På årets Kirkemøte i Trondheim deltok 39 medlemmer fra Åpen folkekirke. Delegasjonen jobbet godt i komiteer og i plenumsbehandlingen og bidro til gode vedtak for folkekirken.
Kirkevalget 2027
Det ble vedtatt at valget i 2027 blir et digitalt valg som skal arrangeres samtidig med kommune- og fylkestingsvalget. I valget til Kirkemøtet og bispedømmeråd skal alle medlemmene i bispedømmet velge mellom ulike lister, som Åpen folkekirke, og en liste uten program nedsatt av en komité i bispedømmet. Les mer om dette i en egen sak her.
Folkevalgte som styringstjeneste
De kirkelige rådene er nå formelt en styringstjeneste i Den norske kirke, og Kirkemøtet vedtok å regulere dette i kirkeordningen. Dette er et viktig bidrag til å tydeliggjøre folkevalgtes ansvar og myndighet i ledelsen av folkekirken. I merknader fra kirkemøtekomiteen blir det understreket flere saker som Åpen folkekirke har vært en pådriver for:
- Kirkelige verv er en pålagt styringstjeneste i Den norske kirke, til forskjell fra annen frivillig tjeneste. Opplæring er viktig for at alle som blir valgt kan utføre tjenesten på en tilfredsstillende måte. Det må settes av nok ressurser for at folkevalgte kan være gode ledere og sikre at rådene kan lykkes med å utføre oppdraget sitt.
- Mye myndighet og ansvar er lagt på folkevalgte ledere lokalt i soknet, regionalt i bispedømmeråd og sentralt i kirkerådet, mellomkirkelig råd og samisk kirkeråd. Komitéen mener det vil være hensiktsmessig at det blir tydeliggjort hva slags arbeidsoppgaver som inngår i rollen og hva slags forventninger fellesskapet bør ha til de ulike ledervervene. Komitéen oppfordrer Kirkerådet til å vurdere om dette kan gjøres gjennom en lederplattform eller lederinstruks.
- Komitéen er opptatt av at Den norske kirke må legge til rette for gode nettverk og løpende dialog mellom rådsledere på ulike nivåer. Det kan bidra til å sikre bedre sammenheng i Den norske kirke. Erfaringene fra samrådene bør tas med i det videre arbeidet og nye møteplasser bør utvikles i samarbeid med representanter for de ulike rådene.
Noen andre saker vedtak fra Kirkemøtet:
- Biskopene skal fremdeles ha arbeidsgivers styringsrett over prestene, samtidig som biskopens tilsyn overfor alle ansatte ble styrket.
- Den nynorske versjonen av den apostoliske trosbekjennelsen fikk en liten, men symbolsk viktig endring. Der det før sto «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel og jord», sier vi nå: «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, skapar av himmel og jord». Endringen ble gjort for å understreke at Gud både har skapt, og fortsatt skaper denne verden.
- Kirkemøtet vedtok å satse på unge og unge voksne i neste års budsjett.
- Et enstemmig Kirkemøte vedtok nye regler for fellesordninger. Reglene skal legge til rette for at ressurser kan flyttes fra administrative oppgaver til kjerneoppgaver. I tillegg skal de gjøre kirken mer tilgjengelig for medlemmer, frivillige og interesserte.
På søndagen ble det dessuten feiret gudstjeneste i forsoningens tegn i Nidarosdomen, med liturgi, bønner og salmer på kvensk, nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og norsk. Les mer om årets kirkemøte og se alle vedtakene på kirken.no: https://www.kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkemotet/tidligere-kirkemoter-i-den-norske-kirke/kirkemøtet-2025/