Publisert

Hvor mye koster en folkekirke?

Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også er vår kirkerådslederkandidat til kirkemøte som går av stabelen i helgen, har skrevet tydelig og reflektert om kirkens økonomi. Les gjerne hele innlegget på Vårt land her.

Et utdrag:
Tar vi bort alt det kirken bidrar med i samfunnet, får vi et mye fattigere samfunn. Det kan vi ikke risikere. Kortsiktige budsjettinnsparingsbehov som svekker folkekirken, vil hele det norske samfunnet tape på.

Den norske kirke er et levende trossamfunn, men også mye mer. Som grunnlovsforankret folkekirke er Den norske kirke en viktig del av grunnberedskapen i samfunnet. Med lokal tilstedeværelse i alle landets kommuner, er Den norske kirke en viktig møteplass for folk i alle aldre og et nav for lavterskel, psykososial beredskap.

Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet foreslo i sine alternative statsbudsjetter for 2024 kutt i finansieringen av Den norske kirke med henholdsvis 192, 174 og 256 millioner kroner. Sentrale representanter for de tre partiene har også tatt til orde for å endre dagens finansieringsordning av tros- og livssynssamfunn. Sist ut var Høyres religionspolitiske talsperson Tage Pettersen i Vårt Land 29. februar, hvor han er tydelig på at statens samlede utgifter til å finansiere tro- og livssynssamfunn ikke er bærekraftig.

Til tider kan det gis inntrykk av at kirken og andre tro- og livssynssamfunn får penger fra en raus stat. Det stemmer ikke. Historisk er det heller snakk om en tilbakeføring av skatt som staten allerede har innkrevd fra borgere som også er medlemmer av disse trossamfunnene. Tilsvarende finansierer vi som samfunnsborgere viktige områder som velferd, kultur og veibygging.

Jeg har imidlertid full forståelse for at Høyre setter søkelys på bærekraftig pengebruk når nytt partiprogram skal lages – det bør alle ansvarlige politiske partier gjøre. Vi er alle tjent med at offentlige midler brukes på en måte som både er bærekraftig over tid og løser de utfordringene vi står i som samfunn. Hele tros- og livssynsfeltet er tjent med en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning. Denne samtalen skal vi i Den norske kirke bidra konstruktivt til.

… Kirken bidrar sterkt til gode og levende lokalsamfunn over hele landet. Vi driver barnekor, der tusenvis av barn lærer å synge i fellesskap. Vi har voksenkor også, noen av dem av svært høy kunstnerisk kvalitet. Vi går med dødsbud og driver sorggrupper. Vi inviterer til eldretreff og tilbyr middag for hele familien til en billig penge. Vi driver ulike tilbud for ungdom: samtale, fritidsaktiviteter, cafe, band og mye annet. Vi driver tiltak for flyktninger, deler ut matkasser, besøker sykehjem og gir omsorg for døende. Vi feirer gudstjenester og arrangerer konserter, kunstutstillinger og kulturkvelder. Og ikke minst: vi døper, vier og begraver, og skaper dermed en ramme rundt menneskers liv – fra vugge til grav. Vi får altså veldig mye ut av pengene.

Publisert

Leder i Åpen folkekirke spør i Aftenposten: «Er det verst å være kristen eller homo?»

Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen har skrevet et godt innlegg i Aftenposten. Du finner et udrag fra det under her, og kan lese hele innlegget på Aftenpostens nettsider.

Ifølge tall fra SSB er 86 prosent av befolkningen medlem i et tro- eller livssynssamfunn. I år markerer vi at det er 1000 år siden kristenretten ble innført, og kristendommen har vært med på å forme det norske samfunnet. Hvorfor synes mange det da er vanskelig å si at man er kristen?

Definisjonen av «kristen» er for snever. Begrepet «personlig kristen», altså skikkelig kristen, lever i beste velgående og står i motsetning til det å være «vanlig folkekirkekristen».

Mange møter religiøse mennesker med mistenksomhet. I en medlemsundersøkelse Den norske kirke gjennomførte i fjor, svarte 21 prosent at de er skeptiske til personer som bruker mye tid på religiøse aktiviteter i kirken. 45 prosent svarer at de uenig i påstanden, men det er uansett interessant at én av fem kirkemedlemmer er skeptiske.

Publisert

Stem for mangfald – stem for kjærleik

Skrevet av Therese Utgård Aas, leiar Åpen folkekirke Møre. Først publisert av Tidens krav.

For meg har kyrkja vorte ein plass der eg kunne kome slik eg er. Men for nokre av oss, for dei av oss med LHBT+ bakgrunn og for andre skeive, har det ikkje alltid vore slik. Mange har måtte legge igjen ein del av livet sitt på kyrkjetrappa. Den delen av ein som kanskje er nærast, den delen som har med familieliv, med kjærleik å gjere, den må enkelte la vere igjen utanfor. Slik vil vi ikkje ha det lenger!

I 2014 sa Den norske kyrkje nei til at alle kunne gifte seg i kyrkja – berre heterofile skulle kunne gifte seg i kyrkja. Utav dette nei’et blei Åpen folkekirke fødd. No er det lokallag i alle bispedøme i landet.

Åpen folkekirke er eit kyrkjepolitisk parti med innvalgte medlemmer i kvart bispedøme. Vi har fått gjennomført viktige endringar i kyrkja:

I 2016 fekk vi vedteke JA til likekjønna vigsel. No kan alle par, uavhengig av kjønn og seksuell orientering, gifte seg i si lokale kyrkje.

I 2022 fekk Åpen folkekirke Møre endeleg vedteke at ein ikkje skal spørre om ein prest er skeiv, ved tilsetjingar. No er det berre kvalifikasjonar som avgjer kven som får prestejobben.

Vi i Åpen folkekirke er stolte av dette! For å fortsette å endre kyrkja i ei inkluderande retning, er vi avhengige av stemmer i Kyrkjevalet. Dei andre listene vil ta kyrkja i ei meir konservativ retning, så her tel kvar stemme!

For alle

Kyrkjevalet er søndag 10. september og mandag 11. september, i tilknytning til dei offentlege vala. Alle døypte som er 15 år i valåret, har stemmerett. I år kan du også førehandsrøyste digitalt! Då går du på kirkevalg.no og loggar deg inn ved BankID.

Til soknerådsval (kyrkjas “kommunestyreval”) stiller berre èi liste, der er det personval. Til val av bispedømmeråd (kyrkjas “fylkesting”) stiller 4 lister: Frimodig kirke, Bønnelista, Nominasjonskomiteens liste, og Åpen folkekirke. Dei to første er konservative lister som er mot likekjønna vigsel. Nominasjonskomiteens liste har ikkje felles program, så her er ingen garanti for meiningane til den som blir valgt inn.

Berre Åpen folkekirke garanterer for ei åpen og inkluderande folkekirke! Vi meiner at kyrkja skal vere for alle! Vi vil ikkje dele folk inn i A- og B-lag. Vi er alle er like foran Gud. Jesus var alltid på dei utstøtte sitt lag og ga folk verdigheita tilbake. Derfor må kyrkja følge Jesus sitt eksempel og alltid vere på laget til den som blir halden utanfor. Vi må jobbe for eit fellesskap der alle kjenner seg velkomne.

I kyrkja skal du kunne komme med heile deg. Gud har plass til det, og då må kyrkja også romme det!Altfor lenge måtte enkelte legge omvegar om kyrkja, fordi kyrkja ikkje romma alt det den einskilde var. Altfor mange har måtte velge mellom trua og kjærleik. Ein kan berre førestille seg kva dette har kosta, kva sår det har påført menneske opp gjennom. Slik kan vi ikkje ha det, og slik skal vi ikkje ha det lenger.

Vil du at kyrkja skal vere åpen for alle – vil du at barn og unge skal få kome med heile seg, og bli møtt med respekt og aksept for akkurat den DEI er? Då oppmodar eg deg til å stemme Åpen folkekirke i Kyrkjevalet. Om vi får stemma di, lovar vi å gjere alt vi kan for å halde kyrkja levande og åpen – for alle som ønsker å høyre kyrkja til!

Godt val!

Publisert

Å være skeiv er ikke et avvik

Skrevet av Dag Vike, en av våre flotte kandidater i Agder og Telemark Bispedømme. Først publisert av Fædrelandsvennen.

Å være skeiv er en del av naturens mangfold. Vi er ulike mennesker. Vi lever ulike liv. Vi er skapt som den vi er, med muligheter og utfordringer. At vi er forskjellige, tenker jeg er spennende. Det gir inspirasjon og utfordrer nye måter å reflektere på eget liv.

På området «kjønnsidentitet» har det skjedd en stor faglig endring de siste tiårene. Forskning på kjønn tar høyde for kjønnsbiologiens mange nyanser. Lege og postdoktor Ketil Slagstad sier det slik: «Variasjonene i kjønnsidentitet er ikke uttrykk for sykdom. Men må forstås som del av et naturlig spekter av kjønnslig utvikling».

Etikk og moral handler ikke om seksuell legning. Det handler om hvordan vi tar vare på oss selv og hverandre. At vi engasjerer oss til beste for nesten og for samfunnet.

Kirka må si velkommen til alle som kommer, ikke nekte mennesker å være seg selv, leve som seg selv.

Det er kirkevalg 11. september, samme dag som kommunevalget. Åpen folkekirke arbeider for at alle skal ha samme muligheter og rettigheter til å utfolde seg i det fellesskapet folkekirken utgjør.

Det må være rom for uenighet i kirka. Det som samler er budskapet om tilgivelse og nestekjærlighet. Slik Mesteren viste oss. Kirka må si velkommen til alle som kommer. Vi kan ikke diskriminere mennesker ved å nekte dem å være seg selv!

Når en kropps fysiske utforming ikke stemmer overens med personens egen kjønnsidentitet, så ble det tidligere betraktet som et «avvik». Det samme gjaldt om en var lesbisk, homofil eller bifil. Og mange synsere i religiøse kretser mener det fortsatt.

Kjønnsmangfoldet er ingen trussel mot kirke og samfunn. Heller ikke mot kjernefamilien, eller andre etablerte familieverdier. Forskning viser at barn med foreldre av samme kjønn har det like bra som andre barn. «Det er ikke noen forskjell om barn vokser opp med foreldre av samme kjønn, eller om de vokser opp med en far og ei mor. Det er oppdragelsens kvalitet og ikke foreldrenes seksuelle orientering, som bestemmer hvordan barn utvikler seg» (Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics).

Folk må anerkjennes for det de er.

«Slik er jeg».

Mennesker må møtes med respekt og anerkjennelse. Hvert menneske fortjener å leve et fritt liv, med utgangspunkt i den en er fra fødselen av, med de evner og krefter en har, til beste for seg selv og sin neste.

Publisert

Hvorfor trenger vi Kirken?

Geir Helge Waaler

Skrevet av Geir Waaler. 6. kandidat for Åpen folkekirke i Stavanger Bispedømme.

Kirken kan gi fellesskap, også til de som står utenfor. Dersom konservative holdninger skal være toneangivende i kirkepolitikken, er jeg overbevist om at kirken vil bomme på sin relevans.

Utenforskap er en av de største utfordringene i samfunnet vårt, og utenforskap er gjerne spesielt godt representert i et moderne samfunn med smarttelefon, dataspilling, matlevering på døra og netthandel som enkle valg i livet. Eller hos en generasjon som ikke deltar på de nye plattformer og hvor storfamilien og lokalsamfunnets rolle er utvisket.

Jeg møter ofte utenforskap i min jobb som fastlege. Jeg ser også at mennesker er skapt til fellesskap og jeg ser hva slike fellesskap betyr for den enkelte. Hva skjer når slike fellesskap brytes; ved for eksempel skilsmisser, arbeidskonflikter eller død? Livet blir fort vanskelig, og endringen bidrar i stor grad til mentalt stress. Det foreligger gode studier som viser klar sammenheng mellom at sosiale nettverk som tosomhet og andre fellesskap er en av de viktigste prediktorene for lykke, bedre helse og lengre liv.

Å be for alle i familien

Kirken er og har alltid vært en viktig arena for fellesskap. Både ved å være en samlingsplass for åpenbare viktige hendelser i livet, til fest og til sorg, eller festdager som skaper vår kultur og egenart som befolkning. Det kan være en julegudstjeneste med det lokale skolekorpset eller «appelsin» gudstjeneste på påskefjellet.

Kirken er et møtested for refleksjon og vekst, et sted vi i fellesskap kan fundere på livets gåter.

Min bestefar blir 93 år i år og har alltid brukt bønn aktivt. Hver morgen, nevner han alle barn, barnebarn og oldebarn etter navn i sin bønn. Ved første tanke kan dette høres litt søtt ut for oss av en yngre generasjon som kanskje ikke har det samme forholdet til å folde sine hender. Jeg opplever allikevel at det er så mye mer enn det for han. På denne enkle måten samler han sine tanker i konsentrasjonsarbeid med positive følelser for personer som han er glad. Han får lov til å tro at det vil ha betydning for våre liv. Jeg tror at kirken kan spille en viktig rolle i våre liv med å hjelpe oss til refleksjon og mental fokus i en verden med mye kaos.

Må kirken være for alle?

Kirken har ikke alltid mestret å inkludere alle. Ekskluderende holdninger driver flere bort fra kirken da de er i konflikt med det moralske kompasset til mange nordmenn, selv om man er opptatt av kristne arv og verdier. Verdien av å inkludere er en viktig del av vår kultur med sterke røtter fra kristendommen. Det er trist for både kirken og for den enkelte som opplever seg fremmedgjort for kirken. Dersom konservative holdninger skal være toneangivende i kirkepolitikken, er jeg overbevist om at kirken vil bomme på sin relevans.

Vi trenger en kirke med seremonier og markeringer for alle, uten eksklusjon av enkelte. En kirke med prester, kateketer, organister og kirketjenere som kan lytte og veilede, lære, dirigere eller bare være til stede for deg. I en verden hvor svært mange mennesker opplever at de trenger en psykolog eller fastlege som kan hjelpe dem videre i livet, hvor kapasiteten er sprengt, har kirken alltid hatt tradisjon for å ha gode og kvalifiserte lyttere som kan bidra inn i denne mangelen. De fleste med behov for å snakke med psykolog, lege eller sykepleier har ikke alvorlig psykisk sykdom, de trenger en person som kan lytte, reflektere sammen og gjerne gi enkle livserfarne råd videre. Her er kirken en ressurs.

Fremtidsrettet kirke

Det er gledelig at kirken er i endring. Flere mennesker på tvers av livsfaser, samliv og livsstil har engasjert seg ved å stemme på kirkevalgene og stille som kandidater for menighetsråd og bispedømmeråd. Modige valg som kirkedemokratiet har stemt frem, har ført til en mer inkluderende og varmere kirke. Inkluderingskampen er allikevel ikke ferdig, slike kamper er aldri vunnet, de er på lån frem til vi tror at kampen er vunnet for godt. Det er mange aktive kirkepolitikere som står klare til å reversere denne utviklingen dersom de får makt etter årets kirkevalg. Det er derfor viktig at du deltar i årets kirkevalg. Husk at din stemme er like viktig for kirken som alle andre sin stemme. Stem frem en inkluderende kirke, det gjør du kun ved å stemme Åpen Folkekirke.

Publisert

Vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk

Dette innlegget er skrevet av Anne Dalheim som står på 6. plass for Åpen folkekirkes liste i Nord-Hålogaland Bispedømmerådsvalg. Innlegget ble først publisert av Framtid i Nord.

Årets kirkevalg er historisk. Fra 10. august kan du stemme på nett og det har aldri før vært flere lister å stemme på. Det betyr at det blir enda viktigere å være med på å bestemme hvem som bør lede kirka de neste fire årene.

Takket være alle som har stemt på Åpen folkekirke, har vi de siste åtte årene vunnet to kirkevalg og klart å forandre kirka. Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer.

Det viktigste gjennomslaget kom i 2017, da vi endelig fikk åpnet kirkedørene for likekjønnede par som ville gifte seg. Vi har også styrket kirkedemokratiet, og det er lettere for alle medlemmer å stemme og engasjere seg.

Et viktig mål for oss nå er å få en endelig slutt på at kirken kan forskjellsbehandle jobbsøkere som er gift med en person av samme kjønn. Gjennom arbeidet og endringene som har skjedd de siste årene, har mange mennesker på nytt opplevd at kirken tar alle på alvor og erfarer at det er plass til alle i kirken. Det er godt nytt for både folke og kirke. For oss er det viktig at det skal være plass til alle i kirken, uavhengig av hvor mye en tror og hvor ofte en går i kirken.

I dette kirkevalget stiller grupperinger til valg som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning og sette tilbake mye av det Åpen folkekirke har fått til. Det blir derfor enda viktigere at alle som vil ha en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke, at dere stemmer på Åpen folkekirke.

Åpen folkekirke vil at kirken uten opphold skal tale mot urettferdighet og kjempet mot diskriminering. Vi ønsker oss en kirke som har dørene åpne, der kunst og kultur har sin plass. Vi ønsker en kirke er plantet midt i verden og som rommer hele livet vårt, med all vår tro og tvil, sorg og glede, styrke og utilstrekkelighet.

Vi vil jobbe for en kirke som er en god arbeidsgiver og arbeidsplass for alle ansatte. Og vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk – en kirke som ikke har A- og B-medlemmer.

Vi i Åpen folkekirke tar folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle som er medlemmer bør være med å velge de som skal lede i kirken.

Med stemming på nett på kirkevalget.no fra 10. august, tar kirken et nytt steg for at flest mulig skal ha mulighet til å stemme. Det er vi glade for, og håper at alle medlemmer benytter seg av muligheten.

Publisert

Åpen folkekirke er garantisten for en inkluderende kirke

Debattinnlegg skrevet av Karin-Elin Berg, leder av Borg bispedømmeråd og 1.-kandidat på Åpen folkekirkes liste i Borg. Først publisert i Fredrikstad blad. Les i avisen her.

Det har nettopp vært Pride i Fredrikstad, og Den norske kirke var tydelig til stede og deltagende, både gjennom å arrangere Regnbuemesse, ha åpen kirke og gå i Pride-paraden. Ved mange kirker ble det også flagget med Pride-flagg. Dette er en god oppfølging av vedtaket bispedømmerådet nylig gjorde om å være en åpen og inkluderende kirke også i forbindelse med Pride.

Mye har skjedd i Den norske kirke gjennom de siste årene. Noe skyldes generell holdningsendring, men mange endringer har skjedd fordi Åpen folkekirke ble dannet og gjennom sitt politiske arbeid har sørget for politiske prosesser og vedtak som har endret kirken, åpnet den og gjort den mer tilgjengelig for nye grupper.

Siden Åpen folkekirke fikk flertall ved kirkevalget for åtte år siden har vi fått gjennomslag for mange, viktig saker som har bidratt til dette.

Nasjonalt har vi blant annet:

  • Vedtatt at også likekjønnede par kan gifte seg i sin lokale kirke.
  • Innført ny vigselsliturgi som kan brukes av alle.
  • Opprettet et eget LHBT-utvalg.
  • Gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse med fokus på forholdene for LHBT+.
  • Fjernet muligheten for kirkelige arbeidsgivere til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger.

I tillegg har vi i Borg bispedømmeråd blant annet:

  • Innført en mangfoldserklæring i alle stillingsutlysninger.
  • Vedtatt at diskriminering ikke skal skje i Borg, og at bispedømmerådet vil arbeide for at mennesker med LHBT+ identitet skal bli anerkjent og ha like rettigheter.
  • Vedtatt at bispedømmerådet ønsker bred deltagelse på «Kirken på Pride».
  • Oppfordret alle menigheter til å feire «Regnbuemesser».

Vi som representerer Åpen folkekirke i Borg er fornøyd med det vi har oppnådd, men vi vet at jobben ikke er ferdig. Derfor håper vi på nytt mandat for å videreføre den positive utviklingen som Den norske kirke er i. Andre lister som stiller til valg ønsker en annen utvikling.

Åpen folkekirke er garantisten for at kirken skal bli stadig mer åpen og inkluderende. Gi oss din støtte til vårt arbeid, og stem Åpen folkekirke ved kirkevalget!

Publisert

Åpen folkekirke har bidratt til viktige endringer i kirken

Lill Tone Grahl-Jacobsen, 1.-kandidat og Petter Holm, 2.-kandidat Åpen folkekirke Tunsberg, Drammen og Tønsberg. Publisert i Tønsberg Blad 18. august 2023.

Vi har bidratt til viktige endringer i kirken.

Ved årets kirkevalg i Tunsberg, er det tre lister å stemme på. Vi i Åpen folkekirke, håper du som er medlem i kirken, benytter stemmeretten til å bestemme hvem som skal lede kirken de neste fire årene. Det kan du gjøre allerede nå ved digital forhåndsstemming.

For Åpen folkekirke er det viktig at det skal være plass til alle i kirken. Er du medlem, er du et fullverdig medlem, og dine meninger og din stemme er viktig.

Åpne dører

Vi ønsker oss en kirke som har åpne dører og med ulike kunst og kulturuttrykk som rommer hele livet med tro og tvil, sorg og glede, styrke og utilstrekkelighet. Vi vil jobbe for at kirken er en god arbeidsgiver og arbeidsplass for alle ansatte.

Vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk og vil ha en kirke hvor alle medlemmer er likeverdige. Åpen folkekirke vil at kirken skal forkynne evangeliet og være en tydelig samfunnsaktør som taler mot urettferdighet og kjemper mot diskriminering.

Vi vil tilby barn og unge aktiviteter og tilbud på deres premisser i et flott samspill mellom frivillige og ansatte.

Styrket kirkedemokratiet

Åpen folkekirke har bidratt til viktige endringer i kirken. I 2017 fikk vi endelig åpnet kirkedørene for likekjønnede par som ville gifte seg, og nå i 2023 fikk vi slått fast at kirken ikke kan forskjellsbehandle jobbsøkere som er gift med en person av samme kjønn.

Vi har styrket kirkedemokratiet, og det er nå lettere for alle medlemmer å stemme og engasjere seg, siden det er åpnet for digital forhåndsstemming.

I dette kirkevalget stiller grupperinger til valg som ønsker å reversere mye av det Åpen folkekirke har fått til.

Det er bra det blir flere alternativer å velge blant, men da blir det desto viktigere at alle som vil ha en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke, stemmer på Åpen folkekirke.

Økt oppslutning

3,5 millioner nordmenn er medlem i Den norske kirke. Hvis du er døpt og over 15 år, gir det deg rett til å være med å velge hvem som skal være kirkens lederskap de neste fire årene.

Altfor lenge har mange medlemmer overlatt til noen få å bestemme. I år testes det ut en nasjonal mulighet for forhåndsstemming på kirkevalget.no.

Sett deg i godstolen og les om de ulike listene i Tunsberg og hva de står for og benytt stemmeretten. Vi håper på din stemme, og hvis du også tipser en venn om å stemme, bidrar du til økt oppslutning om kirkevalget.

Publisert

Ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering

Skrevet av Lars Evan Lauritzen. 1. kandidat for Åpen folkekirke i Sør Hålogaland Bispedømme. Publisert på Avisa Nordland 16. august.

Vi i Åpen folkekirke ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering. En kirke hvor alle kan erfare at de er velkommen med hele seg.

Årets kirkevalg er historisk. Fra 10. august kan du stemme på nett og det har aldri vært flere alternativer å stemme på. Det betyr at det blir både enklere og viktigere å være med å bestemme hvem som bør lede kirken de neste fire årene. I år kan du være med å bestemme folkekirkens fremtid hvis du er medlem av Den norske kirke. Alle medlemmer over 15 år kan stemme, også digitalt, fra 10. august. Hvis du vil stemme digitalt kan du gå på kirkevalget.no/.

En kirke hvor alle skal erfare at de er hjertelig velkommen.

Takket være alle som har stemt på Åpen folkekirke, har vi de siste åtte årene vunnet to kirkevalg og klart å endre kirken. Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Det viktigste gjennomslaget kom i 2017, da kirkedørene endelig ble åpnet for likekjønnede par som ville gifte seg. I år fikk vi også gjennomslag for at kirken ikke skal etterspørre, eller vektlegge, samlivsform ved ansettelser. Det gjør at vi er kommet et langt steg videre mot en kirke som ikke diskriminerer.

Åpen folkekirke har dyktige og engasjerte og medlemmer over hele landet, og vi stiller lister i alle bispedømmer. Vi brenner alle for lokalkirken, og vil bygge en åpen kirke som formidler evangeliet i ord og handling til alle. Vi vil få flere med i kirken, for at fellesskapet skal bli større og mer mangfoldig. Derfor er Åpen folkekirke både en nasjonal og lokal bevegelse, for en folkekirke hvor du kan møte åpne kirkedører og hvor det er plass til alle deler av livet.

Åpen Folkekirke i Sør-Hålogaland

Vi stiller til valg i 2023, for å styre Den norske kirkes fremtid, også i Sør-Hålogaland. Vi vil ha åpne kirkedører, rom for alle og en ansvarlig kirke som er deltakende og inkluderende i lokalmiljøer.

Lørdag 19. august stiller vi på stand i Storgata i Bodø, for å fortelle om kirkevalget og hvorfor det er viktig å stemme på Åpen Folkekirke. Vi sees der.

Publisert

«Trygge rom» i kyrkja

OLAV MYKLEBUST medlem i Kyrkjemøtet og listekandidat for Open Folkekyrkje Møre skrev i Dagen 14. august ein fin artikkel om kva vi meine når vi sei «Trygge rom» i kyrkja. Heile artikkelen kan ein lese her. Denne artikkelen er en del av en lengre debatt om trygge rom, og som du kan finne flere steder – både i Vårt land arkivet og i Dagen.no.

Rikke Grevstad Kopperstad har i eit innlegg i Dagen teke til orde for å drøfte innhaldet i omgrepet «trygge rom». Hadde ho teke bryet med å gå tilbake til Visjonsdokumentet vi vedtok i 2018, ville ho sett at dette der er klart definert:

Kyrkja skaper trygge rom:


• Alle menneske har ukrenkjeleg verdi.


• Kyrkja deltek i arbeid mot undertrykking og alle former for vald og overgrep.


• Kyrkja fremjar språk for, og samtale om, grenser, makt og seksualitet.


• Kyrkja deltek i #meetoo-bevegelsen, #torsdagerisvart og tilsvarande.

Når Rikke (vi har vore kollegaer i bispedømerådet såpass lenge, at eg tillét meg å bruke førenamn) nok ein gong hevdar at ho blir «krenka» for å komme fram med meiningane sine – og at meiningsytringar også burde vore inkludert i «trygge rom», så er det grunn til å peike på nokre forhold.

Ingen har nekta Rikke å ha slike haldningar; Voltaire har jo sagt det ganske greitt: «Eg er usamd i meiningane dine, men vil til døden forsvare retten din til å hevde dei!» Men når meiningane bryt med det første punktet i det vi vedtok på Kyrkjemøtet i 2018, er det grunn til å påpeike dette.

Mange med lhbt-bakgrunn har slite lenge med sjølvrespekt og det å halde på barnetrua i møtet med at ein har ei anna legning eller kjønnsuttrykk enn det fleirtalet har. Når enkelte hevdar å ha monopol på «sanninga», og brukar dette som eit maktmiddel – er dette ikkje greitt!

Det å få fortalt at ein ikkje finst («da jeg [Rikke] på et annet kirkemøte sa at det bare finnes to kjønn») er ikkje greitt – og slik eg ser det er det heller ikkje bibelsk grunnlag for ein slik kategorisk påstand. Ein blir ikkje krenka fordi ein blir imøtegått på påstandane sine, men når meiningane går på menneskeverdet laust for dei det gjeld – så må dette påtalast.

Eg er ei enkel sjel, og for meg er dette enkelt: Eg trur på ein Gud som har skapt oss akkurat slik han vil vi skal vere. Han kjenner oss fullt ut, både våre sterke og svake sider, og han har gjeve oss seksualiteten som ei god Guds gåve. Eg nektar å vere med på ein argumentasjon om at han skulle ha skapt oss med «ein torn i kjødet», at han skal ha skapt oss med ei legning eller eit kjønnsuttrykk som ein prøvelse for oss – noko vi skulle fornekte og ta avstand ifrå?

Tvert imot trur eg at han ønskjer det beste for oss, og det er grunnen til at eg var med på vedtaket om likekjønna vigsel i kyrkja; slik at også kristne med lhbt-bakgrunn skulle få høve til å love evig truskap overfor Gud og den ein ønskjer å dele livet med.

Kvar av oss skal vi svare for våre haldningar og handlingar ein gong, men det å bli kritisert og stilt til ansvar for korleis ein er skapt – overfor (for så vidt) velmeinande kristne brør og søstrer – er ikkje greitt, eg stolar på at Guds nåde er større enn den nåden desse kan vise fram.

Rikke snakkar om «biologiske fakta» – og framhevar faren med å presentere «skadelege teoriar» for barn og unge. Det å drive haldningsskapande arbeid i skule og barnehage er ikkje å spreie skadelege teoriar – det handlar om folkeopplysning – og når ein tek omsyn til alder og utviklingsnivå, så trur eg at dei aller fleste greier å sjå kva dette dreier seg om – sjølv om enkelte visst meiner at seksualitet framleis er noko ein ikkje bør snakke om i skulen.

Så lenge «homo» er det mest brukte skjellsordet i norsk skule, så er det faktisk behov for å snakke ope om at ikkje alle passar inn i hetero-norma, og at enkelte også har eit kjønnsuttrykk som kan verke framandt. Det er ikkje slik at denne undervisinga strir mot «biologiske fakta», den er heller eit uttrykk for at naturen (og Skaparverket) er meir mangfaldig enn det folk trur.

«Kva er sanning?» sa Pilatus. Når enkelte hevdar å ha monopol på dette – utan å sjå at Bibelen må lesast med kjærleiken sine briller (1 Kor 13,1–3), så er dette problematisk. Ein kan lett falle for freistinga til å leite etter «flisa i auget til bror sin», utan å sjå kva dette gjer med den ein vil prøve å «rettleie».

Det er ikkje – og må heller aldri bli – ein kristen dyd; å først trykkje sine medmenneske ned i søla, for så å tilby seg å reise dei opp att!

___

Dette er artikkelen og uttalelsen fra Rikke Kopperstad og Frimodig Kirke.