Videohilsen fra Statsminister Jonas Gahr Støre 11. mars 2023

Åpen folkekirke vil stille lister til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte i alle elleve bispedømmer ved Kirkevalget 2023. Totalt 177 kandidater stiller til valg på listene. Totalt 41 av kandidatene er under 30 år, noe som utgjør 23 prosent.

De to øverste kandidatene gis stemmetillegg på alle listene.

 Agder og Telemark bispedømme

1. Terje Damman, 1958, Lindesnes
2. Stine Mondal Ljostad, 1981, Vinje
3. Geir Jørgen Bekkevold, 1963, Skien
4. Odd Inge Uleberg, 1967, Vennesla
5. Eline Heidisdatter Lorentzen, 2000, Kristiansand
6. Emma Li Hu Humlegård, 2000, Porsgrunn
7. Kristen Bjormyr, 1961, Arendal
8. Per Gunnar Disch, 1963, Porsgrunn
9. Filippa Kydland, 2004, Flekkefjord
10. Lene Tønnesen, 1978, Kristiansand
11. Solveig Botnen Eide, 1956, Lillesand
12. Erik Øystein Dale, 1966, Kristiansand
13. Gunhild Maria Hugdal, 1982, Kristiansand
14. Nina Meling Haugen, 1976, Skien
15. Dag Vige, 1951, Kristiansand

 Bjørgvin bispedømme

1. Karl Johan Kirkebø, 1950, Bergen
2. Oddny Irene Miljeteig, 1954, Bergen
3. Live Bakke Nydal, 2004, Florø
4. Rune Johan Skjælaaen, 1954, Bergen
5. Anne Vierdal, 1996, Sveio
6. Eiel Holten, 1968, Bergen
7. Malene Mortensen, 2001, Sotra
8. Håkon Glatved-Prahl, 1956, Alver
9. Marit Skjærdal Lysne, 1985, Sogndal
10. Vegard Flatebø Trætteberg, 2002, Bergen
11. Inger Johanne Gullbrå, Voss
12. Lars Hana, 1955, Askøy
13. Signe Eikenes, 1963, Leikanger
14. Andreas Gravdal, 1981, Bergen
15. Ove Sverre Bjørdal, 1971, Bergen
16. Toril Jørgensen Frøise, 1972, Bergen
17. Christian Haugen, 1990, Bergen

Borg bispedømme

1. Karin-Elin Berg, 1978, Domprostiet
2. Ole Jacob Flæten, 1953, Nedre Romerike
3. Marvin Halvorsen, 1998, Domprostiet
4. Liv Hesjadalen, 1952, Vestre Borgesyssel
5. Kjetil Hafstad, 1949, Domprostiet
6. Tania von der Lippe Michelet, 1972, Vestre Borgesyssel
7. Turid Øyna, 1959,            
8. Geir Magnus Walderhaug, 1957, Nedre Romerike
9. Ingrid Danbolt, 1969, Nedre Romerike
10. Cornelia Bernadotte Nordenstam, 2005, Nedre Romerike
11. Dennis Lund, 1994, Søndre Borgesyssel
12. Marianne Linkjendal, 1993, Domprostiet
13. Steinar Granmo Nilsen, 1970, Nordre Follo
14. Elin Stillingen, 1975, Nedre Romerike
15. Isak Kogstad, 2004, Øvre Romerike
16. Line Merete Haakenstad Dammyr, 1967, Nedre Romerike
17. Karl Edvin Moksnes, 1953, Nordre Follo

Hamar bispedømme

1. Sveinung Moesgaard Skjesol, 1970, Gjøvik
2. Kjersti Drtina Øversveen, 1965, Elverum
3. Vanja Hole Joramo, 2001, Lesja
4. Njål Slettemark Føsker, 1969, Nord-Odal
5. Ranveig Finnanger, 1964, Stange
6. Steinar Barstad, 1953, Søndre Land
7. Iselin Vistekleiven, 1983, Vågå
8. Bjørn Frydenborg, 1952, Os
9. Lisbeth Sydbøge, 1969, Gjøvik
10. Stig Kenneth Limmesand, 1993, Lillehammer
11. Anders Fredrik Tømmerberg, 2004, Elverum
12. Line Gertrud Lundstein, 1970, Ringsaker
13. Torhild Morgestad, 1956, Engerdal
14. Borgny Sletten, 1974, Nord-Fron
15. Frøydis Angard Ulateig, 1971, Lillehammer
16. Knut Arne Jacobsen, 1958, Øystre Slidre
17. Martin Gutuen Alnes, 1998, Lillehammer
18. Jan Rikard Aas, 2004, Vestre Toten

Møre bispedømme

1. Therese Utgård Aas, 1979, Sykkylven
2. Olav Myklebust, 1969, Gursken
3. Maren Elgsaas Alnæs, 1995, Kristiansund
4. Margaret Sivertsen Mørk, 1952, Molde
5. Ole Kristian Gundersen, 1964 Frei
6. Ida Therese Frågodt, 2000, Larsnes,
7. Birgit Avseth Glimsdal, 1964, Molde
8. Magnar Hjertenæs, 1962, Ørsta
9. Kristine Glimsdal, 1999, Molde
10. Audun Askim, 1958, Ålesund
11. Evy Sisilie Bergum, 1954, Molde
12. Marit Aklestad, 1983, Sæbø
13. Arild Solbakken Hevrøy, 1975, Ålesund
14. Sylfest Glimsdal, 1966, Molde
15. Kari Grindvik, 1961, Skodje

Nidaros bispedømme

1. Gunnar Winther, 1967, Trondheim
2. Agnes Sofie Engen Gjeset, 1986, Jøa
3. Sofie Marcelie Hopshaug-Bakke, 2000, Malvik
4. Ivar Selmer-Olsen, 1952, Trondheim
5. Grete Bækken Mollan, 1969, Beitstad
6. Lasse Sandø, 1958, Skogn
7. Hedda Vormeland, 1977, Trondheim
8. Michael André Frostmo, 1994, Tanem
9. Elin Rognes Solbu, 1955, Trondheim
10. Kristian Steinnes, 1963, Trondheim
11. Marit Vikan Sævareid, 1980, Stjørdal
12. Sissel Mørreaunet, 1955, Trondheim
13. Thea Bækken Mollan, 2000, Jakobsli
14. Olav Bremnes, 1958, Namsos
15. Knut Jørgen H. Rotabakk, 1978, Trondheim

Nord-Hålogaland bispedømme

1. Kai Krogh, Tromsø, 74
2. Christel Benedicte Eriksen, Alta, 58
3. May Eldrid Hanssen, Tromsø, 23
4. Tove Karoline Knutsen, Tromsø, 72
5. Knut Harald Eriksen, Båtsfjord, 62
6. Anne Dalheim, Storfjord, 74
7. Ivar Vik, Tromsø, 74
8. Harald Skoglund Daler, Alta, 26
9. Amy Brox Webber, Kirkenes, 37
10. Brita Julianne Skum, Alta, 56
11. Han Tore Engstad, Balsfjord, 44
12. Toril Dybdal, Bardu, 60
13. John-Egil Svinsås Johansen Magga, Tromsø, 27
14. Rannveig Olaisen, Tromsø, 52
15. Åge Dyb Hagerup, Tromsø, 40
16. Trude Indrebø, Storslett, 60
17. Fredrik Berger, Senja, 24
18. Oda Mortensen, Sørreisa, 28

Oslo bispedømme

1. Gard Realf Sandaker-Nielsen, 1978
2. Inger Johanne Aas, 1965
3. Anna Riksaasen, 2000
4. Torild Skogsholm, 1959
5. Mats Kvaløy-Bjørbekk, 1986
6. Mari Helander, 1964
7. Frida Strøyer Aalborg, 1998
8. Helge Jordheim, 1971
9. Kristin Bødtker Walstad, 1974
10. Christian Haaseth, 1986
11. Mette Hægeland Blom, 1968
12. Simen Bondevik, 2000
13. Eivind Eidheim Elseth, 1984
14. Anne Guro Nesteby Grette, 1999
15. Arne Backer Grønningsæter, 1951

Stavanger bispedømme

1. Helene Breivik Hellerdal, 1983, Skåre/Haugaland
2. Dorrit Vignes, 1984, Hesby/Tungenes
3. Arne Myskja, 1952, Nedstrand/Haugaland
4. Eirik Faret Sakariassen, 1991, Gausel/Ytre Stavanger
5. Marianne Meling Kvamsøe, 1994, Sandnes/Sandnes
6. Geir Helge Waaler, 1982, Dom St. Petri/Stavanger
7. Tove Kvamme Kvalevåg, 1975, St. Johannes/Stavanger
8. Finn Alexander Clementsen, 1977, Skåre/Haugaland
9. Hanne Randulff Stein, 2000, Tananger/Sola
10. Trygve Andre Meyer, 1975, Hinna/Ytre Stavanger
11. Camilla Blitzner Tengesdal, 1988, Eigerøy/Dalane
12. Arne Tjelle, 1955, Vår Frelsers /Haugaland,
13. Hannah Preston, 1998, Rossabø/Haugaland
14. Jan Hauge, 1964, Stokka/ Stavanger
15. Solveig Gjertsen, 1964, Dom/St Petri/ Stavanger
16. Per Melvær, 1962, Kopervik/Karmøy
17. Gyrid Espeland, 1953, Eigerøy/Dalane
18. Morten Hamra, 1996, Sandnes/Sandnes

Sør-Hålogaland bispedømme

1. Lars Evan Lauritzen 51 år, Nesna
2. Irene Sandnes, 52 år, Vestvågøy
3. Lene Anette Nesjan Lindrupsen, 28 år, Brønnøy
4. Magnus Sivertsen Sørvig, 42 år, Bodø
5. Odvar Nordnes, 70 år, Hamarøy
6. Svein Malmbekk, 69 år, Bodø
7. Hildur Eli Gryt, 65 år, Bodø,
8. Aud Nilsen, 63 år Brønnøy
9. Ola Smeplass, 61 år, Bodø
10. Karoline Steinholt, 22 år, Bodø
11. Heidi Kristin Sætre, 61år, Brønnøysund
12. Trygve Mikalsen, 23 år, Vefsn
13. Kjetil Trøan, 46 år, Vega
14. Inger Opsahl, 60 år, Fauske

Tunsberg bispedømme

1. Lill Tone Grahl-Jacobsen, 1960, Drammen/Drammen og Lier
2. Petter Holm, 1960, Tønsberg/Tønsberg domprosti
3. Inga Stoveland Dekko, 2001, Ål/ Hallingdal
4. Ellen Elisabeth Wisløff, 1948, Færder/ Tønsberg domprosti
5. Kim Holtan, 1952, Drammen/Drammen og Lier
6. Merete Bekkeseth Brandsgård, 1975, Nore og Uvdal/ Kongsberg
7. Bjørn Emmanuel Powlett Fredriksen, 1971, Holmestrand/ Nord-Jarlsberg
8. Nell Gaalaas-Hansen, 1961, Horten/ Nord-Jarlsberg
9. Helge Stiksrud, 1954, Ringerike/Ringerike
10. Ann Kristin Blomholt, 1972, Drammen/ Drammen og Lier
11. Elisabeth Irgens Hokstad, 1970, Larvik/ Larvik
12. Sondre Karstad, 1995, Sandefjord/ Sandefjord
13. Ingrid Andrea Lono Smedsgård, 1993, Gol/ Hallingdal
14. Even Granberg, 1955, Lier/ Drammen og Lier
15. Marit Heier, 1946, Øvre Eiker/ Eiker

Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 på Scandic Sjølyst, Oslo

Ettersendte sakspapirer til Landsmøtet finner du ved å KLIKKE HER:

KLIKK HER for å laste ned sakspapirene til Landsmøtet:

Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 avholder Åpen folkekirke for andre gang landsmøte, etter at vedtektene ble endret i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes elleve regionlag.

I september 2023 er det nytt kirkevalg, og Åpen folkekirke har ambisjoner om å lede an i arbeidet med å utvikle Den norske kirke som en åpen og demokratisk folkekirke også i årene som kommer. Landsmøtet i 2023 skal blant annet vedta valgprogrammet som skal angi retningen for dette arbeidet.

Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede på landsmøtet. De kan av landsmøtet innvilges talerett.

Innkalling og foreløpig saksliste til Landsmøte i Åpen folkekirke 2023

Tid:      lørdag 11. mars klokken 1130 – søndag 12. mars klokken 17.
Sted:    Scandic Sjølyst, Sjølyst plass 5, Skøyen, Oslo

Frister

31.12.22 – frist for betaling av medlemskontingent for 2022. (Beregning av antall tilleggsrepresentanter fra de ulike regionlagene baseres på antallet betalende
medlemmer pr. 31.12.22)
11.01.23 – frist for å melde saker til LM fra regionlagene (Evt. saker meldes til AU, og må
være vedtatt på års- eller medlemsmøter i regionlagene, jfr. vedtektene §4).
11.02.23 – AUs frist for utsending av sakspapirer til LM.

Sammensetning av Landsmøtet

Regionlagene må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der de
formelt velger delegater til landsmøtet. Det er viktig at delegatene til landsmøtet er demokratisk valgte og faktisk representerer regionlaget.

I henhold til ÅFs vedtekter (§4) velger de ulike regionlagene delegater til landsmøtet på et årsmøte eller medlemsmøte. Alle regionlag kan delta med tre delegater. Landsstyret vil 15. desember vedta terskelnivået for regionlagenes tilleggsrepresentasjon til landsmøtet 2023 beregnes ut ifra. I tillegg kan medlemmer av landsstyret og faste medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister møte med fulle rettigheter.

Åpen folkekirke betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene.

Betalende medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede under
landsmøtet. Disse kan av landsmøtet innvilges talerett.

Foreløpig saksliste til LM 11. og 12. mars 2023

• leders tale og årsmelding
• valgprogram
• presentasjon av regnskap og budsjett
• vedtektsendringer
• valg på tre AU-medlemmer
• innkomne forslag/uttalelser

Det legges opp til at vi også bruker tid på å forberede oss og motivere hverandre til valgkampen, i tillegg til at det planlegges et arrangement utenfor hotellet lørdag ettermiddag/kveld.

Ser fram til en god og viktig arbeids- og fellesskapshelg i mars.

På vegne av arbeidsutvalget i Åpen folkekirke

Gard Sandaker-Nielsen

leder

Tro- og livssynssamfunn har i Norge lov til å forskjellsbehandle personer som er gift med en av samme kjønn. I Den norske kirke er det ulik praksis, og noen arbeidsgivere benytter seg fortsatt av denne muligheten. Åpen folkekirke ønsker at denne forskjellsbehandlingen skal avsluttes og har meldt sak om det til Kirkemøtet.

– Et slikt vedtak vil være et viktig signal om likebehandling til nåværende og fremtidige ansatte med LHBT+-identitet, til andre tro- og livssynssamfunn og til resten av samfunnet. Det vil forplikte alle kirkelige arbeidsgivere, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.

Etter planen vil saken behandles på Kirkemøtet i august 2023. Kirkerådet har sendt saken ut på høring med frist 15. mars: https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/hoeringer-fra-kirkeradet/høring%20om%20adgangen%20til%20å%20vektlegge%20samlivsform%20ved%20tilsetting/

Landsstyret i Åpen folkekirke har vedtatt vårt høringssvar. Andre høringsinstanser må gjerne bruke argumenter fra denne i arbeidet med å utforme sitt eget høringssvar.

Åpen folkekirkes svar på Kirkerådets høring om adgang til å vektlegge samlivsform ved tilsetting i Den norske kirke

Åpen folkekirke viser til brev av 21. desember 2022 og sender med dette inn vårt svar til høringen om adgangen til å vektlegge samlivsform ved tilsetting i Den norske kirke.

Vi er fornøyde med at saken vi har meldt til Kirkemøtet nå er i prosess og ser fram til at den blir fremmet til årets kirkemøte.

Åpen folkekirke støtter Kirkerådets forslag om at Kirkemøtet skal treffe et generelt vedtak som slår fast at tilsettingsorganer i Den norske kirke ikke skal forskjellsbehandle søkere på grunn av likekjønnet samliv.

Åpen folkekirke ser behov for å løfte fram noen perspektiver, som vi mener kan bli tydeliggjøre og forsterke argumentasjonen i høringsnotatet.

Høringsnotatet legger stor grad vedtaket som fra 2007 til grunn i argumentasjonen omkring lovmessigheten av dagens forskjellsbehandling i Den norske kirke, men tar i liten grad inn over seg endringen som har skjedd gjennom liturgivedtakene i 2016 og 2017. Med innføringen av den nye liturgien fra 1. februar 2017 endret Den norske kirke praksis og begynte å vie likekjønnede par. Vi har ikke ulike praksiser, men én i møte med likekjønnede par: Vi vier. En vigslet kantor, diakon, kateket og prest kan gifte seg med en person av samme kjønn i alle landets sokn og kirker. Med denne endringen, kan det ikke lenger være grunnlag for å legge vekt på om en person er gift med en av samme kjønn ved tilsettinger i Den norske kirke.

Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at å diskriminere på «grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.» I §9 gis et unntak fra forbudet mot å diskriminere, når forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Det slås fast at i arbeidsforhold (…) er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bare tillatt hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket.

Stavanger bispedømmeråd har vedtatt at de fortsatt ønsker å kunne la være å tilsette gifte lesbiske og homofile jobbsøkere. De andre bispedømmene har avsluttet praksisen og startet å likebehandle. Som kirkerådet understreker i høringsnotatet, finnes det ingen oversikt over om det er andre kirkelige arbeidsgivere som benytter seg av dette unntaket i lovverket. Spørsmålet kirken som arbeidsgiver nå må ta stilling til, er om det fortsatt kan sies at egenskapen om å være gift med en av samme kjønn er av avgjørende betydning for utøvelse av yrket som prest, diakon, kateket og kantor i Stavanger, mens det ikke er det i Bergen, Molde, Kristiansand og Tromsø. Det mener vi i Åpen folkekirke at det ikke er.

Åpen folkekirke mener at selv om loven åpner for forskjellsbehandling, må den nå regnes som en diskriminerende praksis i Den norske kirke. Av hensyn til dagens og fremtidige ansatte, bør kirken få en helhetlig ansettelsespolitikk som ikke diskriminerer. Det er ikke grunnlag for å ha ulike syn på ansatte, alt ettersom hvor i landet de jobber.

Foto: Benson Kua (CC BY-SA 2.0)

Åpen folkekirke har siden starten i 2014 jobbet for at kirken skal være et sted alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle.

Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning, er Kirkevalget i 2023 viktig for Den norske kirkes framtid. Vi stiller lister i alle bispedømmer og har ambisjon om få flertall av stemmene og gode kandidater til bispedømmeråd/Kirkemøtet og Kirkerådet.

Nå søker vi deg som har lyst til å bidra til at vi får gjennomført en vellykket valgkamp og får et godt valgresultat.

Arbeidsoppgaver

• Forberede og gjennomføre valgkamp sammen med leder i Åpen folkekirke, arbeidsutvalget og andre tillitsvalgte i Åpen folkekirke. Det betyr blant annet å:
  • Bistå regionlagene/kandidatene på listene
  • Produsere valgkampmateriell
  • Arrangere og bistå på ulike arrangementer og møter
  • Skrive talepunkter, innlegg og kronikker
  • Mediekontakt og –arbeid
  • Oppdatere og videreutvikle nettside og Åpen folkekirkes kanaler i sosiale medier
  • Medlemskontakt/-pleie

• Bistå og tilrettelegge for leder og arbeidsutvalgets arbeid

Ønsket kompetanse

1. relevant høyere utdanning, gjerne innenfor teologi/kristendom/kommunikasjon/journalistikk
2. meget god muntlig og skriftlig formuleringsevne
3. erfaring med bruk av digitale verktøy, sosiale medier og forståelse for hva som er de riktige kanalvalgene
4. god kjennskap til Den norske kirke  
5. erfaring med å gjennomføre valgkamp er en fordel

Personlige egenskaper

• selvstendig, målrettet og effektiv
• iderik og kreativ
• fleksibel og positiv
• god til å samarbeide

Vilkår:

• Engasjement ut september 2023. Mulighet for forlengelse, avhengig av valgresultat og finansiering. Tiltredelse: så snart som mulig.
• 50 – 100 pst. stilling. En mindre stilling kan også være aktuelt.
• Stillingen lønnes med en årslønn i spennet 400.000 – 500.000, avhengig av kompetanse og erfaring.
• Øvrige vilkår følger av det som er regulert i lov, bla ferie og pensjon.
• Det vil skaffes et egnet kontorlokale i Oslo sentrum.
• Jobben vil kunne innebære noe reising.
• Kort søknad med CV kan sendes til post@apenfolkekirke.no. Søknadsfrist: snarest.

Les mer om Åpen folkekirke på www.apenfolkekirke.no

For informasjon om stillingen, kontakt leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen på 951 57 471 eller gard@apenfolkekirke.no.

Pressemelding fra Åpen folkekirke 12. januar 2023

Åpen folkekirke med program som skal vinne Kirkevalget 2023:

Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering

– Med dette programmet håper vi å skape et bredere engasjement for folkekirken og kirkevalget. Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning, er Kirkevalget i 2023 viktig for Den norske kirkes framtid, sier leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen. 

Det er en bredt sammensatt komité som har utarbeidet forslaget til program foran årets Kirkevalg. Programmet skal vedtas på Åpen folkekirkes landsmøte i Oslo 11. og 12. mars 2023.

– Alle skal føle seg velkommen, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle, sier Gard Sandaker-Nielsen, som også er leder av programkomitéen.

I forslaget til program understrekes det at Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for at den kristne troen holdes levende, tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever åpenhet. Siden Åpen folkekirke ble etablert i 2014, har Den norske kirke blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen mener Åpen folkekirke at må fortsette.

– I en tid med krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet. Kirken må inspirere til engasjement for jorda vår, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte. Kirken må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Det skal Åpen folkekirke bidra til, sier Sandaker-Nielsen.

Les hele forslaget til program her: https://apenfolkekirke.org/2023/01/programkomiteens-forslag-til-apen-folkekirkes-valgprogram-2023-2027/

Kontakt leder Gard Sandaker-Nielsen, på gard@apenfolkekirke.no / 951 57 471 for mer informasjon eller intervjuavtale.

Et utvalg av det som foreslås i programmet

Vi jobber for en kirke som: 

• styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.
• utpeker biskoper gjennom et bredt anlagt valg og vurderer å innføre åremål.
• tar et oppgjør med den negative behandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).
• anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.
• anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet
• gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.
• satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.
• åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.
• fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.
• etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene.
• tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.
• skaper trygge, åpne møteplasser for barn og unge.
• finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.
• gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.
• har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.

Om kirkevalget og Åpen folkekirke

Åpen folkekirke mener det er viktig at alle medlemmer i kirken er med å påvirke utviklingen og velge kirkens ledelse. Med flere lister som stiller til valg og som ønsker å ta kirken i en annen retning, er Kirkevalget i 2023 et avgjørende retningsvalg for Den norske kirke.

Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot dette valget. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt.

Kirkevalget vil foregå samtidig og i fysisk nærhet til kommune- og fylkestingsvalget 11. september 2023. Nytt av året er at det vil være mulig å forhåndsstemme digitalt. Alle velgere vil fra 10. august til 6. september kunne avgi sin stemme fra mobil, nettbrett eller pc ved å logge inn med BankID eller lignende.

Åpen folkekirke ble dannet i 2014 og fikk flertall av stemmene ved kirkevalgene både i 2015 og 2019. I 2017 bidro Åpen folkekirke til at også likekjønnede par kan gifte seg i kirken sin. I valget i 2019 fikk vi valgt inn 39 medlemmer av bispedømmeråd/kirkemøtet. Organisasjonen har vært ledet av Gard Sandaker-Nielsen siden 2016.

Programkomitéen i Åpen folkekirke fremmer med dette forslag til valgprogram Åpen folkekirke skal gå til valg på i Kirkevalget 2023. Programmet vil gjelde for valgperioden fram til 2027.

Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot dette valget. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt.

Komitéen som har utarbeidet forslag til valgprogram ble valgt på landsmøtet til Åpen folkekirke i mars 2022, og har bestått av:

• Gard Sandaker-Nielsen, arbeidsutvalget, Oslo (leder)
• Eiel Holten, arbeidsutvalget, Bjørgvin
• Gro Bergrabb, arbeidsutvalget, Sør-Hålogaland
• Anne Dalheim, Nord-Hålogaland
• Linn Strømme Hummelvoll, Tunsberg
• Kai Steffen Østensen, Agder og Telemark
• Kari Falk, Oslo/ Tunsberg
• Gunnar Winther, Nidaros

I oktober og november gjennomførte programkomiteen høring på et utkast til valgprogram. Programutkastet ble lagt på nettsiden, spredt til medlemmer og ulike samarbeidspartnere og det ble sendt til uttalelse i regionlagene. Vi vil takke for arbeidet som har blitt lagt ned for å svare på høringen. Programkomiteen mottok mange gode forslag og innspill som har
bidratt til å forbedre programmet. Høringsutkastet som ble sendt på høring kan leses her:

https://apenfolkekirke.org/2022/10/horingsutkast-til-apen-folkekirkes-valgprogram-forperioden-2024-2027/

Valgprogrammet for inneværende periode kan leses her: https://apenfolkekirke.org/2019/02/valgprogram-2020-2023/

Det er en samstemt komité som nå fremmer forslaget til valgprogram, som skal vedtas på Åpen folkekirkes landsmøtet i Oslo 11. og 12. mars 2023.

Du kan laste ned en PDF av programforslaget her:
https://apenfolkekirke.org/wp-content/uploads/2023/01/Programkomiteens-forslag-til-Apen-folkekirkes-valgprogram-2023.pdf

På vegne av programkomitéen
Oslo, 10. januar 2023

Gard Sandaker-Nielsen
leder

Valgprogram for Åpen folkekirke 2023 – 2027

ÅPEN

Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen og demokratisk folkekirke. Kirken skal
være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet.

FOLK

Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkomne, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og tilstede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle.

I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske
kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet.

KIRKE

Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet
og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for at den kristne troen holdes
levende. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å
forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever at vi åpner oss.

Kirken må inspirere til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for
solidaritet med fattige og forfulgte. Den må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn.

Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke har blitt mer åpen for
et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette.
Vi trenger stadig å tenke nytt om hvordan vi er kirke.

Kirken som folkekirke

Kirken er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag
og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige
rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Medlemmenes
deltakelse i kirkedemokratiet er viktig for folkekirkens forankring i lokalsamfunnet.

Vi jobber for en kirke som:

• bevisstgjør folk om at kirken er deres, og engasjerer til deltakelse.
• styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.
• har direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet.
• baserer valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet på forskjellige listealternativer som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.
• forankrer all ledelse i demokratiske organer (De ulike tjenesteordningene som setter rammer for tjenesten til biskoper, prester, diakoner, kateketer og kantorer er vedtatt av Kirkemøtet og slik forankret i et demokratisk beslutningsorgan.)
• sørger for at beslutningsprosesser er åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig.
• vurderer sammensetningen av Kirkemøtet.
• utpeker biskoper gjennom et bredt anlagt valg og vurderer å innføre åremål.
• styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.
• tar et oppgjør med den negative behandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).
• utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien.
• sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.
• er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.
• anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.
• ivaretar sine kulturhistorisk verdifulle bygninger og inventar, og anerkjenner deres betydning og verdi.
• gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.

Kirke i samfunnet

Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med det offentlige, næringsliv og øvrig sivilsamfunn motarbeide utenforskap og bygge gode fellesskap.

Internasjonalt skal Den norske kirke bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand fra diskriminering og rasisme.

Vi jobber for en kirke som:

Lokalt

• satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.
• gjennom samskaping med kommunene, frivillige organisasjoner og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.
• styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.
• åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.

Nasjonalt

• går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.
• tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og jobbe for at flere
• forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.
• fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.
• etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene. Det må tilrettelegges slik at flest mulig kirker blir plusshus.
• motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme og er en tydelig stemme mot diskriminering og rasisme.
• er en hørbar stemme i samfunnsdebatten.
• anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.
• tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
• tar en tydelig rolle i det pågående forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene, norskfinnene og Den norske stat.
• sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer.

Internasjonalt

• bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.
• tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.
• vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.
• formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor.

Kirken og kunsten 

Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og
kirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken.

Vi jobber for en kirke som:  

• skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper.
• samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.
• gir plass til ulike stemmer og uttrykk i kirkens kulturliv.
• ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.
• tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.
• sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i kirkens budsjetter.
• verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.
• støtter skeiv kunst.
• etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris.

Kirken, barn og unge

Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted som bygger gode fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Kirkerommet skal få være et sted for ro, trøst og bønn.

Vi jobber for en kirke som:

• motvirker ensomhet og psykisk uhelse.
• går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.
• spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.
• skaper trygge, åpne møteplasser for barn og unge.
• finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.
• gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.
• bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
• har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor de unge får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.
• bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende.

Kirken som arbeidsgiver og arbeidsplass

Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi jobber for en kirke som: 

• utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, med samordnet lederskap lokalt.
• lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.
• slutter å benytte seg av unntaket i likestillingsloven for å utestenge kvalifiserte søkere med LHBT+ identitet.
• har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.
• ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.
• har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.
• har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til lederskap i kirken.
• er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.
• etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer.

Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 på Scandic Sjølyst, Oslo

Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 avholder Åpen folkekirke for andre gang landsmøte, etter at vedtektene ble endret i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes elleve regionlag.

I september 2023 er det nytt kirkevalg, og Åpen folkekirke har ambisjoner om å lede an i arbeidet med å utvikle Den norske kirke som en åpen og demokratisk folkekirke også i årene som kommer. Landsmøtet i 2023 skal blant annet vedta valgprogrammet som skal angi retningen for dette arbeidet.

Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede på landsmøtet. De kan av landsmøtet innvilges talerett.

Innkalling og foreløpig saksliste til Landsmøte i Åpen folkekirke 2023

Tid:      lørdag 11. mars klokken 1130 – søndag 12. mars klokken 17.
Sted:    Scandic Sjølyst, Sjølyst plass 5, Skøyen, Oslo

Frister

31.12.22 – frist for betaling av medlemskontingent for 2022. (Beregning av antall tilleggsrepresentanter fra de ulike regionlagene baseres på antallet betalende
medlemmer pr. 31.12.22)
11.01.23 – frist for å melde saker til LM fra regionlagene (Evt. saker meldes til AU, og må
være vedtatt på års- eller medlemsmøter i regionlagene, jfr. vedtektene §4).
11.02.23 – AUs frist for utsending av sakspapirer til LM.

Sammensetning av Landsmøtet

Regionlagene må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der de
formelt velger delegater til landsmøtet. Det er viktig at delegatene til landsmøtet er demokratisk valgte og faktisk representerer regionlaget.

I henhold til ÅFs vedtekter (§4) velger de ulike regionlagene delegater til landsmøtet på et årsmøte eller medlemsmøte. Alle regionlag kan delta med tre delegater. Landsstyret vil 15. desember vedta terskelnivået for regionlagenes tilleggsrepresentasjon til landsmøtet 2023 beregnes ut ifra. I tillegg kan medlemmer av landsstyret og faste medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister møte med fulle rettigheter.

Åpen folkekirke betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene.

Betalende medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede under
landsmøtet. Disse kan av landsmøtet innvilges talerett.

Foreløpig saksliste til LM 11. og 12. mars 2023

• leders tale og årsmelding
• valgprogram
• presentasjon av regnskap og budsjett
• vedtektsendringer
• valg på tre AU-medlemmer
• innkomne forslag/uttalelser

Det legges opp til at vi også bruker tid på å forberede oss og motivere hverandre til valgkampen, i tillegg til at det planlegges et arrangement utenfor hotellet lørdag ettermiddag/kveld.

Ser fram til en god og viktig arbeids- og fellesskapshelg i mars.

På vegne av arbeidsutvalget i Åpen folkekirke

Gard Sandaker-Nielsen

leder

Det ble en kveld med engasjerende samtaler og inspirerende toner da Åpen folkekirke mandag 3. oktober inviterte til boklansering i Kulturkirken Jakob i Oslo.

– Med lanseringen av boken «En kirke for folk flest?» gir Åpen folkekirke et bidrag til å utvikle en folkekirketeologi. Det er Stortinget som har vedtatt i Grunnloven at Den norske kirke er en folkekirke, men hva betyr det faktisk i 2022 og hva bør det bety framover? Vi har nå angitt en retning for hvordan vi tenker om folkekirken, og denne samtalen håper vi mange vil engasjere seg i framover, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, før han fortsetter:

– Det var inspirerende å høre lederne av Unge Høyre og AUF, Ola Svenneby og Astrid Hoem, reflektere. De hadde et tydelig engasjement for folkekirken og delte noen tankevekkende erfaringer med oss. Dette er viktige fortellinger om hvordan kirken både kan åpne opp og stenge dører. Jeg håper at vi sammen med ungdomspartiene kan få opp valgdeltakelsen ved neste års kirkevalg og sikre at flere unge engasjerer seg i utviklingen av folkekirken.

I boken «Kirke for folk flest?», har Åpen folkekirke samlet femten artikler som på ulike måter belyser folkekirken. Redaktører for boken, som i sin helhet er utgitt som et nummer av Nytt norsk kirkeblad ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, er prost i Elverum Ole Kristian Bonden, professor og dekan ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet, Aud Tønnesen og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet, Halvor Moxnes.

Har du lyst til å bidra til Åpen folkekirkes arbeid, kan du bruke vippsnummer #85796. Alle foto: Marius Berge Eide.