Åpen folkekirkes landsmøte vedtok at finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn fortsatt bør være en oppgave for fellesskapet, på linje med finansieringen av andre sentrale samfunnssektorer. Det bør derfor ikke innføres medlemsavgift eller kirkeskatt.
– Å sikre en fortsatt god og forutsigbar finansieringsordning er avgjørende for at Den norske kirke kan være og videreutvikles som en folkekirke som er til tydelig stede i menneskes liv og har åpne dører over hele Norge. Det er positivt at regjeringen og de fleste partiene på Stortinget anerkjenner dette, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.
Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på utformingen av tilskuddsordningen for Den norske kirke og andre tro- og livssynssamfunn. Utvalget skal kartlegge hva som er utfordringer med dagens finansieringsmodell og foreslå minst én «ny og framtidsretta finansieringsmodell av Den norske kirke og andre trus- og livssynssamfunn». Mandatet slår fast at Grunnloven ikke skal endres. Som en del av utredningen skal utvalget kartlegge Den norske kirkes samfunnsoppdrag som landsdekkende og demokratisk folkekirke.
Åpen folkekirke mener at i arbeidet som regjeringen har startet blir det viktig og riktig å sikre likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, gjennom å behandle likt det som er likt. Landsmøtet vedtok noen ulike modeller som kan ivareta dette.
Les hele vedtaket til landsmøtet:
Det bør ikke innføres medlemsavgift eller kirkeskatt. Dåpen bør være eneste medlemskriterium. Finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bør fortsatt være en oppgave for fellesskapet, på linje med finansiering av andre sentrale samfunnssektorer fordi staten «anerkjenner tros- og livssyn som et fellesgode i samfunnet…» ((St. meld. nr. 17 (2007–2008): 18))
Den norske kirkes oppdrag og rolle som en folkekirke med lokal aktivitet og tilstedeværelse med åpne kirker og ansatte over hele landet må sikres i en justert finansieringsmodell. I arbeidet som regjeringen har startet mener vi at det blir viktig og riktig å sikre likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, gjennom å behandle likt det som er likt.
Det er flere alternativer som bør vurderes:
- Flere av de særskilte funksjonene Den norske kirke gjør på oppdrag fra samfunnet som folkekirke, kan trekkes ut av beregningsgrunnlaget for støtten til andre tro- og livssynssamfunn. Det kan for eksempel gjelde forpliktelsen til lokal tilstedeværelse og aktivitet i alle sokn, lokal og nasjonal beredskap og Den norske kirke som kulturaktør.
- Det kan vurderes å gå bort fra prinsippet om at reguleringen er knyttet til medlemstall og at den årlige justeringen av støtten til trossamfunn utenfor Den norske kirke, skjer basert på den prosentvise endringen Den norske kirke får i sine tilskudd fra stat og kommune.
- Deler av tilskuddet til trossamfunn utenfor Den norske kirke kan knyttes til aktivitet, tilstedeværelse, eller bestemte formål. Den norske kirke har et lovfestet krav om aktivitet og tilstedeværelse med bygg og ansatte over hele landet. En slik justering vil dermed bidra til større grad av likebehandling.
Illustrasjon: Sakshaug gamle kirke. Foto: Morten Dreier. Lisens: CC BY-SA 2.5