Last ned/utskrift: Valprogram Open folkekyrkje 2023-2027

Her kan du finne andre språkutgåver: Nordsamisk utgave – Bokmålsutgave

Vil du støtte det viktige kyrkjepolitiske arbeidet med medlemskapen din?

Valprogrammet vart vedteke på Open folkekyrkje sitt landsmøte 12. mars 2023. 

OPEN

Den norske kyrkja skal vidareutviklast som ei open, inkluderande og demokratisk folkekyrkje. Kyrkja skal vere open for alle, fremje menneskeverd og motarbeide diskriminering. Kyrkjedørene skal vere opne fleire dagar i året, for alle som ønskjer å bruke tid i kyrkjerommet.

FOLK

Alle menneske skal kunne kjenne seg velkomne, og bli sett og bekrefta. Kyrkja har ikkje A- og B-medlemar, dåpen er det einaste medlemskriteriet. I kyrkja skal heile livet kunne levast, og alle skal få rom og hjelp til å finne seg sjølv og vere seg sjølv. Kyrkja skal vere tydeleg og til stades i lokalmiljøet, og ein naturleg stad å kome til for alle.

I ei tid der vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i fleire land, må Den norske kyrkja stå opp mot urett, ta ansvar for skaparverket og fremje menneskeverdet.

KYRKJE

Den norske kyrkja er ei landsdekkande og demokratisk folkekyrkje som forkynner evangeliet og vernar om menneskjas verdi. Open folkekyrkje vil arbeide for å styrkje folk si kjensle av å høyre til i kyrkja, slik at den kristne trua er levande og gjev meining for den enkelte. Vi vil legge til rette for gode møteplassar og bidra til å styrkje religionsdialogen. Å forvalte kristendomen inn i ei ny tid, krev at vi opnar oss.

Kyrkja må inspirere til engasjement for skaparverket, mot sosial urett, og for solidaritet med fattige og forfølgde. Ho må òg bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebattar som inkluderer fleire og som bidreg til eit livssynsopent samfunn.

Sidan starten i 2014 har Open folkekyrkje bidrege til at Den norske kyrkja har vorte meir open for eit mangfald av menneske med ulike livserfaringar. Dette er ei utvikling som vi ønskjer skal halde fram. Vi treng stadig å tenkje nytt om korleis vi er kyrkje.

Kyrkja som folkekyrkje

Kyrkja er der gjennom heile livet – frå fødsel og dåp, til død og gravferd. Ho er der i kvardag og høgtid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsle og gravferd set viktige rammer om livet og er heilt sentrale i relasjonen mellom folk og kyrkje. Medlemmene si deltaking i kyrkjedemokratiet er viktig for folkekyrkja si forankring i lokalsamfunnet.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

• gjer folk medvitne om at kyrkja er deira, og engasjerer til deltaking.
• styrkjer rammene for den folkevalde leiinga og gjev betre opplæring for folkevalde.
• har direkteval til sokneråd og bispedømeråd/Kyrkjemøtet.
• har val til bispedømeråd/Kyrkjemøte med ulike listealternativ, som synleggjer ulikskapane mellom listene for kyrkjemedlemmene.
• forankrar all leiing i demokratiske organ.[1]
• sørgjer for at avgjerdsprosessane er opne, transparente og i eit språk som er lett tilgjengeleg. Forvaltningsloven, Offentleglova og reglar om offentlege organ i Arkivlova skal gjelde for verksemda i kyrkjelege organ, slik det er nedfelt i kyrkjeordninga. Dersom dette prinsippet må vike på grunn av andre lovreguleringar, bør Kyrkjemøtet be lovgjevar om ei lovfesting også for Den norske kyrkja.
• vurderer samansettinga av Kyrkjemøtet.
• vurderer ordninga for utpeiking av biskopar, samt ser på moglegheita for å innføre åremål.
• styrkar samisk og kvensk kyrkjeliv. Det skal vere utval for samisk kyrkjeliv i alle bispedøme, og det skal utviklast ein ny strategi for samiske språk i Den norske kyrkja.
• tek eit oppgjer med diskrimineringa og forskjellsbehandlinga av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar+ (LHBT+).
• utviklar gravferdspraksisen og sikrar etterlatne og sørgjande innverknad på utforminga av den kyrkjelege gravferdsseremonien.
• sikrar at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.
• er open, synleg og tilgjengeleg i digitale kanalar.
• anerkjenner kor viktig det er med opne kyrkjebygg og prioriterer det over heile landet.
• tek i vare kulturhistorisk verdfulle bygg og inventar, og anerkjenner kor viktige og verdifulle desse er.
• gjer det lett å vere frivillig – på frivilligheitas eigne premiss. Frivillige og frivillig leiarskap er heilt nødvendig for Den norske kyrkja.
• utviklar teologisk og kyrkjefagleg kompetanse for folkekyrkja i ei ny tid.
• styrkar Døvekyrkja og legg til rette for teiknspråket sin plass i Den norske kyrkja.

[1] Dei ulike tenesteordningane som set rammer for tenesta til biskopar, prestar, diakonar, kateketar og kantorar er alle vedtekne av Kyrkjemøtet og slik forankra i eit demokratisk organ med avgjerdsmynde.

Kyrkja i samfunnet

Den norske kyrkja er med si historie, landsdekkande omfang og breidda i arbeidet, ein betydeleg samfunnsaktør. Evangeliet og kyrkja si formidling av den kristne bodskapen bidreg til å påverke og forme det norske samfunnet sine verdiar, haldningar og menneskesyn. Kyrkja skal vere til stades der folk lever, og saman med det offentlege, næringslivet og resten av sivilsamfunnet motarbeide utanforskap og bygge gode fellesskap.

Internasjonalt skal Den norske kyrkja bidra til fred og nedrusting, forsoning, rettferd og berekraftig utvikling. Kyrkja må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kyrkjefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand frå diskriminering og rasisme.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

Lokalt

• satsar på diakoni og utvidar samarbeidet med det offentlege og frivillige for å forebygge utanforskap og skape større fellesskap.
• gjennom samskaping med kommune, frivillige organisasjonar og private aktørar utviklar gode og inkluderande lokalsamfunn over heile landet.
• styrkjer kyrkjelydane sitt arbeid med å inkludere flyktningar og etniske minoritetar i lokalsamfunnet.
• opnar kyrkjerommet slik at fleire kan ta det i bruk.
• skapar rause, opne kristne fellesskap som inviterer til tru og engasjement.

Nasjonalt

• går i front og kjempar for menneskerettar, miljø og rettferd.
• tek sin del av ansvaret for klimaendringane. Kyrkja skal erkjenne klimakrisa og naturtapskrisa som ein eksistensiell trussel mot livet på jorda, og arbeide for at fleire forpliktar seg til å la investeringar og drift vere i samsvar med FNs berekraftsmål.
• fører eigen klimarekneskap og fremjar eit grønt arbeidsliv.
• Etablerer eit klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i kyrkjelydane. Det må leggast til rette slik at flest mogleg av kyrkjene og andre hus i kyrkjeleg eige vert plusshus.
• motarbeider alle former for hatprat, vald og ekstremisme og er ei tydeleg stemme mot diskriminering og rasisme.
• er ei høyrbar stemme i samfunnsdebatten.
• anerkjenner mangfaldet og held fram med å vie likekjønna par.
• tilbyr trygge rom, der menneske som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
• tek ei tydeleg rolle i det pågåande forsoningsarbeidet mellom samane, kvenene, norskfinnane og Den norske staten.
• sørgjer for at samiskspråkleg prest/diakon er tilgjengeleg i fleire bispedøme.

Internasjonalt

• brukar eigne erfaringar i møte med søsterkyrkjene over heile verda for å stoppe diskriminering av LHBT+-personar i kyrkjene i alle land.
• tydeleggjer kva satsingar og saker Den norske kyrkja skal prioritere i Kyrkjenes verdsråd og andre økumeniske samanhengar.
• vedtek ein instruks som skal vere styrande for Den norske kyrkja si deltaking og representasjon i internasjonale organisasjonar.
• formidlar at misjon handlar om å opne evangeliet for menneske som vert haldne utanfor.

Kyrkja og kunsten

Kyrkja er ein viktig kulturberar – mellom anna i salmar, kyrkjemusikk, arkitektur og kyrkjekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kyrkja sitt kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gjev tilhøyrsle til kyrkja.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

• skapar kunst som gjev rom for livstolking og utfalding for alle aldersgrupper.
• samarbeider med kunstnarar i og utanfor kyrkja for å skape kunst som rører og er relevant for vår tid.
• gjev plass til ulike stemmer i kyrkja sitt kulturliv og er arena for eit vidt spekter av kulturuttrykk.
• ser kyrkjemusikken og korarbeidet for både barn og vaksne som eit berande element i kyrkja sitt liv.
• tek ansvar for at kyrkja si rike kulturhistorie skal vere levande og tilgjengeleg i heile landet.
• sørgjer for at kulturen og kunstuttrykka si betydning for kyrkja sitt arbeid vert spegla i dei kyrkjelege budsjetta.
• verdset og etterspør lokale tradisjonar.
• støttar skeiv kunst.
• etablerer ein nasjonal kyrkjeleg kulturpris.

Kyrkja, barn og unge

Barn og ungdom skal bli høyrde, sett og tekne på alvor. Kyrkja skal opplevast som ein samlingsstad som bygger gode fellesskap for barn og unge – der alle kan vere seg sjølv. Kyrkjerommet skal vere ein stad for ro, trøyst, bøn og glede.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

• kjempar mot og motverkar utanforskap, einsemd og psykisk uhelse – særskilt mellom ungdom, unge vaksne og studentar – ved å skape lavterskeltilbod og trygge rom i samarbeid med dei kristne barne- og ungdomsorganisasjonane.
• går i front og kjempar for menneskerettar, klima og rettferd, saman med dei unge.
• spør unge menneske kva dei treng og bidreg til fleire aktivitetar styrte av dei unge sjølv.
• skapar trygge, opne møteplassar for barn, ungdom, unge vaksne og studentar.
• finn nye vegar og nytt språk for å snakke om liv, tru og tvil i konfirmasjonstida.
• gjer bibelforteljingane og kristen tru aktuell og tilgjengeleg for unge i ei ny tid.
• brukar kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
• har eit kyrkjedemokrati der det er lett å delta og der unge vert motiverte og får reell påverknad – heilt frå lokalkyrkjelyden til nasjonalt nivå.
• bidreg til at samarbeidet med dei kristne barne- og ungdomsorganisasjonane vert enda tettare og meir forpliktande.

Kyrkja som arbeidsgjevar og arbeidsplass

Den norske kyrkja er ein stor arbeidsplass med arbeidsgjevaransvar nasjonalt og lokalt. Kyrkja skal vere ein profesjonell arbeidsgjevar som ikkje diskriminerer og som har rom for mangfald uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi arbeider for ei kyrkje som:

• har god og kompetent leiing på alle nivå. Det skal utviklast ei plattform for leiing som tydeleggjer forventningane til leiarskapen i kyrkja.
• utviklar ein god, effektiv og samanhengande organisasjon, med samordna leiarskap lokalt.
• lyser ut alle stillingar med ei mangfaldserklæring som oppfordrar alle kvalifiserte kandidatar til å søkje.
• har eit aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfaldsarbeid som også gjeld frivillige og folkevalde.
• sluttar å bruke unntaket i Likestillings- og diskrimineringsloven for å utestengje kvalifiserte søkjarar med LHBT+-identitet.
• har eit godt arbeidsmiljø og gjev dei tilsette høve til profesjonell vekst og fagleg utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er råd skal ein tilby heiltids-stillingar.
• ikkje let tilsette reservere seg mot å samarbeide med andre tilsette, folkevalde eller frivillige.
• Har ein effektiv ressursbruk som støttar og styrkjer arbeidet lokalt – der livet vert levd.
• er god på å dele erfaringar på tvers av kyrkjelydar, prosti og bispedømme.
• etablerer nye møteplassar mellom lokale og regionale nivå.

Last ned/utskrift: Valprogram Open folkekyrkje 2023-2027

(Foto: John Erlandsen. Lisens: CC BY SA 3.0)

Last ned/utskrift: Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027

Her kan du finne andre språkutgåver: Nynorsk utgåve – Bokmålsutgave

Vil du støtte det viktige kirkepolitiske arbeidet med ditt medlemskap?

Valgprogrammet ble vedtatt på Åpen folkekirkes landsmøte 12. mars 2023. 

RABAS

Norgga girku galgá ain ovddiduvvot rabas, fátmmasteaddji ja demokráhtalaš álbmotgirkun. Girku galgá leat rabas buohkaide, ovddidit olmmošárvvu ja vuosttaldit vealáheami. Girkouvssat galget leat rahpasat juohkehažžii guhte háliida áiggi golahit girkolanjas, ja nu galget leat dávjjibut boahtteáiggis go dál.

OLBMOT

Buohkat galget dovdat ahte leat buresboahtin girkui, ahte girku sin oaidná ja dohkkeha. Girkus eai leat A- dahje B-miellahtut – gásta lea áidna miellahttuvuođa eaktun. Galgá leat vejolaš eallit ollislaš eallima girkus, ja buohkaide galgá láhččojuvvot lanja ja áiggi gávdnat iežas, leat iežas nu mo lea ge. Girku galgá leat čielggas ja oinnolaš lagasbirrasis, ja galgá leat lunddolaš čoahkkananbáiki buohkaid várás.

Dán áigge, go vásihit soađi, eahperáfi, polariserema ja máŋgga riikkain lea heahtedilli, de ferte Norgga girku vuosttaldit eahpevuoiggalašvuođaid, váldit ovddasvástádusa Ipmila sivdnádusas ja ovddidit olmmošárvvu.

GIRKU

Norgga girku lea riikaviidosaš ja demokráhtalaš álbmotgirku mii sárdnida evangeliuma ja suddje olmmošárvvu. Rabas álbmotgirku áigu nannet olbmuid gullevašvuođa girkui, vai risttalaš osku bissu ealasin ja mearkkašahtti juohkehažžii. Mii áigut láhčit saji buriid deaivvadanbáikkiide ja váikkuhit oskudialoga nanusmahttimii. Risttalašvuođa hálddašit ođđa áiggis eaktuda rabasvuođa.

Girku ferte movttiidahttit bargat sivdnádusa buorren, vuosttaldit sosiálalaš eahpevuoigatvuođaid, ja ovddidit solidariteahta gefiiguin ja oaguhuvvon olbmuiguin. Ferte maiddái geavahit posišuvnnas loktet servodatdigaštallamiid mat fátmmastit eanebuid, ja mat ovddidit servvodaga mii lea rabas buohkaide beroškeahttá makkár eallinoaidnu lea.

Rabas álbmotgirku vuođđuduvvui 2014. Das rájes leat mii váikkuhan dasa ahte Norgga girku lea eanet rahpasan iešguđetlágan olbmuide geain leat iešguđetlágan eallinvásáhusat. Mii háliidit joatkit dáinna. Mii dárbbašit ain gažadit ja smiehtadit man láhkai mii leat girku.

Girku álbmotgirkun

Girku lea olbmuid lahka eallingeainnu alde – riegádeamis ja gásttas gitta jápmimii ja hávdádeapmái. Girku lea olbmuid lahka árgan ja bassin, ilolaš ávvudemiin, heađis ja morrašis. Gásta, konfirmašuvdna, náitaleapmi ja hávdádeapmi bidjet nana rámmaid eallimis ja leat guovddážis álbmoga ja girku gaskavuođas. Miellahtuid searvama girkodemokratiijas lea dehálaš álbmotgirku báikkálaš servodahkii sajádahkii.

Mii bargat girku ovddas mii:

• dahká olbmuid diehttevažžan das, ahte girku lea sin, ja mii movttiidahttá aktiivvalaš searvamii.
• nanne álbmotválljejuvvon jođiheami rámmaid, ja mii addá buoret oahpu álbmotválljejuvvon áirasiidda.  
• lágida njuolgaválggaid searvegodderáđđái ja bismagodderáđđái/girkočoahkkimii.  
• vuođđuda bismagodderáđđeválggaid iešguđetge listtuin mat čájehit válljejeaddjiide iešguđetge listtu iešvuođaid.
• vuođđuda buot jođiheami demokráhtalaš orgánain.[1]
• geahččá bearrái ahte mearridanproseassat leat rahpasat, oinnolaččat ja čilgejuvvon áddehahtti gielas. Hálddašanláhka, almmolašláhka ja arkiivalága njuolggadusat almmolaš orgánaid birra galget gustot buot girkolaš doaimmaide, nu mo lea čilgejuvvon girkovuogádagas. Jus dán prinsihpa lea bággu guođđit eará láhkamearrádusaid dihte, de galggašii Girkočoahkkin bivdit láhkaaddi eiseválddiid bidjat lága gustovažžan maiddái Norgga girkui.
• árvvoštallá Girkočoahkkima áirasiid ortnega.
• árvvoštallá ortnega man mielde bismmat nammaduvvojit, mii maiddái geahčada vejolašvuođa dahkat bismaámmáha mearreáigeámmáhin.
• nanne sámi ja kvena girkoeallima. Ásahuvvojit sámi girkoeallima lávdegottit juohke bismagottis, ja ráhkaduvvo ođđa strategiija sámegielaid ovddas Norgga girkus.
• duođas geahččá bonju (LHBT+) olbmuid vealáheami ja meannudeami nu mo lea dáhpáhuvvan girkus, ja rievdada dan vai ii dáhpáhuva šat.
• ovddida hávdádanpráksisa vai sihkkarastá oapmahaččaide ja morašteaddjiide váikkuheami girkolaš hávdádussii.
• sihkkarastá ahte buohkat sáhttet váldit oasi girkolaš doaluin beroškeahttá ekonomiijas, čearddalašvuođas, seksuála sojus, sohkabealidentiteahtas ja sohkabealovdanbuktimis, agis ja doaibmanávccain.
• lea rabas, oinnolaš ja olahanmuttus digitála kanálain.
• dohkkeha man dehálaš lea doallat girkuid rahpasat miehta riikka, ja vuoruha dan. 
• váldá vára kulturhistorjjálaš dehálaš viesuid ja dávviriid, ja dohkkeha dáid mearkkašumi ja árvvu.
• dahká álkin leat eaktodáhtolaš mielbargin. Eaktodáhtolaš mielbargit ja eaktodáhtolaš jođiheapmi let áibbas dárbbašlaččat Norgga girkui, eaktodáhtolašvuođa eavttuid mielde. 
• ovdánahttá teologalaš ja girkofágalaš gelbbolašvuođa álbmotgirkui dálá áigái.
• nanne bealjehis olbmuid girku, ja láhčá dili seavagiela sajádahkii Norgga girkus.

[1] Iešguđetge bargoortnegat mat bidjet rámmaid bismmaid, báhpaid, diakonaid, katekehtaid ja kántoriid bargguide lea girkočoahkkin mearridan, ja danin dat vuođđuduvvojit demokráhtalaš mearridanválddis.

Girku servvodagas

Norgga girku lea historjjáinis, miehta riikka lagasvuođainis ja surggiidrasttildeaddji bargguinis dehálaš servodataktevran. Evangeliuma ja risttalašvuođa sáni gaskkusteapmi váikkuha ja hábme Norgga servvodaga árvvuid, guottuid ja olmmošoainnu. Girku galgá leat doppe gos olbmot ellet, ja galgá ovttasbargguin almmolašvuođas, ealáhusaiguin ja siviila servvodagain muđui vuosttaldit oktonasvuođa ja baicce hukset nana ja buori searvevuođaid.

Riikkaidgaskasaččat galgá Norgga girku váikkuhit ráfái, vearjogeahpedeapmái, soabadeapmái, vuoiggalašvuhtii ja nanaguoddevaš ovdáneapmái. Girku ferte hástalit ja hástaluvvot riikkaidgaskasaš girkosearvevuođas čuollat olmmošárvvu beali iige doarjut vealáheami dahje rasismma.

Mii bargat girku ovddas mii:

Báikkálaččat

• áŋgiruššá diakoniija ovddas, ja viiddida ovttasbarggu sihke almmolaš ásahusaiguin ja eaktodáhtolaččaiguin hehtten dihte oktonasvuođa ja duddjon dihte stuorát searvevuođaid.
• ovttasbargá gielddaiguin, eaktodáhtolaš servviiguin ja priváhta aktevrraiguin ovdánahttit buriid ja fátmmasteaddji báikkálaš servvodagaid miehta riikka.
• nanne searvegottiid barggu inkluderet báhtareaddjiid ja čearddalaš unnitlogujoavkkuid báikkálaš servodahkii.
• rahpá girkolanja vai eanebut sáhttet dan geavahišgoahtit.
• hábme utnolaš, rabas risttalaš searvevuođaid mat bovdet oskui ja beroštupmái.

Nationála dásis

• rahčá olmmošvuoigatvuođaid, luonddu ja vuoiggalašvuođa ovddas.
• váldá oasistis dálkkádatrievdademiid ovddasvástádusas. Girku galgá duođaštit dálkkádatkriisa ja luonddugáhttenkriisa eksistentiála áittan buot eallimii eatnanspáppas, ja bargat dan ovddas ahte eanebuid geatnegahttá iežaset čuovvut ON nanaguoddevašmihttomeriid sihke investeredettiin ja doaimmahettiin ealáhusaideaset.
• doallá dálkkádatrehketdoalu iežas doaimmas ja ovddida ruoná bargoeallima.
• ásaha dálkkádatfoandda ja gelbbolašvuođaguovddáža searvegottiid beaktilis energiijageavaheami várás. Ferte láhčit dili dása ahte nu máŋgga girku ja eará girkoviesu go vejolaš, šaddet plussaviesut.
• vuosttilda juohke lágan vaššiságaid, veahkaválddálašvuođa ja ekstremismma, ja mii lea čielga jietna vealáheami ja rasismma vuostá.
• lea čielga jietna mii gullo servodatdigaštallamis.
• dohkkeha máŋggabealatvuođa ja ain joatká náitimis náittospáraid beroškeahttá sohkabeale.
• fállá oadjebas lanjaid, gos olbmot geat leat vásihan oaguheami ja veahkaválddálašvuođa sáhttet fidnet gievrudaga ja ođđa eallinmovtta.
• váldá čielga rolla seanadanbarggus mii dál dáhpáhuvvá sápmelaččaid, kvenaid, norggasuopmelaččaid ja Norgga stáhta gaskkas.
• fuolaha ahte sámegielat báhppa dahje diakona lea olahanmuttus eanet bismmagottiin.

Riikkaidgaskasaččat

• geavaha vásáhusaidis go deaivvada girkuiguin miehta máilmmi eastadan dihte bonju (LHBT+) olbmuid vealáheami.
• čielggada mii áššiid ja áŋgiruššamiid Norgga girku galgá vuoruhit Girkuid máilmmiráđis ja eará ekumenalaš oktavuođain.
• mearrida njuolggadusaid mat leat stivrejeaddji Norgga girku oasseváldimii ja ovddasteapmái riikkaidgaskasaš organisašuvnnain.
• ovdanbuktá ahte miššuvdna lea evangeliuma rahpat olbmuide geat dál leat dan olggobealde.

Girku ja dáidda

Girku lea dehálaš kulturguoddi – earret eará sálmmaid, girkomusihka, arkitektuvrra, girkodáidaga, báikkálaš kultuvrra ja historjjá bokte. Maiddái min áiggis boktá girku kultureallin ja dáidda beroštumi, ja addá gullevašvuođa girkui.

Mii bargat girku ovddas mii:

• ráhkada dáidaga mii addá saji eallindulkomii ja buori eallimii buot ahkejoavkkuide.
• ovttasbargá dáiddáriiguin girkus ja dan olggobealde ráhkadit dáidaga mii čuohcá, ja mii lea relevánta.
• láhčá saji máŋggalágan jienaide girku kultureallimis ja mii lea arena máŋggalágan kulturovdanbuktimiidda.
• oaidná girkomusihka ja koarrabarggu sihke mánáid ja ollesolbmuid várás dehálaš oassin girkueallimis.
• váldá ovddasvástádusa das, ahte girku rikkis kulturhistorjá lea ealli ja olahanmuttus miehta riikka.
• geahččá bearrái ahte kultuvrra ja dáidaga dehálašvuohta girku bargguide oidno girku bušeahtain.
• árvvusatná ja jearaha báikkálaš árbevieruid.
• doarju bonju (LHBT+) dáidaga.
• ásaha nationála girkolaš kulturbálkkašumi.

Girku, mánát ja nuorat

Mánát ja nuorat galget gullot ja váldojuvvot duođalažžan. Nuorat ja mánát galget beassat vásihit girku deaivvadanbáikin mii hukse buriid oktavuođaid, gos buohkat sáhttet leat nu mo leat ge. Girkolatnja galgá leat ráfi, jeđđehusa, rohkosa ja ilu latnjan.

Mii bargat girku ovddas mii:

• eastada ja hehtte oktonasvuođa, olggoštallama ja psyhkalaš dearvvasmeahttunvuođa, eandalii nuoraid, nuorra ollesolbmuid ja studeanttaid gaskkas, mii danin hábme oadjebas lanjaid ja fálaldagaid maidda buohkat sáhttet álkit searvat, ovttasbargguin risttalaš mánáid- ja nuoraidservviiguin.
• čuollá olmmošvuoigatvuođaid, dálkkádaga ja vuoigatvuođaid beali – nuoraiguin ovttas.
• jearrá nuoraid maid sii ieža dárbbašit, ja váikkuha dasa ahte nuorat ieža stivrejit eanet doaimmaid.
• hábme oadjebas, rabas deaivvadanbáikkiid mánáid, nuoraid, nuorra ollesolbmuid ja studeanttaid várás.
• gávdná ođđa bálgáid ja ođđa giela dasa ahte hállat eallima, oskku ja eahpevissisvuođaid birra konfirmántaáiggis.
• dahká biibbalmuitalusaid ja risttalaš osku áigeguovdilin ja olámuttos nuoraid várás.
• geavaha dáidaga ja kreativiteahta mánáid- ja nuoraidbarggus.
• doalaha girkodemokratiijas nu, ahte lea álki váldit oasi, ja vai nuorat movttiidahttojuvvojit ja duođas besset váikkuhit buot dásiin báikkálaš searvegottis gitta nationála dássái.
• váikkuha dasa ahte ovttasbargu risttalaš mánáid- ja nuoraidservviiguin šaddá vel lagat ja eanet geatnegahtti.

Girku bargoaddin ja bargobáikin

Norgga girku lea stuorra bargobáiki mas leat bargoaddit sihke nationála ja báikkálaš dásis. Girku galgá leat profešuvnnalaš bargoaddi mii ii vealát geange, ja mii fátmmasta máŋggabealatvuođa sihke čearddalašvuođa, agi, sohkabealeidentiteahta, doaibmadási ja seksuála soju dáfus.

Mii bargat girku ovddas mii:

• jođihuvvo bures ja gelbbolaččat juohke dásis. Galgá ovdánahttojuvvot jođihanvuođđu mii čielggada makkár girku jođiheapmi galgá leat.
• ovdánahttá buori, beaktilis ja ollislaš organisašuvnna, mas lea oktasaš báikkálaš jođiheapmi.
• almmuha buot rabas virggiid máŋggabealatvuođacealkámušain mii ávžžuha buot gelbbolaš kandidáhtaid ohcat daid.
• aktiivvalaččat fievrrida ovttadássásaš- fátmmastan- ja máŋggabealatvuođabarggu mii maiddái guoská eaktodáhtolaččaid ja álbmotválljejuvvon áirasiid.
• heaitá geavaheames ovttadássásaš- ja vealahanlága spiehkastaga mii addá vejolašvuođa olgguštit gelbbolaš ohcciid geain lea bonju (LHBT+) identiteahta.
• doalaha buori bargobirrasa ja addá bargiide vejolašvuođa buoridit profešuneala dásiset ja ovdánit fágalaččat viidásat oahpahusa bokte. Nu guhkás go lea vejolaš, fállojuvvojit ollesáiggevirggit.
• ii divtte bargiid biehttalit ovttasbargamis eará bargiiguin, álbmotválljejuvvon áirasiiguin dahje eaktodáhtolaččaiguin.
• geavaha resurssaidis beaktilis vuogi mielde doarjjun- ja nannen dihte báikkálaš barggu, doppe gos olbmot ellet ge.
• lea čeahppi juohkit vásáhusaid searvegottiid, proavásgottiid ja bismmagottiid gaskkas.
• vuođđuda ođđa deaivvadanbáikkiid báikkálaš ja regionála dásiid várás.

Last ned/utskrift: Rabas álbmotgirku válgaprográmma 2023-2027

Last ned/utskrift: Valgprogram Åpen folkekirke 2023-2027

Her kan du finne andre språkutgaver: Nordsamisk utgave – Nynorsk utgåve

Vil du støtte det viktige kirkepolitiske arbeidet med ditt medlemskap?

Valgprogrammet ble vedtatt på Åpen folkekirkes landsmøte 12. mars 2023. 

ÅPEN

Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet.

FOLK

Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkomne, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer – dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle.

I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet.

KIRKE

Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for å styrke folks tilhørighet til kirken, slik at den kristne troen holdes levende og får betydning for den enkelte. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever at vi åpner oss.

Kirken må inspirere til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte. Den må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn.

Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette. Vi trenger stadig å tenke nytt om hvordan vi er kirke.

Kirken som folkekirke

Kirken er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Medlemmenes deltakelse i kirkedemokratiet er viktig for folkekirkens forankring i lokalsamfunnet.

Vi jobber for en kirke som:

• bevisstgjør folk om at kirken er deres, og engasjerer til deltakelse.
• styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.
• har direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet.
• baserer valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet på forskjellige listealternativer som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.
• forankrer all ledelse i demokratiske organer.
• sørger for at beslutningsprosesser er åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig. Forvaltningsloven, offentleglova og regler om offentlige organer i arkivlova skal gjelde for den virksomhet som drives av kirkelige organer slik det er nedfelt i kirkeordningen. Hvis dette prinsippet må vike på grunn av andre reguleringer nedfelt i lov, bør Kirkemøtet be lovgiver om en lovfesting også for Den norske kirke.
• vurderer sammensetningen av Kirkemøtet.
• vurderer ordningen for utpeking av biskoper, samt muligheten for å innføre åremål.
• styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.
• tar et oppgjør med diskrimineringen og forskjellsbehandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).
• utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien.
• sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.
• er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.
• anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.
• ivaretar sine kulturhistorisk verdifulle bygninger og inventar, og anerkjenner deres betydning og verdi.
• gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.
• utvikler teologisk og kirkefaglig kompetanse for folkekirken i en ny tid.
• styrker døvekirken og legger til rette for tegnspråkets plass i Den norske kirke.

[1] De ulike tjenesteordningene som setter rammer for tjenesten til biskoper, prester, diakoner, kateketer og kantorer er vedtatt av Kirkemøtet og slik forankret i et demokratisk beslutningsorgan.

Kirken i samfunnet

Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med det offentlige, næringsliv og øvrig sivilsamfunn motarbeide utenforskap og bygge gode fellesskap.

Internasjonalt skal Den norske kirke bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre og la seg utfordre av det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand fra diskriminering og rasisme.

Vi jobber for en kirke som:

Lokalt

• satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.
• gjennom samskaping med kommunene, frivillige organisasjoner og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.
• styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.
• åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.
• skaper rause, åpne kristne fellesskap som inviterer til tro og engasjement.

Nasjonalt

• går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.
• tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og jobbe for at flere forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.
• fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.
• etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene. Det må tilrettelegges slik at flest mulig kirker og andre hus i kirkens eie blir plusshus.
• motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme og er en tydelig stemme mot diskriminering og rasisme.
• er en hørbar stemme i samfunnsdebatten.
• anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.
• tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
• tar en tydelig rolle i det pågående forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene, norskfinnene og Den norske stat.
• sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer.

Internasjonalt

• bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.
• tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.
• vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.
• formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor.

Kirken og kunsten

Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og kirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken.

Vi jobber for en kirke som:

• skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper.
• samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.
• gir plass til ulike stemmer i kirkens kulturliv og er en arena for et bredt spekter av kulturuttrykk.
• ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.
• tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.
• sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i kirkens budsjetter.
• verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.
• støtter skeiv kunst.
• etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris.

Kirken, barn og unge

Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted som bygger gode fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Kirkerommet skal få være et sted for ro, trøst, bønn og glede.

Vi jobber for en kirke som:

• bekjemper og motvirker utenforskap, ensomhet og psykisk uhelse, spesielt blant ungdom, unge voksne og studenter, ved å skape lavterskeltilbud og trygge rom i samarbeid med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.
• går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.
• spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.
• skaper trygge, åpne møteplasser for barn, ungdom, unge voksne og studenter.
• finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.
• gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.
• bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
• har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor unge motiveres og får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.
• bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende.

Kirken som arbeidsgiver og arbeidsplass

Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi jobber for en kirke som:

• har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til lederskap i kirken.
• utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, med samordnet lederskap lokalt.
• lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.
• har et aktivt likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid som også gjelder frivillige og folkevalgte.
• slutter å benytte seg av unntaket i likestillings- og diskrimineringsloven for å utestenge kvalifiserte søkere med LHBT+ identitet.
• har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.
• ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.
• har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.
• er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.
• etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer.

Last ned/utskrift: Valgprogram Åpen folkekirke 2023-2027

(Foto: Pixabay)