Åpen folkekirke får fornyet tillit i kirkevalget

Med hele 45,4 prosent av stemmene og 34 nyvalgte medlemmer i bispedømmerådene og på kirkemøtet, har velgerne sørget for at Åpen folkekirke beholder et sterkt mandat til å fortsette arbeidet for en kirke som skal være der for alle. 

Vi er takknemlige for tilliten vi har fått og ser fram til å fortsette å jobbe for en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke de neste fire årene. Valgresultatet er en anerkjennelse av arbeidet vi har gjort og viser at endringene vi har fått til de siste åtte årene har sterk støtte i kirken, forteller leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.

Med den største oppslutningen av alle lister i 10 bispedømmer har velgerne fornyet mandatet til Åpen folkekirke og tydelig staket ut videre retning for utviklingen av Den norske kirke.

Jeg er imponert over innsatsen og stå-på-viljen laget i Åpen folkekirke har vist gjennom hele valgkampen. Med så mange dyktige og engasjerte folkevalgte har jeg stor tro på at vi skal fortsette å prege utviklingen i folkekirken de neste årene til det beste for alle kirkens medlemmer. Med flere lister som kjemper om mandatene og hvor marginene flere steder er små, er det naturlig at de får innvalgt flere av sine kandidater. Det er en naturlig utvikling av kirkedemokratiet, sier Sandaker-Nielsen.

Antall mandater for Åpen folkekirke fordelt på ulike bispedømmer:

Agder og Telemark: 3 mandat. 
Bjørgvin:          3 mandat. 
Borg:                 3 mandat. 
Hamar:            3 mandater
Møre:              3 mandater
Nidaros:          3 mandater.
Nord-Hålogaland: 3 mandat. 
Oslo:               4 mandater.
Stavanger:       3 mandater.
Sør-Hålogaland: 3 mandater.
Tunsberg:        3 mandater.

Valgdeltakelsen i dette kirkevalget var på 8,99 prosent, noe som er en nedgang fra 2019.

Vi hadde forventet at valgdeltagelsen skulle bli enda høyere. Det er sikkert mange grunner til at flere ikke har stemt i år, det samme så vi i kommune- og fylkestingsvalget, men dette er noe vi må gå inn i, og se om det er noe i valgordningen som kan være årsak. Et moment som må vurderes er hva det har betydd at medlemmene ikke har fått tilsendt valgkort eller blitt informert direkte om valget på annet måte. Så blir det viktig å finne ut hvordan vi bedre kan utnytte mulighetene digital stemming gir oss, sier Sandaker-Nielsen.

Vi i Åpen folkekirke er glade for at velgerne i dette kirkevalget har fått flere tydelige alternativer å stemme på, i tillegg til kandidatene på nominasjonskomiteenes lister. Det har vært en positiv utvikling av kirkedemokratiet. Jeg vil takke alle som har jobbet for å engasjere velgere på ulike vis og gratulere alle som har blitt valgt inn. Nå ser vi fram til godt samarbeid i bispedømmene og i kirkemøtet til det beste for kirke og folk. 

Kirkedemokratiet trenger ungdommen

Skrevet av Anna Riksaasen. 3. kandidat i Oslo Bispedømme, og leder av Åpen folkekirke UNG. Først publisert i Vårt land 5. september.

KIRKEVALG: Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon folkekirken.

Ungdommens kirkemøte er en inspirasjon for demokratiet og dets prosesser med saklighet, ryddighet og inkludering. Ungdommen har selv skjøvet gjennom viktige saker for Kirkemøtet om universell utforming.

For sen på ballen
Selv om ungdomsdemokratiet står sterkt i Den norske kirke, er det fortsatt relativt få unge representanter til Kirkemøtet og i bispedømmerådene. Selve kirkedemokratiet er skjørt, og ungt. Det er få som deltar ved valgurnene, og det gjenspeiler også skeivheten i alder på representantene i kirkelige organer.

Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon i folkekirken, og det ser vi i engasjementet. Vi må investere i at ung- dommer får en sterkere tilhørighet til sin kirke, og da hjelper det ikke at flere ungdomsdelegater på kirkemøtet ikke har stemmerett. Det er ganske bekymringsverdig.

Hvor vil vi være om 30 år, da?

Polarisert debattklima
Dessverre så ser vi et kirkedemokrati som blir mer og mer polariserende. Det er vanskeligere å være en del av et demokrati hvor debattene kan bli lange og harde. Vi er mange unge som engasjerer oss og ønsker å bygge den fremtidige kirken. Og vi må erkjenne at vi har en lang vei å gå før kirken er et sted der unge tør, vil og kan engasjere seg.
Ungdommens Kirkemøte har blitt et forbilde for både unge og eldre på kirkemøtet til å holde debattene saklige og være hyggelige med hverandre, på tross av uenigheter. Med ungdommer som fremmer en slik debatt praksis kan vi sakte men sikkert motvirke polarisering.

Nettopp derfor trenger vi å stemme fram unge til Kirkevalget! For selv om vi har en lang vei å gå, så trenger vi først å få med de unge!

Så, jeg oppfordrer deg, om du er gammel eller ung; gi hvert fall en personstemme til en ung i kirkevalget. Fordi demokratiet trenger ungdommen og ungdommen trenger demokratiet. Og skal vi ha en demokratisk kirke i fremtiden så må vi stemme ungt!