Publisert

Valgprogram 2023-2027

Photo by Helloquence on Unsplash

Last ned/utskrift: Valgprogram Åpen folkekirke 2023-2027

Her kan du finne andre språkutgaver: Nordsamisk utgave – Nynorsk utgåve

Vil du støtte det viktige kirkepolitiske arbeidet med ditt medlemskap?

Valgprogrammet ble vedtatt på Åpen folkekirkes landsmøte 12. mars 2023. 

ÅPEN

Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet.

FOLK

Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkomne, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer – dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle.

I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet.

KIRKE

Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for å styrke folks tilhørighet til kirken, slik at den kristne troen holdes levende og får betydning for den enkelte. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever at vi åpner oss.

Kirken må inspirere til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte. Den må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn.

Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette. Vi trenger stadig å tenke nytt om hvordan vi er kirke.

Kirken som folkekirke

Kirken er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Medlemmenes deltakelse i kirkedemokratiet er viktig for folkekirkens forankring i lokalsamfunnet.

Vi jobber for en kirke som:

  • bevisstgjør folk om at kirken er deres, og engasjerer til deltakelse.
  • styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.
  • har direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet.
  • baserer valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet på forskjellige listealternativer som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.
  • forankrer all ledelse i demokratiske organer.
  • sørger for at beslutningsprosesser er åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig. Forvaltningsloven, offentleglova og regler om offentlige organer i arkivlova skal gjelde for den virksomhet som drives av kirkelige organer slik det er nedfelt i kirkeordningen. Hvis dette prinsippet må vike på grunn av andre reguleringer nedfelt i lov, bør Kirkemøtet be lovgiver om en lovfesting også for Den norske kirke.
  • vurderer sammensetningen av Kirkemøtet.
  • vurderer ordningen for utpeking av biskoper, samt muligheten for å innføre åremål.
  • styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.
  • tar et oppgjør med diskrimineringen og forskjellsbehandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).
  • utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien.
  • sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.
  • er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.
  • anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.
  • ivaretar sine kulturhistorisk verdifulle bygninger og inventar, og anerkjenner deres betydning og verdi.
  • gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.
  • utvikler teologisk og kirkefaglig kompetanse for folkekirken i en ny tid.
  • styrker døvekirken og legger til rette for tegnspråkets plass i Den norske kirke.

[1] De ulike tjenesteordningene som setter rammer for tjenesten til biskoper, prester, diakoner, kateketer og kantorer er vedtatt av Kirkemøtet og slik forankret i et demokratisk beslutningsorgan.

Kirken i samfunnet

Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med det offentlige, næringsliv og øvrig sivilsamfunn motarbeide utenforskap og bygge gode fellesskap.

Internasjonalt skal Den norske kirke bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand fra diskriminering og rasisme.

Vi jobber for en kirke som:

Lokalt

  • satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.
  • gjennom samskaping med kommunene, frivillige organisasjoner og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.
  • styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.
  • åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.
  • skaper rause, åpne kristne fellesskap som inviterer til tro og engasjement.

Nasjonalt

  • går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.
  • tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og jobbe for at flere forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.
  • fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.
  • etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene. Det må tilrettelegges slik at flest mulig kirker og andre hus i kirkens eie blir plusshus.
  • motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme og er en tydelig stemme mot diskriminering og rasisme.
  • er en hørbar stemme i samfunnsdebatten.
  • anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.
  • tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
  • tar en tydelig rolle i det pågående forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene, norskfinnene og Den norske stat.
  • sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer.

Internasjonalt

  • bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.
  • tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.
  • vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.
  • formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor.

Kirken og kunsten

Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og kirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken.

Vi jobber for en kirke som:

  • skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper.
  • samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.
  • gir plass til ulike stemmer i kirkens kulturliv og er en arena for et bredt spekter av kulturuttrykk.
  • ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.
  • tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.
  • sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i kirkens budsjetter.
  • verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.
  • støtter skeiv kunst.
  • etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris.

Kirken, barn og unge

Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted som bygger gode fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Kirkerommet skal få være et sted for ro, trøst, bønn og glede.

Vi jobber for en kirke som:

  • bekjemper og motvirker utenforskap, ensomhet og psykisk uhelse, spesielt blant ungdom, unge voksne og studenter, ved å skape lavterskeltilbud og trygge rom i samarbeid med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.
  • går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.
  • spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.
  • skaper trygge, åpne møteplasser for barn, ungdom, unge voksne og studenter.
  • finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.
  • gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.
  • bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
  • har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor unge motiveres og får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.
  • bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende.

Kirken som arbeidsgiver og arbeidsplass

Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi jobber for en kirke som:

  • har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til lederskap i kirken.
  • utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, med samordnet lederskap lokalt.
  • lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.
  • har et aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid som også gjelder frivillige og folkevalgte.
  • slutter å benytte seg av unntaket i likestillings- og diskrimineringsloven for å utestenge kvalifiserte søkere med LHBT+ identitet.
  • har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.
  • ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.
  • har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.
  • er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.
  • etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer.

Last ned/utskrift: Valgprogram Åpen folkekirke 2023-2027

(Foto: Pixabay)

Publisert

Pressemelding: Åpen folkekirke har valgt kirkerådslederkandidat

Landsmøtet i Åpen folkekirke har valgt Gard Sandaker-Nielsen til kandidat som leder i Kirkerådet. Åpen folkekirke vedtok også valgprogram og er godt i gang med å forberede den forestående valgkampen.

-Jeg er takknemlig over å få tilliten fra landsmøtet til å være Åpen folkekirkes kirkerådslederkandidat. Alle de engasjerte delegatene og gode forslagene som kom på landsmøtet, gjør meg skikkelig motivert og jeg gleder meg til den jobben vi skal gjøre sammen framover, sier Gard Sandaker-Nielsen.

-Alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle. Til høsten er det nytt kirkevalg og vi håper å få tillit og mandat til å fortsette arbeidet. Det er kirkemedlemmene som bestemmer, så jeg håper at folk vil engasjere seg og bruke stemmeretten, sier Sandaker-Nielsen.

Gard Sandaker-Nielsen er 44 år og har vært leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd siden 2016. Han er toppkandidat til høstens valg til bispedømmeråd/kirkemøte i Oslo bispedømme. 

70 engasjerte delegater fra hele landet var i helgen samlet til landsmøte i Oslo. Der ble et bredt valgprogram som for utviklingen av Den norske kirke vedtatt og representantene la valgkampplaner for kirkevalget i de ulike bispedømmene. Totalt stiller 177 kandidater til valg for Åpen folkekirke i kirkens elleve bispedømmene. Vel 23 prosent av kandidatene er under 30 år.

Dagens leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, som også representerer Åpen folkekirke, ble valgt i 2016 og stiller ikke til gjenvalg. Valget av nytt kirkeråd vil skje på Kirkemøtet i april 2024 og Gunleiksrud Raaum vil være Den norske kirke øverste valgte leder fram til da.

Publisert

Leder Gard Sandaker-Nielsens tale til Landsmøtet 2023

Oslo 11. mars 2023

Kjære landsmøte i Åpen folkekirke.

Da rundt 30 personer var samlet til stiftelsesmøte for det som skulle bli Åpen folkekirke rett bak St. Olav kirke i Oslo i juni 2014, var det nederlaget som preget oss. Kirkemøtet hadde stemt ned både vigsel og velsignelse av likekjønnene par, og mange av oss hadde fått nok. Og nettopp det ble en mobiliseringskraft. For nå var det nok! Tiden hvor vi var i mindretall i kirkens styrende organer måtte ta slutt.

Folkens! Vi – og medlemmene i Den norske kirke – har skapt historie. Når vi møtes her i dag, er vi en organisasjon med tillitsvalgte som har ledet Den norske kirke i over sju år. Det har blitt vanlig – ja faktisk forventet, at kirkerådslederen går i høye heler i alle regnbuens farger og i Marimekko-kjoler. Og det er normalt at kirkeledere er ung og trans, eller godt gift med en person av samme kjønn. Vi har endret kirken! Vi har åpnet den! Og om velgerne vil, skal vi fortsette på arbeidet vi har begynt.

Kirkevalget

Vi jobber for en kirke som er tydelig på at det ikke finnes A- og B-medlemmer. Vi måler ikke tro. Vi er alle skapt av Gud og elsket akkurat som vi er.

Frimodig kirke og Bønnelista går til valg for å dra kirken i en annen retning. De vil ha en kirke som sier ja til å diskriminere. Ja til at ikke alle trenger å måtte samarbeide med kvinnelige kollegaer. De sier nei til en kirke som tilrettelegger for at alle medlemmer enkelt kan være med å velge hvem som skal lede kirken. Lederne deres overfor Dagen vært tydelige på at de ikke ønsker digital forhåndsstemming.

Men vi vil at så mange som mulig stemmer. Og at enda flere stemmer enn i 2019. Det er det som er demokrati. Derfor må folk får vite at det er et valg og hva det betyr. Vi skal gjøre vår del av jobben. Slik bidrar vi sterkt ti å oppfylle Stortingets vilkår for avviklingen av statskirken: et styrket kirkelig demokrati.

Vi har nå 177 kandidater på listene våre i alle elleve bispedømmene. Mange av dere er her i dag. Gratulerer med nominasjonen! Og vi har fått med dyktige unge. 41 – over 23 prosent – er under 30 år. De neste månedene skal vi bli kjent. Vi skal lære av hverandre og vi skal ha det gøy. For sammen skal vi gjøre noe av det aller viktigste jeg kan tenke meg: Bidra til at kirken fortsetter å endre seg og kanskje i enda større grad klarer å svare på menneskers behov. For kirken må være – og den må oppleves – relevant. Den må snakke et språk folk forstår. Den må våre åpen – og den må brukes.

Folkens. For folkekirkens skyld skal vi vinne dette valget. For hvem som leder og bestemmer betyr en stor forskjell. Kirken skal ikke være for de få, men for de mange. Vi er garantisten for at utviklingen fortsetter. Vi sikrer også for at det er rom for teologisk uenighet i kirken, vi står støtt på vedtaket om ulike syn på vigsel.  Disse to dagene skal vi diskutere hva slags program vi skal gå til valg på. Jeg ser fram til debatten og forslag som kan bidra til at valgprogrammet vårt i enda større grad bidrar til at kirken svarer folk behov.

Kirkelig organisering.

2022 var et år i uenighetens tegn. Det kan vi si at alle år er, men 2022 var spesielt. For vi har lest, skrevet og diskutert om hva slags kirkeorganisasjon som vil være den beste. Prosessen startet med de store spørsmålene, og fram til Kirkemøtet i september ble det avgrenset til å dreie seg om hvem som skal være arbeidsgiver.

Jeg skal være ærlig. Uenigheten har vært både utfordrende og slitsom. Men Kirkemøtet fattet et prinsippvedtak, som vi nå bygger videre på. Som organisasjon synes jeg vi har kommet styrket ut av denne prosessen, for vi har tålt uenigheten og vist at vi har en større bredde enn mange kanskje var klar over. Nå er vedtaket gjort, og vi skal bidra til å få det realisert. Det skylder vi alle tilsatte som er slitne etter mange år med organiseringsdebatt. Vi må også snakke mer om det som er kirkens oppdrag.

LHBT+

I oktober 1976 feiret en liten gjeng gudstjeneste i Capella Johannea i Majorstuen kirke her i Oslo. De var utstøtt av kirken og de følte seg utstøtt av det skeive miljøet. De trengte et fellesskap hvor de kunne være seg selv, både som kristne og skeive. Et sted de kunne være trygge. Dette var starten på Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile. Dette var også starten på en kirkelig prosess som har ført til at alle par, uavhengig av partnerens kjønn, kan gifte seg i kirken sin. På de 47 årene har fordømmelse og utestengelse blitt endret til anerkjennelse og snart full likeverdighet. Det har kostet. For mange så mye at de ikke lenger orket å møte det som ventet neste dag, og tok livet sitt. Jeg startet på min arbeidsetappe i 2004 med et mål om at INGEN skal måtte velge mellom å være seg selv, å elske en annen, og å tro på Gud.

Ikke overraskende går debatten høyt om forslaget vårt om at kirken ikke lenger skal forskjellsbehandle ansatte som er gift med en av samme kjønn. Det er halvannet år siden vi fremmet saken, så den bør være godt kjent nå. Igjen blir LHBTs liv og plass i kirken debattert og problematisert. Vi vil at Den norske kirke skal være et felleskap og arbeidsgiver som ikke forskjellsbehandler ansatte. Selv om gjennomslaget vi fikk i 2016 og 2017 har åpnet kirkene for alle par som vil gifte seg, er det fremdeles slik at du enkelte steder i landet kan risikere å ikke få jobb om du er gift med en av samme kjønn. Det er på overtid å få slutt på denne praksisen. Åpen folkekirke mener at praksisen med å etterspørre samlivsform ikke møter lovens krav til unntak, og at denne praksisen derfor må opphøre.

I fjor ble det markert at det var 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert. I den anledning, kom alle biskopene med en viktig uttalelse: «Vi anerkjenner og gleder oss over at kirken har mange homofile og lesbiske medlemmer og ansatte, og bekrefter deres bidrag til fellesskapet. Vi står sammen med hele kirkens lederskap i det målrettede arbeidet for likeverd, inkludering og mangfold.» Slike ord forplikter. Og jeg forventer at alle biskopene, inkludert biskopen i Agder og Telemark, faktisk vil følge det opp. For Den norske kirke kan verken som kirke, organisasjon eller arbeidsgiver både anerkjenne og likebehandle og samtidig stenge ute og forskjellsbehandle. Liturgi-vedtakene fra 2016 og 2017 slår fast og understreker at det er to teologisk begrunnede syn på likekjønnet ekteskap. Samtidig ble det innført én ny praksis: Fra å ikke kunne gifte seg, fikk likekjønnede par mulighet til å gifte seg i kirken sin. Det må også få konsekvenser for hvordan vi behandler våre ansatte.

Masseskytingen midt i Oslo undre fjorårets Pride viser med all tydelighet hvor utsatt den skeive delen av befolkningen er. Det er verken nytt eller overraskende, og det vil skje igjen. Derfor må alle tenke nøye gjennom hva slags argumenter som brukes og hvem en viser støtte til. Vi lover at vi vil fortsette å heve fanen høyt og argumentere høylytt. Og ingen skal komme unna i forsøket på rakke ned på LHBT-befolkningen og hevde at Pride er en ideologi.

LHBT-symposiet som kirken arrangerte på Granavolden var at viktig steg på veien for å få de livshistoriene fram i lyset. Det er vondt og sårt, men å fortelle, slik at kirken etter hvert kan ta ansvar for hva dens biskoper og andre ledere har påført folk. I dette spørsmålet har vi langt på vei endret kirken, og det skal vi fortsette med. Kirkerådet – etter initiativ fra LHBT-utvalget – jobber nå med utviklingen av et eget «Skeiv arkiv».

Samisk

Forrige uke var Oslo fylt med mennesker i kofte. Takk Gud for motet de viste og for at de var synlige og hevet stemmen. For synlighet kan i seg selv skape endring. Trefoldighetskirken, som ligger midt i regjeringskvartalet, ble et sted ungdommene kunne få hvile, mat og nye krefter. Det ble et sted for lystenning, bønn og samtaler som kan skape forståelse og kanskje – sakte, men sikkert – berede grunnen for forsoning. I juni kommer rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Dette arbeidet er kirken med på – og vi er ansvarlige for å bidra i oppfølgingen. Kirken er en del av problemet, og da må vi også være en del av løsningen. En videre styrking av samisk kirkeliv er helt nødvendig. Her vil tilsetting av en prest eller diakon for Sør-Norge med utgangspunkt i Trefoldighet være et viktig bidrag til arbeidet.

Demokrati

Å styrke kirkedemokratiet og rammevilkårene for folkevalgte har vært helt grunnleggende for oss. Og vi har beveget kirken langt. Vi har dyktiggjort hverandre og økt kompetansen og styringsevnen vår. Og kirken har vedtatt ordninger som har styrket rammevilkårene.

I fjor la Askeland-utvalget, eller Demokratiutvalget, fram sin rapport med mange viktige forslag for å styrke kirkens folkevalgtes arbeid og rammer. Den ble diskutert på landsmøtet vi vedtok mange viktige målsetninger og konkrete tiltak som bør gjennomføres. For: Demokrati må bli ryggmargsrefleksen til kirken. Vi ordner ikke ting på bakrommet, men i åpenhet. Det vi gjør, må vises og det må vi tåle. Da er det lettere å kritisere vedtak. Kirkens styringsorganer har enda ikke behandlet forslagene fra utvalget, men den neste tiden har vi muligheten til å løfte fram noen av forslagene inn i arbeidet med kirkelig organisering. For i august skal Kirkemøtet blant annet behandle folkevalgte som styringslinje i kirken.

Arbeidsgiveri og rekruttering

Det siste året har jeg møtt mange ansatte og det jeg må si at jeg blir bekymret for ett av budskapene. De kan fortelle at de ofte advarer folk mot å søke stillinger. Det er kun hvis folk absolutt må jobbe i kirken, at de vil anbefale noen å gjøre det.

Kjære landsmøte, slik kan vi ikke ha det! Vi må være en attraktiv arbeidsplass som behandler folk bra. Som gir gode utviklingsmuligheter. For budskapet – evangeliet – og menig i jobben kan ingen matche.

Folkekirketeologi

Det siste året har jeg også møtt politikere fra alle partier, og snakket med dem om Åpen folkekirke og kirkens betydning og stilling i samfunnet. Og hvilke ønsker de har. Samtalene har vært både stimulerende og utfordrende. Tilbakemeldingene er at folkekirken er viktig og at jobben vi gjør er uvurderlig. Vi har hørt samme budskap fra statsministeren i dag. Dette må vi ta til oss. Vi gjør en jobbe for hele samfunnet – og vi må tenke stort om hva vi driver med. Jeg er glad for at statsministeren sier at han og regjeringen også er opptatt av hva det vil si at Den norske kirke er en grunnlovsfestet folkekirke. Hva betyr det i dag, og hva bør det bety om 20 og 50 år? Vi har gitt vårt bidrag til denne samtalen gjennom boka som vi lanserte i oktober – «Kirke for folke flest?» Jeg håper mange engasjerer seg i diskusjonen. Ansatte og frivillige i kirken, kirkepolitikere må selvsagt delta aktivt. Men jeg håper at også politikere som lager lover og setter rammene – og som vedtar budsjettene, fra kommuner, Storting og regjering, vil bruke tid på spørsmålene. For at kirken og arbeidet vi gjør skal være viktig, må den engasjere folk.

Veien videre

Jeg har sagt det før – og jeg sier det igjen: Åpen folkekirke har vært et svar på bønnene mine. Åpen folkekirke – dere – gjør at jeg kan stå her med hele meg, og oppleve meg både elsket av mannen min, Lasse, og av Gud. Og at jeg hører til i kirkefellesskapet. Dette ønsker jeg at alle skal oppleve.

I dag er akkurat seks måneder til valgdagen 11. september. Det betyr at vi har 182 dager på å fortelle historien om hva vi har fått til og hva vi vil gjøre framover. Vi har seks måneder på å vise at kirken er for de mange, ikke for de få. At kirkerommet er deres. Jeg gleder meg til de neste dagene – og hva vi skal være og få til sammen framover.

Publisert

Kirkevalget 2023: Åpen folkekirke har vedtatt valglister

Åpen folkekirke vil stille lister til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte i alle elleve bispedømmer ved Kirkevalget 2023. Totalt 177 kandidater stiller til valg på listene. Totalt 41 av kandidatene er under 30 år, noe som utgjør 23 prosent.

De to øverste kandidatene gis stemmetillegg på alle listene.

 Agder og Telemark bispedømme

  1. Terje Damman, 1958, Lindesnes
  2. Stine Mondal Ljostad, 1981, Vinje
  3. Geir Jørgen Bekkevold, 1963, Skien
  4. Odd Inge Uleberg, 1967, Vennesla
  5. Eline Heidisdatter Lorentzen, 2000, Kristiansand
  6. Emma Li Hu Humlegård, 2000, Porsgrunn
  7. Kristen Bjormyr, 1961, Arendal
  8. Per Gunnar Disch, 1963, Porsgrunn
  9. Filippa Kydland, 2004, Flekkefjord
  10. Lene Tønnesen, 1978, Kristiansand
  11. Solveig Botnen Eide, 1956, Lillesand
  12. Erik Øystein Dale, 1966, Kristiansand
  13. Gunhild Maria Hugdal, 1982, Kristiansand
  14. Nina Meling Haugen, 1976, Skien
  15. Dag Vige, 1951, Kristiansand

 Bjørgvin bispedømme

  1. Karl Johan Kirkebø, 1950, Bergen
  2. Oddny Irene Miljeteig, 1954, Bergen
  3. Live Bakke Nydal, 2004, Florø
  4. Rune Johan Skjælaaen, 1954, Bergen
  5. Anne Vierdal, 1996, Sveio
  6. Eiel Holten, 1968, Bergen
  7. Malene Mortensen, 2001, Sotra
  8. Håkon Glatved-Prahl, 1956, Alver
  9. Marit Skjærdal Lysne, 1985, Sogndal
  10. Vegard Flatebø Trætteberg, 2002, Bergen
  11. Inger Johanne Gullbrå, Voss
  12. Lars Hana, 1955, Askøy
  13. Signe Eikenes, 1963, Leikanger
  14. Andreas Gravdal, 1981, Bergen
  15. Ove Sverre Bjørdal, 1971, Bergen
  16. Toril Jørgensen Frøise, 1972, Bergen
  17. Christian Haugen, 1990, Bergen

Borg bispedømme

  1. Karin-Elin Berg, 1978, Domprostiet
  2. Ole Jacob Flæten, 1953, Nedre Romerike
  3. Marvin Halvorsen, 1998, Domprostiet
  4. Liv Hesjadalen, 1952, Vestre Borgesyssel
  5. Kjetil Hafstad, 1949, Domprostiet
  6. Tania von der Lippe Michelet, 1972, Vestre Borgesyssel
  7. Turid Øyna, 1959,            
  8. Geir Magnus Walderhaug, 1957, Nedre Romerike
  9. Ingrid Danbolt, 1969, Nedre Romerike
  10. Cornelia Bernadotte Nordenstam, 2005, Nedre Romerike
  11. Dennis Lund, 1994, Søndre Borgesyssel
  12. Marianne Linkjendal, 1993, Domprostiet
  13. Steinar Granmo Nilsen, 1970, Nordre Follo
  14. Elin Stillingen, 1975, Nedre Romerike
  15. Isak Kogstad, 2004, Øvre Romerike
  16. Line Merete Haakenstad Dammyr, 1967, Nedre Romerike
  17. Karl Edvin Moksnes, 1953, Nordre Follo

Hamar bispedømme

  1. Sveinung Moesgaard Skjesol, 1970, Gjøvik
  2. Kjersti Drtina Øversveen, 1965, Elverum
  3. Vanja Hole Joramo, 2001, Lesja
  4. Njål Slettemark Føsker, 1969, Nord-Odal
  5. Ranveig Finnanger, 1964, Stange
  6. Steinar Barstad, 1953, Søndre Land
  7. Iselin Vistekleiven, 1983, Vågå
  8. Bjørn Frydenborg, 1952, Os
  9. Lisbeth Sydbøge, 1969, Gjøvik
  10. Stig Kenneth Limmesand, 1993, Lillehammer
  11. Anders Fredrik Tømmerberg, 2004, Elverum
  12. Line Gertrud Lundstein, 1970, Ringsaker
  13. Torhild Morgestad, 1956, Engerdal
  14. Borgny Sletten, 1974, Nord-Fron
  15. Frøydis Angard Ulateig, 1971, Lillehammer
  16. Knut Arne Jacobsen, 1958, Øystre Slidre
  17. Martin Gutuen Alnes, 1998, Lillehammer
  18. Jan Rikard Aas, 2004, Vestre Toten

Møre bispedømme

  1. Therese Utgård Aas, 1979, Sykkylven
  2. Olav Myklebust, 1969, Gursken
  3. Maren Elgsaas Alnæs, 1995, Kristiansund
  4. Margaret Sivertsen Mørk, 1952, Molde
  5. Ole Kristian Gundersen, 1964 Frei
  6. Ida Therese Frågodt, 2000, Larsnes,
  7. Birgit Avseth Glimsdal, 1964, Molde
  8. Magnar Hjertenæs, 1962, Ørsta
  9. Kristine Glimsdal, 1999, Molde
  10. Audun Askim, 1958, Ålesund
  11. Evy Sisilie Bergum, 1954, Molde
  12. Marit Aklestad, 1983, Sæbø
  13. Arild Solbakken Hevrøy, 1975, Ålesund
  14. Sylfest Glimsdal, 1966, Molde
  15. Kari Grindvik, 1961, Skodje

Nidaros bispedømme

  1. Gunnar Winther, 1967, Trondheim
  2. Agnes Sofie Engen Gjeset, 1986, Jøa
  3. Sofie Marcelie Hopshaug-Bakke, 2000, Malvik
  4. Ivar Selmer-Olsen, 1952, Trondheim
  5. Grete Bækken Mollan, 1969, Beitstad
  6. Lasse Sandø, 1958, Skogn
  7. Hedda Vormeland, 1977, Trondheim
  8. Michael André Frostmo, 1994, Tanem
  9. Elin Rognes Solbu, 1955, Trondheim
  10. Kristian Steinnes, 1963, Trondheim
  11. Marit Vikan Sævareid, 1980, Stjørdal
  12. Sissel Mørreaunet, 1955, Trondheim
  13. Thea Bækken Mollan, 2000, Jakobsli
  14. Olav Bremnes, 1958, Namsos
  15. Knut Jørgen H. Rotabakk, 1978, Trondheim

Nord-Hålogaland bispedømme

  1. Kai Krogh, Tromsø, 74
  2. Christel Benedicte Eriksen, Alta, 58
  3. May Eldrid Hanssen, Tromsø, 23
  4. Tove Karoline Knutsen, Tromsø, 72
  5. Knut Harald Eriksen, Båtsfjord, 62
  6. Anne Dalheim, Storfjord, 74
  7. Ivar Vik, Tromsø, 74
  8. Harald Skoglund Daler, Alta, 26
  9. Amy Brox Webber, Kirkenes, 37
  10. Brita Julianne Skum, Alta, 56
  11. Han Tore Engstad, Balsfjord, 44
  12. Toril Dybdal, Bardu, 60
  13. John-Egil Svinsås Johansen Magga, Tromsø, 27
  14. Rannveig Olaisen, Tromsø, 52
  15. Åge Dyb Hagerup, Tromsø, 40
  16. Trude Indrebø, Storslett, 60
  17. Fredrik Berger, Senja, 24
  18. Oda Mortensen, Sørreisa, 28

Oslo bispedømme

  1. Gard Realf Sandaker-Nielsen, 1978
  2. Inger Johanne Aas, 1965
  3. Anna Riksaasen, 2000
  4. Torild Skogsholm, 1959
  5. Mats Kvaløy-Bjørbekk, 1986
  6. Mari Helander, 1964
  7. Frida Strøyer Aalborg, 1998
  8. Helge Jordheim, 1971
  9. Kristin Bødtker Walstad, 1974
  10. Christian Haaseth, 1986
  11. Mette Hægeland Blom, 1968
  12. Simen Bondevik, 2000
  13. Eivind Eidheim Elseth, 1984
  14. Anne Guro Nesteby Grette, 1999
  15. Arne Backer Grønningsæter, 1951

Stavanger bispedømme

  1. Helene Breivik Hellerdal, 1983, Skåre/Haugaland
  2. Dorrit Vignes, 1984, Hesby/Tungenes
  3. Arne Myskja, 1952, Nedstrand/Haugaland
  4. Eirik Faret Sakariassen, 1991, Gausel/Ytre Stavanger
  5. Marianne Meling Kvamsøe, 1994, Sandnes/Sandnes
  6. Geir Helge Waaler, 1982, Dom St. Petri/Stavanger
  7. Tove Kvamme Kvalevåg, 1975, St. Johannes/Stavanger
  8. Finn Alexander Clementsen, 1977, Skåre/Haugaland
  9. Hanne Randulff Stein, 2000, Tananger/Sola
  10. Trygve Andre Meyer, 1975, Hinna/Ytre Stavanger
  11. Camilla Blitzner Tengesdal, 1988, Eigerøy/Dalane
  12. Arne Tjelle, 1955, Vår Frelsers /Haugaland,
  13. Hannah Preston, 1998, Rossabø/Haugaland
  14. Jan Hauge, 1964, Stokka/ Stavanger
  15. Solveig Gjertsen, 1964, Dom/St Petri/ Stavanger
  16. Per Melvær, 1962, Kopervik/Karmøy
  17. Gyrid Espeland, 1953, Eigerøy/Dalane
  18. Morten Hamra, 1996, Sandnes/Sandnes

Sør-Hålogaland bispedømme

  1. Lars Evan Lauritzen 51 år, Nesna
  2. Irene Sandnes, 52 år, Vestvågøy
  3. Lene Anette Nesjan Lindrupsen, 28 år, Brønnøy
  4. Magnus Sivertsen Sørvig, 42 år, Bodø
  5. Odvar Nordnes, 70 år, Hamarøy
  6. Svein Malmbekk, 69 år, Bodø
  7. Hildur Eli Gryt, 65 år, Bodø,
  8. Aud Nilsen, 63 år Brønnøy
  9. Ola Smeplass, 61 år, Bodø
  10. Karoline Steinholt, 22 år, Bodø
  11. Heidi Kristin Sætre, 61år, Brønnøysund
  12. Trygve Mikalsen, 23 år, Vefsn
  13. Kjetil Trøan, 46 år, Vega
  14. Inger Opsahl, 60 år, Fauske

Tunsberg bispedømme

  1. Lill Tone Grahl-Jacobsen, 1960, Drammen/Drammen og Lier
  2. Petter Holm, 1960, Tønsberg/Tønsberg domprosti
  3. Inga Stoveland Dekko, 2001, Ål/ Hallingdal
  4. Ellen Elisabeth Wisløff, 1948, Færder/ Tønsberg domprosti
  5. Kim Holtan, 1952, Drammen/Drammen og Lier
  6. Merete Bekkeseth Brandsgård, 1975, Nore og Uvdal/ Kongsberg
  7. Bjørn Emmanuel Powlett Fredriksen, 1971, Holmestrand/ Nord-Jarlsberg
  8. Nell Gaalaas-Hansen, 1961, Horten/ Nord-Jarlsberg
  9. Helge Stiksrud, 1954, Ringerike/Ringerike
  10. Ann Kristin Blomholt, 1972, Drammen/ Drammen og Lier
  11. Elisabeth Irgens Hokstad, 1970, Larvik/ Larvik
  12. Sondre Karstad, 1995, Sandefjord/ Sandefjord
  13. Ingrid Andrea Lono Smedsgård, 1993, Gol/ Hallingdal
  14. Even Granberg, 1955, Lier/ Drammen og Lier
  15. Marit Heier, 1946, Øvre Eiker/ Eiker
Publisert

Sakspapirer, med ettersendte, til Landsmøte 2023 i Åpen folkekirke

Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 på Scandic Sjølyst, Oslo

Ettersendte sakspapirer til Landsmøtet finner du ved å KLIKKE HER:

KLIKK HER for å laste ned sakspapirene til Landsmøtet:

Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 avholder Åpen folkekirke for andre gang landsmøte, etter at vedtektene ble endret i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes elleve regionlag.

I september 2023 er det nytt kirkevalg, og Åpen folkekirke har ambisjoner om å lede an i arbeidet med å utvikle Den norske kirke som en åpen og demokratisk folkekirke også i årene som kommer. Landsmøtet i 2023 skal blant annet vedta valgprogrammet som skal angi retningen for dette arbeidet.

Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede på landsmøtet. De kan av landsmøtet innvilges talerett.

Innkalling og foreløpig saksliste til Landsmøte i Åpen folkekirke 2023

Tid:      lørdag 11. mars klokken 1130 – søndag 12. mars klokken 17.
Sted:    Scandic Sjølyst, Sjølyst plass 5, Skøyen, Oslo

Frister

31.12.22 – frist for betaling av medlemskontingent for 2022. (Beregning av antall tilleggsrepresentanter fra de ulike regionlagene baseres på antallet betalende
medlemmer pr. 31.12.22)
11.01.23 – frist for å melde saker til LM fra regionlagene (Evt. saker meldes til AU, og må
være vedtatt på års- eller medlemsmøter i regionlagene, jfr. vedtektene §4).
11.02.23 – AUs frist for utsending av sakspapirer til LM.

Sammensetning av Landsmøtet

Regionlagene må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der de
formelt velger delegater til landsmøtet. Det er viktig at delegatene til landsmøtet er demokratisk valgte og faktisk representerer regionlaget.

I henhold til ÅFs vedtekter (§4) velger de ulike regionlagene delegater til landsmøtet på et årsmøte eller medlemsmøte. Alle regionlag kan delta med tre delegater. Landsstyret vil 15. desember vedta terskelnivået for regionlagenes tilleggsrepresentasjon til landsmøtet 2023 beregnes ut ifra. I tillegg kan medlemmer av landsstyret og faste medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister møte med fulle rettigheter.

Åpen folkekirke betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene.

Betalende medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede under
landsmøtet. Disse kan av landsmøtet innvilges talerett.

Foreløpig saksliste til LM 11. og 12. mars 2023

  • leders tale og årsmelding
  • valgprogram
  • presentasjon av regnskap og budsjett
  • vedtektsendringer
  • valg på tre AU-medlemmer
  • innkomne forslag/uttalelser

Det legges opp til at vi også bruker tid på å forberede oss og motivere hverandre til valgkampen, i tillegg til at det planlegges et arrangement utenfor hotellet lørdag ettermiddag/kveld.

Ser fram til en god og viktig arbeids- og fellesskapshelg i mars.

På vegne av arbeidsutvalget i Åpen folkekirke

Gard Sandaker-Nielsen

leder

Publisert

Høring: Muligheten til å vektlegge likekjønnet samliv ved tilsetting i Den norske kirke

Tro- og livssynssamfunn har i Norge lov til å forskjellsbehandle personer som er gift med en av samme kjønn. I Den norske kirke er det ulik praksis, og noen arbeidsgivere benytter seg fortsatt av denne muligheten. Åpen folkekirke ønsker at denne forskjellsbehandlingen skal avsluttes og har meldt sak om det til Kirkemøtet.

– Et slikt vedtak vil være et viktig signal om likebehandling til nåværende og fremtidige ansatte med LHBT+-identitet, til andre tro- og livssynssamfunn og til resten av samfunnet. Det vil forplikte alle kirkelige arbeidsgivere, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.

Etter planen vil saken behandles på Kirkemøtet i august 2023. Kirkerådet har sendt saken ut på høring med frist 15. mars: https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/hoeringer-fra-kirkeradet/høring%20om%20adgangen%20til%20å%20vektlegge%20samlivsform%20ved%20tilsetting/

Landsstyret i Åpen folkekirke har vedtatt vårt høringssvar. Andre høringsinstanser må gjerne bruke argumenter fra denne i arbeidet med å utforme sitt eget høringssvar.

Åpen folkekirkes svar på Kirkerådets høring om adgang til å vektlegge samlivsform ved tilsetting i Den norske kirke

Åpen folkekirke viser til brev av 21. desember 2022 og sender med dette inn vårt svar til høringen om adgangen til å vektlegge samlivsform ved tilsetting i Den norske kirke.

Vi er fornøyde med at saken vi har meldt til Kirkemøtet nå er i prosess og ser fram til at den blir fremmet til årets kirkemøte.

Åpen folkekirke støtter Kirkerådets forslag om at Kirkemøtet skal treffe et generelt vedtak som slår fast at tilsettingsorganer i Den norske kirke ikke skal forskjellsbehandle søkere på grunn av likekjønnet samliv.

Åpen folkekirke ser behov for å løfte fram noen perspektiver, som vi mener kan bli tydeliggjøre og forsterke argumentasjonen i høringsnotatet.

Høringsnotatet legger stor grad vedtaket som fra 2007 til grunn i argumentasjonen omkring lovmessigheten av dagens forskjellsbehandling i Den norske kirke, men tar i liten grad inn over seg endringen som har skjedd gjennom liturgivedtakene i 2016 og 2017. Med innføringen av den nye liturgien fra 1. februar 2017 endret Den norske kirke praksis og begynte å vie likekjønnede par. Vi har ikke ulike praksiser, men én i møte med likekjønnede par: Vi vier. En vigslet kantor, diakon, kateket og prest kan gifte seg med en person av samme kjønn i alle landets sokn og kirker. Med denne endringen, kan det ikke lenger være grunnlag for å legge vekt på om en person er gift med en av samme kjønn ved tilsettinger i Den norske kirke.

Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at å diskriminere på «grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.» I §9 gis et unntak fra forbudet mot å diskriminere, når forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Det slås fast at i arbeidsforhold (…) er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bare tillatt hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket.

Stavanger bispedømmeråd har vedtatt at de fortsatt ønsker å kunne la være å tilsette gifte lesbiske og homofile jobbsøkere. De andre bispedømmene har avsluttet praksisen og startet å likebehandle. Som kirkerådet understreker i høringsnotatet, finnes det ingen oversikt over om det er andre kirkelige arbeidsgivere som benytter seg av dette unntaket i lovverket. Spørsmålet kirken som arbeidsgiver nå må ta stilling til, er om det fortsatt kan sies at egenskapen om å være gift med en av samme kjønn er av avgjørende betydning for utøvelse av yrket som prest, diakon, kateket og kantor i Stavanger, mens det ikke er det i Bergen, Molde, Kristiansand og Tromsø. Det mener vi i Åpen folkekirke at det ikke er.

Åpen folkekirke mener at selv om loven åpner for forskjellsbehandling, må den nå regnes som en diskriminerende praksis i Den norske kirke. Av hensyn til dagens og fremtidige ansatte, bør kirken få en helhetlig ansettelsespolitikk som ikke diskriminerer. Det er ikke grunnlag for å ha ulike syn på ansatte, alt ettersom hvor i landet de jobber.

Foto: Benson Kua (CC BY-SA 2.0)

Publisert

Innlegg i Vårt Land: Hva skal vi leve for?

FELLESSKAP: Jeg ønsker meg politikere som ikke automatisk prioriterer det som kan måles i tall og kroner og som gir oppmerksomhet der og da, foran det som egentlig bør prioriteres.

Av Gard Sandaker-Nielsen, Teolog, leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd
Publisert i Vårt Land 3. februar 2023

Hva skal vi leve av etter oljen, er et spørsmål som har blitt stilt og debattert mye de siste årene. Det er et viktig spørsmål, men et enda viktigere spørsmål er hva vi skal leve for. En seinsommerkveld i august padlet jeg utover sundet fra Langesund og nærmet meg Mølen. Det var nesten havblikk og sola stod fremdeles høyt. Ærfuglen fløy forbi i flokk og måkene var begeistret for tråleren som kom kjørende. Om ikke det var nok, dukket også hodet til en sel opp ikke langt fra kajakken. Da seig det innover meg: Det er dette som er livet. Det jeg dreiv med var ikke rekreasjon og en aktivitet som skulle lade batteriene for ny og produktiv innsats. Nei, det var livet selv som utspilte seg der ute på fjorden.

Det samme har slått meg under noen middager med venner. Samtalen glir og vi både bidrar, lytter til og ser hverandre. Maten er god og drikket likeså. Kvelden løfter oss og gir nye perspektiver og energi. Slike møter er meningen med livet.

Rett før jul fikk jeg også opplevelsen av at jeg var i kontakt med selve livet. Det var under julekonserten i Oslo domkirke hvor alle korene var samlet. Dyktige kirkemusikere, sangere og en fantastisk dirigent og domkantor gav oss musikk som satte følelsene i sving og både fylte kirkerommet og løftet domkirketaket. Timene i Oslo domkirke ble ikke først og fremst et avbrekk fra den travle julestria, men en stund som gav livet selv mening og farge.

Begrensende restriksjoner

Under årene med pandemi hadde livet vanskelige kår. Restriksjonene ble satt inn for å redde liv og skåne de mest sårbare blant oss. Samtidig begrenset myndighetenes tiltak muligheten vår til å leve. Universiteter, skoler og bibliotek ble stengt. Unge måtte sitte på trange hybler og ble ensomme. Konserter, teaterforestillinger, fotballtreninger og gudstjenester ble avlyst. Vielser ble utsatt og mange fikk ikke tatt avskjed med dem de var glade i. Samtidig var Vinmonopolet og mange butikker åpent i hele perioden. Dette har fått meg til å tenke på hva slags verdier som ligger til grunn for de politiske prioriteringene som ble gjort. Det var opplagt at vin-, kles- og møbelbutikker skulle være oppe, mens kultur, kirkeliv og menneskelige fellesskap ble nedprioritert. Hvorfor var det sånn? Hvorfor kunne det være relativt mye folk hos Clas Ohlson, Vinmonopolet og Rema 1000, mens dørene til kirkerommet var stengt? Ble det lagt godt nok til rette for det som er vesentlig for å leve?

Selvsagt må folk kunne få tak mel, melk og grønnsaker, men mennesket lever ikke av brød alene. Mange både har og kunne hatt behov for å gå inn i et annerledes rom som tegner opp en høyere himmel over livene og hverdagen vår. Hvor kjærlighetens forvandlende kraft står i sentrum. Å be en bønn, tenne et lys, eller få hjelp til å både tro og til å leve.

Det som gir livet mening

Verdien av det som ikke kan måles, er vanskelig å fastsette. Det er en utfordring når samfunnet skal gjøre prioriteringer. Men verdier kan være grunnleggende og viktig for samfunnet, uten at det kan tallfestes eller skaper økonomiske verdier. Som verdien av en god middag med venner, den mediterende gudstjenesten, og den storslagne konserten eller naturopplevelsen. Der tiden står stille.

Til høsten er det valg, og de politiske partiene kjemper om våre stemmer. Jeg ønsker meg politikere som løfter fram verdier og skaper debatter med visjoner for samfunnet vårt. Som står for en politikk som gir oss muligheten til å leve livene våre og som gjør at vi selv kan fylle dagene og ukene med mening. Og jeg ønsker meg politikere som ikke automatisk prioriterer det som kan måles i tall og kroner og som gir oppmerksomhet der og da, foran det som egentlig bør prioriteres, menneskelige fellesskap og det som gir livet mening. Og så ønsker jeg meg flere politikere som erkjenner verdien av bidraget til folkekirken og andre tro- og livssynssamfunn, som hver dag er med på å skape gode lokalsamfunn og som prøver å hjelpe oss til å i større grad leve for hverandre.

Så har jeg en oppfordring til oss alle, meg selv inkludert: Å være mer til stede og se verden rundt oss. Å lytte til stillheten eller en rennende bekk, og heve blikket fra telefonen, mot fuglene og smilet og blikket til andre mennesker. Vi må forsøke å prioritere og ta vare på øyeblikkene som gjør oss selv og andre lykkelige. Å gi større rom for selve livet i hverdagen.

Publisert

Stillingsutlysning: Åpen folkekirke søker valgkampmedarbeider/kommunikasjonsrådgiver

Åpen folkekirke har siden starten i 2014 jobbet for at kirken skal være et sted alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle.

Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning, er Kirkevalget i 2023 viktig for Den norske kirkes framtid. Vi stiller lister i alle bispedømmer og har ambisjon om få flertall av stemmene og gode kandidater til bispedømmeråd/Kirkemøtet og Kirkerådet.

Nå søker vi deg som har lyst til å bidra til at vi får gjennomført en vellykket valgkamp og får et godt valgresultat.

Arbeidsoppgaver

  • Forberede og gjennomføre valgkamp sammen med leder i Åpen folkekirke, arbeidsutvalget og andre tillitsvalgte i Åpen folkekirke. Det betyr blant annet å:
    • Bistå regionlagene/kandidatene på listene
    • Produsere valgkampmateriell
    • Arrangere og bistå på ulike arrangementer og møter
    • Skrive talepunkter, innlegg og kronikker
    • Mediekontakt og –arbeid
    • Oppdatere og videreutvikle nettside og Åpen folkekirkes kanaler i sosiale medier
    • Medlemskontakt/-pleie
  • Bistå og tilrettelegge for leder og arbeidsutvalgets arbeid

Ønsket kompetanse

  1. relevant høyere utdanning, gjerne innenfor teologi/kristendom/kommunikasjon/journalistikk
  2. meget god muntlig og skriftlig formuleringsevne
  3. erfaring med bruk av digitale verktøy, sosiale medier og forståelse for hva som er de riktige kanalvalgene
  4. god kjennskap til Den norske kirke  
  5. erfaring med å gjennomføre valgkamp er en fordel

Personlige egenskaper

  • selvstendig, målrettet og effektiv
  • iderik og kreativ
  • fleksibel og positiv
  • god til å samarbeide

Vilkår:

  • Engasjement ut september 2023. Mulighet for forlengelse, avhengig av valgresultat og finansiering. Tiltredelse: så snart som mulig.
  • 50 – 100 pst. stilling. En mindre stilling kan også være aktuelt.
  • Stillingen lønnes med en årslønn i spennet 400.000 – 500.000, avhengig av kompetanse og erfaring.
  • Øvrige vilkår følger av det som er regulert i lov, bla ferie og pensjon.
  • Det vil skaffes et egnet kontorlokale i Oslo sentrum.
  • Jobben vil kunne innebære noe reising.
  • Kort søknad med CV kan sendes til post@apenfolkekirke.no. Søknadsfrist: snarest.

Les mer om Åpen folkekirke på www.apenfolkekirke.no

For informasjon om stillingen, kontakt leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen på 951 57 471 eller gard@apenfolkekirke.no.

Publisert

Pressemelding om programforslaget: Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering

Pressemelding fra Åpen folkekirke 12. januar 2023

Åpen folkekirke med program som skal vinne Kirkevalget 2023:

Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering

– Med dette programmet håper vi å skape et bredere engasjement for folkekirken og kirkevalget. Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning, er Kirkevalget i 2023 viktig for Den norske kirkes framtid, sier leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen. 

Det er en bredt sammensatt komité som har utarbeidet forslaget til program foran årets Kirkevalg. Programmet skal vedtas på Åpen folkekirkes landsmøte i Oslo 11. og 12. mars 2023.

– Alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle, sier Gard Sandaker-Nielsen, som også er leder av programkomitéen.

I forslaget til program understrekes det at Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for at den kristne troen holdes levende, tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever åpenhet. Siden Åpen folkekirke ble etablert i 2014, har Den norske kirke blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen mener Åpen folkekirke at må fortsette.

– I en tid med krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet. Kirken må inspirere til engasjement for jorda vår, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte. Kirken må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Det skal Åpen folkekirke bidra til, sier Sandaker-Nielsen.

Les hele forslaget til program her: https://apenfolkekirke.org/2023/01/programkomiteens-forslag-til-apen-folkekirkes-valgprogram-2023-2027/

Kontakt leder Gard Sandaker-Nielsen, på gard@apenfolkekirke.no / 951 57 471 for mer informasjon eller intervjuavtale.

Et utvalg av det som foreslås i programmet

Vi jobber for en kirke som: 

  • styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.
  • utpeker biskoper gjennom et bredt anlagt valg og vurderer å innføre åremål.
  • tar et oppgjør med den negative behandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).
  • anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.
  • anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet
  • gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.
  • satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.
  • åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.
  • fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.
  • etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene.
  • tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.
  • skaper trygge, åpne møteplasser for barn og unge.
  • finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.
  • gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.
  • har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.

Om kirkevalget og Åpen folkekirke

Åpen folkekirke mener det er viktig at alle medlemmer i kirken er med å påvirke utviklingen og velge kirkens ledelse. Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en annen retning, er Kirkevalget i 2023 et avgjørende retningsvalg for Den norske kirke.

Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot dette valget. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt.

Kirkevalget vil foregå samtidig og i fysisk nærhet til kommune- og fylkestingsvalget 11. september 2023. Nytt av året er at det vil være mulig å forhåndsstemme digitalt. Alle velgere vil fra 10. august til 6. september kunne avgi sin stemme fra mobil, nettbrett eller pc ved å logge inn med BankID eller lignende.

Åpen folkekirke ble dannet i 2014 og fikk flertall av stemmene ved kirkevalgene både i 2015 og 2019. I 2017 bidro Åpen folkekirke til at også likekjønnede par kan gifte seg i kirken sin. I valget i 2019 fikk vi valgt inn 39 medlemmer av bispedømmeråd/kirkemøtet. Organisasjonen har vært ledet av Gard Sandaker-Nielsen siden 2016.