Kategori: Nyheter

Hei alle som skal være med å behandle høringen om overordnede rammer for kirkevalget 2027. Landsstyret vårt vedtok i oktober momentene i høringsuttalelse vår, som arbeidsutvalget nå har ferdigstilt. Det mangler en språkvask, men legger den nedenfor slik at alle kan bruke den inn i de høringsuttalelsene fra de ulike rådene. Dette blir også sak på landsmøtet vårt i mars.

Høringssvar fra ÅF LS – rammer for kirkevalget

• Kirkevalget gjennomføres for at alle medlemmene skal være med på å velge kirkens ledelse – og bidra til at de kirkelige rådene er representativt sammensatt og har legitimitet i kirken. Dette prinsippet og begrunnelsen for kirkedemokratiet er viktig blir understreket. For å finne en god og framtidsrettet valgordning må behovet for forenkling, effektivisering og å gjøre valget billigere, veies opp mot hensynet til at valgordningen må sikre at absolutt alle medlemmer blir godt opplyst om valgmulighetene og enkelt har mulighet til å stemme.
• Flere av forslagene er vi usikre på hvilke konsekvenser vil få for kirkedemokratiet og kirkevalgets oppslutning i befolkningen. Det ville vært lettere å ta stilling dersom det hadde vært en tydeligere konsekvensvurdering av de ulike forslagene, selv om vi har forståelse for at det ikke nødvendigvis er så lett å skue konsekvensene av de ulike veivalgene.
• Vi er fornøyde med at prinsippet om direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet ligger fast. Det er viktig for at alle kirkens medlemmer skal kunne bestemme hvem som skal utgjøre kirkens ledelse og påvirke beslutninger og prioriteringer.
• Prinsippet om at kirkevalg fortsatt skjer samtidig og i umiddelbar nærhet til kommune- og fylkestingsvalg har så langt vært viktig for Åpen folkekirke. I lys av erfaringene med det digitale valget, våre tilbakemeldinger til Kirkerådet høsten 2023 om erfaringene med valggjennomføringen og nedgangen i den totale valgoppslutningen, er det naturlig at også dette prinsippet revurderes. En konsekvens av at kirkevalget ikke lenger skal være fysisk knyttet til stemmelokalene for offentlige valg, er at det heller ikke lenger er nødvendig at kirkevalget gjennomføres samtidig med offentlige valg. En valgdag kan med fordel erstattes med en valgperiode. Det offentlige valget utvikler seg også i denne retningen, hvor det mange steder er flest velgere som benytter seg av muligheten til å stemme før valgdagen. I så fall bør kirkevalget avholdes noen uker etter det offentlige valget. Når det er sagt, er vi redd for å miste det allmenne preget Kirkevalget har hatt de siste 15 årene og at en frakopling fra det offentlige valget vil svekke opplevelsen av at å stemme ved Kirkevalget er noe alle medlemmer. Dette er en mulig konsekvens det i så fall må settes inn tiltak for å forhindre slår til.
• Landsstyret i Åpen folkekirke støtter at det digitale valget gjøres til hovedordningen, men forutsetter at det fortsatt legges til rette for at alle medlemmer i Den norske kirke skal kunne stemme, også de som ikke er digitale. Vi støtter derfor modell 2.
• Valget til Kirkemøtet/bispedømmeråd bør i utgangspunktet være mellom ulike lister. Vi støtter at ordningen med en obligatorisk liste fra en nominasjonskomité nedsatt i bispedømmet avskaffes dersom det stiller en eller flere liste(r) til valg. Nominasjonskomiteenes lister fremstår og opptrer i stadig større grad som alternative lister, og det skaper forvirring for velgerne.
• Kirkerådet drøfter forslaget om å «snu» valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet, fra å være et regionalt valg til bispedømmerådet, til å bli et nasjonalt valg til Kirkemøtet, men foreslår at valget skal være til både Kirkemøtet og bispedømmeråd. Vi er usikre på hva kirken/velgerne har å tjene på en slik endring. Det er mulig at det ville gjort kommunikasjonen om valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet lettere å kun fokusere på det nasjonale valget. Kirkemøtet har vedtatt at bispedømmerådet skal styrkes som strategisk organ. En slik omlegging vil kunne ha motsatt effekt. På tross av denne usikkerheten, kan vi støtte endringen, så lenge det understrekes at det både er et nasjonalt og regionalt valg.
• Biskopene ivaretar den særskilte tjenesten med å forvalte ord og sakrament i bispedømmeråd/Kirkemøtet/Kirkerådet. Det er uenighet i Åpen folkekirke om prester og «lek kirkelig tilsatte» fortsatt bør ha egne kvoter og bli valgt av og blant egne ansattegrupper, eller om alle ansatte, med unntak av biskopene, bør velges på de samme listene – av alle kirkens medlemmer. Uansett er det viktig for Åpen folkekirke å understreke at ansatte ikke representerer sine ansattegrupper, men som vanlige medlemmer. Prestene er representanter for den særskilte tjenesten med å forvalte ord og sakrament, mens det ikke er en særskilt begrunnelse for at andre ansatte har en egen kvote i kirkedemokratiet. Det er gode argumenter både for og mot en slik endring og de kan være både prinsipielle og pragmatiske. I dagens Kirkemøte/bispedømmeråd har flere prester/andre ansatte sympatier med ulike grupperinger og identifiserer seg i større eller mindre grad med disse. Et argument for å gå fra ordningen hvor ansatte velges av egne grupper, til at det gjøres av alle kirkemedlemmer, er at det vil kunne bidra til å tydeliggjøre rollen deres i kirkedemokratiet. En slik endring vil også bidra til at kirkemøtemedlemmer ikke lenger må søke permisjon eller mister vervet sitt, dersom en skulle få et ansettelsesforhold i Den norske kirke. Dessuten kan det argumenteres for at kirkemedlemmene har forholdsmessig liten innflytelse over sammensetningen av Kirkemøtet, siden de kun velger 77/117 av Kirkemøtets medlemmer (under 66 %). Eventuelt kan det vurderes å fortsette med et eget valg for prester, men at andre ansatte velges på lister som andre kirkemedlemmer. For å sikre at Kirkevalget fortsatt skal være et valg hvor «vanlige kirkemedlemmer» stiller til valg og får tillit til å lede kirken, mener vi det ved en slik eventuell omlegging bør vurderes å om det er behov for å sette en maksimumsbegrensning på hvor mange ansatte som kan stille til valg på de ulike listene, eventuelt sette begrensning på hvor mange som kan bli valgt. Om det fortsatt skal være en egen kvote for prester/andre ansatte, kan det vurderes om disse skal velges i et felles valg. Eventuelt kan det vurderes å innføre en egen kvote for vigslede medarbeidere, og at andre ansatte kan velges på listene sammen med andre kirkemedlemmer. Et alternativ om det fortsatt skal være egne kvoter for prester og andre ansatte, er at det vurderes å la alle kirkemedlemmene delta i valget, ikke bare egne ansattegrupper.
• Den tekniske valgløsningen må være overtydelig på at Kirkevalget faktisk er to valg og at alle kirkemedlemmer kan stemme i begge. I 2023 var ikke dette tydelig nok, slik at det er mulig at flere kun stemte i menighetsrådsvalget siden det lå øverst i løsningen.
• Direkte kommunikasjon med medlemmene er viktig. Det bør derfor vurderes å sende ut valgkort med informasjon om valget til alle medlemmene som har stemmerett. Kommunikasjonen bør helst være fysisk, men det er mulig at digitalt valgkort kan være et fullgodt alternativ.
• Kirkerådet må i kommunikasjonen rundt kirkevalget også kunne synliggjøre og spre informasjon om listene som stiller til valg og deres toppkandidater.
• Det er uenighet i Åpen folkekirke om antall kirkemedlemmer som bor i de ulike bispedømmene bør vektlegges (noe) når Kirkemøtets sammensetning skal vurderes, eller om antallet medlemmer bør være likt som i dag. Den demokratiske logikken ved at de bispedømmene med flest medlemmer bør ha noe bedre representasjon i Kirkemøtet, enn mindre bispedømmer vektlegges av noen. Andre mener at det er viktig å sikre likeverdig representasjon for geografisk store og spredt befolkede bispedømmer, slik at det er tydelig at deres stemme i kirkedemokratiet er ønsket og må vektlegges. Om det skal gjøres en justering i forholdet mellom ulike bispedømmer, er det uansett viktig for Åpen folkekirke at antallet folkevalgte i ulike bispedømmeråd ikke reduseres.
• Åpen folkekirke har vært opptatt av å få inn flere under 30 år på listene våre og styrke unges innflytelse i de kirkelige rådene. Selv om dette ikke er en del av denne høringen, vil vi signalisere at valgordningen må sikre at unge blir får plass på listene og får innflytelse i bispedømmeråd, Kirkemøtet og Kirkerådet. Stemmerettsalderen bør fortsatt være 15 år og vi må sammen forsøke å få flere unge til å benytte seg av stemmeretten.
• Vi støtter at det fortsatt skal være mulig å stille alternative lister ved menighetsrådsvalg. Selv om muligheten ikke er mye brukt, er det fortsatt en demokratisk sikkerhetsventil som det ikke er nødvendig å fjerne, selv om det vil gjøre regelverket til menighetsrådsvalget enklere. Vi støtter også at sperrefristen på 5% på nominasjonskomiteenes lister opprettholdes ved valget til menighetsråd.

Lørdag 22. og søndag 23. mars 2025 avholder Åpen folkekirke landsmøte for tredje gang, etter at vedtektene ble endret i 2020. Landsmøtet er det høyeste organet i Åpen folkekirke og holdes i regelen annethvert år. Delegater på landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte medlemmer i bispedømmeråd/Kirkemøtet, samt delegasjoner fra de elleve regionlagene.

Dette er første landsmøtet etter Kirkevalget i september 2023 og vi fikk et godt valgresultat med 45,4 prosent av stemmene på landsbasis og 34 innvalgte medlemmer. Vi skal på landsmøtet inspirere hverandre og legge grunnlaget for at vi skal fortsette å lede an i arbeidet med å utvikle Den norske kirke som en åpen og demokratisk folkekirke også i årene som kommer.

Alle medlemmer som har betalt medlemsavgift for 2025 har adgang til å være til stede på landsmøtet. De kan av landsmøtet innvilges talerett.

Tid:      lørdag 22. mars klokken 1130 – søndag 23. mars klokken 1530.
Sted:   Scandic Ambassadør hotell, Strømsø Torg 7, Drammen

Foreløpig saksliste til LM 22. og 23. mars 2025

• Leders tale
• Toårsmelding
• Informasjon om budsjett og regnskap
• Erfaringer med valgkampen 2023 og fullmakt til LS om å nedsette programkomité
• Retningslinjer for arbeidet med nominasjonen i Åpen folkekirke i forkant av valget i 2027
• Valgregler for kirkevalget i 2027 – kirkemøtesak
• Ny finansieringsordning for tro- og livssynssamfunn. Den norske kirkes rolle og oppdrag som folkekirke i Norge i 2025.
• Kirkelig undervisning og læring – hva bør barn og unge i ulike aldersgrupper lære om kirken, kristen tro og Bibelen?
• Valg av leder, nestleder og fem AU-medlemmer
• Vedtektsendringer

Valg av delegater til landsmøtet

Regionlagene må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der de
formelt velger delegater til landsmøtet. Det er viktig at delegatene til landsmøtet er demokratisk valgte og faktisk representerer regionlaget (§4 i vedtektene).

Ifølge vedtektene møter alle regionlag med minimum tre medlemmer. I tillegg kan det gis tilleggsdelegater basert på antallet medlemmer i regionlaget. Landsstyret vil på møtet 10. desember vedta terskelnivået for regionlagenes tilleggsrepresentasjon. Utover delegatene som skal velges fra regionlagene, møter leder av regionlaget, leder av Åpen folkekirke UNG og faste medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister på landsmøtet med fulle rettigheter.

Om arbeidsutvalgets forslag om antall ekstra delegater blir vedtatt av landsstyret 10. desember, skal regionlagene velge dette antallet delegater:

Agder og Telemark: 5 delegater
Bjørgvin: 4 delegater
Borg: 4 delegater
Hamar: 4 delegater
Møre: 4 delegater
Nidaros: 4 delegater
Nord-Hålogaland: 3 delegater
Oslo: 7 delegater
Stavanger: 5 delegater
Sør-Hålogaland 3 delegater
Tunsberg: 4 delegater

Viktige frister

21. januar: Frist for å melde saker til LM fra regionlagene. Saker meldes til arbeidsutvalget på post@apenfolkekirke.no, og må være vedtatt på års- eller medlemsmøter i
regionlagene, jfr. vedtektene §4.

1. februar: Frist for å melde seg på landsmøtet. Det betyr at
regionlagene må avholde årsmøte/medlemsmøte i løpet av januar hvor delegater
til landsmøtet blir valgt. Skjema for påmelding vil sendes ut over nyttår.

21. februar: AUs frist for utsending
av sakspapirer til LM.

Praktisk informasjon

Åpen folkekirke betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene. Det er laget egne retningslinjer som skal følges: https://apenfolkekirke.org/reisestotte-og-andre-utlegg/

Delegater under 30 år vil etter planen inviteres til en egen samling på landsmøtehotellet fra fredag 21. til lørdag 22. mars. Nærmere informasjon om dette vil avklares i dialog med styret i Åpen folkekirke UNG.

Ser fram til en god og viktig arbeids- og fellesskapshelg i mars!

På vegne av landsstyret og arbeidsutvalget i Åpen folkekirke,

Gard Sandaker-Nielsen

leder

Vi er midt i Pride-sesongen, og landet rundt farges gater og kirker i regnbuens farger. Stadig flere menigheter feirer regnbuemesser for å vise at kirken er sted hvor vi alle er hjertelig velkomne. Åpen folkekirke deltar selvfølgelig og bidrar til kirkens tydelighet og synlighet.

Her er noen bilder fra den siste tidens markeringer:

Fra Regnbuemesse i Haugesund:

I Vår Frelsers kirke i Haugesund holdt lederen i Stavanger bispedømmeråd Helene Breivik Hellerdal denne viktige appellen:

Det er rom for deg i Den norske kirke.

Du er skapt i Guds bilde, og er uendelig mye verdt, akkurat slik som du er.

Ikke la noen andre få deg til å tro noe annet.

Hvorfor skal jeg bry meg med å gå med regnbuearmbånd? Og hva har regnbueflagget å gjøre i kirka?

Mange syns det blir «litt for mye Pride og regnbueflagg» i juni, og lurer på hvorfor det må snakkes så mye om og synliggjøres så veldig år etter år. Og hvorfor skal Kirken være på pride?

Det er fortsatt farlig å være homofil i store deler av verden. Hele 64 land har fortsatt fengsels- eller dødsstraff for homofili. Statistikk og levekårsundersøkelser viser oss at skeive barn og unge har større sannsynlighet for å få problemer med sin psykiske helse enn andre. Utfordringene deres handler ikke nødvendigvis om at det er vanskelig å være skeiv, men om det som kalles minoritetsstress; stigma, diskriminering og mobbing utenfra på grunn av sin legning, sin identitet.

Torsdag denne uken meldte Nrk at PST har avdekka spredning av høyreekstreme holdninger og oppfordringer til vold, på nettforum og sosiale medier. Unge helt ned til 12-årsalder blir radikalisert og påvirket til å spre hat. Mye av dette var retta mot skeive. Amnesty har også avdekka økning i hatretorikk mot skeive, både i sosiale medier, i debattforum og i det virkelige liv. Transpersoner er de som opplever mest hat og negative fordommer. Flere forteller om at de ikke tør være seg selv fullt og helt, av frykt for å møte negative kommentarer.

Denne hatretorikken og negative holdninger til skeive finnes også i kirka. Vi har dessverre en lang historie med undertrykking og diskriminering av mennesker med LHBT+-identitet. Men utviklingen går i positiv retning, og de siste 10 årene har det skjedd store endringer:

I fjor kom våre biskoper med en uttalelse som erkjenner at kirken altfor lenge har drevet med forskjellsbehandling av homofile, og at biskopenes holdninger til og omtaler av homofili har ført til stor sorg og smerte for mange.

For 10 år siden ble Åpen Folkekirke dannet som reaksjon på Kirkemøtets nei til å åpne for vigsel av likekjønnede. I 2017 kom endelig vedtaket som gjør det mulig for homofile og lesbiske å gifte seg i kirken. Vi har gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse om holdninger til LHBT+ blant ansatte i hele Den norske kirke, og begynt å kurse ansatte i LHBT-tematikk med mål om å skape trygge rom for alle som møter kirka. Helt frem til i fjor sommer var det mulig å diskriminere homofile ved ansettelser i kirka – det er det heldigvis slutt på nå. Her i Haugesund, og på Haugalandet, har vi prester, diakoner, kateketer og andre tilsatte som tydelig står opp for mangfold og likeverd og er åpne om sin positive holdning til likekjønna vigsel. Mange deltar også i Pride-paraden.

I år feirer vi også Mosterjubileet: Ved innføringen av Kristenretten i 1024 fikk hvert menneske tilkjent et helt annet menneskeverd enn før, basert på budskapet om at alle er skapt i Guds bilde. I 2024 skjer det fortsatt krenkelser av menneskers verdi, og jubileet setter derfor søkelys både på det å feire fremskrittene, men også viktigheten av å fortsette å forme et rettferdig og godt samfunn for alle. Derfor er Kirken på pride, fordi kirka skal være «der livet leves». Og fordi kirka bærer Jesu budskap om nestekjærlighet og likeverd for alle.

Fra Regnbuemesse i Kristiansand:

Klikk for å lese preken av Nils Terje Andersen 24.08.24 i Regnbuemesse i Kristiansand domkirke under Skeive Sørlandsdager.

https://skeivtkristentnettverk.no/artikkel-detalj/preken-regnbuemesse-kristiansand

For åtte år siden var det kun heterofile som kunne gifte seg i kirken. For ett år siden kunne du fremdeles bli nektet jobb i kirken om du var gift med en av samme kjønn. Med Åpen folkekirke ved roret er det heldigvis slutt på slike tilstander i folkekirken.

Etter at Kirkemøtet i april 2014 sa nei til kirkelig vigsel av likekjønnede par, så Åpen folkekirke dagens lys. To måneder seinere, 11. juni, ble organisasjonen stiftet med et tydelig mål: Kirken skulle anerkjenne kjærligheten mellom to av samme kjønn og ønske alle par velkommen til vigsel.

Responsen i Kirkevalget i 2015 var overveldende. Med over 61 prosent av stemmene på landsbasis og hele 76 prosent i Oslo bispedømme, fikk Åpen folkekirke mandat til å gjennomføre viktige endringer. Vi har levert.

Her er noen av de gledelige endringene:

• Allerede 1. februar 2017 kunne de to første to mennene si ja til hverandre og få Guds velsignelse i Eidskog kirke.
• Åpen folkekirke har bidratt til større mangfold i kirkens styrende organer. Flere unge, flere med LHBT+identitet og flere «helt vanlige folkekirkemedlemmer» har fått sentrale plasser i kirkedemokratiet.
• Vi har styrket kirkedemokratiet og utviklet folkevalgtrollen, som nå er etablert som en kirkelig styringstjeneste.
• Vi har bidratt til at kirken har fått mange flotte biskoper og andre ansatte som også er opptatt av våre kjernesaker.
• Kirken anerkjenner viktigheten av og har et mer offensivt arbeid for likestilling, inkludering og mangfold.
• Den strukturelle forskjellsbehandlingen av skeive ble det slutt på i Den norske kirke i august 2023, da det ble slått fast at ansatte og søkere som er gift med en av samme kjønn er velkomne som arbeidstakere over hele landet. Her har Den norske kirke vist vei, og gir et tydelig signal til andre tro- og livssynssamfunn om at skeive arbeidstakere ikke skal behandles annerledes enn andre arbeidstakere. Vi håper andre kirkesamfunn kommer etter.
• I to valg har vi fått fornyet tillit – og målet er fortsatt det samme: En kirke som ikke gjør forskjell på folk og hvor vi alle kan komme akkurat som vi er. Vi ønsker du skal erfare at kirken er din, uansett om du går der ofte eller knapt husker veien.

Betyr alle de viktige gjennomslagene at oppdraget er ferdig og Åpen folkekirke kan legge ned? Nei, absolutt ikke. Det at viktige mål blir nådd, betyr ikke at det ikke er nye utfordringer og muligheter som må håndteres. Vi kan heller ikke ta utviklingen for gitt. Flere grupperinger har stilt til valg og fått innvalgt medlemmer i Kirkemøtet, Kirkerådet og bispedømmeråd kjemper for en annen (og reversert) utvikling.

Her er noen av de mange utfordringene vi i Åpen folkekirke ønsker at Den norske kirke skal lykkes med i årene som kommer:

• Skal vi være en levende og åpen folkekirke over hele landet også om 200 år, må vi engasjere og kommunisere med et samfunn der et mindretall sier at de tror på Gud, og som blir mer individualisert og mangfoldig.
• Kirken må bidra konstruktivt til at vi får en god, rettferdig og forutsigbar finansieringsordning av Den norske kirke – og alle de andre tro- og livssynssamfunnene også i framtiden.
• Vi må vi gi barn og unge håp og framtidstro og vi må formidle evangeliet og bibelfortellinger til alle som vokser opp. Det blir det helt avgjørende at vi lykkes med framover.
• Kirkebyggene er våre – alle i soknet eier dem sammen. Kirkene er for søndagsbruk og hverdagsbruk, de er kulturhus og bønnehus, for klage og lovsang. Det må vi bevisstgjøre folk på.
• Den diakonale kraften i evangeliet må frigjøres, og vi må møte folk der de er og gi dem det de trenger. Kirken må bidra til at folk forsones – med seg selv og med den andre. Her er det fortsatt en vei som må gås sammen med skeive og vi står midt i utfordringene i forsoningsarbeidet med samer, kvener og skogfinner. Det er avgjørende at vi sammen finner en vei videre.
• Vi må utvikle en kirkeorganisasjon som får mer ut av hver krone, som deler et felles prosjekt, som er en god arbeidsgiver, og følger opp og skaper gode rammer for frivillige og folkevalgte. Mest mulig ressurser skal brukes der folk bor og lever – i soknet. Sammen med utdanningsinstitusjonene må vi få formidlet at det er stort behov for kantorer og kirkemusikere, kateketer, diakoner og prester, og folk med mange andre utdanninger som gjør at du kan jobbe i kirken. Så skal vi sammen skape arbeidsplasser hvor folk har lyst til å jobbe – lenge.
• Vi trenger menigheter over hele landet som er gode og inkluderende fellesskap som gir tro, håp og livshjelp. Og hvor vi kan erfare at vi er elsket – akkurat som vi er.

Åpen folkekirke fyller 10 år, og vi har mange visjoner for Den norske kirke og samfunnet vi vil jobbe for blir til virkelighet. Vi vil fortsette å være garantisten for en kirke som har åpne dører til kirkerom og fellesskap over hele landet, som ikke måler folks tro og tvil, og som er en aktiv og engasjert samfunnsaktør – og bygger. Og vi lover å fortsette å stille til valg for å gi folk en mulighet til å stemme på en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke også i årene som kommer.

Gard Sandaker-Nielsen

leder i Åpen folkekirke