Stikkord: Kirkevalget

Kirkevalget er et spesielt valg som det teknisk sett er ei utfordring å formidle kortfatta. Men det er riktig å si at Åpen Folkekirke vant valget i 2015 på landsplan, og det førte til at vi fikk endringer i bispedømmeråda. Det betydde også endringer i Kirkemøtet (kirka sitt «storting») som er sammensatt av medlemmene i alle bispedømmeråda, og i Kirkerådet («regjeringa») som er det utøvende organet valgt av Kirkemøtet.

Vi fikk også en godt kjent ny liturgi for vigsel av ektepar, slik at både par av likt og ulikt kjønn kan bli gift i alle kirker i landet.

Valgresultatet: 61 prosent oppslutning for Åpen Folkekirke

Når vi snakker om resultatet i Kirkevalget, vil det være naturlig å se på stemmetalla fra de vanlige velgerne, den delen av valget der vi velger leke representanter og ikke kirkeansatte. I dette valget fikk Åpen Folkekirke i sitt første valg hele 61 prosent av de 470 000 stemmene på landsbasis.

Hvem ble valgt

De fleste medlemmene i Kirkemøtet, 65 av 116, ble valgt på denne måten (direkte valg hvor medlemmer fra 15 år stemmer) i 2015. I fire bispedømmer (Agder og Telemark, Bjørgvin, Møre og Tunsberg) ble 4 leke medlemmer valgt i direkte valg, mens 3 ble valgt ved et valg der de nyvalgte menighetsrådsmedlemmene stemte. I de andre 7 bispedømmene var det direkte valg på alle 7 leke medlemmer. (Fra 2019 blir alle 77 leke medlemmer valgt i direkte valg av medlemmene i Kirkevalget)

Hvem er de andre i bispedømmeråd og Kirkemøtet?

De andre medlemmene i bispedømmeråd og Kirkemøtet er valgt eller utnevnt slik: en prest i hvert bispedømme (11), en kirkeansatt fra hvert bispedømme som ikke er prest (11), samisk representant i de tre nordlige bispedømmene (3), og en representant fra døvekirka i Oslo bispedømmeråd (1). Så er det en biskop fra hvert bispedømmeråd som ikke er valgt, men utnevnt (11). Alle disse sitter i bispedømmeråda. I tillegg er det lederen for Samisk Kirkeråd (1), og preses, lederen for bispekollegiet (1). Altså er det 51 (fra 2019 bare 39) medlemmer av Kirkemøtet som ikke er valgt av de vanlige velgerne. Kirkemøtet møtes en uke i året.

2015: valg mellom ulike lister i 9 av 11 bispedømmer

I 2015 var det første gang at en organisasjon stilte lister til valg i de fleste bispedømmene, i konkurranse med Nominasjonskomitéens liste. Åpen Folkekirke stilte liste i 9 bispedømmer, det vil si alle unntatt Bjørgvin og Stavanger. I disse bispedømmene kan vi måle Åpen Folkekirkes oppslutning direkte. I alle disse 9 bispedømmene fikk Åpen Folkekirke rent flertall blant velgerne, fra 53% i Agder og Telemark til 76% i Oslo.

Kilde for tallene i denne artikkelen og i tabellene er rapporten Polarisering og kontinuitet – En analyse av kirkevalget 2015 av Sunniva E. Holberg, Bjarke Schønwandt Mortensen og Pål Ketil Botvar fra KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (2016).

Tabell: Valgresultater 2015 i bispedømmene med to ulike lister

Vi har her brukt resultatene etter at slengerstemmer er tatt med i utregningen. En slenger er et navn fra en annen liste som velgeren påfører den listen hen benytter. Da overfører hen samtidig ¼ eller 1/7 av sin listestemme til listen som navnet kommer fra. Slengere ble ikke avgjørende for fordeling av mandater mellom listene i noe bispedømme.

To bispedømmer med bare én liste

I to bispedømmer, Bjørgvin og Stavanger, stilte Åpen folkekirke ikke egen liste, men hadde kandidater på Nominasjonskomiteens liste. Vi kan ikke med sikkerhet måle oppslutningen til Åpen folkekirke ut fra et slikt valg, men vi kan slå fast at Åpen folkekirke vant valget i Bjørgvin, med 3 av de 4 mandatene som ble valgt i direkte valg. I Stavanger ble alle 7 representanter valgt i direkte valg, og Åpen folkekirke fikk 3 av 7, og tapte dermed valget.

Det er antallet personstemmer som avgjør kandidatkåringen i disse valgene med én liste. Hvis vi ser på oppslutningen om den Åpen folkekirke-kandidaten som fikk flest personstemmer, sammenlignet med den første kandidaten som ikke representerer Åpen folkekirke, kan det gi et bilde av relativ oppslutning for Åpen folkekirke.

I Bjørgvin fikk Nora Sætre Baardtvedt 17 171 personstemmer, Karl Johan Kirkebø 12 835, og Vemund Atle Øiestad 9 729. Disse tre er fra Åpen folkekirke. Inger Helene T. Nordeide, ikke fra Åpen folkekirke, fikk det siste direkte mandatet med 8 831 personstemmer. Forholdet mellom Baardtvedt og Nordeides stemmer er 66% mot 34%, noe som også i en tenkt situasjon med to lister ville gitt 3 mandater til Åpen folkekirke og 1 til den andre lista.

Tabell: Personstemmer og mandat i Bjørgvin bispedømme 2015

I Stavanger fikk Marie Klakegg Grastveit, ikke fra Åpen folkekirke, flest personstemmer med 10 635. Åpen folkekirkes Gyrid Espeland fikk 10 561. Dette kan tolkes som et forhold i oppslutning på 50,2% mot 49,8%, og reflekterer også mandatfordelingen 4 mot 3 i Åpen folkekirkes disfavør.

Tabell: Personstemmer og mandat i Stavanger bispedømme 2015

Tar vi med også disse estimerte valgresultatene fra Bjørgvin og Stavanger i landsresultatet, trekker de gjennomsnittet i hver sin retning, men landsresultatet endrer seg lite – fra 61,5% til 61,1%

Tabell: Valgresultater 2015 i alle 11 bispedømmer

*: For Bjørgvin og Stavanger er det ikke målbare tall på oppslutning for Åpen folkekirke eller andre, ettersom det bare var én liste i hvert av valgene, og personstemmer avgjorde mandatkåringen. Vi har gjort rede for tidligere i artikkelen hvordan vi har estimert en fordeling her. For fordeling uten denne estimeringen, se tabell tidligere i artikkelen.

Indirekte valg – snudd på hodet

I alle de fire bispedømmene hvor det i 2015 var indirekte valg på de 3 siste mandatene til leke medlemmer i bispedømmerådene, stemte et flertall motsatt av valgresultatet i det direkte valget. I to bispedømmer (Agder og Telemark, og Møre) var dette nok til å snu flertallet blant leke medlemmer i bispedømmerådet. Men i Bjørgvin og Tunsberg var Åpen folkekirkes forsprang fra direkte valgomgang, 3 mot 1, nok til å holde flertallet blant de leke medlemmene. Indirekte valg i denne sammenhengen er avskaffet fra og med 2019.