Etiske retningslinjer og varslingsrutine for Åpen folkekirke

Vedtatt av Åpen folkekirkes landsstyre 21. oktober 2025.

Denne rutinen

• Oppfordrer tillitsvalgte i Åpen folkekirke og eksterne til å varsle om kritikkverdige forhold
• Forteller hvordan tillitsvalgte i Åpen folkekirke og eksterne kan varsle
• Forteller hvordan Åpen folkekirke skal motta, saksbehandle og følge opp selve varselet og den som varsler

1.1 Hva er varsling om kritikkverdige forhold?

Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold, slik at dette kan gjøres noe med. Du kan si fra både skriftlig og muntlig.

Åpen folkekirke skal være en god organisasjon å være i for alle. Åpen folkekirke skal være en trygg og åpen arbeidsplass. Både ansatte og frivillige i kirken har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Målet med å varsle er å si fra. Da kan de ansvarlige gjøre noe med det som har skjedd og hindre at det skjer igjen. 

Med kritikkverdige forhold menes:

• Brudd på lover og regler
• Brudd på etiske retningslinjer
• Brudd på etiske normer med bred tilslutning i samfunnet

Konkrete eksempler på dette kan være:

• Korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
• Miljøkriminalitet
• Myndighetsmisbruk
• Uforsvarlig arbeidsmiljø
• Fare for liv og helse
• Diskriminering eller trakassering
• Brudd på personopplysningssikkerhet

Vær oppmerksom på at tillitsvalgte kan ytre seg politisk og om alminnelige samhandlingsutfordringer, uten at dette regnes som varsling.

Det er først når tillitsvalgte eller eksterne sier ifra eller ytrer seg om det loven definerer som et kritikkverdig forhold, at ytringen er et varsel. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre om et forhold er kritikkverdig eller ikke. Da kan den som vurderer å varsle, søke råd hos egen arbeidsgiver dersom en er ansatt, eller den som etter denne rutinen er rette mottaker av varselelet.

2.1 Hvorfor bør du varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten vår?

Hvis det finnes kritikkverdige forhold i organisasjonen vår, vil vi at de skal avdekkes slik at vi kan håndtere og rette opp i dem. Derfor oppfordrer vi til å varsle om kritikkverdige forhold.

3.1 Hvem kan du varsle til?

Arbeidsmiljøloven sier at du kan varsle

• internt til arbeidsgiver, for eksempel til nærmeste leder, via verneombud og tillitsvalgte jf. § 2 A-2(1)
• eksternt til en offentlig myndighet
• eksternt til offentligheten

Dersom du vil varsle offentligheten, for eksempel media, må du ta noen forhåndsregler (se eget punkt om hvordan varsle eksternt).

Hos oss ønsker vi at du varsler til:

• Leder Åpen folkekirke nasjonalt
• Leder Åpen folkekirke aktuelt regionlag

4.1 Hvordan kan du varsle?

Arbeidsmiljøloven stiller ingen formkrav til varsling. Varsling kan dermed foregå både muntlig og skriftlig. Uansett må du forsikre deg om at den du varsler til, oppfatter at du varsler.

Hos oss foretrekker vi at du varsler på denne måten:

For at varselet skal oppfattes mest mulig korrekt ønsker vi at varsling skjer skriftlig ved epost til den som er angitt under pkt 3.1 som varslingsmottaker.

5.1 Hvem varsler du til hvis varselet gjelder øverste leder?

Dersom varselet gjelder øverste leder, ønsker vi at du varsler til Åpen folkekirkes nestleder.

5.2 Kan du varsle anonymt?

Det er alltid mulig å varsle anonymt, men for at varselet skal være mulig å følge opp og få konsekvenser i vår organisasjon som først og fremst er en organisasjon av frivillige, er det ønskelig vi at varsler er kjent av varslingsmottaker.

6.1 Når har du plikt til å varsle?

Noen ganger har vi plikt til å varsle. Det gjelder dersom vi blir:

• oppmerksomme på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og som ansatte og tillitsvalgte ikke selv kan rette opp
• kjent med at det skjer trakassering eller diskriminering i organisasjonen
• skadet eller syke av arbeidet eller forholdene i organisasjonen

7.1 Hva må du tenke på hvis du skal varsle eksternt?

Tillitsvalgte i organisasjonen vår har alltid rett til å varsle til en tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet.

Dersom du vil varsle offentligheten, for eksempel media, stiller arbeidsmiljøloven noen ekstra krav:

• du må være i aktsom god tro om at det faktisk foreligger et kritikkverdig forhold,
• varselet må gjelde kritikkverdige forhold som er av allmenn interesse, og
• du må først ha varslet internt, eller ha grunn til å tro at det ikke vil nytte å varsle internt i virksomheten

«Aktsom god tro» vil si at du må ha grunn til å tro at det er snakk om et lovbrudd og at påstandene er riktige. Du skal ikke gå ut i media eller offentligheten med grunnløse påstander.

7.2 Hvilke opplysninger bør varselet inneholde?

Et varsel bør inneholde disse opplysningene:

• Navn og kontaktinformasjon til den som varsler, dersom den som varsler ikke ønsker å være anonym
• Hva som har skjedd, eller hva det kritikkverdige forholdet handler om
• Når det skjedde (for eksempel tidsrom, dato, klokkeslett)
• Hvem som er involvert
• Hvor det skjedde
• Om det var vitner til stede 
• Dokumentasjon eller bevis, dersom dette finnes

8.1 Vil du som varsler, få en bekreftelse på varselet er mottatt?

Varsleren vil få tilbakemelding fra Åpen folkekirke om at varselet er mottatt og evt videre oppfølging. Tilbakemeldingen sendes på avsenders mailadresse.

8.2 Hvem skal undersøke, vurdere og håndtere varsling?

Siden vår organisasjon ikke har ansatte, men kun tillitsvalgte vil varseloppfølgingen skje slik:

• Varsling knyttet direkte til et regionlag følges primært opp av regionlagets leder, evt i samråd med nasjonal leder i ÅF.

Varsling knyttet direkte til et nasjonalt ledd følges primært opp av ÅF sin nasjonale leder. I den grad varsling gjelder gjelder person i noen av disse lederrollene løftes oppfølging ett nivå opp. For varsling på ÅF sin nasjonale leder er det etablert egen prosedyre.

9.1 Hvordan undersøker, vurderer og håndterer vi varsling?

Organisasjonen skal sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt. Hvor lang tid, og hvor grundig varselet blir undersøkt, avhenger av varselets alvorlighet eller kompleksitet.

9.2 Prinsipper for god saksbehandling

Når vi undersøker et varsel, skal vi følge prinsipper for god saksbehandling. Det betyr:

• at varslerens identitet og opplysninger i saken ikke skal være kjent for flere enn det som er nødvendig (konfidensialitet)
• at den som håndterer varsling ikke skal ha egne interesser i saken (habilitet)
• at den som beskyldes for et kritikkverdig forhold, må få mulighet til å gi sin versjon av saken

10.1 I hvilke tilfeller kan det være vanskelig å undersøke et varsel?

•  Der varselet blir gitt anonymt eller muntlig.

10.2 Vil du som varsler, få informasjon om hvordan organisasjonen håndterer varselet?

•  Skriftlig tilbakemelding skal alltid gis.

11.1 Hva skjer hvis du som varsler, blir utsatt for gjengjeldelse?

Gjengjeldelse mot arbeidstakere som varsler i samsvar med arbeidsmiljøloven, er forbudt. Eksempler på gjengjeldelse er usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering og advarsler. Dersom du som varsler, står i fare for å bli gjengjeldt – eller blir gjengjeldt – vil vi at du tar kontakt med arbeidstilsynet.

12.1 Hva skjer dersom du blir varslet på?

Et varsel kan være rettet mot én eller flere personer, mot kollegaer eller mot organisasjonen.

Den som blir utpekt som ansvarlig for et kritikkverdig forhold, har rett til å få vite hva hun/han blir beskyldt for, og til å gi sin versjon av saken.

13.1 Opplæring

Kandidater som stiller til valg, vil som en del av opplæringen få innføring i Åpen folkekirkes etiske retningslinjer og varslingsrutiner. Det samme gjelder for nye tillitsvalgte i organisasjonen.