Sak ÅF LM 09/22 Videre utvikling og styrking av folkevalgtrollen og kirkedemokratiet

Vedtak:

Kirkerådet nedsatte i januar 2021 et utvalg for å utrede folkevalgtrollen og det kirkelige demokratiet. Utvalget er blitt ledet av Harald Askeland, og Åpen folkekirken landsmøte vil takke for viktig bidrag til å gi kirkelig begrunnelse og legitimitet til folkevalgtrollen.

Det kirkelige demokratiet utvikles stadig. De folkevalgte ivaretar en særskilt styringstjeneste i Den norske kirke. Mange av forslagene i Askeland-utvalget er fra før vedtaksfestet av Åpen folkekirke, og vi ser fram til at de blir anerkjent og fulgt opp i kirkens besluttende organer. Landsmøtet legger til grunn at utvalgsrapporten blir sendt på høring og behandlet på Kirkemøtet.

Åpen folkekirke foreslår at følgende punkter blir fulgt opp og vedtatt i Den norske kirkes besluttende organer:

Kirken må systematisere og styrke opplæring, utvikling og kompetanseheving av folkevalgte på alle nivåer
Det må settes av flere ressurser til folkevalgte, blant annet for å styrke og profesjonalisere ledelsen av ulike råd og av Kirkemøtet.
Kirken må sørge for å tydeliggjøre sammenhengen mellom ansvar og tilgjengelige ressurser til å løse de oppgavene som er tillagt oppdraget som folkevalgt.
Det må utarbeides en lederplattform/lederinstruks, som tydeliggjør rollen og forventningene til ledere av menighetsråd, fellesråd og bispedømmeråd, samt de sentralkirkelige rådene Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd og Den norske kirkes ungdomsutvalg.
Kirken må legge til rette for å sikre gode nettverk og løpende dialog mellom rådsledere på ulike nivåer.
Kirken må sørge for at det er samsvar mellom godtgjøring av folkevalgte og forventning til rollens omfang og ansvar
Kirkerådsleder må honoreres i 100 prosent stilling fra og med valget i 2024.
Det må gis økt oppmerksomhet på indre rammer og demokratiets rekkevidde, snarere enn ytre rammer og form. Kirkens organer må i større grad sørge for videre utvikling av innhold og kvalitet i både dybde og bredde i kirkedemokratiet.
Kirken må tydeliggjøre rådsleders rolle i det kirkelige demokratiet. Denne har hittil i stor grad bestått i å lede rådets arbeid i møtene og mindre til å utøve kirkepolitisk lederskap.
Det bør vurderes å etablere en representativ lederrolle som i tillegg innebærer formell representasjon – herunder også om rådsleder kan være rettslig representant for kirken.
Folkevalgte må ta aktivt del i løpende problemidentifisering og i utviklingen av løsningsalternativer.
Større ambisjoner og forventninger til daglige ledere forutsetter et gjennomtenkt folkevalgtoppdrag, med overordnet styringsansvar og en tydelig lederrolle for valgt leder.
Kirken må sørge for å utarbeide en felles oversikt over alle folkevalgte og rådsmedlemmer i Den norske kirke, nasjonalt og regionalt.
Kirken må tydeliggjøre forskjellen mellom folkevalgte ledere og frivillige. Folkevalgte ledere har i motsetning til frivillige et stort ansvar for drift og ledelse av kirken, og skal også tjene som ombud for kirkens medlemmer.
Kirken bør vurdere økt ansvar for kontrollutvalg og systematisk bruk av internrevisjon.
Det bør vurderes om flere oppgaver kan tillegges menighetsmøtet i ny kirkelig organisering, for å understreke menighetsmøtet som soknets møtested for alle kirkemedlemmer.
Kirken bør prioritere administrativ støtte til menighetsråd, noe som svært mange råd mangler.
Det bør vurderes å gjeninnføre rett til fri for å utøve verv i en aller annen form. Dette har vært vanskelig etter 1. januar 2021
Kirken må sette i gang et arbeid for å øke antall medlemmer som stiller til valg – spesielt med tanke på å rekruttere yngre personer.
Valget i 2027 må foregå som direktevalg.
Valg til kirkemøte og bispedømmeråd skal gjennomføres som valg mellom alternative valglister, uten nominasjonskomiteer nedsatt av bispedømmene. Prinsippene må inn i arbeidet med kirkelig organisering.
Demokrati og kirkevalg bør inngå som del av konfirmasjonsopplæringen.