gode rammer for å kunne utføre det viktige oppdraget de har som lokale kirkeledere.
I høstens kirkevalg ble det valgt inn rundt 9000 medlemmer i menighetsråd i Den norske kirke. Vi ønsker å bidra til at noen av disse kan møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og muligheter for menighetsrådets arbeid. Vi trenger dessuten erfaringene fra arbeidet i menighetsråd og fellesråd for å lykkes i å utvikle riktig kirkepolitikk på nasjonalt nivå.
Det kirkelige demokratiutvalget, Askelandutvalget, la i januar 2022 fram forslag til hvordan folkevalgtrollen og de kirkelige rådene bør styrkes. Det er noe av grunnlaget for at Kirkemøtet i august stadfestet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste og at Kirkemøtet i april skal det behandle en sak om ansvar og vilkår for folkevalgte og deres valgte ledere, styrking av bispedømmerådet som strategisk organ og styrking av menighetsrådets rolle. Dette er tema det er viktig at medlemmer av menighetsråd også diskuterer og bidrar til å opplyse sakene slik at kirken kan gjøre gode vedtak.
I første omgang inviterer vi deg som er medlem av et menighetsråd til et digitalt møte 6. mars kl 18 – 20. Du trenger ikke være medlem i Åpen folkekirke for å delta på møtet.
Hvordan dette arbeidet vil utvikle seg, er i stor grad avhengig av hvilke behov og ønsker de som er MR-medlemmer faktisk har. Det vil både være aktuelt å legge til rette for diskusjon og samtale om erfaringer, muligheter og utfordringer i arbeidet, i tillegg til å skaffe innledere som kan gi inspirasjon og kompetanseheving.
Program:
Intro ved leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen
Sak på Kirkemøtet om folkevalgrollen og styrking av menighetsrådet og bispedømmerådet. Innledning ved leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, etterfulgt av samtale. Her ønsker vi innspill fra medlemmer av menighetsråd – hva er det viktig at Åpen folkekirke løfter fram og prioriterer?
Deling av erfaringer fra oppstarten i menighetsråd
Etter kirkevalget i høst har alle elleve bispedømmeråd nå valgt ledelse og Åpen folkekirkes kandidater fikk tillit i åtte bispedømmer. I fem av rådene var ledervalget enstemmig.
– Dette bekrefter at Åpen folkekirkes kandidater også blir sett på som samlende og godt egnet til å lede kirken. Det er jeg både glad og takknemlig for. Vi skal vise at vi er tilliten verdig og ser fram til godt samarbeid med de andre rådsmedlemmene og resten av kirken, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke, som også er nyvalgt leder i Oslo bispedømmeråd.
Ledervalget var enstemmig i Bjørgvin, Hamar, Oslo, Sør-Hålogaland og Tunsberg.
De nyvalgte lederne av bispedømmeråd for Åpen folkekirke
De åtte bispedømmerådslederne fra Åpen folkekirke. Øverst fra venstre: Lauritzen, Miljeteig, Grahl-Jacobsen og Hellerdal. Nederst fra venstre: Winther, Berg, Øversveen og Sandaker-Nielsen.
Bjørgvin: Oddny Irene Miljeteig Borg: Karin-Elin Berg Hamar: Kjersti Drtina Øversveen Oslo: Gard Sandaker-Nielsen Nidaros: Gunnar Winther Stavanger: Helene Breivik Hellerdal Sør-Hålogaland: Lars Evan Lauritzen Tunsberg: Lill Tone Grahl-Jacobsen
I Agder og Telemark ble Erik Lunde fra Nominasjonskomiteens liste valgt. Terje Damman var Åpen folkekirkes kandidat. I Møre ble Arnt-Ove Tenfjord fra Frimodig kirke valgt som leder. Olav Myklebust var Åpen folkekirkes kandidat. I Nord-Hålogaland ble Marta Kristine Ims fra Nominasjonskomiteens liste valgt. Kai Krogh var Åpen folkekirkes kandidat.
Om Åpen folkekirke
Åpen folkekirke er en kirkepolitisk organisasjon som har stilt lister i Kirkevalget i Den norske kirke siden 2015. Hovedmålsetningen har vært å videreutvikle Den norske kirke som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke som ikke gjør forskjell på folk. Vi har blant annet sørget for at også likekjønnede par skal kunne gifte seg i kirken sin. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette, slik at folks tilhørighet til kirken kan bli styrket.
Ved kirkevalget i 2023 fikk vi 45,4% av stemmene nasjonalt og innvalgt 34 (av 77) medlemmer i bispedømmeråd og Kirkemøtet, kirkens øverste beslutningsorgan. Vi leder åtte av elleve bispedømmeråd. Kristin Gunleiksrud Raaum fra Åpen folkekirke har ledet kirkerådet de siste åtte årene. Nytt valg på kirkeråd på Kirkerådet i april 2024, hvor Gard Sandaker-Nielsen er Åpen folkekirkes lederkandidat.
Her er innspillet Åpen folkekirke har sendt til Kirkerådet om våre erfaringer om gjennomføringen av årets kirkevalg. Det ble behandlet i Landsstyret 25. oktober og sendt til Kirkerådet 26. oktober.
Med hele 45,4 prosent av stemmene og 34 nyvalgte medlemmer i bispedømmerådene og på kirkemøtet, har velgerne sørget for at Åpen folkekirke beholder et sterkt mandat til å fortsette arbeidet for en kirke som skal være der for alle.
–Vi er takknemlige for tilliten vi har fått og ser fram til å fortsette å jobbe for en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke de neste fire årene. Valgresultatet er en anerkjennelse av arbeidet vi har gjort og viser at endringene vi har fått til de siste åtte årene har sterk støtte i kirken, forteller leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.
Med den største oppslutningen av alle lister i 10 bispedømmer har velgerne fornyet mandatet til Åpen folkekirke og tydelig staket ut videre retning for utviklingen av Den norske kirke.
–Jeg er imponert over innsatsen og stå-på-viljen laget i Åpen folkekirke har vist gjennom hele valgkampen. Med så mange dyktige og engasjerte folkevalgte har jeg stor tro på at vi skal fortsette å prege utviklingen i folkekirken de neste årene til det beste for alle kirkens medlemmer. Med flere lister som kjemper om mandatene og hvor marginene flere steder er små, er det naturlig at de får innvalgt flere av sine kandidater. Det er en naturlig utvikling av kirkedemokratiet, sier Sandaker-Nielsen.
Antall mandater for Åpen folkekirke fordelt på ulike bispedømmer:
Valgdeltakelsen i dette kirkevalget var på 8,99 prosent, noe som er en nedgang fra 2019.
– Vi hadde forventet at valgdeltagelsen skulle bli enda høyere. Det er sikkert mange grunner til at flere ikke har stemt i år, det samme så vi i kommune- og fylkestingsvalget, men dette er noe vi må gå inn i, og se om det er noe i valgordningen som kan være årsak. Et moment som må vurderes er hva det har betydd at medlemmene ikke har fått tilsendt valgkort eller blitt informert direkte om valget på annet måte. Så blir det viktig å finne ut hvordan vi bedre kan utnytte mulighetene digital stemming gir oss, sier Sandaker-Nielsen.
– Vi i Åpen folkekirke er glade for at velgerne i dette kirkevalget har fått flere tydelige alternativer å stemme på, i tillegg til kandidatene på nominasjonskomiteenes lister. Det har vært en positiv utvikling av kirkedemokratiet. Jeg vil takke alle som har jobbet for å engasjere velgere på ulike vis og gratulere alle som har blitt valgt inn. Nå ser vi fram til godt samarbeid i bispedømmene og i kirkemøtet til det beste for kirke og folk.
– Tusen hjertelig takk til alle dere som har gitt oss en digital forhåndsstemme. Det har betydd mye at så mange brukte stemmeretten sin digitalt. Nå er vi spente på resten av valgresultatet som kommer om noen dager, og hva det vil si for muligheten vår til å fortsette arbeidet for en åpen og inkluderende folkekirke med plass til alle. Vi håper at valgresultatet viser øket engasjement for kirkedemokratiet, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.
