• Politikk
    • Valgprogram 2023-2027
    • Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027
    • Valprogram 2023-2027
    • Åpen Folkekirkes representanter
  • Siste nytt
    • Uttalelser og nyheter
  • Bli medlem
  • Om Åpen folkekirke
    • Plattform
    • Vedtekter for Åpen folkekirke
    • Etiske retningslinjer og varslingsrutine for Åpen folkekirke
    • Styrende organer og regionlag
      • Referater fra Arbeidsutvalgsmøter i Åpen folkekirke
      • ÅF Regionlag Hamar bispedømme
    • Åpen folkekirke UNG
      • PRESSEMELDING: Unge i åpen folkekirke mobiliserer foran kirkevalget.
    • Retningslinjer for nominasjonsprosessen
    • Landsmøte i Åpen folkekirke
    • Ressurser for pressen
    • About Åpen folkekirke (English)
  • For tillitsvalgte
    • GRAFISKE RESSURSER FOR NEDLASTING 2023
    • Hvem er våre kandidater?
    • Reisestøtte og andre utlegg
  • Nyhetsarkiv
  • Våre valgte representanter
  • Kontakt oss
Gå til innhold
Åpen folkekirke

Åpen folkekirke

Tro. Håp. Kjærlighet. For alle.

  • Om Åpen folkekirke
    • Kontakt oss
    • Fortellinger fra aktive i Åpen folkekirke
    • Gi en gave
    • Få nyhetsbrev
    • Etiske retningslinjer og varslingsrutine for Åpen folkekirke
  • Åpen folkekirke UNG
    • PRESSEMELDING: Unge i åpen folkekirke mobiliserer foran kirkevalget.
  • Bli medlem
  • Våre valgte representanter
    • Sør-Hålogaland bispedømmeråd
    • Nord-Hålogaland bispedømmeråd
    • Agder og Telemark bispedømmeråd
    • Bjørgvin bispedømeråd
    • Stavanger bispedømmeråd
    • Borg bispedømmeråd
    • Tunsberg bispedømmeråd
    • Møre bispedømmeråd
    • Nidaros bispedømmeråd
    • Oslo bispedømmeråd
    • Hamar bispedømmeråd
  • Valgprogram 2023 – 2027
  • KIRKELIGE HANDLINGER
    • Dåp 
    • Bryllup 
    • Gravferd / begravelse 
    • Konfirmasjon  
  • I media

Forfatter: Redaksjonen

Publisert 25. september 201430. mai 2015

– Kirkerådet er i utakt med grasroten i kirken

Ansettelsen av Olav Øygard viser at Kirkerådet er mer konservativt enn flertallet i Den Norske kirke, mener sogneprest.

NRK 25.09.14 – http://www.nrk.no/nordnytt/reagerer-pa-biskoputnevnelse-1.11951637

Publisert 13. juni 201430. mai 2015

Åpen folkekirke skal kjempe for homovigsel

13.06.14 – Åpen folkekirke ble etablert denne uken for å kjempe for kirkevigsel for likekjønnede. – Dette sier noe om at det er et stort trykk i saken, sier biskop Stein Reinertsen. 

http://www.dagen.no/Nyheter/13/06/2014/%C3%85pen_folkekirke_skal_kjempe_for_homovigsel-80292

Publisert 12. juni 20141. januar 2021

Mobilisering for åpen folkekirke

Vigselssaken er en symbolsak i arbeidet for en åpen folkekirke og for menneskers forhold til kirken.

Av Sturla Stålsett 12.06.14 – http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11505396/

Sidepaginering

Forrige side Side 1 … Side 8 Side 9
Siste nytt
Den norske kirke har sagt unnskyld til skeive. Hva betyr unnskyldningen og hvordan går vi videre?Den norske kirke har sagt unnskyld til skeive. Hva betyr unnskyldningen og hvordan går vi videre?
25. januar 2026Åpen folkekirke inviterer til et åpent og ærlig kveldsarrangement om biskopenes unnskyldning til skeive. Sted: Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29Tid: Torsdag 5. februar 2026 1900 – 2030 Samme uke fyller Åpen kirkegruppe 50 år og vi setter søkelys på biskopenes unnskyldning og hva den betyr for folkekirken og dens skeive medlemmer, ansatte og folkevalgte. Du møter helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, Hamar-biskop Ole Kristian Bonden, leder for Skeivt Kristent Nettverk Hanne Marie Pedersen Eriksen, assisterende kirkeverge i Fredrikstad og medlem av Den norske kirkes LHBT-utvalg Karen Marie Ulvestad-Grandahl. Du møter også Åpen folkekirkes leder og nestleder, Gard Sandaker-Nielsen og Kai Steffen Østensen. Har du spørsmål til deltakerne, kan de sendes til post@apenfolkekirke.no på forhånd. Et utvalg av spørsmålene og ulike tema vil bli brukt i møtet. Arrangementet vil strømmes her på siden og på vår FB-kanal. Her kan du se sendingen fra Litteraturhuset 5. februar i opptak. NB! Du må spole fram til 7 minutter og 10 sekunder, DA begynner programmet!: [...]
Høringssvar: Finansiering av Den norske kirke og andre tro- og livssynssamfunnHøringssvar: Finansiering av Den norske kirke og andre tro- og livssynssamfunn
22. desember 2025Høringssvar fra Åpen folkekirke, vedtatt av Landsstyret 11.12.2025: Åpen folkekirkes svar på høring om rapport fra ekspertgruppen som har vurdert modeller for finansiering av Den norske kirke og andre tro- og livssynssamfunn. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til regjeringens arbeid med en god og forutsigbar finansieringsordning, til det beste for stat, kommuner, Den norske kirke og andre tro- og livssynssamfunn. Hva er problemet som skal løses? Det er et helt grunnleggende spørsmål i dette arbeidet. Åpen folkekirke vil understreke tro- og livssynssamfunnenes sentrale samfunnsrolle, og vil ikke være med på premisset om at Norge bruker for mye penger på å finansiere sektoren. Prinsippet om at det norske samfunnet finansierer tros- og livssynsamfunn er derfor i seg selv viktig å fastholde og videreføre. Tro er en grunnleggende dimensjon ved det å være menneske og noe samfunnet aktivt bør tilrettelegge for. Tro- og livssyn har en egenverdi for hele samfunnet og hele befolkningen, ikke bare de som definerer seg som religiøse eller er medlem i et tro- og livssynssamfunn. Samtidig anerkjenner vi at det er behov for å justere mekanismen som gjør at tro- og livssamfunnenes tilskudd per medlem øker automatisk når Den norske kirkes medlemstall synker. Vi mener at hele tros- og livssynsfeltet er tjent med en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning. Det siste årets politiske diskusjon gir grunn til bekymring for at mange overser hva finansieringen av Den norske kirke faktisk innebærer og hvorfor den er som den er. Om finansieringsordningen skal justeres, mener vi det er viktig å tydeliggjøre hva som skiller folkekirkens rolle fra de andre tros- og livssynssamfunnene som ikke er grunnlovsforankret og landsdekkende med spesielle krav til kompetanse, beredskap og tilstedeværelse. Det er bra utvalget har vært opptatt av dette spørsmålet og gir en skisse departementet kan jobbe videre med. Samtidig må finansieringsordningen bidra til å oppfylle grunnlovens bestemmelse om likebehandling mellom Den norske kirke og andre tro- og livssynssamfunn. Hva likbehandling betyr i praksis, er derimot et politisk spørsmål. Den norske kirke er et resultat av at Norge i 500 år har hatt en statskirke hvor det har vært Kongen, regjeringen og etter hvert Stortinget og kommunene som har bestemt hvor den er lokalisert og hvordan den er organisert. Det er bare åtte år siden statskirken formelt ble avviklet og Den norske kirke ble (om)definert som Norges folkekirke. Denne landsdekkende tilstedeværelsen med bygg, offentlige tjenester og tilbud som er åpne for alle, ansatte, frivillige og demokratiske styringsorganer er noe som fortsatt er lovpålagt, og må tillegges vekt når en skal vurdere hva som er en rettferdig likebehandling. Den norske kirkes samfunnsbidrag I dag bruker fellesskapet i underkant av 7 milliarder kroner på Den norske kirke. Det finansierer en landsdekkende folkekirke med 3,4 millioner medlemmer som har åpne dører for hele befolkningen. Det finansierer over 1600 kirkebygg og hellige rom spredt over hele landet, hvor de eldste kirkene er snart 1000 år gamle og viktige kulturinstitusjoner. Det finansierer over 7000 ansatte som møter befolkningen i glede, krise og sorg, hverdag og fest, hele året. Finanseringen gjør det også mulig for over 9000 folkevalgte og titusenvis av frivillige å skape trygge, inkluderende fellesskap over hele landet.  På hvilken måte alt dette skal finansieres av fellesskapets er et politisk spørsmål. Kirken bidrar sterkt til gode og levende lokalsamfunn over hele landet. Vi driver et utstrakt barne- og ungdomsarbeid, hvor barnekor som eksempel engasjerer tusenvis av barn til å synge i fellesskap. Vi har voksenkor også, noen av dem av svært høy kunstnerisk kvalitet. Vi går med dødsbud og driver sorggrupper. Vi inviterer til eldretreff og tilbyr middag for hele familien til en billig penge. Vi driver ulike tilbud for ungdom: samtale, fritidsaktiviteter, cafe, band og mye annet. Vi driver tiltak for flyktninger, deler ut matkasser, besøker sykehjem og gir omsorg for døende. Gudstjenester og kirkelige handlinger er fremdeles kjernen i Den norske kirkes virksomhet. I 2024 feiret vi over 55 000 gudstjenester med ca 4,5 millioner deltakere. Gudstjenesten med sitt mangfold av deltakere er et åpent møtested. Den fremmer fellesskap og på flere plan formidles budskap som gir retning og mening for livet. Den styrker eksistensiell beredskap og vår evne til å håndtere stress og motgang (resiliens). Vi arrangerer konserter, kunstutstillinger og kulturkvelder. Og ikke minst: vi døper, vier og begraver, og skaper dermed en ramme rundt menneskers liv – fra vugge til grav. Den norske kirke får altså veldig mye ut av pengene. Det er ingen krav til medlemskap for å delta i Den norske kirkes aktiviteter, eller for å markere livets store dager i kirken. Den norske kirkes behandler alle likt, uavhengig om en er medlem eller ikke. Og vi gjør det over hele landet, i alle landets kommuner. Det er et viktig poeng i en tid hvor kommunenes økonomi er krevende. Svekket kommuneøkonomi gir grunn til bekymring Rundt 2/3 av Den norske kirkes økonomi kommer over budsjettene til kommunene. Vi er derfor bekymret for hvordan en svekket kommuneøkonomi også vil bety en svekket kirkeøkonomi. Og vi er bekymret for at en omlegging av finansieringsordningen uten å legge vekt på landsdekkende tjenester og tilbud, vil bety et svekket tilbud fra Den norske kirke i alle landets kommuner. Summen av en krevende økonomi og en finansieringsordning som ikke ivaretar helheten vi tar til orde for, vil bety at lokalsamfunn over hele Norge vil rammes dobbelt. En svekkelse av folkekirken vil bety økt utgifter for kommunene på helse- og omsorgsbudsjettene og i forebygging mot ensomme, flyktninger, barn og unge, og eldre. Og det vil bli vanskeligere for Den norske kirke å gi nødvendig støtte og bistand i lokale kriser. Dette har også et grunnleggende folkehelseperspektiv. Den norske kirke er dessuten en av landets største kulturaktører som gjennom sin landsdekkende posisjon bidrar til kulturelle møteplasser som gir alle kommuner kulturarenaer utover kirkens eget program. Den norske kirke er også landets største arbeidsgivere for profesjonelle musikere. Dette bidraget til norske lokalsamfunn mener vi det er viktig ikke å undervurdere. Den norske kirke viktig i samfunnets beredskap Den norske kirke er en viktig beredskapsaktør og en viktig arena i krisetider som samler folk – både i nasjonale kriser, men også når lokale alvorlige hendelser skjer.  En finansieringsordning bør sikre at man ikke bygger ned kirken i en tid hvor alt annet rundt oss er urolig. En åpen kirkedør og gode rammer rundt livet ser ut til å bli anerkjent som viktig av stadig flere. Dette gjelder selvsagt også andre trossamfunn der de er etablert. Det er en styrke for Norge er at Den norske kirke har en landekkende tilstedeværelse med bygg og kompetente ansatte over hele Norge. Den norske kirke har dessuten gjennom sine vigslede stillinger og kompetanse, særlig kunnskap om hvordan håndtere spørsmål om liv og død i krevende situasjoner, polariserte debatter og et krevende ytringsklima. Dette er også viktige elementer i samfunnets totalberedskap og et ansvar ingen andre tro- og livssynssamfunn verken er pålagt eller har mulighet til å ta. Utvalgets vurderinger og modeller Utvalget poengterer et det er et svakt juridisk grunnlag for å definere et økonomisk minstenivå staten er forpliktet å understøtte Den norske kirke med. Vi forstår at grunnloven bestemmelser i §16 om at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten», ikke sier noe om omfanget av folkekirkens størrelse, aktivitet og tilstedeværelse. Det gjør derimot Regjeringen i Prop. 1 S fra Barne- og familiedepartementet. Det er staten og kommunene som har sørget for at Den norske kirke har det omfanget og aktiviteter som den har, som et direkte supplement til offentlige tjenester og tilbud. Det historiske nivået på bevilgningene og hvordan folkekirken finansieres, mener vi må ha betydning i vurderingene av hvordan en revidert finansieringsmodell skal innrettes Utvalget etablerer på side 20 og 21 i rapporten et skille mellom Den norske kirkes virksomhet som folkekirke og trossamfunn. Det opplever vi er en ny konstruksjon, som vi ikke kjenner oss igjen i. Hele virksomheten til Den norske kirke som vi har gitt flere eksempler på ovenfor, er virksomheten til den landsdekkende folkekirken. På denne måten opplever vi at folkekirkeoppdraget forstås snevert og begrensende – i ikke etter intensjonen i Grunnloven og fra lovgiver. Samtidig anerkjenner vi behovet for at staten utvikler begreper og kategorier for å avklare hvor stor del av den totale bevilgningen til Den norske kirke som skal utgjøre grunnlaget for beregningen av støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene. Mekanismen som gir større utgifter til staten når medlemstallet til Den norske kirke synker, er kanskje den største utfordringen med dagens modell. Det har tidligere vært foreslått å gå bort fra dette prinsippet, men er så langt ikke blitt fulgt opp politisk. Vi mener det kan være gode grunner for å se på denne modellen for å skape en god og økonomisk forutsigbar ordning, både for staten, Den norske kirke og de andre tro- og livssynssamfunnene. Av modellene ekspertgruppe foreslår, mener vi det kun er modell A som vil gi de nødvendige og forutsigbare rammene, både for Den norske kirke og til andre tro- og livssynssamfunn. Modellen kan være en god og hensiktsmessig videreutvikling av dagens modell, og vi støtter at departementet jobber videre med å konkretisere hvordan den kan fungere og se ut i praksis. Et slikt arbeid bør gjøres i dialog med aktørene. I modell A er det mulig å se for seg at det etableres kriterier som sikrer at tro- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får støtte basert på medlemstall, kombinert med andre kriterier som er beskrevet på side 15 i utvalgets rapport. Avsluttende kommentar Som vi innledet med, har vi avslutningsvis også behov for å understreke at vi ikke er enige i premisset om at det norske samfunnet totalt sett bruker for mye penger på å finansiere tro- og livssynssamfunn. Samtidig anerkjenner vi behovet for å justere mekanismen som gir tro- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke økt støtte per medlem når Den norske kirke får færre medlemmer. Det er derfor helt avgjørende at debatten dreier seg om mekanismen i finansieringsordningen, heller enn nivået på den totale støtten. Selv om vi støtter at det jobbes videre med utvalgets modell A, bryter ikke den koblingen mellom Den norske kirkes medlemstall og støtte til andre tro- og livssynssamfunn. Om det ikke finnes en måte å bryte denne koblingen som kan ivareta samfunnets finansieringsansvar for Den norske kirke, sikre en rettferdig likebehandling mellom Den norske kirke og andre tro- og livssynssamfunn, og som i tillegg samler bred støtte, tror vi en justering av dagens modell vil være den mest realistiske på både kort og lengre sikt. [...]
Preken fra regnbuemesser 2025Preken fra regnbuemesser 2025
2. september 2025Mennesker er skapt til å elske Hva er et menneske, spør dikteren av salme 8. I dagens tekst fra Markus-evangeliet kapittel 12 svarer Jesus: Mennesker elsker. Vi skal elske Gud, elske oss selv, og elske hverandre. Det dobbelte kjærlighetsbudet er gjentatt såpass ofte, at det er lett å miste dybden i hva det faktisk betyr. For dette er ingen enkle leveregler eller den berusende kjærligheten. Nei, mange av de konkrete påbudene i gammeltestamentet, hva du skal gjøre og ikke gjøre, er mye enklere å forholde seg til og leve etter. For kjærlighetsbudet er nemlig relasjonelt – og krever mye – eller alt – av oss. Mennesker har alltid utforsket og strevd med kjærligheten. For hva er kjærlighet? Hva betyr det å elske? Og ikke minst: Hva er et «godt, kristent» samliv og ekteskap? Kjærligheten er ikke først og fremst en berusende følelse, men hardt arbeid. Det er derfor vi egentlig ikke trenger flere leveregler enn dagens tredelte bud. Hva betyr det å elske Gud? Det er et stort spørsmål, så i dag må jeg nøye meg med noen få refleksjoner. I starten av Bibelen står det at Gud skapte mennesket i sitt bilde. Du som leser denne teksten er også er skapt i Guds bilde, noe som betyr at alle har en grunnleggende verdi – og vi er like. Men det betyr også at vi ikke er Gud – universitets sentrum. Vi er skapt og er underlagt denne verdens livsbetingelser. Så å elske Gud, betyr å anerkjenne Gud som skaper og Herre over liv og død, og elske skaperverket – deg, meg, og resten av denne verden. Og Gud ble selv menneske – en del av denne verden da Jesus ble født – og lot livet og kjærligheten få det siste ordet 1. påskedag, da Jesus stod opp fra de døde. Vi bærer i oss evnen til å elske, fordi Gud har elsket oss først. Gud bor der det er kjærlighet – i oss. Derfor kan vi også elske oss selv og andre. Men for å kunne elske andre, må vi først lære å bli glade i oss selv. Det fører oss til spørsmålet: Hva betyr det å elske seg selv?Vi er altså skapt, villet og elsket av Skaperen. Hva betyr det for hvordan vi lever og behandler oss selv? Et godt utgangspunkt, er å være nysgjerrig på hvem vi er selv. For hvem er jeg – egentlig? Og under en regnbuemesse er det naturlig å legge til at kirkens budskap til oss skeive i liten grad har vært oppbyggelig. For det har blitt sagt: Du er ikke skapet i Guds bilde. Du er ikke elsket som du er. Du er ikke god nok. Du må endre deg. Du er ikke et helt menneske. Påskemorgens nyhet er derimot at livet vant og sprenger alle stengsler og skap som fanger oss. Derfor er det paradoksalt at det er nettopp kirken som også har bidratt til å holde oss i skapet, og hindre oss i å elske oss selv – og hverandre. Så la meg være tydelig: Vi er alle skapt i Guds bilde – akkurat som vi er. Med evner til å elske. Elske både deg selv og andre. Vi er i tiden i kirkeåret etter de store høytidene, men lyset fra oppstandelsen skinner fortsatt. Den gjelder oss. Og det lyset forvandler oss. Et tidlig bilde på oppstandelsen, er sommerfuglen. Hvordan den forvandles fra larve – til tilsynelatende død puppe – til livet selv sprenger seg fram – og ut kommer en ny skapning. En sommerfugl. Det er som en oppstandelse. En av sommerfuglartene, heter Monarksommerfuglen. Hvert eneste år emigrerer millioner av dem fra kysten av Nord-Amerika, over Mexicogulfen til et sted i langt inne i jungelen i Mexico. Til å være så liten, er det en ekstrem reise. Men det spesielle, er at siden et sommerfuglliv er så kort, er det ikke de samme individene som starter på reisen, som kommer fram. Og sommerfuglene som kommer til Mexico for å få unger og dø, har aldri vært der tidligere. Likevel finner de veien. Hvordan er det mulig? Er det skaperen selv som viser vei? Det kan være vanskelig å se veien vi skal gå, og ofte kan vi føle at vi har gått oss vill i livet. Men vi kan både håpe på – og tro – at vi blir ledet. Vi er i tiden etter pinse, hvor Den hellige ånd leder oss og viser vei. Det var hun Jesus lovet skulle komme. Første gang vi møter regnbuen i Bibelen, er som et tegn. Etter syndefloden, lover Gud Noah at det det aldri skal sendes en slik utslettende flom over jorden – Guds eget skaperverk – igjen. Regnbuen er et tegn på Guds løfte til menneskene. Regnbueflagget har blitt et tegn på kamp for like rettigheter, mangfold og inkludering. Et tegn på at her er du velkommen akkurat som du er. I en ugjestmild verden, har flagget blitt et symbol på at vi er skapt og elsket akkurat som vi er. Derfor der det så destruktivt at vi har kommet dit at regnbueflagget blir sett på som splittende. For Pride er ingen ideologi – og regnbueflagget viser til et humant samfunn. Et mer menneskelig fellesskap. Derfor er det så viktig at vi feirer regnbuemesser i kirker over hele landet og viser at kirkedøra er vidåpen. For Pride er viktig for kirken – og kirken viktig for Pride. Kirkens tilstedeværelse og åpne dører viser vei til den oppstandne Kristus. Til påskedag hvor Kjærligheten forvandler selv død til liv. Det er ikke hvilken som helst kjærlighet som er utgangspunktet for vår kjærlighet. Nei, det er at Gud har elsket oss først. Vi er elsket – derfor kan vi elske. Kirkens engasjement for Pride er med det også et håpstegn for verden – og for folk. Et synlig tegn på at Gud ikke gjør forskjell på folk. Og her i kirkens rom er det ikke forskjell på oss. Vi er like perfekte og utilstrekkelige. Vi er mennesker som trenger hverandre – og trenger å tro at vi er gode nok. At vi er elsket akkurat som dem vi er. Den vissheten kan gi oss noen spørsmål å tenke på: Bruker vi nok tid på å bli kjent med oss selv? Er vi opptatt av hvordan vi har det, og hva vi har behov for? Fyller vi dagene med det som er bra for oss, det som gir livet mening og farge? Det å elske seg selv, er å anerkjenne egne begrensninger og muligheter. Det er å akseptere – og omfavne – egen kjønnsidentitet og legning. Det er å være fornøyd med sitt eget utseende, og ikke sammenlikne seg med alle andre. Uansett hvor vanskelig det kan være i en verden der sosiale medier viser en falsk vellykkethet. Det er denne verden som stiller umenneskelige krav til oss, ikke Gud. For Gud kjenner våre styrker og svakheter, at vi er feilbarlige. Og vi får tilgivelse når vi gjør feil og kan starte med blanke ark. Det fører oss over til siste del av budet: Elske sin neste. Hva betyr det så å elske sin neste? Og hvem er vår neste? Den kanskje mest kjente beskrivelsen av nettopp dette, er fortellingen om den barmhjertige samaritan. Der er det en mann som blir overfalt av røvere. Mens presten går forbi, er det samaritanen, som tilhørte en folkegruppe som ble sett på som uren, som er den som viser kjærlighet overfor den fremmede og som hjelper ham. Vår neste kan derfor være hvem som helst. Så spørsmålet som slår mot oss denne dagen er: Gjør vi nok for folka rundt oss? Er vi oss selv nok, eller går vi en ekstra mil med dem som strenger det av oss? Står vi opp for dem som blir trakassert og mobbet, som trenger et smil og en oppmuntring? Det er et altså et vanskelig oppdrag vi får i dag, som vi må fortsette å utforske og samtale om. Både hver enkelt av oss, og sammen. Men en god start er å anerkjenne at Gud har skapt oss, og resten av universet. Så kan vi kanskje prøve å bli enda litt bedre kjent med oss selv. Vi er skapt i Guds bilde, med evnen til å elske. Og kjærligheten kan forvandle oss. Kanskje det kan bety at vi har mulighet til å behandle oss selv bedre? Og la kjærlighet og omtanke, både for oss selv og andre, prege dagene våre. En verden hvor vi elsker Gud, elsker oss selv og elsker hverandre, vil bli en mer menneskelig verden. Herre, vis meg din vei, og gjør meg villig til å gå den, lyder den gamle pilegrimsbønnen. La det også være bønnen når vi sammen skal finne og gå kjærlighetens vei. Skrevet av Gard Sandaker-Nielsen [...]
Farlig å gjøre regnbuen til et splittende symbol – innleggFarlig å gjøre regnbuen til et splittende symbol – innlegg
21. juli 2025PRIDE: KrF har dessverre kastet seg på bølgen av folk som ønsker at regnbueflagget skal fires fra flaggstengene. Må de aldri lykkes. Gard Sandaker-Nielsenleder i Åpen folkekirke Innlegg i Vårt Land 26. juni 2025 Det er mer støy rundt pride og strid om regnbueflagget enn på lenge. Det er flere trusler mot pride og skeive, og nye organisasjoner blir dannet der aktivister forkledd som fagpersoner tar til orde for at skolebarn må beskyttes mot pride og regnbueflagget. Og nå har KrF og leder Dag-Inge Ulstein bestemt seg for at det er for mye regnbueflagg – det holder med det norske flagget (!). Gard Sandaker-Nielsen er leder av Åpen folkekirke. Foto: Erlend Berge Trygghetssymbol Regnbueflagget har blitt synonymt med den skeive bevegelsen, men regnbuen er også et gammelt symbol. I Første mosebok i Det gamle testamentet møter vi regnbuen som et tegn fra Gud. Etter syndefloden, lover Gud Noah at det aldri igjen skal sendes en slik utslettende flom over jorden. Regnbuen er et tegn på Guds løfte til menneskene. Og regnbuen har blitt et tegn til skeive om at her er du velkommen som du er. Her er det trygt å være. For mange har det blitt symbolet på at de er elsket akkurat som de er.  Rommet var trangt Da jeg var leder i Åpen kirkegruppe fra 2006 til 2010 var rommet for homofile i kirken trangt. Vi måtte banke på kirkedørene og be om møter med biskoper og andre kirkeledere for å fortelle historiene våre og hva det å bli utestengt gjorde med oss. Slik er det heldigvis ikke lenger.  Folkekirken har endret seg, mye takket være Åpen folkekirke og våre forløpere. Nå blir LHBT+ lyttet til og flere av oss sitter som folkevalgte rundt bordene der beslutningene tas. To av samme kjønn kan gifte seg i alle landets kirker, og Den norske kirke har sluttet å forskjellsbehandle jobbsøkere som er gift med en av samme kjønn.  Menigheter over hele landet, i Ørsta, Notodden, Sandefjord, Ellingsrud og Harstad, og mange, mange andre steder, feirer regnbuemesser og pride – fordi de forstår at det er viktig både for folk og for kirken.  Fra å måtte stå på gangen, har regnbueflagget blitt hentet inn i kirkerommet og satt helt fram til alteret.  Når KrF nå har bestemt at regnbueflagget bør fires (for godt?), er det dypt problematisk – og potensielt farlig. Politiet i Ungarn forbød forrige uke pride-paraden som forberedes i Budapest. Ulstein må forstå at slike vedtak ikke skjer i et vakuum. Skeives rettigheter svekkes i USA, og da er det fritt fram for andre land å følge etter.  KrF gjør regnbuen splittende KrFs leder påstår at de ikke sparker nedover. Uansett om de sparker eller ei, forsøker de med forslaget sitt å frata skeive det eneste tegnet på trygghet og anerkjennelse som bevegelsen har. Regnbuen, som forteller oss at vi er velkomne og elsket, bidrar KrF til å gjøre til et skittent og splittende symbol.  KrF burde være mer opptatt av konsekvensene av regnbuepolitikken sin, istedenfor å fortsette å vise til vedtakets intensjon. For det bør ikke overraske noen om flaggvedtaket og kommunikasjonen rundt det, bidrar til nedriving av flere regnbueflagg og økt trakassering av skeive.  Jeg er stolt, glad og takknemlig for at Den norske kirke har valgt en annen vei, og håper at KrF blir med på den. Det er aldri for seint å snu. [...]
Vellykket Kirkemøte 2025 for Åpen folkekirkeVellykket Kirkemøte 2025 for Åpen folkekirke
29. april 2025På årets Kirkemøte i Trondheim deltok 39 medlemmer fra Åpen folkekirke. Delegasjonen jobbet godt i komiteer og i plenumsbehandlingen og bidro til gode vedtak for folkekirken. Kirkevalget 2027 Det ble vedtatt at valget i 2027 blir et digitalt valg som skal arrangeres samtidig med kommune- og fylkestingsvalget. I valget til Kirkemøtet og bispedømmeråd skal alle medlemmene i bispedømmet velge mellom ulike lister, som Åpen folkekirke, og en liste uten program nedsatt av en komité i bispedømmet. Les mer om dette i en egen sak her. Folkevalgte som styringstjeneste De kirkelige rådene er nå formelt en styringstjeneste i Den norske kirke, og Kirkemøtet vedtok å regulere dette i kirkeordningen. Dette er et viktig bidrag til å tydeliggjøre folkevalgtes ansvar og myndighet i ledelsen av folkekirken. I merknader fra kirkemøtekomiteen blir det understreket flere saker som Åpen folkekirke har vært en pådriver for: Kirkelige verv er en pålagt styringstjeneste i Den norske kirke, til forskjell fra annen frivillig tjeneste. Opplæring er viktig for at alle som blir valgt kan utføre tjenesten på en tilfredsstillende måte. Det må settes av nok ressurser for at folkevalgte kan være gode ledere og sikre at rådene kan lykkes med å utføre oppdraget sitt. Mye myndighet og ansvar er lagt på folkevalgte ledere lokalt i soknet, regionalt i bispedømmeråd og sentralt i kirkerådet, mellomkirkelig råd og samisk kirkeråd. Komitéen mener det vil være hensiktsmessig at det blir tydeliggjort hva slags arbeidsoppgaver som inngår i rollen og hva slags forventninger fellesskapet bør ha til de ulike ledervervene. Komitéen oppfordrer Kirkerådet til å vurdere om dette kan gjøres gjennom en lederplattform eller lederinstruks. Komitéen er opptatt av at Den norske kirke må legge til rette for gode nettverk og løpende dialog mellom rådsledere på ulike nivåer. Det kan bidra til å sikre bedre sammenheng i Den norske kirke. Erfaringene fra samrådene bør tas med i det videre arbeidet og nye møteplasser bør utvikles i samarbeid med representanter for de ulike rådene. Noen andre saker vedtak fra Kirkemøtet: Biskopene skal fremdeles ha arbeidsgivers styringsrett over prestene, samtidig som biskopens tilsyn overfor alle ansatte ble styrket. Den nynorske versjonen av den apostoliske trosbekjennelsen fikk en liten, men symbolsk viktig endring. Der det før sto «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel og jord», sier vi nå: «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, skapar av himmel og jord». Endringen ble gjort for å understreke at Gud både har skapt, og fortsatt skaper denne verden. Kirkemøtet vedtok å satse på unge og unge voksne i neste års budsjett.  Et enstemmig Kirkemøte vedtok nye regler for fellesordninger. Reglene skal legge til rette for at ressurser kan flyttes fra administrative oppgaver til kjerneoppgaver. I tillegg skal de gjøre kirken mer tilgjengelig for medlemmer, frivillige og interesserte. På søndagen ble det dessuten feiret gudstjeneste i forsoningens tegn i Nidarosdomen, med liturgi, bønner og salmer på kvensk, nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og norsk. Les mer om årets kirkemøte og se alle vedtakene på kirken.no: https://www.kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkemotet/tidligere-kirkemoter-i-den-norske-kirke/kirkemøtet-2025/ [...]
Digitalt kirkevalg samtidig med kommune- og fylkestingsvalget i 2027Digitalt kirkevalg samtidig med kommune- og fylkestingsvalget i 2027
29. april 2025Kirkevalget i 2027 vil bli gjennomført som et digitalt valg med begrensede muligheter for oppmøte. Valget vil som tidligere gjennomføres i samme periode som kommune- og fylkestingsvalget. Det vedtok Kirkemøtet denne uken. – Åpen folkekirke fikk som forventet ikke gjennomslag for at kirkevalget som hovedregel skal være mellom selvstendige lister. Det betyr at også det også ved neste valg vil være en liste uten program som settes sammen av en nominasjonskomite i bispedømmet. Heldigvis ble et forslag om at det kun skulle være menighetsrådene som skulle velge bispedømmeråd og Kirkemøtet nedstemt. Det var viktig for oss at absolutt alle medlemmer skal være med å bestemme hvem som skal lede Den norske kirke, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. Det ble også vedtatt det skal nedsette en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som skal vurdere og foreslå fremtidig sammensetning og valgordning. Åpen folkekirke ser fram til å bidra i et slikt arbeid. Gard Sandaker-Nielsen holdt et innlegg som gir gode argumenter for hvorfor Åpen folkekirke ønsket å videreutvikle valgordningen: Kirkevalget er til for at alle medlemmene skal kunne stille til valg og være med å bestemme hvem som skal styre Den norske kirke. Det er mye som burde vært kommentert, men jeg går rett på der uenigheten er størst. Åpen folkekirke mener at Den norske kirke med sin landsdekkende organisering har et demokrati som likner mer på strukturer i det demokratiet vi kjenner fra stat og kommune. I en landsdekkende folkekirke med over 3,4 millioner medlemmer vil ikke folk kjenne kandidatene som stiller til valg på regionalt og nasjonalt nivå. Demokratisk legitimitet bygger blant annet på at velgerne bør kjenne kandidaters syn på sentrale saker og kunne forvente at de som valgte representanter står for dette synet når det kommer til konkrete beslutninger. Det betyr at vi bør ha direktevalg til alle rådene. Og med to valgordninger i én, er dagens valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet vanskelig å forstå for velgerne. I tillegg kan den ha utilsiktede konsekvenser. Med personvalg internt på nominasjonskomiteenes lister, kan velgerne bidra til å få innvalgt kandidater som er grunnleggende uenig med dem. Det er en demokratisk utfordring flere burde være opptatt av. I ti år har vi derfor jobbet for at kirkevalget skal gjennomføres mellom selvstendige lister. I starten mente mange at det var urealistisk at flere grupperinger skulle stille til valg. Det ser vi var feil. Noen hevder at Åpen folkekirke går til kamp mot nominasjonskomiteenes lister. Det stemmer ikke. Vi ønsker at velgerne skal vite hva de får og hvem de stemmer på. Vi ser at det er uenighet om dette prinsippet. Her tenker vi rett og slett ulikt om hva som er et godt kirkedemokrati og hvordan kirken skal styres. Uansett hva vi legger vekt på, er det viktig å ikke undervurdere de demokratiske utfordringene kirken hadde før 2015-valget. Da skjedde maktutøvelsen ofte i det skjulte og mye skjedde bak lukkede dører. Mindretallet hadde dårlige kår. Nå er uenigheten tydeligere og flere grupperinger forteller i forkant av valget hva de ønsker for Den norske kirke. 26 av dere er innvalgte på nominasjonskomiteenes lister. Dere bidrar med viktig erfaringer og kompetanse inn i Kirkemøtet. Akkurat som oss andre. Jeg håper at mange av dere også vil møte på Kirkemøtet etter valget i 2027. Men da som representanter for Bønnelista, Frimodig kirke, Åpen folkekirke, eller helt nye lister, om det er grønn kirke-lista, eller lista for kandidater som ikke vil ha et program.  Kirkevalget i 2027 bør altså være et direkte valg hvor bispedømmets medlemmer velger mellom lister med ulik profil, ikke som i dag mellom lister med ulik profil, og en liste med kandidater med ulik profil. Og dette ønsker altså vi for velgernes skyld. Les hele vedtaket på kirken.no: https://www.kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkemotet/2025/vedtak/vedtak%20i%20km%2010_25%20rammer%20for%20kirkevalget.pdf [...]
Oppmuntrende hilsener til landsmøtetOppmuntrende hilsener til landsmøtet
26. mars 2025– Jeg er imponert over det arbeidet som gjøres for å skape en åpen og inkluderende kirke, sa tros- og livsynsminister Lene Vågslid da hun fremførte sin hilsen ved starten av Åpen folkekirkes landsmøte i Drammen lørdag. – «Gjør døren høy, gjør porten vid» er en salme vi er glade i. Åpen folkekirke har gjennom sitt arbeid bidratt til at Den norske kirke har fått til nettopp det, sa Vågslid, og la til: – Dere har kjempet og fått gjennomslag for at likekjønnede par kan gifte seg i kirken. Og dere har kjempet og fått gjennomslag for at kirken ikke skal kunne forskjellsbehandle ansatte og arbeidssøkere på grunn av at de er gift med en av samme kjønn, sa hun og ønsket landsmøtet lykke til i det videre arbeidet. Biskopen: Mangfold er ikke en trussel, men en ressurs Den lokale biskopen, Jan Otto Myrseth i Tunsberg, ønsket delegatene velkommen til Drammen og hans bispedømme. Han fortalte om viktigheten av å skape åpne, rause og kristne fellesskap som inviterer til tro. – Vi trenger hjelp til å bygge et samfunn der mangfold ikke er en trussel, men en ressurs. Vi trenger hjelp til å utvikle et samfunn som både er livssynsåpent og tolerant. Her må nabolag, skole og alle gode krefter bidra, sa biskopen, som gledet seg over at stadig flere unge nå søker til kristen tro. Venner i alle regnbuens farger! Leder i vår svenske søsterorganisasjon, Karin Janfalk i Öppen kyrka, var til stede under hele landsmøtet. Den sprudlende damen hilste delegatene ved møtets start med både skjemt og alvor, og med følgende inngang: «Kära vänner i alla regnbogens färger!» Hun fortalte om felles utfordringer i våre to land og la blant annet vekt på spørsmålet: Hvilke planer kan vi legge for å nå frem til barn og unge. Kirken må løfte fram håpet I åpningstalen til landsmøtet tok leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, utgangspunkt i uroen som nå preger verden. – Er det noen som skal løfte fram håpet i disse urolige tider, så er det kirken. Evangeliet, som betyr «godt nytt», er en motgift mot egoisme og hat. Jesu oppfordring om at vi ikke bare skal elske oss selv og vår neste, men selv våre fiender, er det motsatte av hva noen sterke menn forkynner i disse dager. – Budskapet om at kjærligheten, livet selv, overvinner døden, det gir oss mot til å stå opp imot urett og å møte morgendagen både med åpent ansikt og løftet hode, sa ÅF-lederen blant annet før han åpnet landsmøtet. Hele leders tale til landsmøtet kan leses her [...]
Kirkefinansiering: Det bør ikke innføres medlemsavgift eller kirkeskattKirkefinansiering: Det bør ikke innføres medlemsavgift eller kirkeskatt
26. mars 2025Åpen folkekirkes landsmøte vedtok at finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn fortsatt bør være en oppgave for fellesskapet, på linje med finansieringen av andre sentrale samfunnssektorer. Det bør derfor ikke innføres medlemsavgift eller kirkeskatt. – Å sikre en fortsatt god og forutsigbar finansieringsordning er avgjørende for at Den norske kirke kan være og videreutvikles som en folkekirke som er til tydelig stede i menneskes liv og har åpne dører over hele Norge. Det er positivt at regjeringen og de fleste partiene på Stortinget anerkjenner dette, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på utformingen av tilskuddsordningen for Den norske kirke og andre tro- og livssynssamfunn. Utvalget skal kartlegge hva som er utfordringer med dagens finansieringsmodell og foreslå minst én «ny og framtidsretta finansieringsmodell av Den norske kirke og andre trus- og livssynssamfunn». Mandatet slår fast at Grunnloven ikke skal endres. Som en del av utredningen skal utvalget kartlegge Den norske kirkes samfunnsoppdrag som landsdekkende og demokratisk folkekirke. Åpen folkekirke mener at i arbeidet som regjeringen har startet blir det viktig og riktig å sikre likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, gjennom å behandle likt det som er likt. Landsmøtet vedtok noen ulike modeller som kan ivareta dette. Les hele vedtaket til landsmøtet:  Det bør ikke innføres medlemsavgift eller kirkeskatt. Dåpen bør være eneste medlemskriterium. Finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bør fortsatt være en oppgave for fellesskapet, på linje med finansiering av andre sentrale samfunnssektorer fordi staten «anerkjenner tros- og livssyn som et fellesgode i samfunnet…» ((St. meld. nr. 17 (2007–2008): 18))  Den norske kirkes oppdrag og rolle som en folkekirke med lokal aktivitet og tilstedeværelse med åpne kirker og ansatte over hele landet må sikres i en justert finansieringsmodell. I arbeidet som regjeringen har startet mener vi at det blir viktig og riktig å sikre likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, gjennom å behandle likt det som er likt.   Det er flere alternativer som bør vurderes:  Flere av de særskilte funksjonene Den norske kirke gjør på oppdrag fra samfunnet som folkekirke, kan trekkes ut av beregningsgrunnlaget for støtten til andre tro- og livssynssamfunn. Det kan for eksempel gjelde forpliktelsen til lokal tilstedeværelse og aktivitet i alle sokn, lokal og nasjonal beredskap og Den norske kirke som kulturaktør.  Det kan vurderes å gå bort fra prinsippet om at reguleringen er knyttet til medlemstall og at den årlige justeringen av støtten til trossamfunn utenfor Den norske kirke, skjer basert på den prosentvise endringen Den norske kirke får i sine tilskudd fra stat og kommune.   Deler av tilskuddet til trossamfunn utenfor Den norske kirke kan knyttes til aktivitet, tilstedeværelse, eller bestemte formål. Den norske kirke har et lovfestet krav om aktivitet og tilstedeværelse med bygg og ansatte over hele landet. En slik justering vil dermed bidra til større grad av likebehandling. Illustrasjon: Sakshaug gamle kirke. Foto: Morten Dreier. Lisens: CC BY-SA 2.5 [...]
Folkekirken må satse på opplæring i kristen troFolkekirken må satse på opplæring i kristen tro
26. mars 2025Åpen folkekirke mener at det er avgjørende at Den norske kirke satser på opplæring i kristen tro for at den skal være en bred folkekirke. På Kirkemøtet 2026 skal det etter planen vedtas nye rammeplaner for fagfeltet kirkelig undervisning og læring. Disse skal tydeliggjøre hvordan menighetene skal jobbe med og gi undervisnings til de ulike aldersgruppene. – Kunnskapen om tro, Bibelen og kristendommen er dessverre i ferd med å forvitne i store deler av befolkningen, spesielt blant barn og unge. Opplæring og kunnskap om kristendommen er derfor et grunnleggende folkekirkeprosjekt. Blant annet vil være viktig å etablere språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden, samt å gjøre bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. Landsmøtets vedtak: For at Den norske kirke skal være en bred folkekirke, er det nødvendig å satse på opplæring i kristen tro. Det er behov for rammeplaner som angir et konkret innhold og som har en god balanse mellom sentralt angitt innhold og lokal valgfrihet. Rammeplanene bør inneholde et gjennomtenkt utvalg av tekster, salmer, bønner og ulike trospraksiser. Ikke minst er det viktig med angivelse av et bredt utvalg av bibelfortellinger. Det bør utvikles konkrete planer, med anbefalinger av kjernestoff i ulike aldersgrupper.  Mange barn og unge opplever maktesløshet og redsel overfor framtida. Kirka må formidle håp og muligheter for handling og fellesskap, en tro på at verden kan bli bedre og at vi som kirke og barn og unge selv kan bety en positiv forskjell. Ungdommens kirkemøte har ved flere anledninger etterlyst at kirken aktualiserer ulike tema som psykisk helse og seksualitet, blant annet i konfirmantarbeidet. Det er viktig at rammeplanene tematiserer dette.   Undervisningen må legge til rette for å erfare trospraksis i fellesskapet. Det kan skje gjennom deltagelse i gudstjeneste og nattverd, og andre trospraksiser, som for eksempel lystenning, sang, bønn, gjøre korsets tegn og pilegrimsvandring.  Undervisningen skal skape eierskap og tilhørighet til egen kirke og gi trygghet og glede i å delta i de rituelle handlinger.  Åpen folkekirke ønsker å styrke foresattes og fadderes mulighet til å utføre oppdraget sitt, for eksempel gjennom samlinger, godt fysisk materiell og tilgang til en egen ressursside i den digitale ressursbanken.   Menigheter bør inspireres til å dele planer og erfaringer med hverandre. For eksempel bør ulike konfirmasjonsplaner legges ut lett tilgjengelig i ressursbanken, slik at undervisningsansatte kan lese hverandres planer og bruke hverandres stoff.   Landsmøtet oppfordrer Åpen folkekirkes medlemmer i bispedømmeråd, Kirkemøte og Kirkeråd til å engasjere seg i denne saken og arbeide for at rammeplanene som nå utvikles skal bli gode verktøy for menighetene. (Illustrasjon: Barn og unge deltar i trosopplæring i kirka si. Foto: Hanne Moesgaard Skjesol) [...]
Den norske kirke må satse på kunst, kultur og kirkemusikkDen norske kirke må satse på kunst, kultur og kirkemusikk
26. mars 2025Åpen folkekirke mener det er avgjørende at Den norske kirke ivaretar kulturens og kirkemusikkens plass i kirkens liv. Landsmøtet uttrykte bekymring for kirkemusikkens plass og svikten i rekrutteringen til kirkemusikkutdanningene. Et korskoleløft kan være et svar på denne utfordringen – og på sikt bidra til at rekrutteringen til kirkemusikalske utdanninger og stillinger i kirken blir bedre.  – Den norske kirke er Norges største arbeidsgiver for profesjonelle musikere. I kirkemusikerne har kirken en unik ressurs og kompetanse. For at ambisjonene for kunsten og kirkemusikken skal kunne virkeliggjøres, må kirkemusikken gis økt oppmerksomhet og status. Kirkemusikken er en sentral del av kirkens primærvirksomhet og ikke virkemiddel for noe annet og viktigere, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. Han legger til at kirken må bidra til at samfunnet ser viktigheten av kirkemusikk og kirkemusikkutdanning. Landsmøtet 22. og 23. mars gjorde dette vedtaket: Åpen folkekirke ser med bekymring på kirkemusikkens plass i Den norske kirke framover. Kirken står overfor en rekrutteringskrise og vil om bare få år mangle hundrevis av kirkemusikere. Åpen folkekirke ønsker velkommen et løft av de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen. Kirken er i den forbindelse en naturlig og tilgjengelig arena som kan bidra til å synliggjøre og styrke kulturens plass i samfunnet. Åpen folkekirke oppfordrer Den norske kirkes sentrale, regionale og lokale råd til å fremme ulike tiltak for å løfte kunsten, kulturens og kirkemusikkens sentrale plass i kirkens liv. Åpen folkekirke vil arbeide for å styrke kirken som kulturbærer gjennom ulike uttrykk. Kirkens kulturliv og kunstuttrykk skaper verdifullt engasjement og kan styrke tilhørighet til kirken. Åpen folkekirke mener at et korskoleløft, hvor menighetenes korarbeid styrkes og systematiseres, vil være et viktig bidrag for å lykkes. Det kan øke rekruttering til kirkens kulturaktiviteter – og vil være viktig for å gjøre en kirkemusikkutdanning og yrket som kirkemusiker aktuelt og attraktivt for flere. (Illustrasjon: Julekonsert i Biri Kirke desember 2024. Foto: Sveinung Moesgaard Skjesol) [...]
Leders tale til Åpen folkekirkes Landsmøte 22. mars 2025Leders tale til Åpen folkekirkes Landsmøte 22. mars 2025
24. mars 2025Gard Sandaker-Nielsen Kjære landsmøte. Statsråd og biskop. Kjære venner. Mye har skjedd siden vi var samlet for to år siden. Endring er ikke nytt, men nå opplever vi at verden endrer seg i et rasende tempo. Mange er bekymret og merker at håpet svikter. Løgn forkles som sannhet, og egne interesser og behov settes foran fellesskapets. Stabilitet er erstattet av ustabilitet, og våre nasjonale og europeiske ledere leiter etter den gode veien videre. Det er med et mørkt bakteppe vi møtes til landsmøte i Åpen folkekirke. Men folkens. Vi er med i en håpsbevegelse. For er det noen som skal løfte fram håpet i disse tider, så det kirken. Evangeliet, som betyr godt nytt, er en motgift mot egoisme, hat og løgner. Jesu oppfordring om at vi ikke bare skal elske oss selv og vår neste, men selv våre fiender, er det motsatte av hva noen sterke menn forkynner i disse dager. Budskapet om at kjærligheten – livet selv – overvinner døden, kan gi oss mot til å stå opp mot urett, og møte morgendagen med et åpent ansikt og løftet hode. Folkekirken er ikke en forening for de spesielt interesserte. Folkekirken er en kirke for og av folket. Vi har 1000 år med historie, tro og tradisjoner, og levd liv. For 1000 år siden begynte kirker å poppe opp over hele landet. Tenk hvordan det opplevdes. Odin, Frøy og Frøya ble erstattet av Kvitekrist, og nye gudshus ble bygd på hver høyde og hvert nes. Trosoppfatninger og verdier endret seg, og kirkene ble fysiske tegn på den endringen. Å bygge kirker kom til å handle om å bygge landet. Men det handlet om noe mer: I kirkerommet sto lendmannen foran og trellen bakerst, men de var i samme rom, og tok del i den samme religionsutøvelsen. Dette var helt nytt. Lendmannens og trellens barn ble alle døpt i den samme døpefonten. De ble begravet på samme kirkegård, ikke som tidligere, der høvdingen ble hauglagt, mens trellen ble kastet i myra. Å komme til kirken, bli døpt og begravet ved kirken, var radikal fellesskapsbygging. Og begrunnelsen var at alle var skapt av Gud. Nå, 1000 år etter kristenretten ble innført og 750 år etter Magnus Lagabøtes landslov, er det lett å se den grunnleggende samfunnsendring som skjedde. Denne kirken må stadig reformeres. Den store reformasjonen var på starten av 1500-tallet. Og reformasjonen har fortsatt, blant annet da kirkerommet ble åpnet for skeiv kjærlighet og Den norske kirke begynte å vie likekjønnede par. Landsmøte: Vi har vært reformatorer! Siden sist har det vært et kirkevalg, og vi har fått fornyet tillit. Nå har vi ledet kirken i 10 år, og det blir 13 år når denne valgperioden er over. Mange spådde – og håpet – at vi skulle bli en døgnflue. Det har vi – og velgerne våre – motbevist. Kirkemedlemmene gav oss 34 direkte valgte medlemmer i kirkemøtet og bispedømmeråd. Vi har ledere i åtte av elleve bispedømmeråd, i tillegg til seks innvalgte medlemmer i Kirkerådet. Vi fortsetter altså å prege utviklingen av folkekirken regionalt og nasjonalt. Og våre medlemmer har viktige verv i menighetsråd og fellesråd. Rett før kirkevalget for halvannet år siden fikk vi et viktig gjennomslag. Da vedtok Kirkemøtet at tilsettingsorganer i Den norske kirke ikke lenger skulle ha mulighet til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger. Endelig har vi ett syn på ansatte, og det er slutt på tiden med forskjellsbehandling og diskriminering. Nå trenger ikke lenger søkere og ansatte frykte at de ikke vil få jobb fordi de er skeive og har fått seg kjæreste. Dessuten har vi fått innført mangfoldserklæring i alle utlysningstekster. Den norske kirke har omfavnet regnbuen. Tenk det! Nå feires regnbuemesser over hele landet. Menigheter, små som store, gjør det fordi de forstår at det er viktig for folk – og at det er viktig for kirken. Pride og regnbueflagget er viktig for at kirken skal ta et oppgjør med hvordan den har behandlet skeive, og det er avgjørende for at folk skal forstå at kirkerommet er åpent og trygt for alle. Etter mange år i gamet, har endringen faktisk gått fortere enn jeg hadde våget å håpe på. Så la oss takke, be, og jobbe for at utviklingen skal fortsette. Vi har fått slutt på den strukturelle diskrimineringen av skeive, men er ikke i mål. Andre jobber for å reversere de livsviktige endringene vi har vært med på å få til. Seinest så vi det i høst da felleserklæringen mot kjønns- og seksualitetsmangfold ble lansert, hvor spesielt trans blir usynliggjort. Det er ikke noe nytt budskap de kommer med, men det nye og bekymringsfulle er at ledelsen i flere kirkesamfunn har skrevet under. Ny splid og harde fronter internt mellom folk og menigheter har blitt skapt. Og på nytt har skeive blitt problemet – bare fordi at vi finnes. Jeg skulle ønske at disse kirkesamfunnene kunne la seg inspirere litt av det vi har gjort i Den norske kirke de siste 20 årene, og ikke gå til kamp mot kirkemedlemmer – og tillitsvalgte – med et annet ekteskapssyn. Dialog og fellesskap må være mulig, for vi kan ikke stemme hverandre ut av kirken. Det er Kristus, og ikke meningene våre, som samler oss. Så anerkjenner jeg at vi fortsatt har våre utfordringer i Den norske kirke, for både Frimodig kirke og Bønnelista har stilt seg bak erklæringen. Det viser at kirkevalget er viktig og at det er nødvendig at alle som stiller til valg må synliggjøre hva de vil med kirken. Og internasjonalt ser vi dessverre tegn på at utviklingen går i feil retning – med både USA og Ungarn som aktuelle eksempler. Så selv om jeg skulle ønske vi var ferdige med denne kampen, må vi fortsette å være tydelige og heve både stemmen og regnbueflagget høyt. Landsmøte. Da vi møttes sist, var vi i det jeg vil kalle en organiseringskrig i Den norske kirke. Også i Åpen folkekirke. Det er den vanskeligste saken vi har måttet håndtere, for uenigheten gikk rett igjennom organisasjonen vår. Jeg er glad for at vi håndterte uenigheten bra. Det viser at vi takler å stå i utfordrende situasjoner, og finne samlende løsninger. For vi skal være et inkluderende kirkepolitisk fellesskap. Vi har noen grunnleggende verdier og et valgprogram som samler oss. Samtidig må vi ha rom for uenighet og håndtere den på en god måte. Vi må alltid undre oss over hvorfor andre ser verden litt annerledes enn oss selv. Og er ikke takhøyden stor nok, må vi heve taket. Det er mange saker som skal avklares på årets kirkemøte, men jeg skal nøye meg med å kommentere gjengangeren – kirkevalgordning. Den norske kirke har over 3,4 millioner medlemmer. Valg er til for at alle disse skal velge hvem som skal lede kirken på deres vegne. I 2023 var det under 10 prosent av medlemmene som stemte. Jeg håper at det er en moderne bunnotering, for valget må oppleves viktigere for folk. Det digitale valget gir store muligheter som vi kan utforske videre. Men kirkerådet har mot våre stemmer foreslått å videreføre nominasjonskomiteens lister. Så vi har en jobb å gjøre med å løfte fram de gode argumentene den neste måneden. Velgerne må kunne vite hvem de stemmer på og gir tillit – og de må kunne ansvarliggjøre oss når et nytt valg nærmer seg. Demokratiet er fremdeles ikke en ryggmargsrefleks i Den norske kirke. Derfor må vi fortsette å diskutere, argumentere og forklare hvorfor vi mener dette er det riktige for folkekirken. Kjære landsmøte. Det er virkelig de viktige tingene vi har fått ansvar for. Folkekirken er en del av samfunnets infrastruktur. Den er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Folkekirken er der i hverdag og høytid, i fest og glede, i krise og sorg.  Derfor er det så viktig at vi ser framover. Hva skal vi nå bidra til? Det store spørsmålet blir hvordan Den norske kirke kan være en åpen, inkluderende og landsdekkende folkekirke også om 20, 50 og 100 år? Her er det mange og omfattende svar, så jeg skal begrense meg til å nevne noen helt sentrale tema. Det ene dreier seg om organisasjonen vår. Åpen folkekirke må være sterk nok til å kunne gjennomføre valgkamp og vinne et kirkevalg hvert fjerde år. Vi må få oppslutning i valg, for å kunne fortsette å prege utviklingen av Den norske kirke. Så langt har vi lykkes godt, men vi vinner ikke et nytt valg med oppskriften fra 2019 og 2023. Vi får stadig flere medlemmer og givere, men det går ikke så fort. Her må hver og en av oss bidra til at vi blir litt sterkere og får flere ressurser, både penger og folk. La oss inspirere og utfordre hverandre mens vi er sammen denne helgen, og skaffe et par nye medlemmer hver. Det andre er folkekirken vår. Folk og kirke. Noe av det viktigste vi gjør framover, er å sikre gode rammevilkår for kirken som organisasjon. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å se på muligheter for å justere finansieringsordningen, og flere av de politiske partiene har startet debatten. Jeg ser fram til debatten på dette landsmøtet, og at vi skal bidra til å finne løsninger som både ivaretar den landsdekkende folkekirken vår, de andre tro- og livssynssamfunnene, og som det dessuten er mulig å få et politisk flertall for. Jeg vil ønske statsråden lykke til og alt godt for dette viktige arbeidet. Så må vi være gode arbeidsgivere og få flere til å ha lyst til å jobbe i kirken. Vi må fortsette å skape rom for at vi kan leve som hele mennesker. Få hjelp til å fargelegge hverdagene våre. Vi er skapt til å leve. Elske. Og skape. Hver for oss, og sammen. Kirken må åpne kirkedørene fysisk, slik at folk kan gå inn og bruke kirka si. I disse urolige tider, er det kanskje det som betyr mest. Vi må vise at kirkerommet kan romme hele livet vårt. At ingen tro er for liten, og ingen tvil er for stor. Men folk må få kunnskap om kirken og få mulighet til bli kjent med tradisjonene vi forvalter. Å gi alle tilgang på kunnskap og utdanning, uavhengig av hva slags bakgrunn du har, har vært et grunnleggende demokratiprosjekt i det norske samfunnet. Det forstod for eksempel arbeiderbevegelsen på starten av 1900-tallet. Det er ikke noe mindre viktig for Den norske kirke i dag. Martin Luther oversatte på starten av 1500-tallet de bibelske bøkene til tysk og gav for første gang vanlige folk mulighet til å lese og høre tekstene – og evangeliet – på morsmålet sitt. I Danmark-Norge kom det nye testamentet på dansk allerede i 1524 og hele Bibelen forelå i 1550. Luthers lille katekisme skulle leses – og pugges – for at man skulle kunne bli voksen. Det første til økte leseferdigheter, skolereformer, konfirmasjon og ny teknologi, boktrykk, til folket. Landsmøte. Vi skal ikke tilbake til kongelig pålagt pugging, men kunnskapen om tro, Bibelen og kristendommen er dessverre i ferd med å forvitne i store deler av befolkningen, spesielt blant barn og unge. Opplæring og kunnskap om kristendommen er derfor et grunnleggende folkekirkeprosjekt. Vi i Åpen folkekirke har allerede engasjert oss og dette blir et viktig arbeid fram mot rammeplanene skal vedtas av Kirkemøtet neste år. Det har aldri vært viktigere å sørge for kunnskap om kristen tro. For den kirke som vil overleve, må overlevere. Så må vi fortsette å ta et oppgjør med fornorskningspolitikken overfor samer, kvener og skogfinner. Gjennom arbeidet i Den norske kirke og Stortingets sannhets- og forsoningskommisjon er mye arbeid gjort, samtidig som det meste av jobben gjenstår. Storsamfunnet må vise at det mener alvor og ønsker å lære, samtidig som forsoningen må skje på minoritetenes premisser. Programmet vårt forplikter, og sammen skal vi leite etter – og finne veien videre. Og vi må ta på alvor at mange personer med funksjonsvariasjoner ikke opplever at de er med i fellesskapet vårt. Vi må vi vise at vi mener alvor med at alle har samme verdi og er akkurat like skapt i Guds bilde. Det forplikter oss – fordi vi er kirke. Kjære landsmøte. Når nasjonalistene får større innflytelse i flere land, må vi vokte oss slik at ikke folkekirken blir brukt til å dyrke det norske, i motsetning til mangfold. Åpen folkekirke har bidratt til at Den norske kirke har blitt mer mangfoldig, og anerkjenner en større del av skaperverket. Det har gjort kirken mer menneskelig. Da må vi kjempe imot at kirken skal bli brukt som redskap for å gjøre samfunnet mer umenneskelig. Vi skal protestere når kirker legitimerer krig, som den ortodokse kirken gjør i Russland, og når kristendommen blir brukt til å legitimere presidentens politikk, slik det akkurat nå skjer i USA. Heldigvis kjemper mange for at sannheten og menneskeligheten også skal ha sin plass i framtidens USA – og i vår verden – som den episkopale biskopen i Washington DC, Mariann Budde, og mange av de tradisjonelle kirkene, som vår søsterkirke Evangelical Lutheran Church in America. Folkens. Som dere kanskje skjønner, er det ikke noe småtteri vi er med på. Åpen folkekirke kan være et redskap både i Den norske kirke og i det norske samfunnet for å skape gode og inkluderende fellesskap. Til å gi mennesker tro, håp og kjærlighet til å møte seg selv, hverandre – og morgendagen. Jeg ser fram til de neste to dagene, og alt vi skal få til sammen de neste årene. [...]
Innkalling til landsmøte 2025 i Åpen folkekirkeInnkalling til landsmøte 2025 i Åpen folkekirke
21. februar 2025Lørdag 22. og søndag 23. mars 2025 avholder Åpen folkekirke landsmøte for tredje gang, etter at vedtektene ble endret i 2020. Landsmøtet er det høyeste organet i Åpen folkekirke og holdes i regelen annethvert år. Delegater på landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte medlemmer i bispedømmeråd/Kirkemøtet, samt delegasjoner fra de elleve regionlagene. Dette er første landsmøtet etter Kirkevalget i september 2023 og vi fikk et godt valgresultat med 45,4 prosent av stemmene på landsbasis og 34 innvalgte medlemmer. Vi skal på landsmøtet inspirere hverandre og legge grunnlaget for at vi skal fortsette å lede an i arbeidet med å utvikle Den norske kirke som en åpen og demokratisk folkekirke også i årene som kommer. Alle medlemmer som har betalt medlemsavgift for 2025 har adgang til å være til stede på landsmøtet. De kan av landsmøtet innvilges talerett. Tid:      lørdag 22. mars klokken 1130 – søndag 23. mars klokken 1530.Sted:   Scandic Ambassadør hotell, Strømsø Torg 7, Drammen Last ned sakspapirer til Landsmøtet 2025 her Saksliste til Landsmøte 22. og 23. mars 2025 Sak LM 01/25 Godkjenning av innkalling Sak LM 02/25 Valg av dirigenter Sak LM 03/25 Valg av referenter og valg av tellekorps Sak LM 04/25 Valg av (3) representanter til å signere protokollen Sak LM 05/25 Nedsetting av redaksjonskomite(er) Sak LM 06/25 Toårsmelding og leders tale Sak LM 07/25 Erfaringer med valgkampen 2023 og fullmakt til LS om å nedsette programkomité Sak LM 08/25 Retningslinjer for arbeidet med nominasjonen i Åpen folkekirke i forkant av valget i 2027 Sak LM 09/25 Ny finansieringsordning for tro- og livssynssamfunn. Den norske kirkes rolle og oppdrag som folkekirke i Norge i 2025. Sak LM 10/25 Kirkelig undervisning og læring – hva bør barn og unge i ulike aldersgrupper lære om kirken, kristen tro og Bibelen? Sak LM 11/25 Behov for satsing på kulturarbeidet i Den norske kirke Sak LM 12/25 Overordnede rammer for regler for kirkevalget i 2027 Sak LM 13/25 Ordning for utpeking av biskoper Sak LM 14/25 Orientering om budsjett for 2025 og regnskap 2023 og 2024 Sak LM 15/25 Vedtektsendringer Sak LM 16/25 Valg – innstilling fra valgkomiteen Tentativt program for landsmøte i Åpen folkekirke 2025 Lørdag 22. mars10:30 Registrering11:30 Landsmøtestart• Velkommen• Hilsen fra Tunsberg-biskop Jan Otto Myrseth• Hilsen fra leder i Öppen kyrka, Karin Janfalk• Ev. andre hilsenerKonstitueringer og sak LM 06/25 Toårsmelding og leders taleDebatt13:00 Lunsj14:00 Forhandlinger fortsetter17:30 Møtet ferdig18:00 Gudstjeneste19:30 Middag Søndag 23. mars08:30 Morgenbønn08:45 Forhandlinger10:00 To separate programmer: Samling for KM-delegasjonen og alt. opplegg for andre12:00 Inspirasjonsforedrag ved Petter Skippervold, daglig leder i Mindshare Norge13:00 Lunsj14:00 Forhandlingene fortsetter15_:30 Slutt Ifølge vedtektene møter alle regionlag med minimum tre medlemmer. I tillegg kan det gis tilleggsdelegater basert på antallet medlemmer i regionlaget. Landsstyret vedtar terskelnivået for regionlagenes tilleggsrepresentasjon. Utover delegatene som skal velges fra regionlagene, møter leder av regionlaget, leder av Åpen folkekirke UNG og faste medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister på landsmøtet med fulle rettigheter. Regionlagene velger dette antallet delegater: Agder og Telemark: 5 delegaterBjørgvin: 4 delegaterBorg: 4 delegaterHamar: 4 delegaterMøre: 4 delegaterNidaros: 4 delegaterNord-Hålogaland: 3 delegaterOslo: 7 delegaterStavanger: 5 delegaterSør-Hålogaland 3 delegaterTunsberg: 4 delegater Viktige frister 1. februar: Frist for å melde seg på landsmøtet. Det betyr atregionlagene må avholde årsmøte/medlemsmøte i løpet av januar hvor delegatertil landsmøtet blir valgt. Skjema for påmelding vil sendes ut over nyttår. 21. februar: AUs frist for utsendingav sakspapirer til LM. Praktisk informasjon Åpen folkekirke betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene. Det er laget egne retningslinjer som skal følges: https://apenfolkekirke.org/reisestotte-og-andre-utlegg/ Delegater under 30 år vil etter planen inviteres til en egen samling på landsmøtehotellet fra fredag 21. til lørdag 22. mars. Nærmere informasjon om dette vil avklares i dialog med styret i Åpen folkekirke UNG. Ser fram til en god og viktig arbeids- og fellesskapshelg i mars! På vegne av landsstyret og arbeidsutvalget i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen leder [...]
Høringssvar fra Åpen folkekirkes landsstyre – Rammer for kirkevalgetHøringssvar fra Åpen folkekirkes landsstyre – Rammer for kirkevalget
12. november 2024Hei alle som skal være med å behandle høringen om overordnede rammer for kirkevalget 2027. Landsstyret vårt vedtok i oktober momentene i høringsuttalelse vår, som arbeidsutvalget nå har ferdigstilt. Det mangler en språkvask, men legger den nedenfor slik at alle kan bruke den inn i de høringsuttalelsene fra de ulike rådene. Dette blir også sak på landsmøtet vårt i mars. Høringssvar fra ÅF LS – rammer for kirkevalget Kirkevalget gjennomføres for at alle medlemmene skal være med på å velge kirkens ledelse – og bidra til at de kirkelige rådene er representativt sammensatt og har legitimitet i kirken. Dette prinsippet og begrunnelsen for kirkedemokratiet er viktig blir understreket. For å finne en god og framtidsrettet valgordning må behovet for forenkling, effektivisering og å gjøre valget billigere, veies opp mot hensynet til at valgordningen må sikre at absolutt alle medlemmer blir godt opplyst om valgmulighetene og enkelt har mulighet til å stemme. Flere av forslagene er vi usikre på hvilke konsekvenser vil få for kirkedemokratiet og kirkevalgets oppslutning i befolkningen. Det ville vært lettere å ta stilling dersom det hadde vært en tydeligere konsekvensvurdering av de ulike forslagene, selv om vi har forståelse for at det ikke nødvendigvis er så lett å skue konsekvensene av de ulike veivalgene. Vi er fornøyde med at prinsippet om direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet ligger fast. Det er viktig for at alle kirkens medlemmer skal kunne bestemme hvem som skal utgjøre kirkens ledelse og påvirke beslutninger og prioriteringer. Prinsippet om at kirkevalg fortsatt skjer samtidig og i umiddelbar nærhet til kommune- og fylkestingsvalg har så langt vært viktig for Åpen folkekirke. I lys av erfaringene med det digitale valget, våre tilbakemeldinger til Kirkerådet høsten 2023 om erfaringene med valggjennomføringen og nedgangen i den totale valgoppslutningen, er det naturlig at også dette prinsippet revurderes. En konsekvens av at kirkevalget ikke lenger skal være fysisk knyttet til stemmelokalene for offentlige valg, er at det heller ikke lenger er nødvendig at kirkevalget gjennomføres samtidig med offentlige valg. En valgdag kan med fordel erstattes med en valgperiode. Det offentlige valget utvikler seg også i denne retningen, hvor det mange steder er flest velgere som benytter seg av muligheten til å stemme før valgdagen. I så fall bør kirkevalget avholdes noen uker etter det offentlige valget. Når det er sagt, er vi redd for å miste det allmenne preget Kirkevalget har hatt de siste 15 årene og at en frakopling fra det offentlige valget vil svekke opplevelsen av at å stemme ved Kirkevalget er noe alle medlemmer. Dette er en mulig konsekvens det i så fall må settes inn tiltak for å forhindre slår til. Landsstyret i Åpen folkekirke støtter at det digitale valget gjøres til hovedordningen, men forutsetter at det fortsatt legges til rette for at alle medlemmer i Den norske kirke skal kunne stemme, også de som ikke er digitale. Vi støtter derfor modell 2. Valget til Kirkemøtet/bispedømmeråd bør i utgangspunktet være mellom ulike lister. Vi støtter at ordningen med en obligatorisk liste fra en nominasjonskomité nedsatt i bispedømmet avskaffes dersom det stiller en eller flere liste(r) til valg. Nominasjonskomiteenes lister fremstår og opptrer i stadig større grad som alternative lister, og det skaper forvirring for velgerne. Kirkerådet drøfter forslaget om å «snu» valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet, fra å være et regionalt valg til bispedømmerådet, til å bli et nasjonalt valg til Kirkemøtet, men foreslår at valget skal være til både Kirkemøtet og bispedømmeråd. Vi er usikre på hva kirken/velgerne har å tjene på en slik endring. Det er mulig at det ville gjort kommunikasjonen om valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet lettere å kun fokusere på det nasjonale valget. Kirkemøtet har vedtatt at bispedømmerådet skal styrkes som strategisk organ. En slik omlegging vil kunne ha motsatt effekt. På tross av denne usikkerheten, kan vi støtte endringen, så lenge det understrekes at det både er et nasjonalt og regionalt valg. Biskopene ivaretar den særskilte tjenesten med å forvalte ord og sakrament i bispedømmeråd/Kirkemøtet/Kirkerådet. Det er uenighet i Åpen folkekirke om prester og «lek kirkelig tilsatte» fortsatt bør ha egne kvoter og bli valgt av og blant egne ansattegrupper, eller om alle ansatte, med unntak av biskopene, bør velges på de samme listene – av alle kirkens medlemmer. Uansett er det viktig for Åpen folkekirke å understreke at ansatte ikke representerer sine ansattegrupper, men som vanlige medlemmer. Prestene er representanter for den særskilte tjenesten med å forvalte ord og sakrament, mens det ikke er en særskilt begrunnelse for at andre ansatte har en egen kvote i kirkedemokratiet. Det er gode argumenter både for og mot en slik endring og de kan være både prinsipielle og pragmatiske. I dagens Kirkemøte/bispedømmeråd har flere prester/andre ansatte sympatier med ulike grupperinger og identifiserer seg i større eller mindre grad med disse. Et argument for å gå fra ordningen hvor ansatte velges av egne grupper, til at det gjøres av alle kirkemedlemmer, er at det vil kunne bidra til å tydeliggjøre rollen deres i kirkedemokratiet. En slik endring vil også bidra til at kirkemøtemedlemmer ikke lenger må søke permisjon eller mister vervet sitt, dersom en skulle få et ansettelsesforhold i Den norske kirke. Dessuten kan det argumenteres for at kirkemedlemmene har forholdsmessig liten innflytelse over sammensetningen av Kirkemøtet, siden de kun velger 77/117 av Kirkemøtets medlemmer (under 66 %). Eventuelt kan det vurderes å fortsette med et eget valg for prester, men at andre ansatte velges på lister som andre kirkemedlemmer. For å sikre at Kirkevalget fortsatt skal være et valg hvor «vanlige kirkemedlemmer» stiller til valg og får tillit til å lede kirken, mener vi det ved en slik eventuell omlegging bør vurderes å om det er behov for å sette en maksimumsbegrensning på hvor mange ansatte som kan stille til valg på de ulike listene, eventuelt sette begrensning på hvor mange som kan bli valgt. Om det fortsatt skal være en egen kvote for prester/andre ansatte, kan det vurderes om disse skal velges i et felles valg. Eventuelt kan det vurderes å innføre en egen kvote for vigslede medarbeidere, og at andre ansatte kan velges på listene sammen med andre kirkemedlemmer. Et alternativ om det fortsatt skal være egne kvoter for prester og andre ansatte, er at det vurderes å la alle kirkemedlemmene delta i valget, ikke bare egne ansattegrupper. Den tekniske valgløsningen må være overtydelig på at Kirkevalget faktisk er to valg og at alle kirkemedlemmer kan stemme i begge. I 2023 var ikke dette tydelig nok, slik at det er mulig at flere kun stemte i menighetsrådsvalget siden det lå øverst i løsningen. Direkte kommunikasjon med medlemmene er viktig. Det bør derfor vurderes å sende ut valgkort med informasjon om valget til alle medlemmene som har stemmerett. Kommunikasjonen bør helst være fysisk, men det er mulig at digitalt valgkort kan være et fullgodt alternativ. Kirkerådet må i kommunikasjonen rundt kirkevalget også kunne synliggjøre og spre informasjon om listene som stiller til valg og deres toppkandidater. Det er uenighet i Åpen folkekirke om antall kirkemedlemmer som bor i de ulike bispedømmene bør vektlegges (noe) når Kirkemøtets sammensetning skal vurderes, eller om antallet medlemmer bør være likt som i dag. Den demokratiske logikken ved at de bispedømmene med flest medlemmer bør ha noe bedre representasjon i Kirkemøtet, enn mindre bispedømmer vektlegges av noen. Andre mener at det er viktig å sikre likeverdig representasjon for geografisk store og spredt befolkede bispedømmer, slik at det er tydelig at deres stemme i kirkedemokratiet er ønsket og må vektlegges. Om det skal gjøres en justering i forholdet mellom ulike bispedømmer, er det uansett viktig for Åpen folkekirke at antallet folkevalgte i ulike bispedømmeråd ikke reduseres. Åpen folkekirke har vært opptatt av å få inn flere under 30 år på listene våre og styrke unges innflytelse i de kirkelige rådene. Selv om dette ikke er en del av denne høringen, vil vi signalisere at valgordningen må sikre at unge blir får plass på listene og får innflytelse i bispedømmeråd, Kirkemøtet og Kirkerådet. Stemmerettsalderen bør fortsatt være 15 år og vi må sammen forsøke å få flere unge til å benytte seg av stemmeretten. Vi støtter at det fortsatt skal være mulig å stille alternative lister ved menighetsrådsvalg. Selv om muligheten ikke er mye brukt, er det fortsatt en demokratisk sikkerhetsventil som det ikke er nødvendig å fjerne, selv om det vil gjøre regelverket til menighetsrådsvalget enklere. Vi støtter også at sperrefristen på 5% på nominasjonskomiteenes lister opprettholdes ved valget til menighetsråd. [...]
Kirken på Pride 2024Kirken på Pride 2024
29. august 2024Vi er midt i Pride-sesongen, og landet rundt farges gater og kirker i regnbuens farger. Stadig flere menigheter feirer regnbuemesser for å vise at kirken er sted hvor vi alle er hjertelig velkomne. Åpen folkekirke deltar selvfølgelig og bidrar til kirkens tydelighet og synlighet. Her er noen bilder fra den siste tidens markeringer: Bildet er fra Lister24 og feiringa i Farsund. Foto: Tom Arild Støle Bildet er fra Oppland Arbeiderblad og Gjøvik Pride. Foto: Trine Rognli Fra Regnbuemesse i Haugesund: I Vår Frelsers kirke i Haugesund holdt lederen i Stavanger bispedømmeråd Helene Breivik Hellerdal denne viktige appellen: Det er rom for deg i Den norske kirke. Du er skapt i Guds bilde, og er uendelig mye verdt, akkurat slik som du er. Ikke la noen andre få deg til å tro noe annet. Hvorfor skal jeg bry meg med å gå med regnbuearmbånd? Og hva har regnbueflagget å gjøre i kirka? Mange syns det blir «litt for mye Pride og regnbueflagg» i juni, og lurer på hvorfor det må snakkes så mye om og synliggjøres så veldig år etter år. Og hvorfor skal Kirken være på pride? Det er fortsatt farlig å være homofil i store deler av verden. Hele 64 land har fortsatt fengsels- eller dødsstraff for homofili. Statistikk og levekårsundersøkelser viser oss at skeive barn og unge har større sannsynlighet for å få problemer med sin psykiske helse enn andre. Utfordringene deres handler ikke nødvendigvis om at det er vanskelig å være skeiv, men om det som kalles minoritetsstress; stigma, diskriminering og mobbing utenfra på grunn av sin legning, sin identitet. Torsdag denne uken meldte Nrk at PST har avdekka spredning av høyreekstreme holdninger og oppfordringer til vold, på nettforum og sosiale medier. Unge helt ned til 12-årsalder blir radikalisert og påvirket til å spre hat. Mye av dette var retta mot skeive. Amnesty har også avdekka økning i hatretorikk mot skeive, både i sosiale medier, i debattforum og i det virkelige liv. Transpersoner er de som opplever mest hat og negative fordommer. Flere forteller om at de ikke tør være seg selv fullt og helt, av frykt for å møte negative kommentarer. Denne hatretorikken og negative holdninger til skeive finnes også i kirka. Vi har dessverre en lang historie med undertrykking og diskriminering av mennesker med LHBT+-identitet. Men utviklingen går i positiv retning, og de siste 10 årene har det skjedd store endringer: I fjor kom våre biskoper med en uttalelse som erkjenner at kirken altfor lenge har drevet med forskjellsbehandling av homofile, og at biskopenes holdninger til og omtaler av homofili har ført til stor sorg og smerte for mange. For 10 år siden ble Åpen Folkekirke dannet som reaksjon på Kirkemøtets nei til å åpne for vigsel av likekjønnede. I 2017 kom endelig vedtaket som gjør det mulig for homofile og lesbiske å gifte seg i kirken. Vi har gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse om holdninger til LHBT+ blant ansatte i hele Den norske kirke, og begynt å kurse ansatte i LHBT-tematikk med mål om å skape trygge rom for alle som møter kirka. Helt frem til i fjor sommer var det mulig å diskriminere homofile ved ansettelser i kirka – det er det heldigvis slutt på nå. Her i Haugesund, og på Haugalandet, har vi prester, diakoner, kateketer og andre tilsatte som tydelig står opp for mangfold og likeverd og er åpne om sin positive holdning til likekjønna vigsel. Mange deltar også i Pride-paraden. I år feirer vi også Mosterjubileet: Ved innføringen av Kristenretten i 1024 fikk hvert menneske tilkjent et helt annet menneskeverd enn før, basert på budskapet om at alle er skapt i Guds bilde. I 2024 skjer det fortsatt krenkelser av menneskers verdi, og jubileet setter derfor søkelys både på det å feire fremskrittene, men også viktigheten av å fortsette å forme et rettferdig og godt samfunn for alle. Derfor er Kirken på pride, fordi kirka skal være «der livet leves». Og fordi kirka bærer Jesu budskap om nestekjærlighet og likeverd for alle. Fra Regnbuemesse i Kristiansand: Klikk for å lese preken av Nils Terje Andersen 24.08.24 i Regnbuemesse i Kristiansand domkirke under Skeive Sørlandsdager. https://skeivtkristentnettverk.no/artikkel-detalj/preken-regnbuemesse-kristiansand [...]
To nye møter i nettverk for medlemmer av menighetsråd høsten 2024To nye møter i nettverk for medlemmer av menighetsråd høsten 2024
10. juni 2024Åpen folkekirke følger opp vårens vellykkede oppstartsmøter i nettverket for menighetsrådsmedlemmer med to nye møter høsten 2024. Du trenger verken å ha deltatt på de første møtene eller være medlem i Åpen folkekirke for å bli med. Det er store forskjeller mellom menighetsråd når det gjelder tilgangen på administrativ bistand, størrelsen på staben og mulighet for samarbeid med andre råd. Uansett skal alle menighetsråd lage planer for menighetens arbeid, som alle ansatte og frivillige skal være forpliktet på og bidra til å gjennomføre. Derfor ønsker vi å sette søkelyst på hvordan få en god idé til å bli en del av menighetens plan, for så å bli gjennomført med gode resultater. Hvordan lykkes med å påvirke menighetsrådets arbeid og prioriteringer? Det vil også være mulig å få lufte andre utfordringer og hva slags støtte du trenger i ditt arbeid i menighetsrådet. Hvilke saker ønsker du skal være tema på nettverksmøtene framover? Det er enkelt å bli med på møtene som arrangeres på zoom: tirsdag 10. september 2024 kl 18 – 20 https://zoom.us/j/96273420805?pwd=Ui9zQXBVL3lRL3FlL05TWFBsZmJQUT09 Meeting ID: 962 7342 0805 // passcode: 232017 tirsdag 19. november 2024 kl 18 – 20 https://zoom.us/j/98333112177?pwd=MXU1VWxHTWZ6MEdhRkt3WDdFcXFoZz09 Meeting ID: 983 3311 2177 // passcode: 372427 Spre gjerne invitasjonen og budskapet om møtet og nettverket til andre medlemmer av menighetsråd du kjenner til.  Hvorfor ønsker vi å utvikle et nettverk for menighetsrådsmedlemmer? Åpen folkekirke har fra etableringen av i 2014 hatt som målsetning å lede an i utviklingen i Den norske kirke på regionalt og nasjonalt nivå. For å få til det har vi stilt lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2023 var tredje gangen vi ble største gruppering i Kirkemøtet med 34 direkte valgte medlemmer og 45,4 prosent av stemmene. Vi har etablert et tydelig nettverk for medlemmer i bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet og bidratt til politikkutvikling og kompetanseheving.  Kirken skjer lokalt der folk bor. Det er der kirkens ansatte og frivillige møter folk og åpner kirkedørene slik at alle kan delta og engasjere seg. Åpen folkekirke er opptatt av at medlemmer av menighetsrådene skal ha gode rammer for å kunne utføre det viktige oppdraget de har som lokale kirkeledere. I høstens kirkevalg ble det valgt inn rundt 9000 medlemmer i menighetsråd i Den norske kirke. Vi ønsker å bidra til at noen av disse kan møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og muligheter for menighetsrådets arbeid. Vi trenger dessuten erfaringene fra arbeidet i menighetsråd og fellesråd for å lykkes i å utvikle riktig kirkepolitikk på nasjonalt nivå.  Det kirkelige demokratiutvalget, Askelandutvalget, la i januar 2022 fram forslag til hvordan folkevalgtrollen og de kirkelige rådene bør styrkes. Det er noe av grunnlaget for at Kirkemøtet har stadfestet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste og at Kirkemøtet i april behandlet en sak om ansvar og vilkår for folkevalgte og deres valgte ledere, styrking av bispedømmerådet som strategisk organ og styrking av menighetsrådets rolle. Dette er tema det er viktig at medlemmer av menighetsråd også diskuterer og bidrar til at kirken kan gjøre gode vedtak når dette nå skal følges opp. Hvordan dette arbeidet vil utvikle seg, er i stor grad avhengig av hvilke behov og ønsker de som er MR-medlemmer faktisk har. Det vil både være aktuelt å legge til rette for diskusjon og samtale om erfaringer, muligheter og utfordringer i arbeidet, i tillegg til å skaffe innledere som kan gi inspirasjon og kompetanseheving. [...]
Tiåret som endret folkekirkenTiåret som endret folkekirken
10. juni 2024For åtte år siden var det kun heterofile som kunne gifte seg i kirken. For ett år siden kunne du fremdeles bli nektet jobb i kirken om du var gift med en av samme kjønn. Med Åpen folkekirke ved roret er det heldigvis slutt på slike tilstander i folkekirken. Etter at Kirkemøtet i april 2014 sa nei til kirkelig vigsel av likekjønnede par, så Åpen folkekirke dagens lys. To måneder seinere, 11. juni, ble organisasjonen stiftet med et tydelig mål: Kirken skulle anerkjenne kjærligheten mellom to av samme kjønn og ønske alle par velkommen til vigsel. Responsen i Kirkevalget i 2015 var overveldende. Med over 61 prosent av stemmene på landsbasis og hele 76 prosent i Oslo bispedømme, fikk Åpen folkekirke mandat til å gjennomføre viktige endringer. Vi har levert. Her er noen av de gledelige endringene: Allerede 1. februar 2017 kunne de to første to mennene si ja til hverandre og få Guds velsignelse i Eidskog kirke. Åpen folkekirke har bidratt til større mangfold i kirkens styrende organer. Flere unge, flere med LHBT+identitet og flere «helt vanlige folkekirkemedlemmer» har fått sentrale plasser i kirkedemokratiet. Vi har styrket kirkedemokratiet og utviklet folkevalgtrollen, som nå er etablert som en kirkelig styringstjeneste. Vi har bidratt til at kirken har fått mange flotte biskoper og andre ansatte som også er opptatt av våre kjernesaker. Kirken anerkjenner viktigheten av og har et mer offensivt arbeid for likestilling, inkludering og mangfold. Den strukturelle forskjellsbehandlingen av skeive ble det slutt på i Den norske kirke i august 2023, da det ble slått fast at ansatte og søkere som er gift med en av samme kjønn er velkomne som arbeidstakere over hele landet. Her har Den norske kirke vist vei, og gir et tydelig signal til andre tro- og livssynssamfunn om at skeive arbeidstakere ikke skal behandles annerledes enn andre arbeidstakere. Vi håper andre kirkesamfunn kommer etter. I to valg har vi fått fornyet tillit – og målet er fortsatt det samme: En kirke som ikke gjør forskjell på folk og hvor vi alle kan komme akkurat som vi er. Vi ønsker du skal erfare at kirken er din, uansett om du går der ofte eller knapt husker veien. Betyr alle de viktige gjennomslagene at oppdraget er ferdig og Åpen folkekirke kan legge ned? Nei, absolutt ikke. Det at viktige mål blir nådd, betyr ikke at det ikke er nye utfordringer og muligheter som må håndteres. Vi kan heller ikke ta utviklingen for gitt. Flere grupperinger har stilt til valg og fått innvalgt medlemmer i Kirkemøtet, Kirkerådet og bispedømmeråd kjemper for en annen (og reversert) utvikling. Her er noen av de mange utfordringene vi i Åpen folkekirke ønsker at Den norske kirke skal lykkes med i årene som kommer: Skal vi være en levende og åpen folkekirke over hele landet også om 200 år, må vi engasjere og kommunisere med et samfunn der et mindretall sier at de tror på Gud, og som blir mer individualisert og mangfoldig. Kirken må bidra konstruktivt til at vi får en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning av Den norske kirke – og alle de andre tro- og livssynssamfunnene også i framtiden. Vi må vi gi barn og unge håp og framtidstro og vi må formidle evangeliet og bibelfortellinger til alle som vokser opp. Det blir det helt avgjørende at vi lykkes med framover. Kirkebyggene er våre – alle i soknet eier dem sammen. Kirkene er for søndagsbruk og hverdagsbruk, de er kulturhus og bønnehus, for klage og lovsang. Det må vi bevisstgjøre folk på. Den diakonale kraften i evangeliet må frigjøres, og vi må møte folk der de er og gi dem det de trenger. Kirken må bidra til at folk forsones – med seg selv og med den andre. Her er det fortsatt en vei som må gås sammen med skeive og vi står midt i utfordringene i forsoningsarbeidet med samer, kvener og skogfinner. Det er avgjørende at vi sammen finner en vei videre. Vi må utvikle en kirkeorganisasjon som får mer ut av hver krone, som deler et felles prosjekt, som er en god arbeidsgiver, og følger opp og skaper gode rammer for frivillige og folkevalgte. Mest mulig ressurser skal brukes der folk bor og lever – i soknet. Sammen med utdanningsinstitusjonene må vi få formidlet at det er stort behov for kantorer og kirkemusikere, kateketer, diakoner og prester, og folk med mange andre utdanninger som gjør at du kan jobbe i kirken. Så skal vi sammen skape arbeidsplasser hvor folk har lyst til å jobbe – lenge. Vi trenger menigheter over hele landet som er gode og inkluderende fellesskap som gir tro, håp og livshjelp. Og hvor vi kan erfare at vi er elsket – akkurat som vi er. Åpen folkekirke fyller 10 år, og vi har mange visjoner for Den norske kirke og samfunnet vi vil jobbe for blir til virkelighet. Vi vil fortsette å være garantisten for en kirke som har åpne dører til kirkerom og fellesskap over hele landet, som ikke måler folks tro og tvil, og som er en aktiv og engasjert samfunnsaktør – og bygger. Og vi lover å fortsette å stille til valg for å gi folk en mulighet til å stemme på en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke også i årene som kommer. Gard Sandaker-Nielsen leder i Åpen folkekirke [...]
Les talen til leder i Åpen folkekirke UNG under kirkemøtet 2024Les talen til leder i Åpen folkekirke UNG under kirkemøtet 2024
17. april 2024Dette er den sterke talen til leder i Åpen folkekirke UNG, Anna Riksaasen. Anna holdt talen under årets kirkemøte og ordene klang lenge etter at de falt. Vi takker hen for å fremme et modig og høyst viktig budskap i en urolig tid. Kjære kirkemøte. Jeg er heldig som får stå her som hele meg. Som skeiv, og som kristen.Min kjæreste har ikke det privilegiet.Hun får knapt komme inn i kirke i hjemlandet sitt Kenya. Og ikke snakk om at hun får snakke i sin kirke, slik som jeg gjør. Nettopp fordi hun er skeiv.I Den Norske Kirke får vi lov å komme som vi er. Som hele oss. Det er et privilegium mange i verden ikke har. Vi har alle hørt om antihomolovene som har blitt innført i Uganda.I Ghana har samme lov nå blitt innført. Lignende lover ligger på bordet til å bli innført i Kenya, Zambia og sikkert enda flere land.Lovene fører til forfølgelse, hat og død.Disse lovene har dessverre blitt fremmet av religiøse ledere og organisasjoner. Sheila var ikke-binær og lesbisk. Hen ble funnet gjengvoldtatt og drept med øynene stukket ut og armer og bein brukket.Chiloba var homofil. Han ble funnet i januar 2023. Hans kropp ble skåret opp, stappet i en metallkasse og kasta i grøfta.I etterkant fylles fylles kommentarfeltene på sosiale medier med hatprat, og drapene forsvares i Guds navn. Vi som kirke og kristne er ansvarlige for å spre kjærligheten til Gud.Og preses sa i preken sin i gudstjenesten dag: «Uten håpet blir kjærligheten kald».Jeg tror Den Norske Kirke er håpet.Vi er håpet til de som gjemmer seg i kirkens kalde hjørner.Vi er håpet til de som ikke får praktisere sin tro og sin identitet på en og samme tid.Vi er håpet for de som blir forfulgt og drept.Vi er håpet som gjør kjærligheten og verden varm igjen. Vi har en lang vei å gå, men la oss sammen gjøre veien utholdelig. [...]
Talen til Gard Sandaker-Nielsen på kirkemøtet 2024Talen til Gard Sandaker-Nielsen på kirkemøtet 2024
17. april 2024I helgen gikk årets kirkemøte av stabelen, og det ble blant annet holdt et kirkerådsledervalg. Åpen folkekirkes kandidat Gard Sandaker-Nielsen fikk 55 stemmer mot nyvalgte kirkerådsleder Harald Hegstads 60 stemmer. Det var altså veldig nært, men gikk ikke helt i mål. Vi opplever allikevel at Gard fikk vist både Åpen folkekirke og han selv på en svært god måte, både før og under valget. Vi vil derfor legge ut talen hans, som bør leses av alle som vil se hvordan kirkelig engasjement kan smitte. Kjære Kirkemøte! Det er 1000 år siden kristenretten ble innført og kirken og kristendommen har på grunnleggende vis formet Norge. Hver enkelt av oss er her på Kirkemøtet fordi noen har møtt oss og det er skapt tro og tilhørighet til kirken. Vi står i en direkte linje til de som har gått før oss – og vi tar stafettpinnen og bærer lyset videre. Jeg stiller til valg for å bli leder av Kirkerådet fordi jeg tror jeg kan gjøre en god jobb med å styrke folkekirkens plass i det norske samfunnet de neste fire årene. Jeg er glad i folkekirken – og takknemlig for hvordan tusenvis av ansatte, frivillige og folkevalgte år etter år har jobbet med å forme Den norske kirke og lokalsamfunn over hele landet. Vi er en helt unik del av det norske samfunnet – og det skal vi fortsette å være. Det gjør at vi også har en sentral rolle i samfunnets totalberedskap og den må videreutvikles. Jeg har lyst til være med på å lede kirken og gjøre det jeg kan for at vi også har en levende og åpen folkekirke over hele landet også om 200 år. For å lykkes må vi engasjere og kommunisere med et samfunn der et mindretall sier at de tror på Gud, og som blir mer individualisert og mangfoldig. Vi må bidra konstruktivt til at vi får en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning av Den norske kirke – og alle de andre tro- og livssynssamfunnene også i framtiden. I dette arbeidet skal vi være skal åpne og lyttende og jobbe sammen med myndighetene og resten av samfunnet, og samtidig være tydelig på budskapet vårt og løfte fram det store bidraget kirken gir til samfunnet. Vi må vi gi barn og unge håp og framtidstro og vi må formidle evangeliet og bibelfortellinger til alle som vokser opp. Det blir helt avgjørende at lykkes med det framover. -Kirkebyggene er våre – alle i soknet eier dem sammen. Kirkene er for søndagsbruk og hverdagsbruk, de er kulturhus og bønnehus, for klage og lovsang. Det må vi bevisstgjøre folk på. Den diakonale kraften i evangeliet må frigjøres, og vi må møte folk der de er og gi dem det de trenger. Kirken må bidra til at folk forsones – med seg selv og med den andre. Her er det fortsatt en vei som må gås sammen med skeive og vi står på dette Kirkemøtet midt i utfordringene i forsoningsarbeidet med samer, kvener og skogfinner. Det er avgjørende at vi sammen finner en vei videre. Kirkerådet skal være et profesjonelt råd som leder hele kirken vår. Sammen med resten av rådet og en profesjonell administrasjon skal lederen bidra til at kirken lykkes nasjonalt, og samtidig legge til rette for at bispedømmer og soknene lykkes med å vekke og nære kristelig liv, og være der for folk når de trenger det. -Heldigvis fikk vi kirkelig organisering inn i et nytt spor. Nå gjelder det å skape en kirkeorganisasjon som får mer ut av hver krone, som deler et felles prosjekt, som er en god arbeidsgiver, og følger opp og skaper gode rammer for frivillige og folkevalgte. Mest mulig ressurser skal brukes der folk bor og lever – i soknet. Så skal vi sammen skape arbeidsplasser hvor folk har lyst til å jobbe – lenge. Kjære Kirkemøte. Vi er i påsketiden – vi kan fornemme oppstandelsens lys midt i en verden som også er preget av klima – og naturkrise, krig og død. Vi skal ikke skamme oss over evangeliet, for det gjør oss i stand til å være åpne og levende menigheter og bidra til gode og inkluderende lokalsamfunn over hele Norge. Det arbeidet vil jeg prioritere som kirkerådsleder. Jeg vil gjøre det jeg kan for at menigheter over hele landet kan være gode og inkluderende fellesskap som gir tro, håp og livshjelp. Og hvor vi kan erfare at vi er elsket – akkurat som vi er. Lykke til med ledervalget. -Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og Oslo Bispedømmeråd. [...]
Hvor mye koster en folkekirke?Hvor mye koster en folkekirke?
10. april 2024Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også er vår kirkerådslederkandidat til kirkemøte som går av stabelen i helgen, har skrevet tydelig og reflektert om kirkens økonomi. Les gjerne hele innlegget på Vårt land her. Et utdrag:Tar vi bort alt det kirken bidrar med i samfunnet, får vi et mye fattigere samfunn. Det kan vi ikke risikere. Kortsiktige budsjettinnsparingsbehov som svekker folkekirken, vil hele det norske samfunnet tape på. Den norske kirke er et levende trossamfunn, men også mye mer. Som grunnlovsforankret folkekirke er Den norske kirke en viktig del av grunnberedskapen i samfunnet. Med lokal tilstedeværelse i alle landets kommuner, er Den norske kirke en viktig møteplass for folk i alle aldre og et nav for lavterskel, psykososial beredskap. Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet foreslo i sine alternative statsbudsjetter for 2024 kutt i finansieringen av Den norske kirke med henholdsvis 192, 174 og 256 millioner kroner. Sentrale representanter for de tre partiene har også tatt til orde for å endre dagens finansieringsordning av tros- og livssynssamfunn. Sist ut var Høyres religionspolitiske talsperson Tage Pettersen i Vårt Land 29. februar, hvor han er tydelig på at statens samlede utgifter til å finansiere tro- og livssynssamfunn ikke er bærekraftig. Til tider kan det gis inntrykk av at kirken og andre tro- og livssynssamfunn får penger fra en raus stat. Det stemmer ikke. Historisk er det heller snakk om en tilbakeføring av skatt som staten allerede har innkrevd fra borgere som også er medlemmer av disse trossamfunnene. Tilsvarende finansierer vi som samfunnsborgere viktige områder som velferd, kultur og veibygging. Jeg har imidlertid full forståelse for at Høyre setter søkelys på bærekraftig pengebruk når nytt partiprogram skal lages – det bør alle ansvarlige politiske partier gjøre. Vi er alle tjent med at offentlige midler brukes på en måte som både er bærekraftig over tid og løser de utfordringene vi står i som samfunn. Hele tros- og livssynsfeltet er tjent med en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning. Denne samtalen skal vi i Den norske kirke bidra konstruktivt til. … Kirken bidrar sterkt til gode og levende lokalsamfunn over hele landet. Vi driver barnekor, der tusenvis av barn lærer å synge i fellesskap. Vi har voksenkor også, noen av dem av svært høy kunstnerisk kvalitet. Vi går med dødsbud og driver sorggrupper. Vi inviterer til eldretreff og tilbyr middag for hele familien til en billig penge. Vi driver ulike tilbud for ungdom: samtale, fritidsaktiviteter, cafe, band og mye annet. Vi driver tiltak for flyktninger, deler ut matkasser, besøker sykehjem og gir omsorg for døende. Vi feirer gudstjenester og arrangerer konserter, kunstutstillinger og kulturkvelder. Og ikke minst: vi døper, vier og begraver, og skaper dermed en ramme rundt menneskers liv – fra vugge til grav. Vi får altså veldig mye ut av pengene. [...]
Nettverksmøte for MenighetsrådsmedlemmerNettverksmøte for Menighetsrådsmedlemmer
21. mars 2024Vi inviterer til et nytt møte i nettverk for medlemmer av menighetsråd – 7. mai kl 18 Åpen folkekirke følger opp det vellykkede oppstartsmøtet i nettverket for menighetsrådsmedlemmer med invitasjon til nytt møte 7. mai. Du trenger verken å ha deltatt på det første møtet eller være medlem i Åpen folkekirke for å bli med.  Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen vil orienterefra årets kirkemøte, spesielt fra arbeidet med sakene om folkevalgtrollen og styrking av de ulike rådene og kirkelig undervisning og læring.  Hva slags støtte trenger du i ditt arbeid i menighetsrådet? Og hvilke saker ønsker du skal være tema på nettverksmøtene framover? Det blir det mulig å spille inn i møtet og det settes av god tid til å diskutere dette. • Tirsdag 7. mai kl 18 – 20 • Møtet blir digitalt på zoom: https://zoom.us/j/99931542589?pwd=djNmdktPY0oyc2Iva2w0aXFBOXc2UT09 Meeting ID: 999 3154 2589 // Passcode: 33 Spre gjerne invitasjonen og budskapet om møtet og nettverket til andre medlemmer av menighetsråd du kjenner til.   Hvorfor ønsker vi å utvikle et nettverk for menighetsrådsmedlemmer? Åpen folkekirke har fra etableringen av i 2014 hatt som målsetning å lede an i utviklingen i Den norske kirke på regionalt og nasjonalt nivå. For å få til det har vi stilt lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2023 var tredje gangen vi ble største gruppering i Kirkemøtet med 34 direkte valgte medlemmer og 45,4 prosent av stemmene. Vi har etablert et tydelig nettverk for medlemmer i bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet og bidratt til politikkutvikling og kompetanseheving.  Kirken skjer lokalt der folk bor. Det er der kirkens ansatte og frivillige møter folk og åpner kirkedørene slik at alle kan delta og engasjere seg. Åpen folkekirke er opptatt av at medlemmer av menighetsrådene skal ha gode rammer for å kunne utføre det viktige oppdraget de har som lokale kirkeledere. I høstens kirkevalg ble det valgt inn rundt 9000 medlemmer i menighetsråd i Den norske kirke. Vi ønsker å bidra til at noen av disse kan møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og muligheter for menighetsrådets arbeid. Vi trenger dessuten erfaringene fra arbeidet i menighetsråd og fellesråd for å lykkes i å utvikle riktig kirkepolitikk på nasjonalt nivå.  Det kirkelige demokratiutvalget, Askelandutvalget, la i januar 2022 fram forslag til hvordan folkevalgtrollen og de kirkelige rådene bør styrkes. Det er noe av grunnlaget for at Kirkemøtet i august stadfestet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste og at Kirkemøtet i april skal det behandle en sak om ansvar og vilkår for folkevalgte og deres valgte ledere, styrking av bispedømmerådet som strategisk organ og styrking av menighetsrådets rolle. Dette er tema det er viktig at medlemmer av menighetsråd også diskuterer og bidrar til å opplyse sakene slik at kirken kan gjøre gode vedtak. Hvordan dette arbeidet vil utvikle seg, er i stor grad avhengig av hvilke behov og ønsker de som er MR-medlemmer faktisk har. Det vil både være aktuelt å legge til rette for diskusjon og samtale om erfaringer, muligheter og utfordringer i arbeidet, i tillegg til å skaffe innledere som kan gi inspirasjon og kompetanseheving. [...]
Leder i Åpen folkekirke spør i Aftenposten: «Er det verst å være kristen eller homo?»Leder i Åpen folkekirke spør i Aftenposten: «Er det verst å være kristen eller homo?»
7. mars 2024Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen har skrevet et godt innlegg i Aftenposten. Du finner et udrag fra det under her, og kan lese hele innlegget på Aftenpostens nettsider. Ifølge tall fra SSB er 86 prosent av befolkningen medlem i et tro- eller livssynssamfunn. I år markerer vi at det er 1000 år siden kristenretten ble innført, og kristendommen har vært med på å forme det norske samfunnet. Hvorfor synes mange det da er vanskelig å si at man er kristen? Definisjonen av «kristen» er for snever. Begrepet «personlig kristen», altså skikkelig kristen, lever i beste velgående og står i motsetning til det å være «vanlig folkekirkekristen». Mange møter religiøse mennesker med mistenksomhet. I en medlemsundersøkelse Den norske kirke gjennomførte i fjor, svarte 21 prosent at de er skeptiske til personer som bruker mye tid på religiøse aktiviteter i kirken. 45 prosent svarer at de uenig i påstanden, men det er uansett interessant at én av fem kirkemedlemmer er skeptiske. [...]
Nettverk for medlemmer i menighetsråd – oppstartsmøte 6. marsNettverk for medlemmer i menighetsråd – oppstartsmøte 6. mars
9. februar 2024Invitasjon: Etablering av nettverk for medlemmer av menighetsråd Tid:      onsdag 6. mars 18 – 20Sted:   Zoom (Meeting ID: 910 6130 8932 // passcode: 33)Lenke: https://zoom.us/j/91061308932?pwd=SGlrTzRvS3VoVGNYbkYzYkZNMFJ3UT09 Åpen folkekirke har fra etableringen av i 2014 hatt som målsetning å lede an i utviklingen i Den norske kirke på regionalt og nasjonalt nivå. For å få til det har vi stilt lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet. 2023 var tredje gangen vi ble største gruppering i Kirkemøtet med 34 direkte valgte medlemmer og 45,4 prosent av stemmene. Vi har etablert et tydelig nettverk for medlemmer i bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet og bidratt til politikkutvikling og kompetanseheving.  Kirken skjer lokalt der folk bor. Det er der kirkens ansatte og frivillige møter folk og åpner kirkedørene slik at alle kan delta og engasjere seg. Åpen folkekirke er opptatt av at medlemmer av menighetsrådene skal ha gode rammer for å kunne utføre det viktige oppdraget de har som lokale kirkeledere. I høstens kirkevalg ble det valgt inn rundt 9000 medlemmer i menighetsråd i Den norske kirke. Vi ønsker å bidra til at noen av disse kan møtes for å dele erfaringer og diskutere utfordringer og muligheter for menighetsrådets arbeid. Vi trenger dessuten erfaringene fra arbeidet i menighetsråd og fellesråd for å lykkes i å utvikle riktig kirkepolitikk på nasjonalt nivå.  Det kirkelige demokratiutvalget, Askelandutvalget, la i januar 2022 fram forslag til hvordan folkevalgtrollen og de kirkelige rådene bør styrkes. Det er noe av grunnlaget for at Kirkemøtet i august stadfestet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste og at Kirkemøtet i april skal det behandle en sak om ansvar og vilkår for folkevalgte og deres valgte ledere, styrking av bispedømmerådet som strategisk organ og styrking av menighetsrådets rolle. Dette er tema det er viktig at medlemmer av menighetsråd også diskuterer og bidrar til å opplyse sakene slik at kirken kan gjøre gode vedtak. I første omgang inviterer vi deg som er medlem av et menighetsråd til et digitalt møte 6. mars kl 18 – 20. Du trenger ikke være medlem i Åpen folkekirke for å delta på møtet. Hvordan dette arbeidet vil utvikle seg, er i stor grad avhengig av hvilke behov og ønsker de som er MR-medlemmer faktisk har. Det vil både være aktuelt å legge til rette for diskusjon og samtale om erfaringer, muligheter og utfordringer i arbeidet, i tillegg til å skaffe innledere som kan gi inspirasjon og kompetanseheving. Program: Intro ved leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-NielsenSak på Kirkemøtet om folkevalgrollen og styrking av menighetsrådet og bispedømmerådet. Innledning ved leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, etterfulgt av samtale. Her ønsker vi innspill fra medlemmer av menighetsråd – hva er det viktig at Åpen folkekirke løfter fram og prioriterer?Deling av erfaringer fra oppstarten i menighetsrådVeien videre for et MR-nettverk i Åpen folkekirke [...]
Åtte av elleve bispedømmerådsledereÅtte av elleve bispedømmerådsledere
18. januar 2024Etter kirkevalget i høst har alle elleve bispedømmeråd nå valgt ledelse og Åpen folkekirkes kandidater fikk tillit i åtte bispedømmer. I fem av rådene var ledervalget enstemmig. – Dette bekrefter at Åpen folkekirkes kandidater også blir sett på som samlende og godt egnet til å lede kirken. Det er jeg både glad og takknemlig for. Vi skal vise at vi er tilliten verdig og ser fram til godt samarbeid med de andre rådsmedlemmene og resten av kirken, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke, som også er nyvalgt leder i Oslo bispedømmeråd. Ledervalget var enstemmig i Bjørgvin, Hamar, Oslo, Sør-Hålogaland og Tunsberg. De nyvalgte lederne av bispedømmeråd for Åpen folkekirke De åtte bispedømmerådslederne fra Åpen folkekirke. Øverst fra venstre: Lauritzen, Miljeteig, Grahl-Jacobsen og Hellerdal. Nederst fra venstre: Winther, Berg, Øversveen og Sandaker-Nielsen. Bjørgvin: Oddny Irene MiljeteigBorg: Karin-Elin BergHamar: Kjersti Drtina Øversveen Oslo: Gard Sandaker-NielsenNidaros: Gunnar WintherStavanger: Helene Breivik HellerdalSør-Hålogaland: Lars Evan LauritzenTunsberg: Lill Tone Grahl-Jacobsen I Agder og Telemark ble Erik Lunde fra Nominasjonskomiteens liste valgt. Terje Damman var Åpen folkekirkes kandidat. I Møre ble Arnt-Ove Tenfjord fra Frimodig kirke valgt som leder. Olav Myklebust var Åpen folkekirkes kandidat. I Nord-Hålogaland ble Marta Kristine Ims fra Nominasjonskomiteens liste valgt. Kai Krogh var Åpen folkekirkes kandidat. Om Åpen folkekirkeÅpen folkekirke er en kirkepolitisk organisasjon som har stilt lister i Kirkevalget i Den norske kirke siden 2015. Hovedmålsetningen har vært å videreutvikle Den norske kirke som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke som ikke gjør forskjell på folk. Vi har blant annet sørget for at også likekjønnede par skal kunne gifte seg i kirken sin. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette, slik at folks tilhørighet til kirken kan bli styrket. Ved kirkevalget i 2023 fikk vi 45,4% av stemmene nasjonalt og innvalgt 34 (av 77) medlemmer i bispedømmeråd og Kirkemøtet, kirkens øverste beslutningsorgan. Vi leder åtte av elleve bispedømmeråd. Kristin Gunleiksrud Raaum fra Åpen folkekirke har ledet kirkerådet de siste åtte årene. Nytt valg på kirkeråd på Kirkerådet i april 2024, hvor Gard Sandaker-Nielsen er Åpen folkekirkes lederkandidat. [...]
Innspill til Kirkerådet om kirkevalget 2023Innspill til Kirkerådet om kirkevalget 2023
23. november 2023Her er innspillet Åpen folkekirke har sendt til Kirkerådet om våre erfaringer om gjennomføringen av årets kirkevalg. Det ble behandlet i Landsstyret 25. oktober og sendt til Kirkerådet 26. oktober. Du kan laste ned innspillet som PDF her [...]
Åpen folkekirke får fornyet tillit i kirkevalgetÅpen folkekirke får fornyet tillit i kirkevalget
25. september 2023Med hele 45,4 prosent av stemmene og 34 nyvalgte medlemmer i bispedømmerådene og på kirkemøtet, har velgerne sørget for at Åpen folkekirke beholder et sterkt mandat til å fortsette arbeidet for en kirke som skal være der for alle.  –Vi er takknemlige for tilliten vi har fått og ser fram til å fortsette å jobbe for en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke de neste fire årene. Valgresultatet er en anerkjennelse av arbeidet vi har gjort og viser at endringene vi har fått til de siste åtte årene har sterk støtte i kirken, forteller leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. Med den største oppslutningen av alle lister i 10 bispedømmer har velgerne fornyet mandatet til Åpen folkekirke og tydelig staket ut videre retning for utviklingen av Den norske kirke. –Jeg er imponert over innsatsen og stå-på-viljen laget i Åpen folkekirke har vist gjennom hele valgkampen. Med så mange dyktige og engasjerte folkevalgte har jeg stor tro på at vi skal fortsette å prege utviklingen i folkekirken de neste årene til det beste for alle kirkens medlemmer. Med flere lister som kjemper om mandatene og hvor marginene flere steder er små, er det naturlig at de får innvalgt flere av sine kandidater. Det er en naturlig utvikling av kirkedemokratiet, sier Sandaker-Nielsen. Antall mandater for Åpen folkekirke fordelt på ulike bispedømmer: Agder og Telemark: 3 mandat. Bjørgvin:          3 mandat. Borg:                 3 mandat. Hamar:            3 mandaterMøre:              3 mandaterNidaros:          3 mandater.Nord-Hålogaland: 3 mandat. Oslo:               4 mandater.Stavanger:       3 mandater.Sør-Hålogaland: 3 mandater.Tunsberg:        3 mandater. Valgdeltakelsen i dette kirkevalget var på 8,99 prosent, noe som er en nedgang fra 2019. – Vi hadde forventet at valgdeltagelsen skulle bli enda høyere. Det er sikkert mange grunner til at flere ikke har stemt i år, det samme så vi i kommune- og fylkestingsvalget, men dette er noe vi må gå inn i, og se om det er noe i valgordningen som kan være årsak. Et moment som må vurderes er hva det har betydd at medlemmene ikke har fått tilsendt valgkort eller blitt informert direkte om valget på annet måte. Så blir det viktig å finne ut hvordan vi bedre kan utnytte mulighetene digital stemming gir oss, sier Sandaker-Nielsen. – Vi i Åpen folkekirke er glade for at velgerne i dette kirkevalget har fått flere tydelige alternativer å stemme på, i tillegg til kandidatene på nominasjonskomiteenes lister. Det har vært en positiv utvikling av kirkedemokratiet. Jeg vil takke alle som har jobbet for å engasjere velgere på ulike vis og gratulere alle som har blitt valgt inn. Nå ser vi fram til godt samarbeid i bispedømmene og i kirkemøtet til det beste for kirke og folk.  [...]
Takk til alle som forhåndsstemte på oss digitalt!Takk til alle som forhåndsstemte på oss digitalt!
12. september 2023– Tusen hjertelig takk til alle dere som har gitt oss en digital forhåndsstemme. Det har betydd mye at så mange brukte stemmeretten sin digitalt. Nå er vi spente på resten av valgresultatet som kommer om noen dager, og hva det vil si for muligheten vår til å fortsette arbeidet for en åpen og inkluderende folkekirke med plass til alle. Vi håper at valgresultatet viser øket engasjement for kirkedemokratiet, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. [...]
Stem for mangfald – stem for kjærleikStem for mangfald – stem for kjærleik
6. september 2023Skrevet av Therese Utgård Aas, leiar Åpen folkekirke Møre. Først publisert av Tidens krav. For meg har kyrkja vorte ein plass der eg kunne kome slik eg er. Men for nokre av oss, for dei av oss med LHBT+ bakgrunn og for andre skeive, har det ikkje alltid vore slik. Mange har måtte legge igjen ein del av livet sitt på kyrkjetrappa. Den delen av ein som kanskje er nærast, den delen som har med familieliv, med kjærleik å gjere, den må enkelte la vere igjen utanfor. Slik vil vi ikkje ha det lenger! I 2014 sa Den norske kyrkje nei til at alle kunne gifte seg i kyrkja – berre heterofile skulle kunne gifte seg i kyrkja. Utav dette nei’et blei Åpen folkekirke fødd. No er det lokallag i alle bispedøme i landet. Åpen folkekirke er eit kyrkjepolitisk parti med innvalgte medlemmer i kvart bispedøme. Vi har fått gjennomført viktige endringar i kyrkja: I 2016 fekk vi vedteke JA til likekjønna vigsel. No kan alle par, uavhengig av kjønn og seksuell orientering, gifte seg i si lokale kyrkje. I 2022 fekk Åpen folkekirke Møre endeleg vedteke at ein ikkje skal spørre om ein prest er skeiv, ved tilsetjingar. No er det berre kvalifikasjonar som avgjer kven som får prestejobben. Vi i Åpen folkekirke er stolte av dette! For å fortsette å endre kyrkja i ei inkluderande retning, er vi avhengige av stemmer i Kyrkjevalet. Dei andre listene vil ta kyrkja i ei meir konservativ retning, så her tel kvar stemme! For alle Kyrkjevalet er søndag 10. september og mandag 11. september, i tilknytning til dei offentlege vala. Alle døypte som er 15 år i valåret, har stemmerett. I år kan du også førehandsrøyste digitalt! Då går du på kirkevalg.no og loggar deg inn ved BankID. Til soknerådsval (kyrkjas “kommunestyreval”) stiller berre èi liste, der er det personval. Til val av bispedømmeråd (kyrkjas “fylkesting”) stiller 4 lister: Frimodig kirke, Bønnelista, Nominasjonskomiteens liste, og Åpen folkekirke. Dei to første er konservative lister som er mot likekjønna vigsel. Nominasjonskomiteens liste har ikkje felles program, så her er ingen garanti for meiningane til den som blir valgt inn. Berre Åpen folkekirke garanterer for ei åpen og inkluderande folkekirke! Vi meiner at kyrkja skal vere for alle! Vi vil ikkje dele folk inn i A- og B-lag. Vi er alle er like foran Gud. Jesus var alltid på dei utstøtte sitt lag og ga folk verdigheita tilbake. Derfor må kyrkja følge Jesus sitt eksempel og alltid vere på laget til den som blir halden utanfor. Vi må jobbe for eit fellesskap der alle kjenner seg velkomne. I kyrkja skal du kunne komme med heile deg. Gud har plass til det, og då må kyrkja også romme det!Altfor lenge måtte enkelte legge omvegar om kyrkja, fordi kyrkja ikkje romma alt det den einskilde var. Altfor mange har måtte velge mellom trua og kjærleik. Ein kan berre førestille seg kva dette har kosta, kva sår det har påført menneske opp gjennom. Slik kan vi ikkje ha det, og slik skal vi ikkje ha det lenger. Vil du at kyrkja skal vere åpen for alle – vil du at barn og unge skal få kome med heile seg, og bli møtt med respekt og aksept for akkurat den DEI er? Då oppmodar eg deg til å stemme Åpen folkekirke i Kyrkjevalet. Om vi får stemma di, lovar vi å gjere alt vi kan for å halde kyrkja levande og åpen – for alle som ønsker å høyre kyrkja til! Godt val! [...]
Åpen folkekirke stopper all annonsering hos Meta i Kirkevalget for å følge norsk lov.Åpen folkekirke stopper all annonsering hos Meta i Kirkevalget for å følge norsk lov.
6. september 2023Pressemelding fra Åpen folkekirke, 06/09, 2023. Med en valgkamp som er i innspurten har Åpen folkekirke nå bestemt at de stopper all annonsering knyttet til Kirkevalget hos Meta.– Åpen folkekirke ønsker å nå ut til velgere så valgdeltagelsen i Kirkevalget øker. Likevel mener vi det er uansvarlig å gjøre det via pengebruk på plattformer som både bryter norsk lov – og som har en tvilsom rolle i demokratiet vårt, forteller leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen.Dette kommer i kjølvannet av dagens kjennelse i saken mellom Datatilsynet og Meta i Oslo tingrett.Fra 10. august i år har folk kunnet forhåndsstemme i Kirkevalget digitalt på kirkevalget.no. Selve valgdagen er 11. september i år. Denne avgjørelsen kan nå få konsekvenser for oppmerksomhet og valgoppslutning. – Annonser hjelper, og Meta har hjulpet oss til å nå en større del av befolkningen med budskapet om viktigheten av at folk stemmer for den åpne og demokratiske kirken sin. Heldigvis har vi valgt å spre innsatsen vår på flere områder enn kun Meta, og vi vil ha annonsene våre ute på andre plattformer. Dessuten har styrken i valgkampen alltid vært hos kandidater og frivillige som deltar i debatter og møter velgerne ansikt til ansikt, fortsetter Sandaker-Nielsen.Fan av sosiale medier, men ikke på bekostning av lovenDaglig leder i mediebyrået Mindshare Norge, Petter Skippervold, er tydelig på at de alltid er klare for å hjelpe kunder til å oppnå best mulig resultat, men at det i denne situasjonen måtte gjøres noe.– Vi er stor fan av sosiale medier og mange av kanalene er også svært gode for målrettet kommunikasjon, men vi er helt avhengige av at de forholder seg til norsk lov. Mulighetene for å nå små målgrupper med skreddersydd budskap er gode, og som mediebyrå har vi mengder av data som kan dokumentere effekten av slike kampanjer. Denne kunnskapen gir oss også ansvar som rådgivere, og i dette tilfelle kunne vi ikke annet enn å gå i dialog med Åpen folkekirke, hvor vi sammen kom frem til at det per nå ikke er forsvarlig å bruke verken Facebook eller Instagram til digital annonsering, forteller Skippervold.– Trist, men vi fortsetter!Til tross for at vi nå har droppet annonseringen hos Meta, fortsetter arbeidet i innspurten av valgkampen.– Det er synd at noen nok vil kunne gå glipp av det flotte valgmaterialet vårt. Vi skal delta på andre plattformer, og fortsette å møte folk fysisk. Det blir fortsatt viktig å få frem budskapet om at kirkevalget angår dem, men vi vil være sikre på at vi har norsk lov på vår side når vi gjør det, avslutter Sandaker-Nielsen. Kilde til Meta mot Datatilsynet: https://www.datatilsynet.no/aktuelt/aktuelle-nyheter-2023/datatilsynet-vant-i-oslo-tingrett/.Pressekontakt: EILIF HALLINGSTAD FINNSETH, TLF: 904 05 899, Mail: eilif@apenfolkekirke.no Kontaktinfo til Sandaker-Nielsen og Skippervold:Gard Sandaker-Nielsen, TLF: +47 951 57 471, Mail: gard@apenfolkekirke.no Petter Skippervold, TLF: 986 83 859, Mail: Petter.Skippervold@mindshareworld.com [...]
Kirkedemokratiet trenger ungdommenKirkedemokratiet trenger ungdommen
5. september 2023Skrevet av Anna Riksaasen. 3. kandidat i Oslo Bispedømme, og leder av Åpen folkekirke UNG. Først publisert i Vårt land 5. september. KIRKEVALG: Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon folkekirken. Ungdommens kirkemøte er en inspirasjon for demokratiet og dets prosesser med saklighet, ryddighet og inkludering. Ungdommen har selv skjøvet gjennom viktige saker for Kirkemøtet om universell utforming. For sen på ballenSelv om ungdomsdemokratiet står sterkt i Den norske kirke, er det fortsatt relativt få unge representanter til Kirkemøtet og i bispedømmerådene. Selve kirkedemokratiet er skjørt, og ungt. Det er få som deltar ved valgurnene, og det gjenspeiler også skeivheten i alder på representantene i kirkelige organer. Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon i folkekirken, og det ser vi i engasjementet. Vi må investere i at ung- dommer får en sterkere tilhørighet til sin kirke, og da hjelper det ikke at flere ungdomsdelegater på kirkemøtet ikke har stemmerett. Det er ganske bekymringsverdig. Hvor vil vi være om 30 år, da? Polarisert debattklimaDessverre så ser vi et kirkedemokrati som blir mer og mer polariserende. Det er vanskeligere å være en del av et demokrati hvor debattene kan bli lange og harde. Vi er mange unge som engasjerer oss og ønsker å bygge den fremtidige kirken. Og vi må erkjenne at vi har en lang vei å gå før kirken er et sted der unge tør, vil og kan engasjere seg.Ungdommens Kirkemøte har blitt et forbilde for både unge og eldre på kirkemøtet til å holde debattene saklige og være hyggelige med hverandre, på tross av uenigheter. Med ungdommer som fremmer en slik debatt praksis kan vi sakte men sikkert motvirke polarisering. Nettopp derfor trenger vi å stemme fram unge til Kirkevalget! For selv om vi har en lang vei å gå, så trenger vi først å få med de unge! Så, jeg oppfordrer deg, om du er gammel eller ung; gi hvert fall en personstemme til en ung i kirkevalget. Fordi demokratiet trenger ungdommen og ungdommen trenger demokratiet. Og skal vi ha en demokratisk kirke i fremtiden så må vi stemme ungt! [...]
Å være skeiv er ikke et avvikÅ være skeiv er ikke et avvik
4. september 2023Skrevet av Dag Vike, en av våre flotte kandidater i Agder og Telemark Bispedømme. Først publisert av Fædrelandsvennen. Å være skeiv er en del av naturens mangfold. Vi er ulike mennesker. Vi lever ulike liv. Vi er skapt som den vi er, med muligheter og utfordringer. At vi er forskjellige, tenker jeg er spennende. Det gir inspirasjon og utfordrer nye måter å reflektere på eget liv. På området «kjønnsidentitet» har det skjedd en stor faglig endring de siste tiårene. Forskning på kjønn tar høyde for kjønnsbiologiens mange nyanser. Lege og postdoktor Ketil Slagstad sier det slik: «Variasjonene i kjønnsidentitet er ikke uttrykk for sykdom. Men må forstås som del av et naturlig spekter av kjønnslig utvikling». Etikk og moral handler ikke om seksuell legning. Det handler om hvordan vi tar vare på oss selv og hverandre. At vi engasjerer oss til beste for nesten og for samfunnet. Kirka må si velkommen til alle som kommer, ikke nekte mennesker å være seg selv, leve som seg selv. Det er kirkevalg 11. september, samme dag som kommunevalget. Åpen folkekirke arbeider for at alle skal ha samme muligheter og rettigheter til å utfolde seg i det fellesskapet folkekirken utgjør. Det må være rom for uenighet i kirka. Det som samler er budskapet om tilgivelse og nestekjærlighet. Slik Mesteren viste oss. Kirka må si velkommen til alle som kommer. Vi kan ikke diskriminere mennesker ved å nekte dem å være seg selv! Når en kropps fysiske utforming ikke stemmer overens med personens egen kjønnsidentitet, så ble det tidligere betraktet som et «avvik». Det samme gjaldt om en var lesbisk, homofil eller bifil. Og mange synsere i religiøse kretser mener det fortsatt. Kjønnsmangfoldet er ingen trussel mot kirke og samfunn. Heller ikke mot kjernefamilien, eller andre etablerte familieverdier. Forskning viser at barn med foreldre av samme kjønn har det like bra som andre barn. «Det er ikke noen forskjell om barn vokser opp med foreldre av samme kjønn, eller om de vokser opp med en far og ei mor. Det er oppdragelsens kvalitet og ikke foreldrenes seksuelle orientering, som bestemmer hvordan barn utvikler seg» (Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics). Folk må anerkjennes for det de er. «Slik er jeg». Mennesker må møtes med respekt og anerkjennelse. Hvert menneske fortjener å leve et fritt liv, med utgangspunkt i den en er fra fødselen av, med de evner og krefter en har, til beste for seg selv og sin neste. [...]
Ei kirke verdt å stemme forEi kirke verdt å stemme for
4. september 2023Skrevet av Birgit Avseth Glimsdal og Margaret Sivertsen Mørk. Kandidater for Åpen folkekirke i Møre bispedømme. Først publisert i Romsdals Budstikke. Kirka, nylig skilt fra staten, står nå på egne bein og utvikler sin identitet og sitt demokrati. Folkekirka er viktig for mange, og så viktig for Norge at den fortsatt nevnes i grunnloven. Men staten bestemmer ikke i kirka lenger. Det er folket, de 3,5 millioner medlemmene, som skal si sin mening om veien framover. Og det er svært ulike meninger om denne veien. For Åpen folkekirke er det viktig at kirka er for alle. Samtidig vet vi at folk har sortert seg selv, eller blitt sortert i synlige og usynlige kategorier: Mer eller mindre innafor. Mer eller mindre verdige. Til å komme til kirka, til å gå til nattverd, til å stemme i kirkevalget. Men vi vet også at svært mange i løpet av livet trer inn i kirkerommet i sterke stunder – i glede, i sorg, og i store kulturopplevelser. Spørsmålet er: Hvordan skal man bli tatt imot i dette rommet? Hvem skal kunne kjenne seg hjemme? For oss i Åpen folkekirke er svaret enkelt: Kirka skal gi rom for alle, uansett hvem de er, hvem de elsker eller hvor sterk eller svak tro de har. Folkekirka har ikke A- og B-medlemmer Gud gjør ikke forskjell på folk! Åpen folkekirkes representanter har i åtte år vært med i alle landets bispedømmeråd og dermed også i Kirkemøtet (kirkas «storting»). Velgerne ga oss tillit i 2015 og 2019, og vi har brukt dette mandatet til å gjøre viktige endringer for likeverd og demokratisering i kirka. Vi har fått vigsel for alle ektepar som ønsker det – også likekjønnede. Vi har ryddet i kvinners arbeidsmiljø. Vi har satt stopp for at kirka kan diskriminere skeive ved ansettelser. Nå ønsker vi oss fornyet tillit slik at vi kan videreføre den gode utviklingen mot diskriminering og for inkludering, likeverd og demokrati i kirka. Ved dette valget er det fire lister som kjemper om medlemmenes stemmer i Møre bispedømme. Det er oss i Åpen folkekirke, Bønnelista, Frimodig kirke og den tradisjonelle Nominasjonskomiteens liste. De tre førstnevnte har hver sine valgprogram som kandidatene forplikter seg på. Nominasjonskomiteens liste er en bredt sammensatt liste uten et felles program. På Åpen folkekirkes liste har vi 15 kandidater. De representerer alle deler av bispedømmet vårt og alle aldersgrupper. Er du medlem i kirka, bør du bruke stemmeretten din og dermed få innflytelse på hvordan kirka skal utvikle seg videre. Er du født i 2008 eller før, har du stemmerett. Du kan stemme på valgdagen eller allerede nå på nett via www.kirkevalget.no Godt kirkevalg! [...]
Hvorfor trenger vi Kirken?Hvorfor trenger vi Kirken?
29. august 2023Skrevet av Geir Waaler. 6. kandidat for Åpen folkekirke i Stavanger Bispedømme. Kirken kan gi fellesskap, også til de som står utenfor. Dersom konservative holdninger skal være toneangivende i kirkepolitikken, er jeg overbevist om at kirken vil bomme på sin relevans. Utenforskap er en av de største utfordringene i samfunnet vårt, og utenforskap er gjerne spesielt godt representert i et moderne samfunn med smarttelefon, dataspilling, matlevering på døra og netthandel som enkle valg i livet. Eller hos en generasjon som ikke deltar på de nye plattformer og hvor storfamilien og lokalsamfunnets rolle er utvisket. Jeg møter ofte utenforskap i min jobb som fastlege. Jeg ser også at mennesker er skapt til fellesskap og jeg ser hva slike fellesskap betyr for den enkelte. Hva skjer når slike fellesskap brytes; ved for eksempel skilsmisser, arbeidskonflikter eller død? Livet blir fort vanskelig, og endringen bidrar i stor grad til mentalt stress. Det foreligger gode studier som viser klar sammenheng mellom at sosiale nettverk som tosomhet og andre fellesskap er en av de viktigste prediktorene for lykke, bedre helse og lengre liv. Å be for alle i familien Kirken er og har alltid vært en viktig arena for fellesskap. Både ved å være en samlingsplass for åpenbare viktige hendelser i livet, til fest og til sorg, eller festdager som skaper vår kultur og egenart som befolkning. Det kan være en julegudstjeneste med det lokale skolekorpset eller «appelsin» gudstjeneste på påskefjellet. Kirken er et møtested for refleksjon og vekst, et sted vi i fellesskap kan fundere på livets gåter. Min bestefar blir 93 år i år og har alltid brukt bønn aktivt. Hver morgen, nevner han alle barn, barnebarn og oldebarn etter navn i sin bønn. Ved første tanke kan dette høres litt søtt ut for oss av en yngre generasjon som kanskje ikke har det samme forholdet til å folde sine hender. Jeg opplever allikevel at det er så mye mer enn det for han. På denne enkle måten samler han sine tanker i konsentrasjonsarbeid med positive følelser for personer som han er glad. Han får lov til å tro at det vil ha betydning for våre liv. Jeg tror at kirken kan spille en viktig rolle i våre liv med å hjelpe oss til refleksjon og mental fokus i en verden med mye kaos. Må kirken være for alle? Kirken har ikke alltid mestret å inkludere alle. Ekskluderende holdninger driver flere bort fra kirken da de er i konflikt med det moralske kompasset til mange nordmenn, selv om man er opptatt av kristne arv og verdier. Verdien av å inkludere er en viktig del av vår kultur med sterke røtter fra kristendommen. Det er trist for både kirken og for den enkelte som opplever seg fremmedgjort for kirken. Dersom konservative holdninger skal være toneangivende i kirkepolitikken, er jeg overbevist om at kirken vil bomme på sin relevans. Vi trenger en kirke med seremonier og markeringer for alle, uten eksklusjon av enkelte. En kirke med prester, kateketer, organister og kirketjenere som kan lytte og veilede, lære, dirigere eller bare være til stede for deg. I en verden hvor svært mange mennesker opplever at de trenger en psykolog eller fastlege som kan hjelpe dem videre i livet, hvor kapasiteten er sprengt, har kirken alltid hatt tradisjon for å ha gode og kvalifiserte lyttere som kan bidra inn i denne mangelen. De fleste med behov for å snakke med psykolog, lege eller sykepleier har ikke alvorlig psykisk sykdom, de trenger en person som kan lytte, reflektere sammen og gjerne gi enkle livserfarne råd videre. Her er kirken en ressurs. Fremtidsrettet kirke Det er gledelig at kirken er i endring. Flere mennesker på tvers av livsfaser, samliv og livsstil har engasjert seg ved å stemme på kirkevalgene og stille som kandidater for menighetsråd og bispedømmeråd. Modige valg som kirkedemokratiet har stemt frem, har ført til en mer inkluderende og varmere kirke. Inkluderingskampen er allikevel ikke ferdig, slike kamper er aldri vunnet, de er på lån frem til vi tror at kampen er vunnet for godt. Det er mange aktive kirkepolitikere som står klare til å reversere denne utviklingen dersom de får makt etter årets kirkevalg. Det er derfor viktig at du deltar i årets kirkevalg. Husk at din stemme er like viktig for kirken som alle andre sin stemme. Stem frem en inkluderende kirke, det gjør du kun ved å stemme Åpen Folkekirke. [...]
Vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folkVi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk
28. august 2023Dette innlegget er skrevet av Anne Dalheim som står på 6. plass for Åpen folkekirkes liste i Nord-Hålogaland Bispedømmerådsvalg. Innlegget ble først publisert av Framtid i Nord. Årets kirkevalg er historisk. Fra 10. august kan du stemme på nett og det har aldri før vært flere lister å stemme på. Det betyr at det blir enda viktigere å være med på å bestemme hvem som bør lede kirka de neste fire årene. Takket være alle som har stemt på Åpen folkekirke, har vi de siste åtte årene vunnet to kirkevalg og klart å forandre kirka. Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Det viktigste gjennomslaget kom i 2017, da vi endelig fikk åpnet kirkedørene for likekjønnede par som ville gifte seg. Vi har også styrket kirkedemokratiet, og det er lettere for alle medlemmer å stemme og engasjere seg. Et viktig mål for oss nå er å få en endelig slutt på at kirken kan forskjellsbehandle jobbsøkere som er gift med en person av samme kjønn. Gjennom arbeidet og endringene som har skjedd de siste årene, har mange mennesker på nytt opplevd at kirken tar alle på alvor og erfarer at det er plass til alle i kirken. Det er godt nytt for både folke og kirke. For oss er det viktig at det skal være plass til alle i kirken, uavhengig av hvor mye en tror og hvor ofte en går i kirken. I dette kirkevalget stiller grupperinger til valg som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning og sette tilbake mye av det Åpen folkekirke har fått til. Det blir derfor enda viktigere at alle som vil ha en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke, at dere stemmer på Åpen folkekirke. Åpen folkekirke vil at kirken uten opphold skal tale mot urettferdighet og kjempet mot diskriminering. Vi ønsker oss en kirke som har dørene åpne, der kunst og kultur har sin plass. Vi ønsker en kirke er plantet midt i verden og som rommer hele livet vårt, med all vår tro og tvil, sorg og glede, styrke og utilstrekkelighet. Vi vil jobbe for en kirke som er en god arbeidsgiver og arbeidsplass for alle ansatte. Og vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk – en kirke som ikke har A- og B-medlemmer. Vi i Åpen folkekirke tar folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle som er medlemmer bør være med å velge de som skal lede i kirken. Med stemming på nett på kirkevalget.no fra 10. august, tar kirken et nytt steg for at flest mulig skal ha mulighet til å stemme. Det er vi glade for, og håper at alle medlemmer benytter seg av muligheten. [...]
Åpen folkekirke er garantisten for en inkluderende kirkeÅpen folkekirke er garantisten for en inkluderende kirke
25. august 2023Debattinnlegg skrevet av Karin-Elin Berg, leder av Borg bispedømmeråd og 1.-kandidat på Åpen folkekirkes liste i Borg. Først publisert i Fredrikstad blad. Les i avisen her. Det har nettopp vært Pride i Fredrikstad, og Den norske kirke var tydelig til stede og deltagende, både gjennom å arrangere Regnbuemesse, ha åpen kirke og gå i Pride-paraden. Ved mange kirker ble det også flagget med Pride-flagg. Dette er en god oppfølging av vedtaket bispedømmerådet nylig gjorde om å være en åpen og inkluderende kirke også i forbindelse med Pride. Mye har skjedd i Den norske kirke gjennom de siste årene. Noe skyldes generell holdningsendring, men mange endringer har skjedd fordi Åpen folkekirke ble dannet og gjennom sitt politiske arbeid har sørget for politiske prosesser og vedtak som har endret kirken, åpnet den og gjort den mer tilgjengelig for nye grupper. Siden Åpen folkekirke fikk flertall ved kirkevalget for åtte år siden har vi fått gjennomslag for mange, viktig saker som har bidratt til dette. Nasjonalt har vi blant annet: Vedtatt at også likekjønnede par kan gifte seg i sin lokale kirke.Innført ny vigselsliturgi som kan brukes av alle.Opprettet et eget LHBT-utvalg.Gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse med fokus på forholdene for LHBT+.Fjernet muligheten for kirkelige arbeidsgivere til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger. I tillegg har vi i Borg bispedømmeråd blant annet: Innført en mangfoldserklæring i alle stillingsutlysninger.Vedtatt at diskriminering ikke skal skje i Borg, og at bispedømmerådet vil arbeide for at mennesker med LHBT+ identitet skal bli anerkjent og ha like rettigheter.Vedtatt at bispedømmerådet ønsker bred deltagelse på «Kirken på Pride».Oppfordret alle menigheter til å feire «Regnbuemesser». Vi som representerer Åpen folkekirke i Borg er fornøyd med det vi har oppnådd, men vi vet at jobben ikke er ferdig. Derfor håper vi på nytt mandat for å videreføre den positive utviklingen som Den norske kirke er i. Andre lister som stiller til valg ønsker en annen utvikling. Åpen folkekirke er garantisten for at kirken skal bli stadig mer åpen og inkluderende. Gi oss din støtte til vårt arbeid, og stem Åpen folkekirke ved kirkevalget! [...]
Åpen folkekirke har bidratt til viktige endringer i kirkenÅpen folkekirke har bidratt til viktige endringer i kirken
18. august 2023Lill Tone Grahl-Jacobsen, 1.-kandidat og Petter Holm, 2.-kandidat Åpen folkekirke Tunsberg, Drammen og Tønsberg. Publisert i Tønsberg Blad 18. august 2023. Vi har bidratt til viktige endringer i kirken. Ved årets kirkevalg i Tunsberg, er det tre lister å stemme på. Vi i Åpen folkekirke, håper du som er medlem i kirken, benytter stemmeretten til å bestemme hvem som skal lede kirken de neste fire årene. Det kan du gjøre allerede nå ved digital forhåndsstemming. For Åpen folkekirke er det viktig at det skal være plass til alle i kirken. Er du medlem, er du et fullverdig medlem, og dine meninger og din stemme er viktig. Åpne dører Vi ønsker oss en kirke som har åpne dører og med ulike kunst og kulturuttrykk som rommer hele livet med tro og tvil, sorg og glede, styrke og utilstrekkelighet. Vi vil jobbe for at kirken er en god arbeidsgiver og arbeidsplass for alle ansatte. Vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk og vil ha en kirke hvor alle medlemmer er likeverdige. Åpen folkekirke vil at kirken skal forkynne evangeliet og være en tydelig samfunnsaktør som taler mot urettferdighet og kjemper mot diskriminering. Vi vil tilby barn og unge aktiviteter og tilbud på deres premisser i et flott samspill mellom frivillige og ansatte. Styrket kirkedemokratiet Åpen folkekirke har bidratt til viktige endringer i kirken. I 2017 fikk vi endelig åpnet kirkedørene for likekjønnede par som ville gifte seg, og nå i 2023 fikk vi slått fast at kirken ikke kan forskjellsbehandle jobbsøkere som er gift med en person av samme kjønn. Vi har styrket kirkedemokratiet, og det er nå lettere for alle medlemmer å stemme og engasjere seg, siden det er åpnet for digital forhåndsstemming. I dette kirkevalget stiller grupperinger til valg som ønsker å reversere mye av det Åpen folkekirke har fått til. Det er bra det blir flere alternativer å velge blant, men da blir det desto viktigere at alle som vil ha en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke, stemmer på Åpen folkekirke. Økt oppslutning 3,5 millioner nordmenn er medlem i Den norske kirke. Hvis du er døpt og over 15 år, gir det deg rett til å være med å velge hvem som skal være kirkens lederskap de neste fire årene. Altfor lenge har mange medlemmer overlatt til noen få å bestemme. I år testes det ut en nasjonal mulighet for forhåndsstemming på kirkevalget.no. Sett deg i godstolen og les om de ulike listene i Tunsberg og hva de står for og benytt stemmeretten. Vi håper på din stemme, og hvis du også tipser en venn om å stemme, bidrar du til økt oppslutning om kirkevalget. [...]
Ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskrimineringØnsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering
17. august 2023Skrevet av Lars Evan Lauritzen. 1. kandidat for Åpen folkekirke i Sør Hålogaland Bispedømme. Publisert på Avisa Nordland 16. august. Vi i Åpen folkekirke ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering. En kirke hvor alle kan erfare at de er velkommen med hele seg. Årets kirkevalg er historisk. Fra 10. august kan du stemme på nett og det har aldri vært flere alternativer å stemme på. Det betyr at det blir både enklere og viktigere å være med å bestemme hvem som bør lede kirken de neste fire årene. I år kan du være med å bestemme folkekirkens fremtid hvis du er medlem av Den norske kirke. Alle medlemmer over 15 år kan stemme, også digitalt, fra 10. august. Hvis du vil stemme digitalt kan du gå på kirkevalget.no/. En kirke hvor alle skal erfare at de er hjertelig velkommen. Takket være alle som har stemt på Åpen folkekirke, har vi de siste åtte årene vunnet to kirkevalg og klart å endre kirken. Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Det viktigste gjennomslaget kom i 2017, da kirkedørene endelig ble åpnet for likekjønnede par som ville gifte seg. I år fikk vi også gjennomslag for at kirken ikke skal etterspørre, eller vektlegge, samlivsform ved ansettelser. Det gjør at vi er kommet et langt steg videre mot en kirke som ikke diskriminerer. Åpen folkekirke har dyktige og engasjerte og medlemmer over hele landet, og vi stiller lister i alle bispedømmer. Vi brenner alle for lokalkirken, og vil bygge en åpen kirke som formidler evangeliet i ord og handling til alle. Vi vil få flere med i kirken, for at fellesskapet skal bli større og mer mangfoldig. Derfor er Åpen folkekirke både en nasjonal og lokal bevegelse, for en folkekirke hvor du kan møte åpne kirkedører og hvor det er plass til alle deler av livet. Åpen Folkekirke i Sør-Hålogaland Vi stiller til valg i 2023, for å styre Den norske kirkes fremtid, også i Sør-Hålogaland. Vi vil ha åpne kirkedører, rom for alle og en ansvarlig kirke som er deltakende og inkluderende i lokalmiljøer. Lørdag 19. august stiller vi på stand i Storgata i Bodø, for å fortelle om kirkevalget og hvorfor det er viktig å stemme på Åpen Folkekirke. Vi sees der. [...]
«Trygge rom» i kyrkja«Trygge rom» i kyrkja
15. august 2023OLAV MYKLEBUST medlem i Kyrkjemøtet og listekandidat for Open Folkekyrkje Møre skrev i Dagen 14. august ein fin artikkel om kva vi meine når vi sei «Trygge rom» i kyrkja. Heile artikkelen kan ein lese her. Denne artikkelen er en del av en lengre debatt om trygge rom, og som du kan finne flere steder – både i Vårt land arkivet og i Dagen.no. Rikke Grevstad Kopperstad har i eit innlegg i Dagen teke til orde for å drøfte innhaldet i omgrepet «trygge rom». Hadde ho teke bryet med å gå tilbake til Visjonsdokumentet vi vedtok i 2018, ville ho sett at dette der er klart definert: Kyrkja skaper trygge rom: • Alle menneske har ukrenkjeleg verdi. • Kyrkja deltek i arbeid mot undertrykking og alle former for vald og overgrep. • Kyrkja fremjar språk for, og samtale om, grenser, makt og seksualitet. • Kyrkja deltek i #meetoo-bevegelsen, #torsdagerisvart og tilsvarande. Når Rikke (vi har vore kollegaer i bispedømerådet såpass lenge, at eg tillét meg å bruke førenamn) nok ein gong hevdar at ho blir «krenka» for å komme fram med meiningane sine – og at meiningsytringar også burde vore inkludert i «trygge rom», så er det grunn til å peike på nokre forhold. Ingen har nekta Rikke å ha slike haldningar; Voltaire har jo sagt det ganske greitt: «Eg er usamd i meiningane dine, men vil til døden forsvare retten din til å hevde dei!» Men når meiningane bryt med det første punktet i det vi vedtok på Kyrkjemøtet i 2018, er det grunn til å påpeike dette. Mange med lhbt-bakgrunn har slite lenge med sjølvrespekt og det å halde på barnetrua i møtet med at ein har ei anna legning eller kjønnsuttrykk enn det fleirtalet har. Når enkelte hevdar å ha monopol på «sanninga», og brukar dette som eit maktmiddel – er dette ikkje greitt! Det å få fortalt at ein ikkje finst («da jeg på et annet kirkemøte sa at det bare finnes to kjønn») er ikkje greitt – og slik eg ser det er det heller ikkje bibelsk grunnlag for ein slik kategorisk påstand. Ein blir ikkje krenka fordi ein blir imøtegått på påstandane sine, men når meiningane går på menneskeverdet laust for dei det gjeld – så må dette påtalast. Eg er ei enkel sjel, og for meg er dette enkelt: Eg trur på ein Gud som har skapt oss akkurat slik han vil vi skal vere. Han kjenner oss fullt ut, både våre sterke og svake sider, og han har gjeve oss seksualiteten som ei god Guds gåve. Eg nektar å vere med på ein argumentasjon om at han skulle ha skapt oss med «ein torn i kjødet», at han skal ha skapt oss med ei legning eller eit kjønnsuttrykk som ein prøvelse for oss – noko vi skulle fornekte og ta avstand ifrå? Tvert imot trur eg at han ønskjer det beste for oss, og det er grunnen til at eg var med på vedtaket om likekjønna vigsel i kyrkja; slik at også kristne med lhbt-bakgrunn skulle få høve til å love evig truskap overfor Gud og den ein ønskjer å dele livet med. Kvar av oss skal vi svare for våre haldningar og handlingar ein gong, men det å bli kritisert og stilt til ansvar for korleis ein er skapt – overfor (for så vidt) velmeinande kristne brør og søstrer – er ikkje greitt, eg stolar på at Guds nåde er større enn den nåden desse kan vise fram. Rikke snakkar om «biologiske fakta» – og framhevar faren med å presentere «skadelege teoriar» for barn og unge. Det å drive haldningsskapande arbeid i skule og barnehage er ikkje å spreie skadelege teoriar – det handlar om folkeopplysning – og når ein tek omsyn til alder og utviklingsnivå, så trur eg at dei aller fleste greier å sjå kva dette dreier seg om – sjølv om enkelte visst meiner at seksualitet framleis er noko ein ikkje bør snakke om i skulen. Så lenge «homo» er det mest brukte skjellsordet i norsk skule, så er det faktisk behov for å snakke ope om at ikkje alle passar inn i hetero-norma, og at enkelte også har eit kjønnsuttrykk som kan verke framandt. Det er ikkje slik at denne undervisinga strir mot «biologiske fakta», den er heller eit uttrykk for at naturen (og Skaparverket) er meir mangfaldig enn det folk trur. «Kva er sanning?» sa Pilatus. Når enkelte hevdar å ha monopol på dette – utan å sjå at Bibelen må lesast med kjærleiken sine briller (1 Kor 13,1–3), så er dette problematisk. Ein kan lett falle for freistinga til å leite etter «flisa i auget til bror sin», utan å sjå kva dette gjer med den ein vil prøve å «rettleie». Det er ikkje – og må heller aldri bli – ein kristen dyd; å først trykkje sine medmenneske ned i søla, for så å tilby seg å reise dei opp att! ___ Dette er artikkelen og uttalelsen fra Rikke Kopperstad og Frimodig Kirke. [...]
Kirkedemokratiet kommer ikke av seg selvKirkedemokratiet kommer ikke av seg selv
15. august 2023Torild Skogsholm, vår 4. kandidat i Oslo bispedømme, har fått publisert et innlegg på Vårt land tirsdag 15.8.23. Les hele her. KIRKEVALG: Når kirkevalget holdes samtidig med lokalvalget blir det enklere for kirkas 3,5 millioner medlemmer å delta i kirkedemokratiet. Valgordningsdebatten som blant annet har gått i Vårt Land i sommer, dreier seg egentlig om et større kirkepolitisk spørsmål. Skal kirkedemokratiet kun være for de mest aktive i menighetslivet, eller ønsker vi å involvere til engasjement også hos «julaften-menigheten», «konfirmasjons-menigheten», «baby-sangmenigheten», «konsert-menigheten», «gravferds-menigheten» osv. Det er flere kandidatlister i hvert bispedømme. Bønnelista og Frimodig kirke mener at kirkevalget burde være for de mest aktive i menigheten, mens Åpen folkekirke (ÅF) ønsker å invitere flest mulig av kirkas medlemmer både til kirka og til kirkedemokratiet. Folk må få kunnskap om kirkevalget Kirkas funksjon som trosfellesskap må være grunnmuren for det kirkelige arbeidet. For mange utgjør overgangsritualene (dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser) folkekirkas bærebjelker. Andelen av kirkas medlemmer som døper sine barn går stadig ned, og kirka er i ferd med å spille en annen rolle i folks livenn tidligere. Erkjennelsen av at vi lever i et sekulært samfunn må få konsekvenser for hvordan kirka som institusjon aktivt kan være åpen og relevant for alle. Egil Morland i Frimodig kirke viser i sitt innlegg i VL 26.07 til at det er viktig å skille kirkevalg fra det partipolitiske valget. Det er jeg enig i, og det skillet er etablert ved årets valg. Forskjellen er bl.a. at det ikke er politiske partier som stiller til valg i kirka. Kirkevalgets kandidatlister representerer ulike kirkepolitiske mål. Foruten synet på kirkedemokrati, så er f.eks. et aktuelt spørsmål hvem som kan ansattes i kirka (knyttet til kjønn, samlivform etc). ÅFs engasjement for at også like- kjønnede par skulle kunne vies i kirka ga som kjent resultater. Selv om det standpunktet fortsatt møter motbør i enkelte miljøer. Nå har akkurat Kirkemøtet vedtatt ÅFs forslag om at medarbeidere og arbeidssøkere som er gift med en av samme kjønn, er ønsket i hele Den norske kirke. Dermed legger vi til grunn et rausere og mer inkluderende arbeidsfellesskap – i alle menigheter. Kirkevalget gir mulighet for flere. Gjennom at kirkevalget i tid er koblet sammen med det lokale partivalget, legges det bedre til rette for større valgdeltakelse. Valgordningen for kirkevalget er både spennende, nytenkende og gjør valget lett tilgjengelig. – Du kan stemme fra det året du fyller 15 år.– Du kan stemme på nett (www.kirkevalget.no) fra 10. august – f.eks. med mobilen din.– Du kan også stemme på valg- dagen 11. september. Fokuset må nå være å gi kirkemedlemmer god informasjon om valget og om hvilke mulig- heter man har for å delta. Ikke blanding av politiske kort. Flere av de som stiller til valg ved kirkevalget (fra alle listene) er også partipolitikere til lokalvalget. Jeg har selv et langt liv med og i Venstre. Også ved dette lokalvalget står jeg på Venstres liste i Nordstrand bydeli Oslo. Som 4. kandidat for ÅF ved kirkevalget er det sammen med en rekke flotte folk med annen partipolitisk overbevisning enn jeg har. Men i ÅF står vi sammen i et viktig arbeid for at folkekirka skal oppleves åpen og relevant for mennesker, uansett hvem vi er, og at kirka må ha riktige og gode rammevilkår. Kirkedemokratiet må skapes, det kommer ikke av seg selv. Vi bygger det her og nå. [...]
Pressemelding: Viktig skritt på veien mot en kirke som ikke gjør forskjell på folkPressemelding: Viktig skritt på veien mot en kirke som ikke gjør forskjell på folk
6. august 2023Det sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen etter at Den norske kirke (På kirkemøte) søndag (06.08.2023) ettermiddag vedtok at den ikke lenger skal forskjellsbehandle ansatte og arbeidssøkere som er gift med en av samme kjønn. Etter mange års diskusjoner og målrettet arbeid, anerkjenner endelig Den norske kirke også verdien av medarbeidere og arbeidssøkere som er gift med en av samme kjønn. Dette er helt nødvendig for at kirken skal være en god og ansvarlig arbeidsgiver for alle ansatte. Samtidig er det et viktig signal til alle LHBT+ som ønsker å jobbe i kirken. Du er ønsket og hjertelig velkommen, akkurat som du er, sier Sandaker-Nielsen. Han legger til at han forstår at mange ansatte er utslitt og mer enn ferdig med å være en sak. Det er derfor dette vedtaket er så viktig. Likestillings- og diskrimineringsloven gir tro- og livssynssamfunn et unntak fra forbudet mot å diskriminere ved tilsettinger. Ett av unntakene er overfor søkere som er gift med en av samme kjønn når «det er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles». Det er dette unntaket Den norske kirke nå slutter å benytte seg av. Vedtaket vil gjelde i hele Den norske kirke og omfatte alle kirkelige arbeidsgivere. Noen av motstanderne av praksisendringen, har hevdet at dette er det blir mindre rom for teologisk uenighet i Den norske kirke. Det avviser lederen i Åpen folkekirke. Ansatte og folkevalgte kan fortsatt være uenige i teologiske og kirkepolitiske spørsmål – også i synet på ekteskapet. Det handler heller ikke om at Kirkemøtet skal overstyre andre rådsorganer. Saken er at Kirkemøtet nå tar ansvaret som det øverste beslutningsorganet i trossamfunnet Den norske kirke og tar stilling til hvordan Den norske kirke skal praktisere lovverket. Det er ikke noe hver enkelt arbeidsgiver i kirken kan gjøre, men noe som må besluttes og forankres på høyeste nivå. Saken handler om hva slags arbeidsgiverpolitikk vi som folkekirke skal ha overfor mennesker som er gift med en av samme kjønn. [...]
Politisk prestisje er ikke en drivkraftPolitisk prestisje er ikke en drivkraft
2. august 2023Dette er en artikkel skrevet av leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen. Som ble publisert i Vårt Land 1.8.2023. ÅPEN FOLKEKIRKE: Noen har spekulert i om det har gått kirkepolitisk prestisje i saken om kirkelig organisering, slik at det nærmest er gitt hva vedtakene kommer til å bli. Det kan jeg avkrefte. I mange år har Den norske kirke jobbet med å utvikle en bedre og mer sammenhengende organisasjon. Det har vist seg vanskeligere enn mange kanskje trodde. Nå har Kirkemøtet ansvar for å finne en løsning som både lar seg gjennomføre og som gjør kirken bedre. Etter prinsippvedtak om kirkelig organisering på Kirkemøtet i fjor, har Kirkerådet jobbet for å konkretisere og realisere vedtaket. Det gjelder folkevalgte som styringslinje, biskopens tilsyn og ledelse og ordning for daglig ledelse. Sjelden har et vedtak i Kirkerådet skapt så mye engasjement, som vedtaket som ble fattet i mai. Sjelden har et tema skapt større debatt og synliggjort uenighet blant ansatte og folkevalgte. På innspillsmøtene mellom kirkelige rådsorganer som ble gjennomført i bispedømmene i juni og gjennom uttalelser fra ulike aktører, har det blitt tatt til orde for at Kirkemøtet ikke bør gå videre med modellen som ble valgt i fjor, men at en heller bør videreutvikle dagens kirkeorganisasjon. Jeg har hørt noen spekulere i om det har gått kirkepolitisk prestisje i saken, slik at det nærmest er gitt hva vedtakene kommer til å bli. Det kan jeg avkrefte. Vi tar jobben seriøst og vil ikke være med på vedtak vi ikke tror vil være med på å skape en bedre kirke. Og vedtakene må la seg gjennomføre i praksis. Ansvaret for det ligger hos Kirkemøtet. Vi har lyttet I Åpen folkekirke har vi jobbet med i disse spørsmålene lenge. Blant Åpen folkekirkes medlemmer og tillitsvalgte har meningsmangfoldet i denne saken vært like stor som i resten av kirken. Derfor har det vært viktig å legge til rette for diskusjon og meningsbrytning. Vi har arrangert fysiske møter for tillitsvalgte og digitale møter for både tillitsvalgte og medlemmer der kirkelig organisering har vært tema. Vi har lyttet til hverandre, forklart hvordan vi tenker og hva vi mener er viktig. Jeg synes vi har lykkes god med å forstå hverandres utgangspunkt og argumenter, selv om vi ikke er blitt enige om en konkret modell. Vi har også lyttet til råd og synspunkter fra fagforeninger, arbeidsgiverforeningen vår KA, fellesrådsledernettverket og andre som har ønsket å gi oss innspill. I en sak som knytter seg til organiseringen av kirken, berøres også grunnleggende spørsmål som det alltid har vært stor uenighet om. Det gjelder for eksempel synet på hva og hvem kirken er. Den norske kirke er mangfoldig. Den er episkopal, synodal og kongregasjonalistisk, men vi legger ulik vekt på delene og begrunner kirkesynet ulikt. Enkelt forklart er den episkopal fordi vi har biskoper med stort leder- og tilsynsansvar, synodal fordi vi har Kirkemøtet som det øverste representative organet, og kongregasjonalistisk fordi lokalmenigheten har et tydelig og selvstendig ansvar. Det bør altså ikke være så overraskende at vi tenker ulikt når vi jobber med å skape en god og sammenhengende kirkeorganisasjon. Skal ikke drives av prestisje Et annet spørsmål er synet på ledelse og hvilke kvalifikasjoner som er viktig(st) for en leder i kirken. Spørsmål som er store hver for seg, men som på mange måter blir usynlige i det store spørsmålet: Hvordan skal kirken organiseres best mulig? Med én stemmes overvekt valgte Kirkemøtet i fjor å gå videre med en modell hvor arbeidsgiverforankringen fortsatt skal være delt, men hvor en del arbeidsgiverfunksjoner delegeres fra bispedømmeråd til fellesråd. I tillegg var det enighet om mange punkter som kan realiseres uavhengig av hvor arbeidsgiveransvaret plasseres. Det som har vært et ledende mål for arbeidet siden 2005, at alle ansatte som jobber i soknet skal ha samme arbeidsgiver, er dermed forlatt. At Kirkemøtet ikke lenger har dette som et førende prinsipp, bør få konsekvenser når vi nå skal utvikle organisasjonen videre. Hva kommer nå til å skje på Kirkemøtet? Det skal jeg ikke spå, men det jeg kan love er at vi i Åpen folkekirke vil fortsette å lytte, diskutere og prøve å forstå de ulike synspunktene. Vi vil gå i dialog med de andre medlemmene i Kirkemøtet, og vi vil selvsagt lytte til råd fra ansatte, tillitsvalgte, ledere og ulike folkevalgtorganer om hva som bør være veien videre. Det skal ikke være tidligere vedtak, eller politisk prestisje, som driver oss, men ønsket om å finne en så god organisasjon som mulig for folkekirken vår. [...]
Mener kirken bryter loven når de vektlegger samlivsform ved ansettelseMener kirken bryter loven når de vektlegger samlivsform ved ansettelse
1. august 2023DENNE ARTIKKELEN ER ORIGINALT SKREVET AV VÅRT LAND. HELE ARTIKKELEN KAN LESES HER. DEN NORSKE KIRKE: Oslo bispedømmeråd mener Den norske kirke ikke har lov til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger. – Vi tror ikke Den norske kirke lenger kan bruke hjemmelen som gir mulighet til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Oslo bispedømmeråd i Den norske kirke (DNK), samt leder av Åpen folkekirke. Snart skal Kirkemøtet ta stilling til om tilsettingsorganer i DNK fortsatt skal få lov til å spørre om en arbeidssøker lever i et likekjønnet forhold og legge vekt på dette i en ansettelsesprosess. Kirkemøtet er det øverste demokratisk valgte organet i DNK og starter sitt årlige møte i Trondheim fredag 4. august. Saken har vært på bred høring i DNK. I den forbindelse har blant andre arbeidsgiverorganisasjonen KA og Oslo bispedømmeråd (OBDR) stilt spørsmål ved om kirken i det hele tatt har lov til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger i dag. – Forrang til det ene synet Trossamfunn har i dag et unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven og kan forskjellsbehandle søkere etter gitte kriterier. For eksempel må forskjellsbehandlingen ha et saklig formål og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den eller de det gjelder. Stavanger bispedømme er i dag det eneste bispedømmet i DNK som benytter seg av dette unntaket. Men etter at Kirkemøtet i 2016 vedtok at likekjønnede kan gifte seg i kirken, er det ikke gitt at kirken kan forskjellsbehandle homofile jobbsøkere til vigslede stillinger, mener Oslo bispedømmeråd. Med vedtaket fikk DNK to teologisk begrunnede syn på likekjønnet ekteskap. Bispedømmerådet mener derfor at det «må være adgang for den enkelte til å gi uttrykk for og å praktisere sitt syn på likekjønnet samliv». «Å nekte tilsetting av personer som har inngått ekteskap med en av samme kjønn, vil imidlertid frata disse personene retten til å praktisere sitt syn som ansatte i kirken. I praksis gir man da i slike situasjoner forrang til det ene synet, noe som bryter med Kirkemøtets forutsetning», skriver de i sitt høringssvar. Der etterlyser de også en juridisk gjennomgang av dagens ordning. – Vi hadde håpet at Kirkerådet skulle gjøre en vurdering av om dagens praksis faktisk er innenfor regelverket, men det har de ikke gjort, sier Gard Sandaker-Nielsen. Han fortsetter: – Uansett er det nå viktig at Kirkemøtet vedtar at Den norske kirke som trossamfunn skal slutte å forskjellsbehandle søkere på bakgrunn av at de er gift med en av samme kjønn. Det er det mange som har ventet lenge på. [...]
Regnbuemesse i SandefjordRegnbuemesse i Sandefjord
11. juli 2023Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen fikk holde preken i Sandefjord menighets første (!) regnbuemesse. Under finner du prekenen. Tekst: Romerne 8, 31-39 Vi har akkurat lest at INTET kan skille oss fra Guds kjærlighet. Men mange av oss har likevel opplevd nettopp dette. Kirken har skilt oss fra Gud. Kirkens budskap har skilt oss fra Gud. Mennesker er blitt skjøvet ut i mørke, ensomhet, selvdestruktivitet og død. Så langt har det gått, at mange verken kunne tro på seg selv eller på Gud. Aller minst har en våget å tro på at en selv er omfattet av Guds kjærlighet. Tegn er et viktig ord i Bibelen – ikke minst i Johannesevangeliet. På gammelgresk er ordet semeion – tegn på norsk. Evangeliet forteller om mange tegn – og de peker alle fram mot Jesus død på korset – og på hans oppstandelsen. Tegnene utfordrer oss – og skal hjelpe oss til å ta stilling til Jesus – og skape tro. Og det ultimate tegnet Gud gir til menneskene – til oss som leser det, er Jesu oppstandelse fra de døde – hvor Jesus seirer over døden. Livet selv – kjærligheten – vinner. Det første tegnet som fortelles om, er vinunderet i Kana. Jesus er gjest i et bryllup og han gjør vann til vin, for bryllupsfesten var sluppet opp for vin. Gjennom dette tegnet viser Jesus noen av Guds krefter i denne verden. Underet er et tegn – en forsmak på det som skal komme. Tegn møter vi ikke bare i Johannesevangeliet. Tegn kan også vi få og erfare. Tegn som peker framover – og gir tro og håp. Og kanskje også åpner for kjærlighet. På tross av mange harde og destruktive ord har heldigvis skeive også fått noen tegn- noen undere. Den første gudstjenesten i Åpen kirkegruppe i 1976 vil jeg kalle et under. For hva er oddsen for at noen trosser både kirken og det skeive miljøet – og nekter å ville velge mellom å tro, å være seg selv – og elske. Det at fellesskapet ble drevet fram av denne lengselen – av dette håpet om en Gud som elsket også dem – tror jeg er et tegn til oss om hvordan Den hellig ånd virker i denne verden. Første gang noen våger å fortelle sannheten om hvem de er, er også et under. Som mange opplever som en frigjørende, en transformerende opplevelse. Et spaltet – delt liv – blir ett. Vi blir helere. I 2003 og 2004 holdt jeg på med akkurat den øvelsen selv. Det var vondt og ufattelig utmattende. Men jeg ble et helere menneske etterpå. Hode og hjerte – tanke og følelser – ble koblet sammen. For meg er også dannelsen av Åpen folkekirke i 2014 et tegn på at Gud finnes og virker i denne verden. Og det å kunne stemme for å åpne kirkerommet også for skeiv kjærlighet var i seg selv helbredede. Urett ble gjort rett – i alle fall litt. Første gang vi møter regnbuen i Bibelen, er som et tegn. Etter syndefloden, lover Gud Noah at det det aldri skal sendes en slik utslettende flom over jorden – Guds eget skaperverk igjen. Regnbuen er et tegn på Guds løfte til menneskene. Regnbuen har fortsatt å være et tegn i moderne tid. Regnbueflagget har blitt et tegn på kamp for like rettigheter, mangfold og inkludering. Et tegn på at her er du velkommen akkurat som du er. I en ugjestmild verden, har flagget blitt et symbol på at vi er skapt og elsket akkurat som vi er. Derfor der det så destruktivt at vi har kommet dit at regnbueflagget blir sett på som splittende. For Pride er ingen ideologi – og regnbueflagget viser til et humant samfunn. Et menneskelig fellesskap. Jeg bor på Grünerløkka og har en løperute opp langs Akerselva, til Nydalen videregående skole. Da jeg kom dit i forrige uke, ble jeg møtt av et stort, vaiende regnbueflagg øverst på flaggstangen. Da slo det meg. Tenk om Bamble videregående skole hadde heist regnbueflagget da jeg begynte der i 1994. Hvor mye mer hadde ikke jeg trodd på meg seg – at jeg var elsket akkurat som jeg var – at det ikke var noe feil med meg. Det var en trist følelse -for jeg kjente på en tunghet – på sår – som kanskje ikke hadde vært der. Så kjente jeg glede over hva elevene i Nydalen slipper å tenke om seg selv. At tidene heldigvis har endret seg. Denne utviklingen må vi fortsette å kjempe for. For det er fortsatt noen som forteller oss at LHBT+ er mer syndige enn andre. Bare fordi vi er som vi er – og kanskje er så heldige at vi blir forelsket i et annet menneske. Vi skal fortsette å være tydelige – å rope fra takene: Kristus diskriminerer ingen! Og ingen makter og myndigheter – eller andre kristne – kan skille oss fra Guds kjærlighet. For vi er alle ett i Kristus. I en syndig verden må Gud gi oss tegn for at vi skal tro. For at vi skal holde ut og håpe på en bedre morgendag. Åpen kirkegruppe, Åpen folkekirke, regnbueflagget og alle dem som våger å tro på seg selv og fortelle hvem de er og har kommet ut av skapet – har gitt meg tro og håp – og gitt meg mot til å leve og til å elske. Det finnes ikke noe destruktivt i det. I fjor markerte vi 50 år som lovlige mennesker i Norge – 50 år siden sex mellom menn ble tatt ut av straffeloven som en forbrytelse. I biskopenes uttalelse i 1954 ble det sagt at homofile utgjør en trussel av verdensdimensjoner. Snakk om å umenneskeliggjøre mennesker. Det biskopene gjorde den gangen, er livsfarlig. Så derfor er det så viktig at vi feirer den aller første regnbuemessen her i Sandefjord kirke i dag. Kirken må overkompensere – bli overtydelig. For hvert destruktivt ord som har falt og dør som har blitt stengt, må det gjøres ti ganger så mye godt. Kirkedøra må være vidåpen. Derfor er Pride viktig for kirken – og kirken viktig for Pride. Kirkens tilstedeværelse og åpne dører viser vei til den oppstandne Kristus. Til påskedag hvor Kjærligheten forvandler selv død til liv. Det er ikke hvilken som helst kjærlighet som er utgangspunktet for vår kjærlighet. Nei, det er at Gud har elsket oss først. Vi er elsket – derfor kan vi elske. Kirkens engasjement for Pride er med det også et tegn for verden – og for folk. Et synlig tegn på at Gud ikke gjør forskjell på folk – i en verden som ofte ikke gjør annet. Her i kirkens rom er det ikke forskjell på oss. Vi er like perfekte og utilstrekkelige. Vi er ikke annet enn mennesker som trenger hverandre – og trenger å tro at vi er gode nok. At vi er elsket akkurat som dem vi er. Vi erfarer at Guds verden sprenger rammene i denne verden – vi ser et glimt av Gud- Guds kjærlighet. Og som alt annet i denne verden, er det ikke varig. Det er derfor det er et tegn- som peker på noe større. Nå skal vi synge en salme som vanligvis blir sunget når det er dåp. Første vers her: Det skjer et under i verden hver gang et barn blir til, over det gryende livet lyser Guds skapersmil. Ingen på jorden er himlen så nær som barnet han tar i sin favn. Dette synger vi om dåpsbarnet. Men i dag er det du som er dette barnet. Hver enkelt av dere er et under – et tegn på Guds kjærlighet og skaperkraft. Og over oss lyser Guds skapersmil. Tenke på det, neste gang noen prøver å skille deg fra Guds kjærlighet og fellesskapet. At Guds skapersmil lyser over akkurat deg. [...]
PRESSEMELDING: Unge i åpen folkekirke mobiliserer foran kirkevalget.PRESSEMELDING: Unge i åpen folkekirke mobiliserer foran kirkevalget.
11. juli 2023Åpen folkekirke UNG er nå offisielt etablert og har fått sitt eget styre. Anna Riksaasen (Oslo Bispedømme) er blitt valgt til å representere styret som leder. Sammen med seg har hun: Nestleder; Sofie Marcelie Hopshaug-Bakke (Nidaros Bispedømme), Marianne Meling Kvamsøe (Stavanger bispedømme), Eline Heidisdatter Lorentzen og Anders Tømmerberg. Bakgrunnen for oppstarten av Åpen folkekirke Ung er erkjennelsen av at unge mennesker spiller en avgjørende rolle i å forme samfunnet, og det er viktig å sikre at også vi får innflytelse over utviklingen av kirken.  «Med opprettelsen av Åpen folkekirke Ung ønsker vi å utvide denne visjonen og sikre at unge mennesker blir hørt og representert i kirkepolitikken. Det å satse på barn og unge er avgjørende for at kirken skal lykkes. Derfor er også vår deltakelse i kirkedemokratiet, og i Åpen folkekirke viktig», legger Anna Riksaasen frem, på vegne av det nyetablerte styret. Hun tilføyer at; «Åpen folkekirke UNG vil skape rom for at unge mennesker skal kunne uttrykke seg, diskutere og jobbe aktivt for en kirke som er trygg, relevant og inkluderende for alle.» Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen er glad for at Åpen folkekirke UNG nå er etablert og er klare for kirkevalgkamp:  «Dette markerer en viktig milepæl i Åpen folkekirkes engasjement for å gi unge mennesker en stemme og mulighet til å forme fremtiden til folkekirken vår. Etableringen vil også gi oss ny kraft inn i kirkevalgkampen.» Anna Riksaasen sammen med det nyvalgte styret håper at Åpen folkekirke UNG vil bidra til å styrke Åpen folkekirkes budskap, og at de aktivt vil jobbe for å engasjere og motivere andre unge til å stemme ved kirkevalget, og ta større plass i det kirkepolitiske landskapet. «Vi tror på verdien av unges stemmer, og ønsker å bidra til at kirken ser verdien av dem. Det er avgjørende at unge får ta del i viktige diskusjoner og beslutninger, for at kirken skal forbli en relevant aktør både på lands- og verdensbasis, når det gjelder spørsmål om tro og tilhørighet, og ikke minst menneskerettigheter.» Åpen folkekirke UNG ønsker: En kirke som er åpen for alle – alle mennesker; Guds barn, er skapt i Guds bilde og Gud ikke gjør forskjell på sine disipler. Troen vår er individuell og personlig, samtidig som alles tro er like mye verdt, og fortjener lik respekt.En kirke med rom for hele mennesket – i tro og tvil, i sorg og glede, og i bønn og lovsang.En kirke med et rikt og mangfoldig kulturfellesskap – med sang, musikk, dans og kunst.En kirke med plass til et meningsmangfold – Ingen mennesker er like, og det er viktig at alle syn, tolkninger og verdier blir ivaretatt og respektert. Et mangfoldig og bredt representert kirkedemokrati hvor mangfoldet i den norske kirke vil føle sine verdier godt representert og ivaretatt.At unge mennesker skal få innpass i kirken, og kunne ta aktiv del i utformingen av de kirkelige samlingspunktene.At unge menneskers stemmer blir hørt i kirken, både i deres lokale menigheter, samt i kirkedemokratiet nasjonalt og internasjonalt. Åpen folkekirke UNG vil jobbe for: Å skape trygge arenaer der unge kan engasjere seg og praktisere sin tro, ytre sine meninger, og diskutere åndelige temaer i et trygt fellesskap.Å sette unges mentale helse på agendaen i kirken, for å motvirke mental uhelse, ensomhet og utenforskap.At kirken skal være et åpent trosfellesskap der unge kan være seg selv, og føle tilhørighet til enhver tid.At kirken skal være et nettverk der unge kan søke støtte, og dele sine erfaringer og kunnskaper i møte med utfordringer knyttet til sin tro og det kirkelige demokratiet.At flere unge i aldersgruppen 15 til 30 år skal ta del i kirkedemokratiet, både ved å stille til valg og ved å bruke stemmeretten sin.Å styrke kirkedemokratiet ved å oppfordre unge til å delta i debatter, diskusjoner og samtaler i alle kirkepolitiske spørsmål, og problemstillinger.At Unges stemmer, meninger og erfaringer skal være representert i alle ledd i kirkedemokratiet, for å sikre en kirke som representerer den mangfoldige medlemsmassen.At kirkedemokratiet skal være inkluderende, motvirke polarisering gjennom å oppfordre til deltakelse på tvers av meninger og politisk ståsted, og samle alle i bønn tross ulikhetene mellom oss.At unge som kjenner på et behov for å ta del i det kirkelige fellesskapet skal få innpass på en arena som møter dem for dem de er, uansett etnisitet, legning, og identitet. Vi mener at kirken bør være denne arenaen, og vi vil derfor jobbe for at unge skal kunne ta større del i utformingen, og ha eierskap til de arrangement som omhandler dem. Fra Pride-paraden i Oslo For størst av alt er kjærligheten.  For mer informasjon om Åpen Folkekirke Ung og deres arbeid, vennligst besøk deres nettside på www.apenfolkekirke.no eller kontakt . Om Åpen folkekirke: Åpen folkekirke har lenge vært en forkjemper for inkludering, mangfold og likestilling innenfor Den norske kirke. Åpen folkekirke ble stiftet 11. juni 2014 ved et stiftelsesmøte i Oslo. I Kirkevalget i 2015 vant organisasjonen flertall i flere av landets bispedømmeråd og i Kirkemøtet, noe som resulterte i at Kirkemøtet i 2017 vedtok en liturgi for vigsel av likekjønnede par. Dette var organisasjonens fremste kampsak i valget i 2015. Ved Kirkevalget i 2019 stilte Åpen folkekirke lister i alle 11 bispedømmer, og vant igjen et flertall blant de ordinært valgte medlemmene til Kirkemøtet. Organisasjonens kandidat, Kristin Gunleiksrud Raaum, ble på Kirkemøtet i 2020 gjenvalgt som leder i Kirkerådet. Ved høstens kirkevalg er 41 av 177 kandidater på Åpen folkekirkes lister under 30 år og Åpen folkekirke stiller lister i alle 11 bispedømmer. [...]
I Aftenposten: En åpen folkekirke er ingen trusselI Aftenposten: En åpen folkekirke er ingen trussel
4. juli 2023Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen er i Aftenposten for å tydeliggjøre at en åpen folkekirke som jobber for likeverd og likebehandling også kan fronte evangeliet. «At Åpen folkekirke er for likebehandling betyr ikke at vi ikke er opptatt av evangeliet. Vi tar folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle kirkemedlemmer skal være med på å velge kirkens lederskap. Det skriver jeg kort om i dagens Aftenposten.» – Sandaker-Nielsen. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/O8XB31/en-aapen-folkekirke-er-ingen-trussel?fbclid=IwAR2WaRTpivgNrd361M4uBs9GYK4BGW7cDayw4EMvY49erj36-L4YnU1_kE8 [...]
Å være kirkepolitiker er hard jobbingÅ være kirkepolitiker er hard jobbing
6. juni 2023Kritikken Åpen folkekirke får av Frimodig kirke i Vårt Land og Dagen 2 juni er virkelig verdt å merke seg. Av alle ting, blir vi kritisert for å ville for mye og ikke hvile nok i nåden. Dette svaret er utgitt på Dagen.no. Programmet vårt har så mange gode intensjoner og punkter vi ønsker å få realisert, at det ser ut til å ta pusten fra Knut Alfsvåg, en av toppkandidatene på Frimodig kirkes liste i Stavanger bispedømme. Det er bra at Alfsvåg og Frimodig kirke anerkjenner at vi er ambisiøse og at vi mener at kirkepolitikken både påvirker kirkens og samfunnets utvikling. Og ja, Alfsvåg, det er nye tider i kirkepolitikken. Men Åpen folkekirke og vårt program er ikke for spesielt «flinke og prektige som har sitt politiske regnskap i orden», som Alfsvåg skal ha det til. Våre medlemmer og tillitsvalgte er heldigvis helt vanlige og engasjerte mennesker. Demokrati og kirkepolitikk er hard jobbing. Vi har ansvar for ansatte, kirkeorganisasjonen, bestemmer hvem som blir biskoper, påvirker kirkens rammevilkår, staker ut kursen for kirkens rolle i samfunnet – og mye, mye mer. Da skulle det bare mangle at vi også utvikler en politikk for disse områdene. Det å stille til valg og å søke kirkemakt for å endre og videreutvikle folkekirken, forplikter. Det minste vi kan gjøre er å fortelle velgerne hva vi har lyst til å få til. Det gjør vi i Åpen folkekirke. At det blir for detaljert og ambisiøst for Frimodig kirke bekymrer ikke meg. Det som derimot bekymrer, er hvordan arbeidet med antidiskriminering og demokrati i kirken blir harselert med. At kirken ikke skal gjøre forskjell på folk – verken medlemmer eller ansatte – har de siste årene i stadig større grad blitt en realitet gjennom beslutninger i kirkedemokratiet. Å sørge for bedre rammevilkår for folkevalgt ledelse og sikre alle kirkemedlemmer reell innflytelse over hvem som blir folkevalgte, er et annet område vi har oppnådd resultater på. Kirken er et helt annet sted i dag enn i 2015, da Åpen folkekirke vant kirkevalget for første gang. Jeg er glad for at Frimodig kirke er så tydelige på at dette ikke er så viktige områder for dem, slik at alle som skal stemme ser hvordan de prioriterer. Alfsvåg kritiserer Åpen folkekirke for at det er for lite referanse til evangeliet i programmet vårt. Det virkelig oppsiktsvekkende ville være om vi gikk til valg på nettopp det. Evangeliet er kirkens grunnlag, det er derfor vi er kirke. Det kan ikke og skal ikke være et kirkepolitisk program. Men på grunnlag av hva evangeliet forplikter oss til, skal vi arbeide for å gjøre kirken bedre.  Dersom Åpen folkekirke gjorde evangeliet til sitt program, ville Alvsvåg virkelig ha grunn til å kritisere oss, for evangeliet har vi felles og det er det alle som engasjerer seg for kirken deler. Åpen folkekirke forpliktes av evangeliet, men vi vil aldri ta kirkepolitisk eierskap til det. Her bør Alfsvåg i stedet rose oss for ryddighet. Vi i Åpen folkekirke ser også fram til dager hvor vi kan hvile mer og ikke måtte jobbe så hardt. Men så lenge det er store utfordringer i kirken og i samfunnet, kirken trenger en god kirkeorganisasjon, det er fortsatt en lang vei å gå før alle de nesten 10.000 folkevalgte i kirken har gode rammer for å gjøre jobben, kirken har rekrutteringskrise, samtidig som vi fortsatt kan å forskjellsbehandle søkere og ansatte som er gift med en av samme kjønn, må det drøye Og da er det flott å tenke på at vi er kalt til å arbeide. Åpen folkekirke går til valg for å jobbe for folkekirken – folk og kirke – hver eneste dag om vi får fornyet tillit. Det kan være både ambisiøst og slitsomt, men det har vi håndtert og funnet glede i snart åtte år, og det fortsetter vi gjerne med i også de neste fire årene. Av Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og toppkandidat for Åpen folkekirke i Oslo bispedømme [...]
Sannhet – og forsoningsrapporten er en hard dom over statens urett mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.Sannhet – og forsoningsrapporten er en hard dom over statens urett mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.
1. juni 2023Etter fem år har kommisjonens leder – og tidligere statsråd Høybråten, overlevert rapporten til Stortinget. Denne rapporten blir så markert med en høytlesning på Nationaltheatret som vil vare i over 30 timer. Dette er en historisk rapport, og et viktig steg til å forstå den urett gjort mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Kommisjonen har tatt med flere personlige historier fra gjenlevende, og etterkommere. Sannhetens øyeblikk er her. Granskningsrapporten må leses og historiene og virkeligheten skal få legge grunnlaget for det videre arbeidet. Vi i Åpen Folkekirke oppfordrer alle til å oppleve dette historiske dokumentets fremleggelse. Nå må vi lytte. Takk for alle som har fortalt og gir historiene sine til fellesskapet, selv om det koster så mye. Rapporten finner du på Stortingets nettside. [...]
Valprogram 2023-2027Valprogram 2023-2027
28. april 2023Last ned/utskrift: Valprogram Open folkekyrkje 2023-2027 Her kan du finne andre språkutgåver: Nordsamisk utgave – Bokmålsutgave Vil du støtte det viktige kyrkjepolitiske arbeidet med medlemskapen din? Valprogrammet vart vedteke på Open folkekyrkje sitt landsmøte 12. mars 2023.  OPEN Den norske kyrkja skal vidareutviklast som ei open, inkluderande og demokratisk folkekyrkje. Kyrkja skal vere open for alle, fremje menneskeverd og motarbeide diskriminering. Kyrkjedørene skal vere opne fleire dagar i året, for alle som ønskjer å bruke tid i kyrkjerommet. FOLK Alle menneske skal kunne kjenne seg velkomne, og bli sett og bekrefta. Kyrkja har ikkje A- og B-medlemar, dåpen er det einaste medlemskriteriet. I kyrkja skal heile livet kunne levast, og alle skal få rom og hjelp til å finne seg sjølv og vere seg sjølv. Kyrkja skal vere tydeleg og til stades i lokalmiljøet, og ein naturleg stad å kome til for alle. I ei tid der vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i fleire land, må Den norske kyrkja stå opp mot urett, ta ansvar for skaparverket og fremje menneskeverdet. KYRKJE Den norske kyrkja er ei landsdekkande og demokratisk folkekyrkje som forkynner evangeliet og vernar om menneskjas verdi. Open folkekyrkje vil arbeide for å styrkje folk si kjensle av å høyre til i kyrkja, slik at den kristne trua er levande og gjev meining for den enkelte. Vi vil legge til rette for gode møteplassar og bidra til å styrkje religionsdialogen. Å forvalte kristendomen inn i ei ny tid, krev at vi opnar oss. Kyrkja må inspirere til engasjement for skaparverket, mot sosial urett, og for solidaritet med fattige og forfølgde. Ho må òg bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebattar som inkluderer fleire og som bidreg til eit livssynsopent samfunn. Sidan starten i 2014 har Open folkekyrkje bidrege til at Den norske kyrkja har vorte meir open for eit mangfald av menneske med ulike livserfaringar. Dette er ei utvikling som vi ønskjer skal halde fram. Vi treng stadig å tenkje nytt om korleis vi er kyrkje. Kyrkja som folkekyrkje Kyrkja er der gjennom heile livet – frå fødsel og dåp, til død og gravferd. Ho er der i kvardag og høgtid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsle og gravferd set viktige rammer om livet og er heilt sentrale i relasjonen mellom folk og kyrkje. Medlemmene si deltaking i kyrkjedemokratiet er viktig for folkekyrkja si forankring i lokalsamfunnet. Vi arbeider for ei kyrkje som: gjer folk medvitne om at kyrkja er deira, og engasjerer til deltaking.styrkjer rammene for den folkevalde leiinga og gjev betre opplæring for folkevalde.har direkteval til sokneråd og bispedømeråd/Kyrkjemøtet.har val til bispedømeråd/Kyrkjemøte med ulike listealternativ, som synleggjer ulikskapane mellom listene for kyrkjemedlemmene.forankrar all leiing i demokratiske organ.sørgjer for at avgjerdsprosessane er opne, transparente og i eit språk som er lett tilgjengeleg. Forvaltningsloven, Offentleglova og reglar om offentlege organ i Arkivlova skal gjelde for verksemda i kyrkjelege organ, slik det er nedfelt i kyrkjeordninga. Dersom dette prinsippet må vike på grunn av andre lovreguleringar, bør Kyrkjemøtet be lovgjevar om ei lovfesting også for Den norske kyrkja.vurderer samansettinga av Kyrkjemøtet.vurderer ordninga for utpeiking av biskopar, samt ser på moglegheita for å innføre åremål.styrkar samisk og kvensk kyrkjeliv. Det skal vere utval for samisk kyrkjeliv i alle bispedøme, og det skal utviklast ein ny strategi for samiske språk i Den norske kyrkja.tek eit oppgjer med diskrimineringa og forskjellsbehandlinga av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar+ (LHBT+).utviklar gravferdspraksisen og sikrar etterlatne og sørgjande innverknad på utforminga av den kyrkjelege gravferdsseremonien.sikrar at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.er open, synleg og tilgjengeleg i digitale kanalar.anerkjenner kor viktig det er med opne kyrkjebygg og prioriterer det over heile landet.tek i vare kulturhistorisk verdfulle bygg og inventar, og anerkjenner kor viktige og verdifulle desse er.gjer det lett å vere frivillig – på frivilligheitas eigne premiss. Frivillige og frivillig leiarskap er heilt nødvendig for Den norske kyrkja.utviklar teologisk og kyrkjefagleg kompetanse for folkekyrkja i ei ny tid.styrkar Døvekyrkja og legg til rette for teiknspråket sin plass i Den norske kyrkja. Dei ulike tenesteordningane som set rammer for tenesta til biskopar, prestar, diakonar, kateketar og kantorar er alle vedtekne av Kyrkjemøtet og slik forankra i eit demokratisk organ med avgjerdsmynde. Kyrkja i samfunnet Den norske kyrkja er med si historie, landsdekkande omfang og breidda i arbeidet, ein betydeleg samfunnsaktør. Evangeliet og kyrkja si formidling av den kristne bodskapen bidreg til å påverke og forme det norske samfunnet sine verdiar, haldningar og menneskesyn. Kyrkja skal vere til stades der folk lever, og saman med det offentlege, næringslivet og resten av sivilsamfunnet motarbeide utanforskap og bygge gode fellesskap. Internasjonalt skal Den norske kyrkja bidra til fred og nedrusting, forsoning, rettferd og berekraftig utvikling. Kyrkja må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kyrkjefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand frå diskriminering og rasisme. Vi arbeider for ei kyrkje som: Lokalt satsar på diakoni og utvidar samarbeidet med det offentlege og frivillige for å forebygge utanforskap og skape større fellesskap.gjennom samskaping med kommune, frivillige organisasjonar og private aktørar utviklar gode og inkluderande lokalsamfunn over heile landet.styrkjer kyrkjelydane sitt arbeid med å inkludere flyktningar og etniske minoritetar i lokalsamfunnet.opnar kyrkjerommet slik at fleire kan ta det i bruk.skapar rause, opne kristne fellesskap som inviterer til tru og engasjement. Nasjonalt går i front og kjempar for menneskerettar, miljø og rettferd.tek sin del av ansvaret for klimaendringane. Kyrkja skal erkjenne klimakrisa og naturtapskrisa som ein eksistensiell trussel mot livet på jorda, og arbeide for at fleire forpliktar seg til å la investeringar og drift vere i samsvar med FNs berekraftsmål.fører eigen klimarekneskap og fremjar eit grønt arbeidsliv.Etablerer eit klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i kyrkjelydane. Det må leggast til rette slik at flest mogleg av kyrkjene og andre hus i kyrkjeleg eige vert plusshus.motarbeider alle former for hatprat, vald og ekstremisme og er ei tydeleg stemme mot diskriminering og rasisme.er ei høyrbar stemme i samfunnsdebatten.anerkjenner mangfaldet og held fram med å vie likekjønna par.tilbyr trygge rom, der menneske som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.tek ei tydeleg rolle i det pågåande forsoningsarbeidet mellom samane, kvenene, norskfinnane og Den norske staten.sørgjer for at samiskspråkleg prest/diakon er tilgjengeleg i fleire bispedøme. Internasjonalt brukar eigne erfaringar i møte med søsterkyrkjene over heile verda for å stoppe diskriminering av LHBT+-personar i kyrkjene i alle land.tydeleggjer kva satsingar og saker Den norske kyrkja skal prioritere i Kyrkjenes verdsråd og andre økumeniske samanhengar.vedtek ein instruks som skal vere styrande for Den norske kyrkja si deltaking og representasjon i internasjonale organisasjonar.formidlar at misjon handlar om å opne evangeliet for menneske som vert haldne utanfor. Kyrkja og kunsten Kyrkja er ein viktig kulturberar – mellom anna i salmar, kyrkjemusikk, arkitektur og kyrkjekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kyrkja sitt kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gjev tilhøyrsle til kyrkja. Vi arbeider for ei kyrkje som: skapar kunst som gjev rom for livstolking og utfalding for alle aldersgrupper.samarbeider med kunstnarar i og utanfor kyrkja for å skape kunst som rører og er relevant for vår tid.gjev plass til ulike stemmer i kyrkja sitt kulturliv og er arena for eit vidt spekter av kulturuttrykk.ser kyrkjemusikken og korarbeidet for både barn og vaksne som eit berande element i kyrkja sitt liv.tek ansvar for at kyrkja si rike kulturhistorie skal vere levande og tilgjengeleg i heile landet.sørgjer for at kulturen og kunstuttrykka si betydning for kyrkja sitt arbeid vert spegla i dei kyrkjelege budsjetta.verdset og etterspør lokale tradisjonar.støttar skeiv kunst.etablerer ein nasjonal kyrkjeleg kulturpris. Kyrkja, barn og unge Barn og ungdom skal bli høyrde, sett og tekne på alvor. Kyrkja skal opplevast som ein samlingsstad som bygger gode fellesskap for barn og unge – der alle kan vere seg sjølv. Kyrkjerommet skal vere ein stad for ro, trøyst, bøn og glede. Vi arbeider for ei kyrkje som: kjempar mot og motverkar utanforskap, einsemd og psykisk uhelse – særskilt mellom ungdom, unge vaksne og studentar – ved å skape lavterskeltilbod og trygge rom i samarbeid med dei kristne barne- og ungdomsorganisasjonane.går i front og kjempar for menneskerettar, klima og rettferd, saman med dei unge.spør unge menneske kva dei treng og bidreg til fleire aktivitetar styrte av dei unge sjølv.skapar trygge, opne møteplassar for barn, ungdom, unge vaksne og studentar.finn nye vegar og nytt språk for å snakke om liv, tru og tvil i konfirmasjonstida.gjer bibelforteljingane og kristen tru aktuell og tilgjengeleg for unge i ei ny tid.brukar kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.har eit kyrkjedemokrati der det er lett å delta og der unge vert motiverte og får reell påverknad – heilt frå lokalkyrkjelyden til nasjonalt nivå.bidreg til at samarbeidet med dei kristne barne- og ungdomsorganisasjonane vert enda tettare og meir forpliktande. Kyrkja som arbeidsgjevar og arbeidsplass Den norske kyrkja er ein stor arbeidsplass med arbeidsgjevaransvar nasjonalt og lokalt. Kyrkja skal vere ein profesjonell arbeidsgjevar som ikkje diskriminerer og som har rom for mangfald uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning. Vi arbeider for ei kyrkje som: har god og kompetent leiing på alle nivå. Det skal utviklast ei plattform for leiing som tydeleggjer forventningane til leiarskapen i kyrkja.utviklar ein god, effektiv og samanhengande organisasjon, med samordna leiarskap lokalt.lyser ut alle stillingar med ei mangfaldserklæring som oppfordrar alle kvalifiserte kandidatar til å søkje.har eit aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfaldsarbeid som også gjeld frivillige og folkevalde.sluttar å bruke unntaket i Likestillings- og diskrimineringsloven for å utestengje kvalifiserte søkjarar med LHBT+-identitet.har eit godt arbeidsmiljø og gjev dei tilsette høve til profesjonell vekst og fagleg utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er råd skal ein tilby heiltids-stillingar.ikkje let tilsette reservere seg mot å samarbeide med andre tilsette, folkevalde eller frivillige.Har ein effektiv ressursbruk som støttar og styrkjer arbeidet lokalt – der livet vert levd.er god på å dele erfaringar på tvers av kyrkjelydar, prosti og bispedømme.etablerer nye møteplassar mellom lokale og regionale nivå. Last ned/utskrift: Valprogram Open folkekyrkje 2023-2027 (Foto: John Erlandsen. Lisens: CC BY SA 3.0) [...]
Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027
28. april 2023Last ned/utskrift: Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027 Her kan du finne andre språkutgåver: Nynorsk utgåve – Bokmålsutgave Vil du støtte det viktige kirkepolitiske arbeidet med ditt medlemskap? Valgprogrammet ble vedtatt på Åpen folkekirkes landsmøte 12. mars 2023.  RABAS Norgga girku galgá ain ovddiduvvot rabas, fátmmasteaddji ja demokráhtalaš álbmotgirkun. Girku galgá leat rabas buohkaide, ovddidit olmmošárvvu ja vuosttaldit vealáheami. Girkouvssat galget leat rahpasat juohkehažžii guhte háliida áiggi golahit girkolanjas, ja nu galget leat dávjjibut boahtteáiggis go dál. OLBMOT Buohkat galget dovdat ahte leat buresboahtin girkui, ahte girku sin oaidná ja dohkkeha. Girkus eai leat A- dahje B-miellahtut – gásta lea áidna miellahttuvuođa eaktun. Galgá leat vejolaš eallit ollislaš eallima girkus, ja buohkaide galgá láhččojuvvot lanja ja áiggi gávdnat iežas, leat iežas nu mo lea ge. Girku galgá leat čielggas ja oinnolaš lagasbirrasis, ja galgá leat lunddolaš čoahkkananbáiki buohkaid várás. Dán áigge, go vásihit soađi, eahperáfi, polariserema ja máŋgga riikkain lea heahtedilli, de ferte Norgga girku vuosttaldit eahpevuoiggalašvuođaid, váldit ovddasvástádusa Ipmila sivdnádusas ja ovddidit olmmošárvvu. GIRKU Norgga girku lea riikaviidosaš ja demokráhtalaš álbmotgirku mii sárdnida evangeliuma ja suddje olmmošárvvu. Rabas álbmotgirku áigu nannet olbmuid gullevašvuođa girkui, vai risttalaš osku bissu ealasin ja mearkkašahtti juohkehažžii. Mii áigut láhčit saji buriid deaivvadanbáikkiide ja váikkuhit oskudialoga nanusmahttimii. Risttalašvuođa hálddašit ođđa áiggis eaktuda rabasvuođa. Girku ferte movttiidahttit bargat sivdnádusa buorren, vuosttaldit sosiálalaš eahpevuoigatvuođaid, ja ovddidit solidariteahta gefiiguin ja oaguhuvvon olbmuiguin. Ferte maiddái geavahit posišuvnnas loktet servodatdigaštallamiid mat fátmmastit eanebuid, ja mat ovddidit servvodaga mii lea rabas buohkaide beroškeahttá makkár eallinoaidnu lea. Rabas álbmotgirku vuođđuduvvui 2014. Das rájes leat mii váikkuhan dasa ahte Norgga girku lea eanet rahpasan iešguđetlágan olbmuide geain leat iešguđetlágan eallinvásáhusat. Mii háliidit joatkit dáinna. Mii dárbbašit ain gažadit ja smiehtadit man láhkai mii leat girku. Girku álbmotgirkun Girku lea olbmuid lahka eallingeainnu alde – riegádeamis ja gásttas gitta jápmimii ja hávdádeapmái. Girku lea olbmuid lahka árgan ja bassin, ilolaš ávvudemiin, heađis ja morrašis. Gásta, konfirmašuvdna, náitaleapmi ja hávdádeapmi bidjet nana rámmaid eallimis ja leat guovddážis álbmoga ja girku gaskavuođas. Miellahtuid searvama girkodemokratiijas lea dehálaš álbmotgirku báikkálaš servodahkii sajádahkii. Mii bargat girku ovddas mii: dahká olbmuid diehttevažžan das, ahte girku lea sin, ja mii movttiidahttá aktiivvalaš searvamii.nanne álbmotválljejuvvon jođiheami rámmaid, ja mii addá buoret oahpu álbmotválljejuvvon áirasiidda.  lágida njuolgaválggaid searvegodderáđđái ja bismagodderáđđái/girkočoahkkimii.  vuođđuda bismagodderáđđeválggaid iešguđetge listtuin mat čájehit válljejeaddjiide iešguđetge listtu iešvuođaid.vuođđuda buot jođiheami demokráhtalaš orgánain.geahččá bearrái ahte mearridanproseassat leat rahpasat, oinnolaččat ja čilgejuvvon áddehahtti gielas. Hálddašanláhka, almmolašláhka ja arkiivalága njuolggadusat almmolaš orgánaid birra galget gustot buot girkolaš doaimmaide, nu mo lea čilgejuvvon girkovuogádagas. Jus dán prinsihpa lea bággu guođđit eará láhkamearrádusaid dihte, de galggašii Girkočoahkkin bivdit láhkaaddi eiseválddiid bidjat lága gustovažžan maiddái Norgga girkui.árvvoštallá Girkočoahkkima áirasiid ortnega.árvvoštallá ortnega man mielde bismmat nammaduvvojit, mii maiddái geahčada vejolašvuođa dahkat bismaámmáha mearreáigeámmáhin.nanne sámi ja kvena girkoeallima. Ásahuvvojit sámi girkoeallima lávdegottit juohke bismagottis, ja ráhkaduvvo ođđa strategiija sámegielaid ovddas Norgga girkus.duođas geahččá bonju (LHBT+) olbmuid vealáheami ja meannudeami nu mo lea dáhpáhuvvan girkus, ja rievdada dan vai ii dáhpáhuva šat.ovddida hávdádanpráksisa vai sihkkarastá oapmahaččaide ja morašteaddjiide váikkuheami girkolaš hávdádussii.sihkkarastá ahte buohkat sáhttet váldit oasi girkolaš doaluin beroškeahttá ekonomiijas, čearddalašvuođas, seksuála sojus, sohkabealidentiteahtas ja sohkabealovdanbuktimis, agis ja doaibmanávccain.lea rabas, oinnolaš ja olahanmuttus digitála kanálain.dohkkeha man dehálaš lea doallat girkuid rahpasat miehta riikka, ja vuoruha dan. váldá vára kulturhistorjjálaš dehálaš viesuid ja dávviriid, ja dohkkeha dáid mearkkašumi ja árvvu.dahká álkin leat eaktodáhtolaš mielbargin. Eaktodáhtolaš mielbargit ja eaktodáhtolaš jođiheapmi let áibbas dárbbašlaččat Norgga girkui, eaktodáhtolašvuođa eavttuid mielde. ovdánahttá teologalaš ja girkofágalaš gelbbolašvuođa álbmotgirkui dálá áigái.nanne bealjehis olbmuid girku, ja láhčá dili seavagiela sajádahkii Norgga girkus. Iešguđetge bargoortnegat mat bidjet rámmaid bismmaid, báhpaid, diakonaid, katekehtaid ja kántoriid bargguide lea girkočoahkkin mearridan, ja danin dat vuođđuduvvojit demokráhtalaš mearridanválddis. Girku servvodagas Norgga girku lea historjjáinis, miehta riikka lagasvuođainis ja surggiidrasttildeaddji bargguinis dehálaš servodataktevran. Evangeliuma ja risttalašvuođa sáni gaskkusteapmi váikkuha ja hábme Norgga servvodaga árvvuid, guottuid ja olmmošoainnu. Girku galgá leat doppe gos olbmot ellet, ja galgá ovttasbargguin almmolašvuođas, ealáhusaiguin ja siviila servvodagain muđui vuosttaldit oktonasvuođa ja baicce hukset nana ja buori searvevuođaid. Riikkaidgaskasaččat galgá Norgga girku váikkuhit ráfái, vearjogeahpedeapmái, soabadeapmái, vuoiggalašvuhtii ja nanaguoddevaš ovdáneapmái. Girku ferte hástalit ja hástaluvvot riikkaidgaskasaš girkosearvevuođas čuollat olmmošárvvu beali iige doarjut vealáheami dahje rasismma. Mii bargat girku ovddas mii: Báikkálaččat áŋgiruššá diakoniija ovddas, ja viiddida ovttasbarggu sihke almmolaš ásahusaiguin ja eaktodáhtolaččaiguin hehtten dihte oktonasvuođa ja duddjon dihte stuorát searvevuođaid.ovttasbargá gielddaiguin, eaktodáhtolaš servviiguin ja priváhta aktevrraiguin ovdánahttit buriid ja fátmmasteaddji báikkálaš servvodagaid miehta riikka.nanne searvegottiid barggu inkluderet báhtareaddjiid ja čearddalaš unnitlogujoavkkuid báikkálaš servodahkii.rahpá girkolanja vai eanebut sáhttet dan geavahišgoahtit.hábme utnolaš, rabas risttalaš searvevuođaid mat bovdet oskui ja beroštupmái. Nationála dásis rahčá olmmošvuoigatvuođaid, luonddu ja vuoiggalašvuođa ovddas.váldá oasistis dálkkádatrievdademiid ovddasvástádusas. Girku galgá duođaštit dálkkádatkriisa ja luonddugáhttenkriisa eksistentiála áittan buot eallimii eatnanspáppas, ja bargat dan ovddas ahte eanebuid geatnegahttá iežaset čuovvut ON nanaguoddevašmihttomeriid sihke investeredettiin ja doaimmahettiin ealáhusaideaset.doallá dálkkádatrehketdoalu iežas doaimmas ja ovddida ruoná bargoeallima.ásaha dálkkádatfoandda ja gelbbolašvuođaguovddáža searvegottiid beaktilis energiijageavaheami várás. Ferte láhčit dili dása ahte nu máŋgga girku ja eará girkoviesu go vejolaš, šaddet plussaviesut.vuosttilda juohke lágan vaššiságaid, veahkaválddálašvuođa ja ekstremismma, ja mii lea čielga jietna vealáheami ja rasismma vuostá.lea čielga jietna mii gullo servodatdigaštallamis.dohkkeha máŋggabealatvuođa ja ain joatká náitimis náittospáraid beroškeahttá sohkabeale.fállá oadjebas lanjaid, gos olbmot geat leat vásihan oaguheami ja veahkaválddálašvuođa sáhttet fidnet gievrudaga ja ođđa eallinmovtta.váldá čielga rolla seanadanbarggus mii dál dáhpáhuvvá sápmelaččaid, kvenaid, norggasuopmelaččaid ja Norgga stáhta gaskkas.fuolaha ahte sámegielat báhppa dahje diakona lea olahanmuttus eanet bismmagottiin. Riikkaidgaskasaččat geavaha vásáhusaidis go deaivvada girkuiguin miehta máilmmi eastadan dihte bonju (LHBT+) olbmuid vealáheami.čielggada mii áššiid ja áŋgiruššamiid Norgga girku galgá vuoruhit Girkuid máilmmiráđis ja eará ekumenalaš oktavuođain.mearrida njuolggadusaid mat leat stivrejeaddji Norgga girku oasseváldimii ja ovddasteapmái riikkaidgaskasaš organisašuvnnain.ovdanbuktá ahte miššuvdna lea evangeliuma rahpat olbmuide geat dál leat dan olggobealde. Girku ja dáidda Girku lea dehálaš kulturguoddi – earret eará sálmmaid, girkomusihka, arkitektuvrra, girkodáidaga, báikkálaš kultuvrra ja historjjá bokte. Maiddái min áiggis boktá girku kultureallin ja dáidda beroštumi, ja addá gullevašvuođa girkui. Mii bargat girku ovddas mii: ráhkada dáidaga mii addá saji eallindulkomii ja buori eallimii buot ahkejoavkkuide.ovttasbargá dáiddáriiguin girkus ja dan olggobealde ráhkadit dáidaga mii čuohcá, ja mii lea relevánta.láhčá saji máŋggalágan jienaide girku kultureallimis ja mii lea arena máŋggalágan kulturovdanbuktimiidda.oaidná girkomusihka ja koarrabarggu sihke mánáid ja ollesolbmuid várás dehálaš oassin girkueallimis.váldá ovddasvástádusa das, ahte girku rikkis kulturhistorjá lea ealli ja olahanmuttus miehta riikka.geahččá bearrái ahte kultuvrra ja dáidaga dehálašvuohta girku bargguide oidno girku bušeahtain.árvvusatná ja jearaha báikkálaš árbevieruid.doarju bonju (LHBT+) dáidaga.ásaha nationála girkolaš kulturbálkkašumi. Girku, mánát ja nuorat Mánát ja nuorat galget gullot ja váldojuvvot duođalažžan. Nuorat ja mánát galget beassat vásihit girku deaivvadanbáikin mii hukse buriid oktavuođaid, gos buohkat sáhttet leat nu mo leat ge. Girkolatnja galgá leat ráfi, jeđđehusa, rohkosa ja ilu latnjan. Mii bargat girku ovddas mii: eastada ja hehtte oktonasvuođa, olggoštallama ja psyhkalaš dearvvasmeahttunvuođa, eandalii nuoraid, nuorra ollesolbmuid ja studeanttaid gaskkas, mii danin hábme oadjebas lanjaid ja fálaldagaid maidda buohkat sáhttet álkit searvat, ovttasbargguin risttalaš mánáid- ja nuoraidservviiguin.čuollá olmmošvuoigatvuođaid, dálkkádaga ja vuoigatvuođaid beali – nuoraiguin ovttas.jearrá nuoraid maid sii ieža dárbbašit, ja váikkuha dasa ahte nuorat ieža stivrejit eanet doaimmaid.hábme oadjebas, rabas deaivvadanbáikkiid mánáid, nuoraid, nuorra ollesolbmuid ja studeanttaid várás.gávdná ođđa bálgáid ja ođđa giela dasa ahte hállat eallima, oskku ja eahpevissisvuođaid birra konfirmántaáiggis.dahká biibbalmuitalusaid ja risttalaš osku áigeguovdilin ja olámuttos nuoraid várás.geavaha dáidaga ja kreativiteahta mánáid- ja nuoraidbarggus.doalaha girkodemokratiijas nu, ahte lea álki váldit oasi, ja vai nuorat movttiidahttojuvvojit ja duođas besset váikkuhit buot dásiin báikkálaš searvegottis gitta nationála dássái.váikkuha dasa ahte ovttasbargu risttalaš mánáid- ja nuoraidservviiguin šaddá vel lagat ja eanet geatnegahtti. Girku bargoaddin ja bargobáikin Norgga girku lea stuorra bargobáiki mas leat bargoaddit sihke nationála ja báikkálaš dásis. Girku galgá leat profešuvnnalaš bargoaddi mii ii vealát geange, ja mii fátmmasta máŋggabealatvuođa sihke čearddalašvuođa, agi, sohkabealeidentiteahta, doaibmadási ja seksuála soju dáfus. Mii bargat girku ovddas mii: jođihuvvo bures ja gelbbolaččat juohke dásis. Galgá ovdánahttojuvvot jođihanvuođđu mii čielggada makkár girku jođiheapmi galgá leat.ovdánahttá buori, beaktilis ja ollislaš organisašuvnna, mas lea oktasaš báikkálaš jođiheapmi.almmuha buot rabas virggiid máŋggabealatvuođacealkámušain mii ávžžuha buot gelbbolaš kandidáhtaid ohcat daid.aktiivvalaččat fievrrida ovttadássásaš- fátmmastan- ja máŋggabealatvuođabarggu mii maiddái guoská eaktodáhtolaččaid ja álbmotválljejuvvon áirasiid.heaitá geavaheames ovttadássásaš- ja vealahanlága spiehkastaga mii addá vejolašvuođa olgguštit gelbbolaš ohcciid geain lea bonju (LHBT+) identiteahta.doalaha buori bargobirrasa ja addá bargiide vejolašvuođa buoridit profešuneala dásiset ja ovdánit fágalaččat viidásat oahpahusa bokte. Nu guhkás go lea vejolaš, fállojuvvojit ollesáiggevirggit.ii divtte bargiid biehttalit ovttasbargamis eará bargiiguin, álbmotválljejuvvon áirasiiguin dahje eaktodáhtolaččaiguin.geavaha resurssaidis beaktilis vuogi mielde doarjjun- ja nannen dihte báikkálaš barggu, doppe gos olbmot ellet ge.lea čeahppi juohkit vásáhusaid searvegottiid, proavásgottiid ja bismmagottiid gaskkas.vuođđuda ođđa deaivvadanbáikkiid báikkálaš ja regionála dásiid várás. Last ned/utskrift: Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027 [...]
Valgprogram 2023-2027Valgprogram 2023-2027
15. mars 2023Last ned/utskrift: Valgprogram Åpen folkekirke 2023-2027 Her kan du finne andre språkutgaver: Nordsamisk utgave – Nynorsk utgåve Vil du støtte det viktige kirkepolitiske arbeidet med ditt medlemskap? Valgprogrammet ble vedtatt på Åpen folkekirkes landsmøte 12. mars 2023.  ÅPEN Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet. FOLK Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkomne, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer – dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle. I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet. KIRKE Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for å styrke folks tilhørighet til kirken, slik at den kristne troen holdes levende og får betydning for den enkelte. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever at vi åpner oss. Kirken må inspirere til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte. Den må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette. Vi trenger stadig å tenke nytt om hvordan vi er kirke. Kirken som folkekirke Kirken er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Medlemmenes deltakelse i kirkedemokratiet er viktig for folkekirkens forankring i lokalsamfunnet. Vi jobber for en kirke som: bevisstgjør folk om at kirken er deres, og engasjerer til deltakelse.styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.har direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet.baserer valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet på forskjellige listealternativer som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.forankrer all ledelse i demokratiske organer.sørger for at beslutningsprosesser er åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig. Forvaltningsloven, offentleglova og regler om offentlige organer i arkivlova skal gjelde for den virksomhet som drives av kirkelige organer slik det er nedfelt i kirkeordningen. Hvis dette prinsippet må vike på grunn av andre reguleringer nedfelt i lov, bør Kirkemøtet be lovgiver om en lovfesting også for Den norske kirke.vurderer sammensetningen av Kirkemøtet.vurderer ordningen for utpeking av biskoper, samt muligheten for å innføre åremål.styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.tar et oppgjør med diskrimineringen og forskjellsbehandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien.sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.ivaretar sine kulturhistorisk verdifulle bygninger og inventar, og anerkjenner deres betydning og verdi.gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.utvikler teologisk og kirkefaglig kompetanse for folkekirken i en ny tid.styrker døvekirken og legger til rette for tegnspråkets plass i Den norske kirke. De ulike tjenesteordningene som setter rammer for tjenesten til biskoper, prester, diakoner, kateketer og kantorer er vedtatt av Kirkemøtet og slik forankret i et demokratisk beslutningsorgan. Kirken i samfunnet Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med det offentlige, næringsliv og øvrig sivilsamfunn motarbeide utenforskap og bygge gode fellesskap. Internasjonalt skal Den norske kirke bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand fra diskriminering og rasisme. Vi jobber for en kirke som: Lokalt satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.gjennom samskaping med kommunene, frivillige organisasjoner og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.skaper rause, åpne kristne fellesskap som inviterer til tro og engasjement. Nasjonalt går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og jobbe for at flere forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene. Det må tilrettelegges slik at flest mulig kirker og andre hus i kirkens eie blir plusshus.motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme og er en tydelig stemme mot diskriminering og rasisme.er en hørbar stemme i samfunnsdebatten.anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.tar en tydelig rolle i det pågående forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene, norskfinnene og Den norske stat.sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer. Internasjonalt bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor. Kirken og kunsten Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og kirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken. Vi jobber for en kirke som: skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper.samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.gir plass til ulike stemmer i kirkens kulturliv og er en arena for et bredt spekter av kulturuttrykk.ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i kirkens budsjetter.verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.støtter skeiv kunst.etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris. Kirken, barn og unge Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted som bygger gode fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Kirkerommet skal få være et sted for ro, trøst, bønn og glede. Vi jobber for en kirke som: bekjemper og motvirker utenforskap, ensomhet og psykisk uhelse, spesielt blant ungdom, unge voksne og studenter, ved å skape lavterskeltilbud og trygge rom i samarbeid med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.skaper trygge, åpne møteplasser for barn, ungdom, unge voksne og studenter.finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor unge motiveres og får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende. Kirken som arbeidsgiver og arbeidsplass Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning. Vi jobber for en kirke som: har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til lederskap i kirken.utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, med samordnet lederskap lokalt.lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.har et aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid som også gjelder frivillige og folkevalgte.slutter å benytte seg av unntaket i likestillings- og diskrimineringsloven for å utestenge kvalifiserte søkere med LHBT+ identitet.har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer. Last ned/utskrift: Valgprogram Åpen folkekirke 2023-2027 (Foto: Pixabay) [...]
Pressemelding: Åpen folkekirke har valgt kirkerådslederkandidatPressemelding: Åpen folkekirke har valgt kirkerådslederkandidat
12. mars 2023Landsmøtet i Åpen folkekirke har valgt Gard Sandaker-Nielsen til kandidat som leder i Kirkerådet. Åpen folkekirke vedtok også valgprogram og er godt i gang med å forberede den forestående valgkampen. -Jeg er takknemlig over å få tilliten fra landsmøtet til å være Åpen folkekirkes kirkerådslederkandidat. Alle de engasjerte delegatene og gode forslagene som kom på landsmøtet, gjør meg skikkelig motivert og jeg gleder meg til den jobben vi skal gjøre sammen framover, sier Gard Sandaker-Nielsen. -Alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle. Til høsten er det nytt kirkevalg og vi håper å få tillit og mandat til å fortsette arbeidet. Det er kirkemedlemmene som bestemmer, så jeg håper at folk vil engasjere seg og bruke stemmeretten, sier Sandaker-Nielsen. Gard Sandaker-Nielsen er 44 år og har vært leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd siden 2016. Han er toppkandidat til høstens valg til bispedømmeråd/kirkemøte i Oslo bispedømme.  70 engasjerte delegater fra hele landet var i helgen samlet til landsmøte i Oslo. Der ble et bredt valgprogram som for utviklingen av Den norske kirke vedtatt og representantene la valgkampplaner for kirkevalget i de ulike bispedømmene. Totalt stiller 177 kandidater til valg for Åpen folkekirke i kirkens elleve bispedømmene. Vel 23 prosent av kandidatene er under 30 år. Dagens leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, som også representerer Åpen folkekirke, ble valgt i 2016 og stiller ikke til gjenvalg. Valget av nytt kirkeråd vil skje på Kirkemøtet i april 2024 og Gunleiksrud Raaum vil være Den norske kirke øverste valgte leder fram til da. [...]
Leder Gard Sandaker-Nielsens tale til Landsmøtet 2023Leder Gard Sandaker-Nielsens tale til Landsmøtet 2023
11. mars 2023Oslo 11. mars 2023 Kjære landsmøte i Åpen folkekirke. Da rundt 30 personer var samlet til stiftelsesmøte for det som skulle bli Åpen folkekirke rett bak St. Olav kirke i Oslo i juni 2014, var det nederlaget som preget oss. Kirkemøtet hadde stemt ned både vigsel og velsignelse av likekjønnene par, og mange av oss hadde fått nok. Og nettopp det ble en mobiliseringskraft. For nå var det nok! Tiden hvor vi var i mindretall i kirkens styrende organer måtte ta slutt. Folkens! Vi – og medlemmene i Den norske kirke – har skapt historie. Når vi møtes her i dag, er vi en organisasjon med tillitsvalgte som har ledet Den norske kirke i over sju år. Det har blitt vanlig – ja faktisk forventet, at kirkerådslederen går i høye heler i alle regnbuens farger og i Marimekko-kjoler. Og det er normalt at kirkeledere er ung og trans, eller godt gift med en person av samme kjønn. Vi har endret kirken! Vi har åpnet den! Og om velgerne vil, skal vi fortsette på arbeidet vi har begynt. Kirkevalget Vi jobber for en kirke som er tydelig på at det ikke finnes A- og B-medlemmer. Vi måler ikke tro. Vi er alle skapt av Gud og elsket akkurat som vi er. Frimodig kirke og Bønnelista går til valg for å dra kirken i en annen retning. De vil ha en kirke som sier ja til å diskriminere. Ja til at ikke alle trenger å måtte samarbeide med kvinnelige kollegaer. De sier nei til en kirke som tilrettelegger for at alle medlemmer enkelt kan være med å velge hvem som skal lede kirken. Lederne deres overfor Dagen vært tydelige på at de ikke ønsker digital forhåndsstemming. Men vi vil at så mange som mulig stemmer. Og at enda flere stemmer enn i 2019. Det er det som er demokrati. Derfor må folk får vite at det er et valg og hva det betyr. Vi skal gjøre vår del av jobben. Slik bidrar vi sterkt ti å oppfylle Stortingets vilkår for avviklingen av statskirken: et styrket kirkelig demokrati. Vi har nå 177 kandidater på listene våre i alle elleve bispedømmene. Mange av dere er her i dag. Gratulerer med nominasjonen! Og vi har fått med dyktige unge. 41 – over 23 prosent – er under 30 år. De neste månedene skal vi bli kjent. Vi skal lære av hverandre og vi skal ha det gøy. For sammen skal vi gjøre noe av det aller viktigste jeg kan tenke meg: Bidra til at kirken fortsetter å endre seg og kanskje i enda større grad klarer å svare på menneskers behov. For kirken må være – og den må oppleves – relevant. Den må snakke et språk folk forstår. Den må våre åpen – og den må brukes. Folkens. For folkekirkens skyld skal vi vinne dette valget. For hvem som leder og bestemmer betyr en stor forskjell. Kirken skal ikke være for de få, men for de mange. Vi er garantisten for at utviklingen fortsetter. Vi sikrer også for at det er rom for teologisk uenighet i kirken, vi står støtt på vedtaket om ulike syn på vigsel.  Disse to dagene skal vi diskutere hva slags program vi skal gå til valg på. Jeg ser fram til debatten og forslag som kan bidra til at valgprogrammet vårt i enda større grad bidrar til at kirken svarer folk behov. Kirkelig organisering. 2022 var et år i uenighetens tegn. Det kan vi si at alle år er, men 2022 var spesielt. For vi har lest, skrevet og diskutert om hva slags kirkeorganisasjon som vil være den beste. Prosessen startet med de store spørsmålene, og fram til Kirkemøtet i september ble det avgrenset til å dreie seg om hvem som skal være arbeidsgiver. Jeg skal være ærlig. Uenigheten har vært både utfordrende og slitsom. Men Kirkemøtet fattet et prinsippvedtak, som vi nå bygger videre på. Som organisasjon synes jeg vi har kommet styrket ut av denne prosessen, for vi har tålt uenigheten og vist at vi har en større bredde enn mange kanskje var klar over. Nå er vedtaket gjort, og vi skal bidra til å få det realisert. Det skylder vi alle tilsatte som er slitne etter mange år med organiseringsdebatt. Vi må også snakke mer om det som er kirkens oppdrag. LHBT+ I oktober 1976 feiret en liten gjeng gudstjeneste i Capella Johannea i Majorstuen kirke her i Oslo. De var utstøtt av kirken og de følte seg utstøtt av det skeive miljøet. De trengte et fellesskap hvor de kunne være seg selv, både som kristne og skeive. Et sted de kunne være trygge. Dette var starten på Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile. Dette var også starten på en kirkelig prosess som har ført til at alle par, uavhengig av partnerens kjønn, kan gifte seg i kirken sin. På de 47 årene har fordømmelse og utestengelse blitt endret til anerkjennelse og snart full likeverdighet. Det har kostet. For mange så mye at de ikke lenger orket å møte det som ventet neste dag, og tok livet sitt. Jeg startet på min arbeidsetappe i 2004 med et mål om at INGEN skal måtte velge mellom å være seg selv, å elske en annen, og å tro på Gud. Ikke overraskende går debatten høyt om forslaget vårt om at kirken ikke lenger skal forskjellsbehandle ansatte som er gift med en av samme kjønn. Det er halvannet år siden vi fremmet saken, så den bør være godt kjent nå. Igjen blir LHBTs liv og plass i kirken debattert og problematisert. Vi vil at Den norske kirke skal være et felleskap og arbeidsgiver som ikke forskjellsbehandler ansatte. Selv om gjennomslaget vi fikk i 2016 og 2017 har åpnet kirkene for alle par som vil gifte seg, er det fremdeles slik at du enkelte steder i landet kan risikere å ikke få jobb om du er gift med en av samme kjønn. Det er på overtid å få slutt på denne praksisen. Åpen folkekirke mener at praksisen med å etterspørre samlivsform ikke møter lovens krav til unntak, og at denne praksisen derfor må opphøre. I fjor ble det markert at det var 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert. I den anledning, kom alle biskopene med en viktig uttalelse: «Vi anerkjenner og gleder oss over at kirken har mange homofile og lesbiske medlemmer og ansatte, og bekrefter deres bidrag til fellesskapet. Vi står sammen med hele kirkens lederskap i det målrettede arbeidet for likeverd, inkludering og mangfold.» Slike ord forplikter. Og jeg forventer at alle biskopene, inkludert biskopen i Agder og Telemark, faktisk vil følge det opp. For Den norske kirke kan verken som kirke, organisasjon eller arbeidsgiver både anerkjenne og likebehandle og samtidig stenge ute og forskjellsbehandle. Liturgi-vedtakene fra 2016 og 2017 slår fast og understreker at det er to teologisk begrunnede syn på likekjønnet ekteskap. Samtidig ble det innført én ny praksis: Fra å ikke kunne gifte seg, fikk likekjønnede par mulighet til å gifte seg i kirken sin. Det må også få konsekvenser for hvordan vi behandler våre ansatte. Masseskytingen midt i Oslo undre fjorårets Pride viser med all tydelighet hvor utsatt den skeive delen av befolkningen er. Det er verken nytt eller overraskende, og det vil skje igjen. Derfor må alle tenke nøye gjennom hva slags argumenter som brukes og hvem en viser støtte til. Vi lover at vi vil fortsette å heve fanen høyt og argumentere høylytt. Og ingen skal komme unna i forsøket på rakke ned på LHBT-befolkningen og hevde at Pride er en ideologi. LHBT-symposiet som kirken arrangerte på Granavolden var at viktig steg på veien for å få de livshistoriene fram i lyset. Det er vondt og sårt, men å fortelle, slik at kirken etter hvert kan ta ansvar for hva dens biskoper og andre ledere har påført folk. I dette spørsmålet har vi langt på vei endret kirken, og det skal vi fortsette med. Kirkerådet – etter initiativ fra LHBT-utvalget – jobber nå med utviklingen av et eget «Skeiv arkiv». Samisk Forrige uke var Oslo fylt med mennesker i kofte. Takk Gud for motet de viste og for at de var synlige og hevet stemmen. For synlighet kan i seg selv skape endring. Trefoldighetskirken, som ligger midt i regjeringskvartalet, ble et sted ungdommene kunne få hvile, mat og nye krefter. Det ble et sted for lystenning, bønn og samtaler som kan skape forståelse og kanskje – sakte, men sikkert – berede grunnen for forsoning. I juni kommer rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Dette arbeidet er kirken med på – og vi er ansvarlige for å bidra i oppfølgingen. Kirken er en del av problemet, og da må vi også være en del av løsningen. En videre styrking av samisk kirkeliv er helt nødvendig. Her vil tilsetting av en prest eller diakon for Sør-Norge med utgangspunkt i Trefoldighet være et viktig bidrag til arbeidet. Demokrati Å styrke kirkedemokratiet og rammevilkårene for folkevalgte har vært helt grunnleggende for oss. Og vi har beveget kirken langt. Vi har dyktiggjort hverandre og økt kompetansen og styringsevnen vår. Og kirken har vedtatt ordninger som har styrket rammevilkårene. I fjor la Askeland-utvalget, eller Demokratiutvalget, fram sin rapport med mange viktige forslag for å styrke kirkens folkevalgtes arbeid og rammer. Den ble diskutert på landsmøtet vi vedtok mange viktige målsetninger og konkrete tiltak som bør gjennomføres. For: Demokrati må bli ryggmargsrefleksen til kirken. Vi ordner ikke ting på bakrommet, men i åpenhet. Det vi gjør, må vises og det må vi tåle. Da er det lettere å kritisere vedtak. Kirkens styringsorganer har enda ikke behandlet forslagene fra utvalget, men den neste tiden har vi muligheten til å løfte fram noen av forslagene inn i arbeidet med kirkelig organisering. For i august skal Kirkemøtet blant annet behandle folkevalgte som styringslinje i kirken. Arbeidsgiveri og rekruttering Det siste året har jeg møtt mange ansatte og det jeg må si at jeg blir bekymret for ett av budskapene. De kan fortelle at de ofte advarer folk mot å søke stillinger. Det er kun hvis folk absolutt må jobbe i kirken, at de vil anbefale noen å gjøre det. Kjære landsmøte, slik kan vi ikke ha det! Vi må være en attraktiv arbeidsplass som behandler folk bra. Som gir gode utviklingsmuligheter. For budskapet – evangeliet – og menig i jobben kan ingen matche. Folkekirketeologi Det siste året har jeg også møtt politikere fra alle partier, og snakket med dem om Åpen folkekirke og kirkens betydning og stilling i samfunnet. Og hvilke ønsker de har. Samtalene har vært både stimulerende og utfordrende. Tilbakemeldingene er at folkekirken er viktig og at jobben vi gjør er uvurderlig. Vi har hørt samme budskap fra statsministeren i dag. Dette må vi ta til oss. Vi gjør en jobbe for hele samfunnet – og vi må tenke stort om hva vi driver med. Jeg er glad for at statsministeren sier at han og regjeringen også er opptatt av hva det vil si at Den norske kirke er en grunnlovsfestet folkekirke. Hva betyr det i dag, og hva bør det bety om 20 og 50 år? Vi har gitt vårt bidrag til denne samtalen gjennom boka som vi lanserte i oktober – «Kirke for folke flest?» Jeg håper mange engasjerer seg i diskusjonen. Ansatte og frivillige i kirken, kirkepolitikere må selvsagt delta aktivt. Men jeg håper at også politikere som lager lover og setter rammene – og som vedtar budsjettene, fra kommuner, Storting og regjering, vil bruke tid på spørsmålene. For at kirken og arbeidet vi gjør skal være viktig, må den engasjere folk. Veien videre Jeg har sagt det før – og jeg sier det igjen: Åpen folkekirke har vært et svar på bønnene mine. Åpen folkekirke – dere – gjør at jeg kan stå her med hele meg, og oppleve meg både elsket av mannen min, Lasse, og av Gud. Og at jeg hører til i kirkefellesskapet. Dette ønsker jeg at alle skal oppleve. I dag er akkurat seks måneder til valgdagen 11. september. Det betyr at vi har 182 dager på å fortelle historien om hva vi har fått til og hva vi vil gjøre framover. Vi har seks måneder på å vise at kirken er for de mange, ikke for de få. At kirkerommet er deres. Jeg gleder meg til de neste dagene – og hva vi skal være og få til sammen framover. [...]
Hilsen til Åpen folkekirkes landsmøteHilsen til Åpen folkekirkes landsmøte
11. mars 2023Videohilsen fra Statsminister Jonas Gahr Støre 11. mars 2023 Hilsen fra Statsminister Jonas Gahr Støre til Åpen folkekirkes Landsmøte 11. mars 2023 [...]
Kirkevalget 2023: Åpen folkekirke har vedtatt valglisterKirkevalget 2023: Åpen folkekirke har vedtatt valglister
7. mars 2023Åpen folkekirke vil stille lister til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte i alle elleve bispedømmer ved Kirkevalget 2023. Totalt 177 kandidater stiller til valg på listene. Totalt 41 av kandidatene er under 30 år, noe som utgjør 23 prosent. De to øverste kandidatene gis stemmetillegg på alle listene.  Agder og Telemark bispedømme Terje Damman, 1958, LindesnesStine Mondal Ljostad, 1981, VinjeGeir Jørgen Bekkevold, 1963, SkienOdd Inge Uleberg, 1967, VenneslaEline Heidisdatter Lorentzen, 2000, KristiansandEmma Li Hu Humlegård, 2000, PorsgrunnKristen Bjormyr, 1961, ArendalPer Gunnar Disch, 1963, PorsgrunnFilippa Kydland, 2004, FlekkefjordLene Tønnesen, 1978, KristiansandSolveig Botnen Eide, 1956, LillesandErik Øystein Dale, 1966, KristiansandGunhild Maria Hugdal, 1982, KristiansandNina Meling Haugen, 1976, SkienDag Vige, 1951, Kristiansand  Bjørgvin bispedømme Karl Johan Kirkebø, 1950, BergenOddny Irene Miljeteig, 1954, BergenLive Bakke Nydal, 2004, FlorøRune Johan Skjælaaen, 1954, BergenAnne Vierdal, 1996, SveioEiel Holten, 1968, BergenMalene Mortensen, 2001, SotraHåkon Glatved-Prahl, 1956, AlverMarit Skjærdal Lysne, 1985, SogndalVegard Flatebø Trætteberg, 2002, BergenInger Johanne Gullbrå, VossLars Hana, 1955, AskøySigne Eikenes, 1963, LeikangerAndreas Gravdal, 1981, BergenOve Sverre Bjørdal, 1971, BergenToril Jørgensen Frøise, 1972, BergenChristian Haugen, 1990, Bergen Borg bispedømme Karin-Elin Berg, 1978, DomprostietOle Jacob Flæten, 1953, Nedre RomerikeMarvin Halvorsen, 1998, DomprostietLiv Hesjadalen, 1952, Vestre BorgesysselKjetil Hafstad, 1949, DomprostietTania von der Lippe Michelet, 1972, Vestre BorgesysselTurid Øyna, 1959,            Geir Magnus Walderhaug, 1957, Nedre RomerikeIngrid Danbolt, 1969, Nedre RomerikeCornelia Bernadotte Nordenstam, 2005, Nedre RomerikeDennis Lund, 1994, Søndre BorgesysselMarianne Linkjendal, 1993, DomprostietSteinar Granmo Nilsen, 1970, Nordre FolloElin Stillingen, 1975, Nedre RomerikeIsak Kogstad, 2004, Øvre RomerikeLine Merete Haakenstad Dammyr, 1967, Nedre RomerikeKarl Edvin Moksnes, 1953, Nordre Follo Hamar bispedømme Sveinung Moesgaard Skjesol, 1970, GjøvikKjersti Drtina Øversveen, 1965, ElverumVanja Hole Joramo, 2001, LesjaNjål Slettemark Føsker, 1969, Nord-OdalRanveig Finnanger, 1964, StangeSteinar Barstad, 1953, Søndre LandIselin Vistekleiven, 1983, VågåBjørn Frydenborg, 1952, OsLisbeth Sydbøge, 1969, GjøvikStig Kenneth Limmesand, 1993, LillehammerAnders Fredrik Tømmerberg, 2004, ElverumLine Gertrud Lundstein, 1970, RingsakerTorhild Morgestad, 1956, EngerdalBorgny Sletten, 1974, Nord-FronFrøydis Angard Ulateig, 1971, LillehammerKnut Arne Jacobsen, 1958, Øystre SlidreMartin Gutuen Alnes, 1998, LillehammerJan Rikard Aas, 2004, Vestre Toten Møre bispedømme Therese Utgård Aas, 1979, SykkylvenOlav Myklebust, 1969, GurskenMaren Elgsaas Alnæs, 1995, KristiansundMargaret Sivertsen Mørk, 1952, MoldeOle Kristian Gundersen, 1964 FreiIda Therese Frågodt, 2000, Larsnes,Birgit Avseth Glimsdal, 1964, MoldeMagnar Hjertenæs, 1962, ØrstaKristine Glimsdal, 1999, MoldeAudun Askim, 1958, ÅlesundEvy Sisilie Bergum, 1954, MoldeMarit Aklestad, 1983, SæbøArild Solbakken Hevrøy, 1975, ÅlesundSylfest Glimsdal, 1966, MoldeKari Grindvik, 1961, Skodje Nidaros bispedømme Gunnar Winther, 1967, TrondheimAgnes Sofie Engen Gjeset, 1986, JøaSofie Marcelie Hopshaug-Bakke, 2000, MalvikIvar Selmer-Olsen, 1952, TrondheimGrete Bækken Mollan, 1969, BeitstadLasse Sandø, 1958, SkognHedda Vormeland, 1977, TrondheimMichael André Frostmo, 1994, TanemElin Rognes Solbu, 1955, TrondheimKristian Steinnes, 1963, TrondheimMarit Vikan Sævareid, 1980, StjørdalSissel Mørreaunet, 1955, TrondheimThea Bækken Mollan, 2000, JakobsliOlav Bremnes, 1958, NamsosKnut Jørgen H. Rotabakk, 1978, Trondheim Nord-Hålogaland bispedømme Kai Krogh, Tromsø, 74Christel Benedicte Eriksen, Alta, 58May Eldrid Hanssen, Tromsø, 23Tove Karoline Knutsen, Tromsø, 72Knut Harald Eriksen, Båtsfjord, 62Anne Dalheim, Storfjord, 74Ivar Vik, Tromsø, 74Harald Skoglund Daler, Alta, 26Amy Brox Webber, Kirkenes, 37Brita Julianne Skum, Alta, 56Han Tore Engstad, Balsfjord, 44Toril Dybdal, Bardu, 60John-Egil Svinsås Johansen Magga, Tromsø, 27Rannveig Olaisen, Tromsø, 52Åge Dyb Hagerup, Tromsø, 40Trude Indrebø, Storslett, 60Fredrik Berger, Senja, 24Oda Mortensen, Sørreisa, 28 Oslo bispedømme Gard Realf Sandaker-Nielsen, 1978Inger Johanne Aas, 1965Anna Riksaasen, 2000Torild Skogsholm, 1959Mats Kvaløy-Bjørbekk, 1986Mari Helander, 1964Frida Strøyer Aalborg, 1998Helge Jordheim, 1971Kristin Bødtker Walstad, 1974Christian Haaseth, 1986Mette Hægeland Blom, 1968Simen Bondevik, 2000Eivind Eidheim Elseth, 1984Anne Guro Nesteby Grette, 1999Arne Backer Grønningsæter, 1951 Stavanger bispedømme Helene Breivik Hellerdal, 1983, Skåre/HaugalandDorrit Vignes, 1984, Hesby/TungenesArne Myskja, 1952, Nedstrand/HaugalandEirik Faret Sakariassen, 1991, Gausel/Ytre StavangerMarianne Meling Kvamsøe, 1994, Sandnes/SandnesGeir Helge Waaler, 1982, Dom St. Petri/StavangerTove Kvamme Kvalevåg, 1975, St. Johannes/StavangerFinn Alexander Clementsen, 1977, Skåre/HaugalandHanne Randulff Stein, 2000, Tananger/SolaTrygve Andre Meyer, 1975, Hinna/Ytre StavangerCamilla Blitzner Tengesdal, 1988, Eigerøy/DalaneArne Tjelle, 1955, Vår Frelsers /Haugaland,Hannah Preston, 1998, Rossabø/HaugalandJan Hauge, 1964, Stokka/ StavangerSolveig Gjertsen, 1964, Dom/St Petri/ StavangerPer Melvær, 1962, Kopervik/KarmøyGyrid Espeland, 1953, Eigerøy/DalaneMorten Hamra, 1996, Sandnes/Sandnes Sør-Hålogaland bispedømme Lars Evan Lauritzen 51 år, NesnaIrene Sandnes, 52 år, VestvågøyLene Anette Nesjan Lindrupsen, 28 år, BrønnøyMagnus Sivertsen Sørvig, 42 år, BodøOdvar Nordnes, 70 år, HamarøySvein Malmbekk, 69 år, BodøHildur Eli Gryt, 65 år, Bodø,Aud Nilsen, 63 år BrønnøyOla Smeplass, 61 år, BodøKaroline Steinholt, 22 år, BodøHeidi Kristin Sætre, 61år, BrønnøysundTrygve Mikalsen, 23 år, VefsnKjetil Trøan, 46 år, VegaInger Opsahl, 60 år, Fauske Tunsberg bispedømme Lill Tone Grahl-Jacobsen, 1960, Drammen/Drammen og LierPetter Holm, 1960, Tønsberg/Tønsberg domprostiInga Stoveland Dekko, 2001, Ål/ HallingdalEllen Elisabeth Wisløff, 1948, Færder/ Tønsberg domprostiKim Holtan, 1952, Drammen/Drammen og LierMerete Bekkeseth Brandsgård, 1975, Nore og Uvdal/ KongsbergBjørn Emmanuel Powlett Fredriksen, 1971, Holmestrand/ Nord-JarlsbergNell Gaalaas-Hansen, 1961, Horten/ Nord-JarlsbergHelge Stiksrud, 1954, Ringerike/RingerikeAnn Kristin Blomholt, 1972, Drammen/ Drammen og LierElisabeth Irgens Hokstad, 1970, Larvik/ LarvikSondre Karstad, 1995, Sandefjord/ SandefjordIngrid Andrea Lono Smedsgård, 1993, Gol/ HallingdalEven Granberg, 1955, Lier/ Drammen og LierMarit Heier, 1946, Øvre Eiker/ Eiker [...]
Sakspapirer, med ettersendte, til Landsmøte 2023 i Åpen folkekirkeSakspapirer, med ettersendte, til Landsmøte 2023 i Åpen folkekirke
8. februar 2023Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 på Scandic Sjølyst, Oslo Ettersendte sakspapirer til Landsmøtet finner du ved å KLIKKE HER: KLIKK HER for å laste ned sakspapirene til Landsmøtet: Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 avholder Åpen folkekirke for andre gang landsmøte, etter at vedtektene ble endret i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes elleve regionlag. I september 2023 er det nytt kirkevalg, og Åpen folkekirke har ambisjoner om å lede an i arbeidet med å utvikle Den norske kirke som en åpen og demokratisk folkekirke også i årene som kommer. Landsmøtet i 2023 skal blant annet vedta valgprogrammet som skal angi retningen for dette arbeidet. Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede på landsmøtet. De kan av landsmøtet innvilges talerett. Innkalling og foreløpig saksliste til Landsmøte i Åpen folkekirke 2023 Tid:      lørdag 11. mars klokken 1130 – søndag 12. mars klokken 17.Sted:    Scandic Sjølyst, Sjølyst plass 5, Skøyen, Oslo Frister 31.12.22 – frist for betaling av medlemskontingent for 2022. (Beregning av antall tilleggsrepresentanter fra de ulike regionlagene baseres på antallet betalendemedlemmer pr. 31.12.22)11.01.23 – frist for å melde saker til LM fra regionlagene (Evt. saker meldes til AU, og måvære vedtatt på års- eller medlemsmøter i regionlagene, jfr. vedtektene §4).11.02.23 – AUs frist for utsending av sakspapirer til LM. Sammensetning av Landsmøtet Regionlagene må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der deformelt velger delegater til landsmøtet. Det er viktig at delegatene til landsmøtet er demokratisk valgte og faktisk representerer regionlaget. I henhold til ÅFs vedtekter (§4) velger de ulike regionlagene delegater til landsmøtet på et årsmøte eller medlemsmøte. Alle regionlag kan delta med tre delegater. Landsstyret vil 15. desember vedta terskelnivået for regionlagenes tilleggsrepresentasjon til landsmøtet 2023 beregnes ut ifra. I tillegg kan medlemmer av landsstyret og faste medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister møte med fulle rettigheter. Åpen folkekirke betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene. Betalende medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede underlandsmøtet. Disse kan av landsmøtet innvilges talerett. Foreløpig saksliste til LM 11. og 12. mars 2023 leders tale og årsmeldingvalgprogrampresentasjon av regnskap og budsjettvedtektsendringervalg på tre AU-medlemmerinnkomne forslag/uttalelser Det legges opp til at vi også bruker tid på å forberede oss og motivere hverandre til valgkampen, i tillegg til at det planlegges et arrangement utenfor hotellet lørdag ettermiddag/kveld. Ser fram til en god og viktig arbeids- og fellesskapshelg i mars. På vegne av arbeidsutvalget i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen leder [...]
Høring: Muligheten til å vektlegge likekjønnet samliv ved tilsetting i Den norske kirkeHøring: Muligheten til å vektlegge likekjønnet samliv ved tilsetting i Den norske kirke
6. februar 2023Tro- og livssynssamfunn har i Norge lov til å forskjellsbehandle personer som er gift med en av samme kjønn. I Den norske kirke er det ulik praksis, og noen arbeidsgivere benytter seg fortsatt av denne muligheten. Åpen folkekirke ønsker at denne forskjellsbehandlingen skal avsluttes og har meldt sak om det til Kirkemøtet. – Et slikt vedtak vil være et viktig signal om likebehandling til nåværende og fremtidige ansatte med LHBT+-identitet, til andre tro- og livssynssamfunn og til resten av samfunnet. Det vil forplikte alle kirkelige arbeidsgivere, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen. Etter planen vil saken behandles på Kirkemøtet i august 2023. Kirkerådet har sendt saken ut på høring med frist 15. mars: https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/hoeringer-fra-kirkeradet/høring%20om%20adgangen%20til%20å%20vektlegge%20samlivsform%20ved%20tilsetting/ Landsstyret i Åpen folkekirke har vedtatt vårt høringssvar. Andre høringsinstanser må gjerne bruke argumenter fra denne i arbeidet med å utforme sitt eget høringssvar. Åpen folkekirkes svar på Kirkerådets høring om adgang til å vektlegge samlivsform ved tilsetting i Den norske kirke Åpen folkekirke viser til brev av 21. desember 2022 og sender med dette inn vårt svar til høringen om adgangen til å vektlegge samlivsform ved tilsetting i Den norske kirke. Vi er fornøyde med at saken vi har meldt til Kirkemøtet nå er i prosess og ser fram til at den blir fremmet til årets kirkemøte. Åpen folkekirke støtter Kirkerådets forslag om at Kirkemøtet skal treffe et generelt vedtak som slår fast at tilsettingsorganer i Den norske kirke ikke skal forskjellsbehandle søkere på grunn av likekjønnet samliv. Åpen folkekirke ser behov for å løfte fram noen perspektiver, som vi mener kan bli tydeliggjøre og forsterke argumentasjonen i høringsnotatet. Høringsnotatet legger stor grad vedtaket som fra 2007 til grunn i argumentasjonen omkring lovmessigheten av dagens forskjellsbehandling i Den norske kirke, men tar i liten grad inn over seg endringen som har skjedd gjennom liturgivedtakene i 2016 og 2017. Med innføringen av den nye liturgien fra 1. februar 2017 endret Den norske kirke praksis og begynte å vie likekjønnede par. Vi har ikke ulike praksiser, men én i møte med likekjønnede par: Vi vier. En vigslet kantor, diakon, kateket og prest kan gifte seg med en person av samme kjønn i alle landets sokn og kirker. Med denne endringen, kan det ikke lenger være grunnlag for å legge vekt på om en person er gift med en av samme kjønn ved tilsettinger i Den norske kirke. Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at å diskriminere på «grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.» I §9 gis et unntak fra forbudet mot å diskriminere, når forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Det slås fast at i arbeidsforhold (…) er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bare tillatt hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket. Stavanger bispedømmeråd har vedtatt at de fortsatt ønsker å kunne la være å tilsette gifte lesbiske og homofile jobbsøkere. De andre bispedømmene har avsluttet praksisen og startet å likebehandle. Som kirkerådet understreker i høringsnotatet, finnes det ingen oversikt over om det er andre kirkelige arbeidsgivere som benytter seg av dette unntaket i lovverket. Spørsmålet kirken som arbeidsgiver nå må ta stilling til, er om det fortsatt kan sies at egenskapen om å være gift med en av samme kjønn er av avgjørende betydning for utøvelse av yrket som prest, diakon, kateket og kantor i Stavanger, mens det ikke er det i Bergen, Molde, Kristiansand og Tromsø. Det mener vi i Åpen folkekirke at det ikke er. Åpen folkekirke mener at selv om loven åpner for forskjellsbehandling, må den nå regnes som en diskriminerende praksis i Den norske kirke. Av hensyn til dagens og fremtidige ansatte, bør kirken få en helhetlig ansettelsespolitikk som ikke diskriminerer. Det er ikke grunnlag for å ha ulike syn på ansatte, alt ettersom hvor i landet de jobber. Foto: Benson Kua (CC BY-SA 2.0) [...]
Innlegg i Vårt Land: Hva skal vi leve for?Innlegg i Vårt Land: Hva skal vi leve for?
3. februar 2023FELLESSKAP: Jeg ønsker meg politikere som ikke automatisk prioriterer det som kan måles i tall og kroner og som gir oppmerksomhet der og da, foran det som egentlig bør prioriteres. Av Gard Sandaker-Nielsen, Teolog, leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmerådPublisert i Vårt Land 3. februar 2023 Hva skal vi leve av etter oljen, er et spørsmål som har blitt stilt og debattert mye de siste årene. Det er et viktig spørsmål, men et enda viktigere spørsmål er hva vi skal leve for. En seinsommerkveld i august padlet jeg utover sundet fra Langesund og nærmet meg Mølen. Det var nesten havblikk og sola stod fremdeles høyt. Ærfuglen fløy forbi i flokk og måkene var begeistret for tråleren som kom kjørende. Om ikke det var nok, dukket også hodet til en sel opp ikke langt fra kajakken. Da seig det innover meg: Det er dette som er livet. Det jeg dreiv med var ikke rekreasjon og en aktivitet som skulle lade batteriene for ny og produktiv innsats. Nei, det var livet selv som utspilte seg der ute på fjorden. Det samme har slått meg under noen middager med venner. Samtalen glir og vi både bidrar, lytter til og ser hverandre. Maten er god og drikket likeså. Kvelden løfter oss og gir nye perspektiver og energi. Slike møter er meningen med livet. Rett før jul fikk jeg også opplevelsen av at jeg var i kontakt med selve livet. Det var under julekonserten i Oslo domkirke hvor alle korene var samlet. Dyktige kirkemusikere, sangere og en fantastisk dirigent og domkantor gav oss musikk som satte følelsene i sving og både fylte kirkerommet og løftet domkirketaket. Timene i Oslo domkirke ble ikke først og fremst et avbrekk fra den travle julestria, men en stund som gav livet selv mening og farge. Begrensende restriksjoner Under årene med pandemi hadde livet vanskelige kår. Restriksjonene ble satt inn for å redde liv og skåne de mest sårbare blant oss. Samtidig begrenset myndighetenes tiltak muligheten vår til å leve. Universiteter, skoler og bibliotek ble stengt. Unge måtte sitte på trange hybler og ble ensomme. Konserter, teaterforestillinger, fotballtreninger og gudstjenester ble avlyst. Vielser ble utsatt og mange fikk ikke tatt avskjed med dem de var glade i. Samtidig var Vinmonopolet og mange butikker åpent i hele perioden. Dette har fått meg til å tenke på hva slags verdier som ligger til grunn for de politiske prioriteringene som ble gjort. Det var opplagt at vin-, kles- og møbelbutikker skulle være oppe, mens kultur, kirkeliv og menneskelige fellesskap ble nedprioritert. Hvorfor var det sånn? Hvorfor kunne det være relativt mye folk hos Clas Ohlson, Vinmonopolet og Rema 1000, mens dørene til kirkerommet var stengt? Ble det lagt godt nok til rette for det som er vesentlig for å leve? Selvsagt må folk kunne få tak mel, melk og grønnsaker, men mennesket lever ikke av brød alene. Mange både har og kunne hatt behov for å gå inn i et annerledes rom som tegner opp en høyere himmel over livene og hverdagen vår. Hvor kjærlighetens forvandlende kraft står i sentrum. Å be en bønn, tenne et lys, eller få hjelp til å både tro og til å leve. Det som gir livet mening Verdien av det som ikke kan måles, er vanskelig å fastsette. Det er en utfordring når samfunnet skal gjøre prioriteringer. Men verdier kan være grunnleggende og viktig for samfunnet, uten at det kan tallfestes eller skaper økonomiske verdier. Som verdien av en god middag med venner, den mediterende gudstjenesten, og den storslagne konserten eller naturopplevelsen. Der tiden står stille. Til høsten er det valg, og de politiske partiene kjemper om våre stemmer. Jeg ønsker meg politikere som løfter fram verdier og skaper debatter med visjoner for samfunnet vårt. Som står for en politikk som gir oss muligheten til å leve livene våre og som gjør at vi selv kan fylle dagene og ukene med mening. Og jeg ønsker meg politikere som ikke automatisk prioriterer det som kan måles i tall og kroner og som gir oppmerksomhet der og da, foran det som egentlig bør prioriteres, menneskelige fellesskap og det som gir livet mening. Og så ønsker jeg meg flere politikere som erkjenner verdien av bidraget til folkekirken og andre tro- og livssynssamfunn, som hver dag er med på å skape gode lokalsamfunn og som prøver å hjelpe oss til å i større grad leve for hverandre. Så har jeg en oppfordring til oss alle, meg selv inkludert: Å være mer til stede og se verden rundt oss. Å lytte til stillheten eller en rennende bekk, og heve blikket fra telefonen, mot fuglene og smilet og blikket til andre mennesker. Vi må forsøke å prioritere og ta vare på øyeblikkene som gjør oss selv og andre lykkelige. Å gi større rom for selve livet i hverdagen. [...]
Stillingsutlysning: Åpen folkekirke søker valgkampmedarbeider/kommunikasjonsrådgiverStillingsutlysning: Åpen folkekirke søker valgkampmedarbeider/kommunikasjonsrådgiver
25. januar 2023Åpen folkekirke har siden starten i 2014 jobbet for at kirken skal være et sted alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle. Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning, er Kirkevalget i 2023 viktig for Den norske kirkes framtid. Vi stiller lister i alle bispedømmer og har ambisjon om få flertall av stemmene og gode kandidater til bispedømmeråd/Kirkemøtet og Kirkerådet. Nå søker vi deg som har lyst til å bidra til at vi får gjennomført en vellykket valgkamp og får et godt valgresultat. Arbeidsoppgaver Forberede og gjennomføre valgkamp sammen med leder i Åpen folkekirke, arbeidsutvalget og andre tillitsvalgte i Åpen folkekirke. Det betyr blant annet å:Bistå regionlagene/kandidatene på listeneProdusere valgkampmateriellArrangere og bistå på ulike arrangementer og møterSkrive talepunkter, innlegg og kronikkerMediekontakt og –arbeidOppdatere og videreutvikle nettside og Åpen folkekirkes kanaler i sosiale medierMedlemskontakt/-pleie Bistå og tilrettelegge for leder og arbeidsutvalgets arbeid Ønsket kompetanse relevant høyere utdanning, gjerne innenfor teologi/kristendom/kommunikasjon/journalistikkmeget god muntlig og skriftlig formuleringsevneerfaring med bruk av digitale verktøy, sosiale medier og forståelse for hva som er de riktige kanalvalgenegod kjennskap til Den norske kirke  erfaring med å gjennomføre valgkamp er en fordel Personlige egenskaper selvstendig, målrettet og effektividerik og kreativfleksibel og positivgod til å samarbeide Vilkår: Engasjement ut september 2023. Mulighet for forlengelse, avhengig av valgresultat og finansiering. Tiltredelse: så snart som mulig.50 – 100 pst. stilling. En mindre stilling kan også være aktuelt.Stillingen lønnes med en årslønn i spennet 400.000 – 500.000, avhengig av kompetanse og erfaring.Øvrige vilkår følger av det som er regulert i lov, bla ferie og pensjon.Det vil skaffes et egnet kontorlokale i Oslo sentrum.Jobben vil kunne innebære noe reising.Kort søknad med CV kan sendes til post@apenfolkekirke.no. Søknadsfrist: snarest. Les mer om Åpen folkekirke på www.apenfolkekirke.no For informasjon om stillingen, kontakt leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen på 951 57 471 eller gard@apenfolkekirke.no. [...]
Pressemelding om programforslaget: Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskrimineringPressemelding om programforslaget: Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering
12. januar 2023Pressemelding fra Åpen folkekirke 12. januar 2023 Åpen folkekirke med program som skal vinne Kirkevalget 2023: Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering – Med dette programmet håper vi å skape et bredere engasjement for folkekirken og kirkevalget. Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning, er Kirkevalget i 2023 viktig for Den norske kirkes framtid, sier leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen.  Det er en bredt sammensatt komité som har utarbeidet forslaget til program foran årets Kirkevalg. Programmet skal vedtas på Åpen folkekirkes landsmøte i Oslo 11. og 12. mars 2023. – Alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle, sier Gard Sandaker-Nielsen, som også er leder av programkomitéen. I forslaget til program understrekes det at Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for at den kristne troen holdes levende, tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever åpenhet. Siden Åpen folkekirke ble etablert i 2014, har Den norske kirke blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen mener Åpen folkekirke at må fortsette. – I en tid med krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet. Kirken må inspirere til engasjement for jorda vår, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte. Kirken må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Det skal Åpen folkekirke bidra til, sier Sandaker-Nielsen. Les hele forslaget til program her: https://apenfolkekirke.org/2023/01/programkomiteens-forslag-til-apen-folkekirkes-valgprogram-2023-2027/ Kontakt leder Gard Sandaker-Nielsen, på gard@apenfolkekirke.no / 951 57 471 for mer informasjon eller intervjuavtale. Et utvalg av det som foreslås i programmet Vi jobber for en kirke som:  styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.utpeker biskoper gjennom et bredt anlagt valg og vurderer å innføre åremål.tar et oppgjør med den negative behandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landetgjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene.tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.skaper trygge, åpne møteplasser for barn og unge.finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger. Om kirkevalget og Åpen folkekirke Åpen folkekirke mener det er viktig at alle medlemmer i kirken er med å påvirke utviklingen og velge kirkens ledelse. Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en annen retning, er Kirkevalget i 2023 et avgjørende retningsvalg for Den norske kirke. Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot dette valget. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt. Kirkevalget vil foregå samtidig og i fysisk nærhet til kommune- og fylkestingsvalget 11. september 2023. Nytt av året er at det vil være mulig å forhåndsstemme digitalt. Alle velgere vil fra 10. august til 6. september kunne avgi sin stemme fra mobil, nettbrett eller pc ved å logge inn med BankID eller lignende. Åpen folkekirke ble dannet i 2014 og fikk flertall av stemmene ved kirkevalgene både i 2015 og 2019. I 2017 bidro Åpen folkekirke til at også likekjønnede par kan gifte seg i kirken sin. I valget i 2019 fikk vi valgt inn 39 medlemmer av bispedømmeråd/kirkemøtet. Organisasjonen har vært ledet av Gard Sandaker-Nielsen siden 2016. [...]
Programkomitéens forslag til Åpen folkekirkes valgprogram 2023–2027Programkomitéens forslag til Åpen folkekirkes valgprogram 2023–2027
12. januar 2023Programkomitéen i Åpen folkekirke fremmer med dette forslag til valgprogram Åpen folkekirke skal gå til valg på i Kirkevalget 2023. Programmet vil gjelde for valgperioden fram til 2027. Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot dette valget. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt. Komitéen som har utarbeidet forslag til valgprogram ble valgt på landsmøtet til Åpen folkekirke i mars 2022, og har bestått av: Gard Sandaker-Nielsen, arbeidsutvalget, Oslo (leder)Eiel Holten, arbeidsutvalget, BjørgvinGro Bergrabb, arbeidsutvalget, Sør-HålogalandAnne Dalheim, Nord-HålogalandLinn Strømme Hummelvoll, TunsbergKai Steffen Østensen, Agder og TelemarkKari Falk, Oslo/ TunsbergGunnar Winther, Nidaros I oktober og november gjennomførte programkomiteen høring på et utkast til valgprogram. Programutkastet ble lagt på nettsiden, spredt til medlemmer og ulike samarbeidspartnere og det ble sendt til uttalelse i regionlagene. Vi vil takke for arbeidet som har blitt lagt ned for å svare på høringen. Programkomiteen mottok mange gode forslag og innspill som harbidratt til å forbedre programmet. Høringsutkastet som ble sendt på høring kan leses her: https://apenfolkekirke.org/2022/10/horingsutkast-til-apen-folkekirkes-valgprogram-forperioden-2024-2027/ Valgprogrammet for inneværende periode kan leses her: https://apenfolkekirke.org/2019/02/valgprogram-2020-2023/ Det er en samstemt komité som nå fremmer forslaget til valgprogram, som skal vedtas på Åpen folkekirkes landsmøtet i Oslo 11. og 12. mars 2023. Du kan laste ned en PDF av programforslaget her:https://apenfolkekirke.org/wp-content/uploads/2023/01/Programkomiteens-forslag-til-Apen-folkekirkes-valgprogram-2023.pdf På vegne av programkomitéenOslo, 10. januar 2023 Gard Sandaker-Nielsenleder Valgprogram for Åpen folkekirke 2023 – 2027 ÅPEN Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen og demokratisk folkekirke. Kirken skalvære åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet. FOLK Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkomne, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og tilstede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle. I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norskekirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet. KIRKE Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangelietog verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for at den kristne troen holdeslevende. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Åforvalte kristendommen inn i en ny tid, krever at vi åpner oss. Kirken må inspirere til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og forsolidaritet med fattige og forfulgte. Den må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke har blitt mer åpen foret mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette.Vi trenger stadig å tenke nytt om hvordan vi er kirke. Kirken som folkekirke Kirken er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdagog høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktigerammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Medlemmenesdeltakelse i kirkedemokratiet er viktig for folkekirkens forankring i lokalsamfunnet. Vi jobber for en kirke som: bevisstgjør folk om at kirken er deres, og engasjerer til deltakelse.styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.har direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet.baserer valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet på forskjellige listealternativer som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.forankrer all ledelse i demokratiske organer (De ulike tjenesteordningene som setter rammer for tjenesten til biskoper, prester, diakoner, kateketer og kantorer er vedtatt av Kirkemøtet og slik forankret i et demokratisk beslutningsorgan.)sørger for at beslutningsprosesser er åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig.vurderer sammensetningen av Kirkemøtet.utpeker biskoper gjennom et bredt anlagt valg og vurderer å innføre åremål.styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.tar et oppgjør med den negative behandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien.sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.ivaretar sine kulturhistorisk verdifulle bygninger og inventar, og anerkjenner deres betydning og verdi.gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser. Kirke i samfunnet Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med det offentlige, næringsliv og øvrig sivilsamfunn motarbeide utenforskap og bygge gode fellesskap. Internasjonalt skal Den norske kirke bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand fra diskriminering og rasisme. Vi jobber for en kirke som: Lokalt satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.gjennom samskaping med kommunene, frivillige organisasjoner og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk. Nasjonalt går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og jobbe for at flereforplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene. Det må tilrettelegges slik at flest mulig kirker blir plusshus.motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme og er en tydelig stemme mot diskriminering og rasisme.er en hørbar stemme i samfunnsdebatten.anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.tar en tydelig rolle i det pågående forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene, norskfinnene og Den norske stat.sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer. Internasjonalt bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor. Kirken og kunsten  Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur ogkirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken. Vi jobber for en kirke som:   skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper.samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.gir plass til ulike stemmer og uttrykk i kirkens kulturliv.ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i kirkens budsjetter.verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.støtter skeiv kunst.etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris. Kirken, barn og unge Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted som bygger gode fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Kirkerommet skal få være et sted for ro, trøst og bønn. Vi jobber for en kirke som: motvirker ensomhet og psykisk uhelse.går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.skaper trygge, åpne møteplasser for barn og unge.finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor de unge får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende. Kirken som arbeidsgiver og arbeidsplass Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning. Vi jobber for en kirke som:  utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, med samordnet lederskap lokalt.lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.slutter å benytte seg av unntaket i likestillingsloven for å utestenge kvalifiserte søkere med LHBT+ identitet.har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til lederskap i kirken.er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer. [...]
Innkalling til Landsmøte 2023 i Åpen folkekirkeInnkalling til Landsmøte 2023 i Åpen folkekirke
19. desember 2022Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 på Scandic Sjølyst, Oslo Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 avholder Åpen folkekirke for andre gang landsmøte, etter at vedtektene ble endret i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes elleve regionlag. I september 2023 er det nytt kirkevalg, og Åpen folkekirke har ambisjoner om å lede an i arbeidet med å utvikle Den norske kirke som en åpen og demokratisk folkekirke også i årene som kommer. Landsmøtet i 2023 skal blant annet vedta valgprogrammet som skal angi retningen for dette arbeidet. Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede på landsmøtet. De kan av landsmøtet innvilges talerett. Innkalling og foreløpig saksliste til Landsmøte i Åpen folkekirke 2023 Tid:      lørdag 11. mars klokken 1130 – søndag 12. mars klokken 17.Sted:    Scandic Sjølyst, Sjølyst plass 5, Skøyen, Oslo Frister 31.12.22 – frist for betaling av medlemskontingent for 2022. (Beregning av antall tilleggsrepresentanter fra de ulike regionlagene baseres på antallet betalendemedlemmer pr. 31.12.22)11.01.23 – frist for å melde saker til LM fra regionlagene (Evt. saker meldes til AU, og måvære vedtatt på års- eller medlemsmøter i regionlagene, jfr. vedtektene §4).11.02.23 – AUs frist for utsending av sakspapirer til LM. Sammensetning av Landsmøtet Regionlagene må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der deformelt velger delegater til landsmøtet. Det er viktig at delegatene til landsmøtet er demokratisk valgte og faktisk representerer regionlaget. I henhold til ÅFs vedtekter (§4) velger de ulike regionlagene delegater til landsmøtet på et årsmøte eller medlemsmøte. Alle regionlag kan delta med tre delegater. Landsstyret vil 15. desember vedta terskelnivået for regionlagenes tilleggsrepresentasjon til landsmøtet 2023 beregnes ut ifra. I tillegg kan medlemmer av landsstyret og faste medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister møte med fulle rettigheter. Åpen folkekirke betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene. Betalende medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede underlandsmøtet. Disse kan av landsmøtet innvilges talerett. Foreløpig saksliste til LM 11. og 12. mars 2023 leders tale og årsmeldingvalgprogrampresentasjon av regnskap og budsjettvedtektsendringervalg på tre AU-medlemmerinnkomne forslag/uttalelser Det legges opp til at vi også bruker tid på å forberede oss og motivere hverandre til valgkampen, i tillegg til at det planlegges et arrangement utenfor hotellet lørdag ettermiddag/kveld. Ser fram til en god og viktig arbeids- og fellesskapshelg i mars. På vegne av arbeidsutvalget i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen leder [...]
  • Facebook
  • Instagram
  • E-post
Åpen folkekirke ©2021
Personvern Drevet av WordPress