Kirkevalget i 2027 vil bli gjennomført som et digitalt valg med begrensede muligheter for oppmøte. Valget vil som tidligere gjennomføres i samme periode som kommune- og fylkestingsvalget. Det vedtok Kirkemøtet denne uken.
– Åpen folkekirke fikk som forventet ikke gjennomslag for at kirkevalget som hovedregel skal være mellom selvstendige lister. Det betyr at også det også ved neste valg vil være en liste uten program som settes sammen av en nominasjonskomite i bispedømmet. Heldigvis ble et forslag om at det kun skulle være menighetsrådene som skulle velge bispedømmeråd og Kirkemøtet nedstemt. Det var viktig for oss at absolutt alle medlemmer skal være med å bestemme hvem som skal lede Den norske kirke, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.
Det ble også vedtatt det skal nedsette en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som skal vurdere og foreslå fremtidig sammensetning og valgordning. Åpen folkekirke ser fram til å bidra i et slikt arbeid.
Gard Sandaker-Nielsen holdt et innlegg som gir gode argumenter for hvorfor Åpen folkekirke ønsket å videreutvikle valgordningen:
Kirkevalget er til for at alle medlemmene skal kunne stille til valg og være med å bestemme hvem som skal styre Den norske kirke. Det er mye som burde vært kommentert, men jeg går rett på der uenigheten er størst.
Åpen folkekirke mener at Den norske kirke med sin landsdekkende organisering har et demokrati som likner mer på strukturer i det demokratiet vi kjenner fra stat og kommune. I en landsdekkende folkekirke med over 3,4 millioner medlemmer vil ikke folk kjenne kandidatene som stiller til valg på regionalt og nasjonalt nivå. Demokratisk legitimitet bygger blant annet på at velgerne bør kjenne kandidaters syn på sentrale saker og kunne forvente at de som valgte representanter står for dette synet når det kommer til konkrete beslutninger.
Det betyr at vi bør ha direktevalg til alle rådene. Og med to valgordninger i én, er dagens valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet vanskelig å forstå for velgerne. I tillegg kan den ha utilsiktede konsekvenser. Med personvalg internt på nominasjonskomiteenes lister, kan velgerne bidra til å få innvalgt kandidater som er grunnleggende uenig med dem. Det er en demokratisk utfordring flere burde være opptatt av.
I ti år har vi derfor jobbet for at kirkevalget skal gjennomføres mellom selvstendige lister. I starten mente mange at det var urealistisk at flere grupperinger skulle stille til valg. Det ser vi var feil.
Noen hevder at Åpen folkekirke går til kamp mot nominasjonskomiteenes lister. Det stemmer ikke. Vi ønsker at velgerne skal vite hva de får og hvem de stemmer på. Vi ser at det er uenighet om dette prinsippet. Her tenker vi rett og slett ulikt om hva som er et godt kirkedemokrati og hvordan kirken skal styres.
Uansett hva vi legger vekt på, er det viktig å ikke undervurdere de demokratiske utfordringene kirken hadde før 2015-valget. Da skjedde maktutøvelsen ofte i det skjulte og mye skjedde bak lukkede dører. Mindretallet hadde dårlige kår. Nå er uenigheten tydeligere og flere grupperinger forteller i forkant av valget hva de ønsker for Den norske kirke.
26 av dere er innvalgte på nominasjonskomiteenes lister. Dere bidrar med viktig erfaringer og kompetanse inn i Kirkemøtet. Akkurat som oss andre. Jeg håper at mange av dere også vil møte på Kirkemøtet etter valget i 2027. Men da som representanter for Bønnelista, Frimodig kirke, Åpen folkekirke, eller helt nye lister, om det er grønn kirke-lista, eller lista for kandidater som ikke vil ha et program.
Kirkevalget i 2027 bør altså være et direkte valg hvor bispedømmets medlemmer velger mellom lister med ulik profil, ikke som i dag mellom lister med ulik profil, og en liste med kandidater med ulik profil. Og dette ønsker altså vi for velgernes skyld.
Les hele vedtaket på kirken.no: https://www.kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkemotet/2025/vedtak/vedtak%20i%20km%2010_25%20rammer%20for%20kirkevalget.pdf