Her finner du våre medlemmer for Åpen folkekirke i Oslo Bispedømme (og på kirkemøtet for Oslo)
Gard Sandaker-Nielsen, Anna Riksaasen, Inger Johanne Aas og Simen Bondevik er valgt som faste medlemmer i Oslo Bispedømme. I tillegg har vi syv flotte varaer:
Frida Strøyer Aalborg f. 1998 , Student Åpen folkekirke 1.Vara Torild Skogsholm f. 1959 , Frilans/sekretariatsleder Åpen folkekirke 2.Vara Anne Guro Nesteby Grette f. 1999 , student Åpen folkekirke 3.Vara Arne Backer Grønningsæter f. 1951 , pensjonist Åpen folkekirke 4.Vara Mats Kvaløy-Bjørbekk f. 1986 , Politisk rådgiver Åpen folkekirke 5.Vara Helge Jordheim f. 1971 , professor Åpen folkekirke 6.Vara Kristin Bødtker Walstad f. 1974 , Bransjeleder Åpen folkekirke 7.Vara
Vi hadde 15 flotte kandidater i Oslo Bispedømme som ønsket å gjøre en forskjell. Du kan ta kontakt med oslo@apenfolkekirke.no om du lurer på noe angående kandidatene. Alle valgte representanter for Åpen folkekirke skal jobbe ut i fra våre verdier og vår plattform, samt valgprogrammet vi går på valg på.
Her finner du våre medlemmer for Åpen folkekirke i Hamar Bispedømme (og på kirkemøtet for Hamar)
Kjersti Øversveen, Sveinung Moesgaard Skjesol og Vanja Hole Joramo er valgt som faste medlemmer i Hamar Bispedømme. I tillegg har vi seks flotte varaer:
Iselin Vistekleiven f. 1983 , Prosjektleder Åpen folkekirke 1.Vara Lisbeth Sydbøge f. 1969 , Skolefaglig rådgiver Åpen folkekirke 2.Vara Njål Slettemark Føsker f. 1969 , Assisterende rektor Åpen folkekirke 3.Vara Anders Fredrik Drevland Tømmerberg f. 2004 , Skoleelev Åpen folkekirke 4.Vara Ranveig Finnanger f. 1964 , Jordskiftelagdommer Åpen folkekirke 5.Vara Jan Rikard Aas f. 2004 , Skoleelev Åpen folkekirke 6.Vara
Vi hadde 18 flotte kandidater i Hamar Bispedømme som ønsket å gjøre en forskjell. Du kan ta kontakt med hamar@apenfolkekirke.no om du lurer på noe angående kandidatene. Alle valgte representanter for Åpen folkekirke skal jobbe ut i fra våre verdier og vår plattform, samt valgprogrammet vi går på valg på.
Det sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen etter at Den norske kirke (På kirkemøte) søndag (06.08.2023) ettermiddag vedtok at den ikke lenger skal forskjellsbehandle ansatte og arbeidssøkere som er gift med en av samme kjønn.
Etter mange års diskusjoner og målrettet arbeid, anerkjenner endelig Den norske kirke også verdien av medarbeidere og arbeidssøkere som er gift med en av samme kjønn. Dette er helt nødvendig for at kirken skal være en god og ansvarlig arbeidsgiver for alle ansatte. Samtidig er det et viktig signal til alle LHBT+ som ønsker å jobbe i kirken. Du er ønsket og hjertelig velkommen, akkurat som du er, sier Sandaker-Nielsen. Han legger til at han forstår at mange ansatte er utslitt og mer enn ferdig med å være en sak. Det er derfor dette vedtaket er så viktig.
Likestillings- og diskrimineringsloven gir tro- og livssynssamfunn et unntak fra forbudet mot å diskriminere ved tilsettinger. Ett av unntakene er overfor søkere som er gift med en av samme kjønn når «det er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles». Det er dette unntaket Den norske kirke nå slutter å benytte seg av. Vedtaket vil gjelde i hele Den norske kirke og omfatte alle kirkelige arbeidsgivere.
Noen av motstanderne av praksisendringen, har hevdet at dette er det blir mindre rom for teologisk uenighet i Den norske kirke. Det avviser lederen i Åpen folkekirke.
Ansatte og folkevalgte kan fortsatt være uenige i teologiske og kirkepolitiske spørsmål – også i synet på ekteskapet. Det handler heller ikke om at Kirkemøtet skal overstyre andre rådsorganer. Saken er at Kirkemøtet nå tar ansvaret som det øverste beslutningsorganet i trossamfunnet Den norske kirke og tar stilling til hvordan Den norske kirke skal praktisere lovverket. Det er ikke noe hver enkelt arbeidsgiver i kirken kan gjøre, men noe som må besluttes og forankres på høyeste nivå. Saken handler om hva slags arbeidsgiverpolitikk vi som folkekirke skal ha overfor mennesker som er gift med en av samme kjønn.
Dette er en artikkel skrevet av leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen. Som ble publisert i Vårt Land 1.8.2023.
ÅPEN FOLKEKIRKE: Noen har spekulert i om det har gått kirkepolitisk prestisje i saken om kirkelig organisering, slik at det nærmest er gitt hva vedtakene kommer til å bli. Det kan jeg avkrefte.
I mange år har Den norske kirke jobbet med å utvikle en bedre og mer sammenhengende organisasjon. Det har vist seg vanskeligere enn mange kanskje trodde. Nå har Kirkemøtet ansvar for å finne en løsning som både lar seg gjennomføre og som gjør kirken bedre.
Etter prinsippvedtak om kirkelig organisering på Kirkemøtet i fjor, har Kirkerådet jobbet for å konkretisere og realisere vedtaket. Det gjelder folkevalgte som styringslinje, biskopens tilsyn og ledelse og ordning for daglig ledelse.
Sjelden har et vedtak i Kirkerådet skapt så mye engasjement, som vedtaket som ble fattet i mai. Sjelden har et tema skapt større debatt og synliggjort uenighet blant ansatte og folkevalgte. På innspillsmøtene mellom kirkelige rådsorganer som ble gjennomført i bispedømmene i juni og gjennom uttalelser fra ulike aktører, har det blitt tatt til orde for at Kirkemøtet ikke bør gå videre med modellen som ble valgt i fjor, men at en heller bør videreutvikle dagens kirkeorganisasjon.
Jeg har hørt noen spekulere i om det har gått kirkepolitisk prestisje i saken, slik at det nærmest er gitt hva vedtakene kommer til å bli. Det kan jeg avkrefte. Vi tar jobben seriøst og vil ikke være med på vedtak vi ikke tror vil være med på å skape en bedre kirke. Og vedtakene må la seg gjennomføre i praksis. Ansvaret for det ligger hos Kirkemøtet.
Vi har lyttet
I Åpen folkekirke har vi jobbet med i disse spørsmålene lenge. Blant Åpen folkekirkes medlemmer og tillitsvalgte har meningsmangfoldet i denne saken vært like stor som i resten av kirken. Derfor har det vært viktig å legge til rette for diskusjon og meningsbrytning.
Vi har arrangert fysiske møter for tillitsvalgte og digitale møter for både tillitsvalgte og medlemmer der kirkelig organisering har vært tema. Vi har lyttet til hverandre, forklart hvordan vi tenker og hva vi mener er viktig. Jeg synes vi har lykkes god med å forstå hverandres utgangspunkt og argumenter, selv om vi ikke er blitt enige om en konkret modell. Vi har også lyttet til råd og synspunkter fra fagforeninger, arbeidsgiverforeningen vår KA, fellesrådsledernettverket og andre som har ønsket å gi oss innspill.
I en sak som knytter seg til organiseringen av kirken, berøres også grunnleggende spørsmål som det alltid har vært stor uenighet om. Det gjelder for eksempel synet på hva og hvem kirken er. Den norske kirke er mangfoldig. Den er episkopal, synodal og kongregasjonalistisk, men vi legger ulik vekt på delene og begrunner kirkesynet ulikt. Enkelt forklart er den episkopal fordi vi har biskoper med stort leder- og tilsynsansvar, synodal fordi vi har Kirkemøtet som det øverste representative organet, og kongregasjonalistisk fordi lokalmenigheten har et tydelig og selvstendig ansvar. Det bør altså ikke være så overraskende at vi tenker ulikt når vi jobber med å skape en god og sammenhengende kirkeorganisasjon.
Skal ikke drives av prestisje
Et annet spørsmål er synet på ledelse og hvilke kvalifikasjoner som er viktig(st) for en leder i kirken. Spørsmål som er store hver for seg, men som på mange måter blir usynlige i det store spørsmålet: Hvordan skal kirken organiseres best mulig?
Med én stemmes overvekt valgte Kirkemøtet i fjor å gå videre med en modell hvor arbeidsgiverforankringen fortsatt skal være delt, men hvor en del arbeidsgiverfunksjoner delegeres fra bispedømmeråd til fellesråd. I tillegg var det enighet om mange punkter som kan realiseres uavhengig av hvor arbeidsgiveransvaret plasseres. Det som har vært et ledende mål for arbeidet siden 2005, at alle ansatte som jobber i soknet skal ha samme arbeidsgiver, er dermed forlatt. At Kirkemøtet ikke lenger har dette som et førende prinsipp, bør få konsekvenser når vi nå skal utvikle organisasjonen videre.
Hva kommer nå til å skje på Kirkemøtet? Det skal jeg ikke spå, men det jeg kan love er at vi i Åpen folkekirke vil fortsette å lytte, diskutere og prøve å forstå de ulike synspunktene. Vi vil gå i dialog med de andre medlemmene i Kirkemøtet, og vi vil selvsagt lytte til råd fra ansatte, tillitsvalgte, ledere og ulike folkevalgtorganer om hva som bør være veien videre.
Det skal ikke være tidligere vedtak, eller politisk prestisje, som driver oss, men ønsket om å finne en så god organisasjon som mulig for folkekirken vår.
DENNE ARTIKKELEN ER ORIGINALT SKREVET AV VÅRT LAND. HELE ARTIKKELEN KAN LESES HER.
DEN NORSKE KIRKE: Oslo bispedømmeråd mener Den norske kirke ikke har lov til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger.
– Vi tror ikke Den norske kirke lenger kan bruke hjemmelen som gir mulighet til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Oslo bispedømmeråd i Den norske kirke (DNK), samt leder av Åpen folkekirke.
Snart skal Kirkemøtet ta stilling til om tilsettingsorganer i DNK fortsatt skal få lov til å spørre om en arbeidssøker lever i et likekjønnet forhold og legge vekt på dette i en ansettelsesprosess.
Kirkemøtet er det øverste demokratisk valgte organet i DNK og starter sitt årlige møte i Trondheim fredag 4. august.
Saken har vært på bred høring i DNK. I den forbindelse har blant andre arbeidsgiverorganisasjonen KA og Oslo bispedømmeråd (OBDR) stilt spørsmål ved om kirken i det hele tatt har lov til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger i dag.
– Forrang til det ene synet
Trossamfunn har i dag et unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven og kan forskjellsbehandle søkere etter gitte kriterier. For eksempel må forskjellsbehandlingen ha et saklig formål og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den eller de det gjelder.
Stavanger bispedømme er i dag det eneste bispedømmet i DNK som benytter seg av dette unntaket.
Men etter at Kirkemøtet i 2016 vedtok at likekjønnede kan gifte seg i kirken, er det ikke gitt at kirken kan forskjellsbehandle homofile jobbsøkere til vigslede stillinger, mener Oslo bispedømmeråd.
Med vedtaket fikk DNK to teologisk begrunnede syn på likekjønnet ekteskap. Bispedømmerådet mener derfor at det «må være adgang for den enkelte til å gi uttrykk for og å praktisere sitt syn på likekjønnet samliv».
«Å nekte tilsetting av personer som har inngått ekteskap med en av samme kjønn, vil imidlertid frata disse personene retten til å praktisere sitt syn som ansatte i kirken. I praksis gir man da i slike situasjoner forrang til det ene synet, noe som bryter med Kirkemøtets forutsetning», skriver de i sitt høringssvar.
Der etterlyser de også en juridisk gjennomgang av dagens ordning.
– Vi hadde håpet at Kirkerådet skulle gjøre en vurdering av om dagens praksis faktisk er innenfor regelverket, men det har de ikke gjort, sier Gard Sandaker-Nielsen. Han fortsetter:
– Uansett er det nå viktig at Kirkemøtet vedtar at Den norske kirke som trossamfunn skal slutte å forskjellsbehandle søkere på bakgrunn av at de er gift med en av samme kjønn. Det er det mange som har ventet lenge på.
Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen fikk holde preken i Sandefjord menighets første (!) regnbuemesse. Under finner du prekenen.
Tekst: Romerne 8, 31-39
Vi har akkurat lest at INTET kan skille oss fra Guds kjærlighet. Men mange av oss har likevel opplevd nettopp dette. Kirken har skilt oss fra Gud. Kirkens budskap har skilt oss fra Gud. Mennesker er blitt skjøvet ut i mørke, ensomhet, selvdestruktivitet og død. Så langt har det gått, at mange verken kunne tro på seg selv eller på Gud. Aller minst har en våget å tro på at en selv er omfattet av Guds kjærlighet.
Tegn er et viktig ord i Bibelen – ikke minst i Johannesevangeliet. På gammelgresk er ordet semeion – tegn på norsk. Evangeliet forteller om mange tegn – og de peker alle fram mot Jesus død på korset – og på hans oppstandelsen. Tegnene utfordrer oss – og skal hjelpe oss til å ta stilling til Jesus – og skape tro. Og det ultimate tegnet Gud gir til menneskene – til oss som leser det, er Jesu oppstandelse fra de døde – hvor Jesus seirer over døden. Livet selv – kjærligheten – vinner.
Det første tegnet som fortelles om, er vinunderet i Kana. Jesus er gjest i et bryllup og han gjør vann til vin, for bryllupsfesten var sluppet opp for vin. Gjennom dette tegnet viser Jesus noen av Guds krefter i denne verden. Underet er et tegn – en forsmak på det som skal komme.
Tegn møter vi ikke bare i Johannesevangeliet. Tegn kan også vi få og erfare. Tegn som peker framover – og gir tro og håp. Og kanskje også åpner for kjærlighet.
På tross av mange harde og destruktive ord har heldigvis skeive også fått noen tegn- noen undere.
Den første gudstjenesten i Åpen kirkegruppe i 1976 vil jeg kalle et under. For hva er oddsen for at noen trosser både kirken og det skeive miljøet – og nekter å ville velge mellom å tro, å være seg selv – og elske. Det at fellesskapet ble drevet fram av denne lengselen – av dette håpet om en Gud som elsket også dem – tror jeg er et tegn til oss om hvordan Den hellig ånd virker i denne verden.
Første gang noen våger å fortelle sannheten om hvem de er, er også et under. Som mange opplever som en frigjørende, en transformerende opplevelse. Et spaltet – delt liv – blir ett. Vi blir helere. I 2003 og 2004 holdt jeg på med akkurat den øvelsen selv. Det var vondt og ufattelig utmattende. Men jeg ble et helere menneske etterpå. Hode og hjerte – tanke og følelser – ble koblet sammen.
For meg er også dannelsen av Åpen folkekirke i 2014 et tegn på at Gud finnes og virker i denne verden. Og det å kunne stemme for å åpne kirkerommet også for skeiv kjærlighet var i seg selv helbredede. Urett ble gjort rett – i alle fall litt.
Første gang vi møter regnbuen i Bibelen, er som et tegn. Etter syndefloden, lover Gud Noah at det det aldri skal sendes en slik utslettende flom over jorden – Guds eget skaperverk igjen. Regnbuen er et tegn på Guds løfte til menneskene.
Regnbuen har fortsatt å være et tegn i moderne tid. Regnbueflagget har blitt et tegn på kamp for like rettigheter, mangfold og inkludering. Et tegn på at her er du velkommen akkurat som du er. I en ugjestmild verden, har flagget blitt et symbol på at vi er skapt og elsket akkurat som vi er. Derfor der det så destruktivt at vi har kommet dit at regnbueflagget blir sett på som splittende. For Pride er ingen ideologi – og regnbueflagget viser til et humant samfunn. Et menneskelig fellesskap.
Jeg bor på Grünerløkka og har en løperute opp langs Akerselva, til Nydalen videregående skole. Da jeg kom dit i forrige uke, ble jeg møtt av et stort, vaiende regnbueflagg øverst på flaggstangen.
Da slo det meg. Tenk om Bamble videregående skole hadde heist regnbueflagget da jeg begynte der i 1994. Hvor mye mer hadde ikke jeg trodd på meg seg – at jeg var elsket akkurat som jeg var – at det ikke var noe feil med meg. Det var en trist følelse -for jeg kjente på en tunghet – på sår – som kanskje ikke hadde vært der. Så kjente jeg glede over hva elevene i Nydalen slipper å tenke om seg selv. At tidene heldigvis har endret seg. Denne utviklingen må vi fortsette å kjempe for.
For det er fortsatt noen som forteller oss at LHBT+ er mer syndige enn andre. Bare fordi vi er som vi er – og kanskje er så heldige at vi blir forelsket i et annet menneske. Vi skal fortsette å være tydelige – å rope fra takene: Kristus diskriminerer ingen! Og ingen makter og myndigheter – eller andre kristne – kan skille oss fra Guds kjærlighet. For vi er alle ett i Kristus.
I en syndig verden må Gud gi oss tegn for at vi skal tro. For at vi skal holde ut og håpe på en bedre morgendag.
Åpen kirkegruppe, Åpen folkekirke, regnbueflagget og alle dem som våger å tro på seg selv og fortelle hvem de er og har kommet ut av skapet – har gitt meg tro og håp – og gitt meg mot til å leve og til å elske.
Det finnes ikke noe destruktivt i det.
I fjor markerte vi 50 år som lovlige mennesker i Norge – 50 år siden sex mellom menn ble tatt ut av straffeloven som en forbrytelse. I biskopenes uttalelse i 1954 ble det sagt at homofile utgjør en trussel av verdensdimensjoner. Snakk om å umenneskeliggjøre mennesker. Det biskopene gjorde den gangen, er livsfarlig.
Så derfor er det så viktig at vi feirer den aller første regnbuemessen her i Sandefjord kirke i dag.
Kirken må overkompensere – bli overtydelig. For hvert destruktivt ord som har falt og dør som har blitt stengt, må det gjøres ti ganger så mye godt. Kirkedøra må være vidåpen. Derfor er Pride viktig for kirken – og kirken viktig for Pride. Kirkens tilstedeværelse og åpne dører viser vei til den oppstandne Kristus. Til påskedag hvor Kjærligheten forvandler selv død til liv. Det er ikke hvilken som helst kjærlighet som er utgangspunktet for vår kjærlighet. Nei, det er at Gud har elsket oss først. Vi er elsket – derfor kan vi elske.
Kirkens engasjement for Pride er med det også et tegn for verden – og for folk. Et synlig tegn på at Gud ikke gjør forskjell på folk – i en verden som ofte ikke gjør annet.
Her i kirkens rom er det ikke forskjell på oss. Vi er like perfekte og utilstrekkelige. Vi er ikke annet enn mennesker som trenger hverandre – og trenger å tro at vi er gode nok. At vi er elsket akkurat som dem vi er.
Vi erfarer at Guds verden sprenger rammene i denne verden – vi ser et glimt av Gud- Guds kjærlighet. Og som alt annet i denne verden, er det ikke varig. Det er derfor det er et tegn- som peker på noe større.
Nå skal vi synge en salme som vanligvis blir sunget når det er dåp. Første vers her:
Det skjer et under i verden
hver gang et barn blir til,
over det gryende livet
lyser Guds skapersmil.
Ingen på jorden er himlen så nær som barnet han tar i sin favn.
Dette synger vi om dåpsbarnet. Men i dag er det du som er dette barnet. Hver enkelt av dere er et under – et tegn på Guds kjærlighet og skaperkraft. Og over oss lyser Guds skapersmil. Tenke på det, neste gang noen prøver å skille deg fra Guds kjærlighet og fellesskapet. At Guds skapersmil lyser over akkurat deg.
Åpen folkekirke UNG er nå offisielt etablert og har fått sitt eget styre. Anna Riksaasen (Oslo Bispedømme) er blitt valgt til å representere styret som leder.
Sammen med seg har hun: Nestleder; Sofie Marcelie Hopshaug-Bakke (Nidaros Bispedømme), Marianne Meling Kvamsøe (Stavanger bispedømme), Eline Heidisdatter Lorentzen og Anders Tømmerberg.
Bakgrunnen for oppstarten av Åpen folkekirke Ung er erkjennelsen av at unge mennesker spiller en avgjørende rolle i å forme samfunnet, og det er viktig å sikre at også vi får innflytelse over utviklingen av kirken.
«Med opprettelsen av Åpen folkekirke Ung ønsker vi å utvide denne visjonen og sikre at unge mennesker blir hørt og representert i kirkepolitikken. Det å satse på barn og unge er avgjørende for at kirken skal lykkes. Derfor er også vår deltakelse i kirkedemokratiet, og i Åpen folkekirke viktig», legger Anna Riksaasen frem, på vegne av det nyetablerte styret.
Hun tilføyer at; «Åpen folkekirke UNG vil skape rom for at unge mennesker skal kunne uttrykke seg, diskutere og jobbe aktivt for en kirke som er trygg, relevant og inkluderende for alle.»
Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen er glad for at Åpen folkekirke UNG nå er etablert og er klare for kirkevalgkamp:
«Dette markerer en viktig milepæl i Åpen folkekirkes engasjement for å gi unge mennesker en stemme og mulighet til å forme fremtiden til folkekirken vår. Etableringen vil også gi oss ny kraft inn i kirkevalgkampen.»
Anna Riksaasen sammen med det nyvalgte styret håper at Åpen folkekirke UNG vil bidra til å styrke Åpen folkekirkes budskap, og at de aktivt vil jobbe for å engasjere og motivere andre unge til å stemme ved kirkevalget, og ta større plass i det kirkepolitiske landskapet.
«Vi tror på verdien av unges stemmer, og ønsker å bidra til at kirken ser verdien av dem. Det er avgjørende at unge får ta del i viktige diskusjoner og beslutninger, for at kirken skal forbli en relevant aktør både på lands- og verdensbasis, når det gjelder spørsmål om tro og tilhørighet, og ikke minst menneskerettigheter.»
Åpen folkekirke UNG ønsker:
En kirke som er åpen for alle – alle mennesker; Guds barn, er skapt i Guds bilde og Gud ikke gjør forskjell på sine disipler. Troen vår er individuell og personlig, samtidig som alles tro er like mye verdt, og fortjener lik respekt.
En kirke med rom for hele mennesket – i tro og tvil, i sorg og glede, og i bønn og lovsang.
En kirke med et rikt og mangfoldig kulturfellesskap – med sang, musikk, dans og kunst.
En kirke med plass til et meningsmangfold – Ingen mennesker er like, og det er viktig at alle syn, tolkninger og verdier blir ivaretatt og respektert.
Et mangfoldig og bredt representert kirkedemokrati hvor mangfoldet i den norske kirke vil føle sine verdier godt representert og ivaretatt.
At unge mennesker skal få innpass i kirken, og kunne ta aktiv del i utformingen av de kirkelige samlingspunktene.
At unge menneskers stemmer blir hørt i kirken, både i deres lokale menigheter, samt i kirkedemokratiet nasjonalt og internasjonalt.
Åpen folkekirke UNG vil jobbe for:
Å skape trygge arenaer der unge kan engasjere seg og praktisere sin tro, ytre sine meninger, og diskutere åndelige temaer i et trygt fellesskap.
Å sette unges mentale helse på agendaen i kirken, for å motvirke mental uhelse, ensomhet og utenforskap.
At kirken skal være et åpent trosfellesskap der unge kan være seg selv, og føle tilhørighet til enhver tid.
At kirken skal være et nettverk der unge kan søke støtte, og dele sine erfaringer og kunnskaper i møte med utfordringer knyttet til sin tro og det kirkelige demokratiet.
At flere unge i aldersgruppen 15 til 30 år skal ta del i kirkedemokratiet, både ved å stille til valg og ved å bruke stemmeretten sin.
Å styrke kirkedemokratiet ved å oppfordre unge til å delta i debatter, diskusjoner og samtaler i alle kirkepolitiske spørsmål, og problemstillinger.
At Unges stemmer, meninger og erfaringer skal være representert i alle ledd i kirkedemokratiet, for å sikre en kirke som representerer den mangfoldige medlemsmassen.
At kirkedemokratiet skal være inkluderende, motvirke polarisering gjennom å oppfordre til deltakelse på tvers av meninger og politisk ståsted, og samle alle i bønn tross ulikhetene mellom oss.
At unge som kjenner på et behov for å ta del i det kirkelige fellesskapet skal få innpass på en arena som møter dem for dem de er, uansett etnisitet, legning, og identitet. Vi mener at kirken bør være denne arenaen, og vi vil derfor jobbe for at unge skal kunne ta større del i utformingen, og ha eierskap til de arrangement som omhandler dem.
Fra Pride-paraden i Oslo
For størst av alt er kjærligheten.
For mer informasjon om Åpen Folkekirke Ung og deres arbeid, vennligst besøk deres nettside på www.apenfolkekirke.no eller kontakt [Eilif Finnseth, rådgiver | eilif@apenfolkekirke.no].
Om Åpen folkekirke:
Åpen folkekirke har lenge vært en forkjemper for inkludering, mangfold og likestilling innenfor Den norske kirke. Åpen folkekirke ble stiftet 11. juni 2014 ved et stiftelsesmøte i Oslo. I Kirkevalget i 2015 vant organisasjonen flertall i flere av landets bispedømmeråd og i Kirkemøtet, noe som resulterte i at Kirkemøtet i 2017 vedtok en liturgi for vigsel av likekjønnede par. Dette var organisasjonens fremste kampsak i valget i 2015. Ved Kirkevalget i 2019 stilte Åpen folkekirke lister i alle 11 bispedømmer, og vant igjen et flertall blant de ordinært valgte medlemmene til Kirkemøtet. Organisasjonens kandidat, Kristin Gunleiksrud Raaum, ble på Kirkemøtet i 2020 gjenvalgt som leder i Kirkerådet. Ved høstens kirkevalg er 41 av 177 kandidater på Åpen folkekirkes lister under 30 år og Åpen folkekirke stiller lister i alle 11 bispedømmer.
Egil Morland i Frimodig kirke omtaler i Dagen 3. juli Åpen folkekirke i lite positive ordelag. Det lever jeg godt med. Det som er verre, er hvordan han omtaler og karakteriserer mange av Den norske kirkes medlemmer.
Morland hopper bukk over at Den norske kirke er en folkekirke som er geografisk inndelt i sokn. Det finnes ikke «nominelle medlemmer» i Den norske kirke. Vi har døpte medlemmer. Selv om det kanskje ikke er godt nok for Morland og Frimodig kirke, er det godt nok for Den norske kirke og for oss i Åpen folkekirke. Det er disse menneskene som utgjør folkekirken vår.
Det var tverrpolitisk enighet da Stortinget la et styrket kirkedemokrati som premiss for å avskaffe statskirken. Kirkemøtet har ved flere anledninger med overveldende flertall vedtatt at kirkevalget skal skje samtidig og i umiddelbar nærhet til offentlige valg. Morland og Frimodig kirke ønsker seg tilbake til tidene da kirkevalget foregikk etter en helt vanlig gudstjeneste hvor kun «de skikkelig kristne» deltok.
Vi i Åpen folkekirke håper de ikke kommer i posisjon til å realisere denne visjonen. Vår jobb er ikke å dømme mennesker og måle deres tro og tvil. Derimot både kan og skal vi åpne kirkene for alle og legge til rette for at nåden forkynnes.
Vi i Åpen folkekirke tar folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle som er medlemmer bør være med å velge kirkens lederskap. Alt for lenge var kirkevalgene for de få. I en landsdekkende folkekirke må demokratiet og valg gjennomføres på en annet måte enn i en forening.
Åpen folkekirke har bidratt til at velgerne skal ha tydelige alternativer å velge blant. At Frimodig kirke kommer etter og i dette valget bidrar med et nytt alternativ er positivt for kirkedemokratiet.
Med stemming på nett på kirkevalget.no fra 10. august, tar kirken et nytt steg for at valget skal være for de mange. Det er vi glade for, og håper at medlemmene benytter seg av muligheten. En stemme på Åpen folkekirke er en stemme på et sterkt demokrati og en kirke som ikke gjør forskjell på folk. – Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke.
Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen er i Aftenposten for å tydeliggjøre at en åpen folkekirke som jobber for likeverd og likebehandling også kan fronte evangeliet.
«At Åpen folkekirke er for likebehandling betyr ikke at vi ikke er opptatt av evangeliet. Vi tar folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle kirkemedlemmer skal være med på å velge kirkens lederskap. Det skriver jeg kort om i dagens Aftenposten.» – Sandaker-Nielsen.
Vi lager konstant nye flyers, brosjyrer og annonser i sommer. På denne nettsiden vil man kunne finne oppdatert materiell som lokallag og kandidater/frivillige kan benytte seg av til valgkampen. Flyer her er ment for å skrive ut til utdeling på stands. Nederst finner du også flyers med bilder av våre flotte kandidater. En flyer for hvert av bispedømmene.
OBS: Husk at det både er en forside og en bakside på denne flyeren! Dette er en flyer på nynorsk med viktig og informativ beskrivelse av Åpen folkekirke som organisasjon. Her står det mye om vår rolle i Den norske kirke, hjertesaker og annet interessant. Anbefales å bruke utenom valgperioder.
OBS: Husk at det både er en forside og en bakside på denne flyeren! Dette er en flyer på Bokmål med viktig og informativ beskrivelse av Åpen folkekirke som organisasjon. Her står det mye om vår rolle i Den norske kirke, hjertesaker og annet interessant. Anbefales å bruke utenom valgperioder.
Det er viktig at en bruker Åpen folkekirkes logo, på arrangementer, digitalt eller i eposter hvis en representerer Åpen folkekirke. Så vedlagt er logoen lett tilgjengelig til slikt bruk.
Profilramme på nynorsk medlemmer og kandidatar. Nedlasting: langpress på mobil eller høgreklikk på PC. Legg på ramme på nett:https://twb.nz/stemdigitaltpaoss-nynorskProfilramme på nynorsk for kandidatar. Nedlasting: langpress på mobil eller høgreklikk på PC. Legg på ramme på nett:https://twb.nz/stemdigitaltpameg-nynorsk Profilramme på bokmål for medlemmer og kandidater. Nedlasting: langpress på mobil eller høyreklikk på PC. Legg på ramme på nett:https://twb.nz/stemdigitaltpaossProfilramme på bokmål for kandidater. Nedlasting: langpress på mobil eller høyreklikk på PC. Legg på ramme på nett: https://twb.nz/stemdigitaltpameg
Her er en pdf versjon av valgprogrammet på bokmål, som en kan laste ned og skrive ut om en måtte ønske det. Hvis en ønsker det på nynorsk eller nordsamisk kan en se programversjon med disse språkene under «politikk» eller under «nyheter» på vår nettside.
Dette er ment for frivillige i Åpen folkekirke som står på stand. I tilfelle en ønsker en nedskreven pitch (En kort tale om hvorfor Åpen folkekirke er et godt valg å stemme på i kirkevalget) når en møter velgere og/eller nysgjerrige personer.
Vi har laget en valgkamphåndbok som også er ment for frivillige og de som stiller til valg, med mye spennende informasjon, tips og triks, kunnskap fra tidligere valg og hva enn du måtte ønske. DENNE KAN DU KONTAKTE eilif@apenfolkekirke.no for å få tilsendt, om du ikke allerede har den.
