Programkomitéen i Åpen folkekirke fremmer med dette forslag til valgprogram Åpen folkekirke skal gå til valg på i Kirkevalget 2023. Programmet vil gjelde for valgperioden fram til 2027.

Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd/Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot dette valget. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt.

Komitéen som har utarbeidet forslag til valgprogram ble valgt på landsmøtet til Åpen folkekirke i mars 2022, og har bestått av:

• Gard Sandaker-Nielsen, arbeidsutvalget, Oslo (leder)
• Eiel Holten, arbeidsutvalget, Bjørgvin
• Gro Bergrabb, arbeidsutvalget, Sør-Hålogaland
• Anne Dalheim, Nord-Hålogaland
• Linn Strømme Hummelvoll, Tunsberg
• Kai Steffen Østensen, Agder og Telemark
• Kari Falk, Oslo/ Tunsberg
• Gunnar Winther, Nidaros

I oktober og november gjennomførte programkomiteen høring på et utkast til valgprogram. Programutkastet ble lagt på nettsiden, spredt til medlemmer og ulike samarbeidspartnere og det ble sendt til uttalelse i regionlagene. Vi vil takke for arbeidet som har blitt lagt ned for å svare på høringen. Programkomiteen mottok mange gode forslag og innspill som har
bidratt til å forbedre programmet. Høringsutkastet som ble sendt på høring kan leses her:

https://apenfolkekirke.org/2022/10/horingsutkast-til-apen-folkekirkes-valgprogram-forperioden-2024-2027/

Valgprogrammet for inneværende periode kan leses her: https://apenfolkekirke.org/2019/02/valgprogram-2020-2023/

Det er en samstemt komité som nå fremmer forslaget til valgprogram, som skal vedtas på Åpen folkekirkes landsmøtet i Oslo 11. og 12. mars 2023.

Du kan laste ned en PDF av programforslaget her:
https://apenfolkekirke.org/wp-content/uploads/2023/01/Programkomiteens-forslag-til-Apen-folkekirkes-valgprogram-2023.pdf

På vegne av programkomitéen
Oslo, 10. januar 2023

Gard Sandaker-Nielsen
leder

Valgprogram for Åpen folkekirke 2023 – 2027

ÅPEN

Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen og demokratisk folkekirke. Kirken skal
være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet.

FOLK

Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkomne, bli sett og bekreftet. Kirken har ikke A- og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves og alle skal få rom og hjelp til å finne seg selv og være seg selv. Kirken skal være tydelig og tilstede i lokalmiljøet og et naturlig sted å komme til for alle.

I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske
kirke stå opp mot urett, ta ansvar for skaperverket og fremme menneskeverdet.

KIRKE

Den norske kirke er en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forkynner evangeliet
og verner om menneskers verdi. Åpen folkekirke vil arbeide for at den kristne troen holdes
levende. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen. Å
forvalte kristendommen inn i en ny tid, krever at vi åpner oss.

Kirken må inspirere til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for
solidaritet med fattige og forfulgte. Den må også bruke sin posisjon til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn.

Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til at Den norske kirke har blitt mer åpen for
et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette.
Vi trenger stadig å tenke nytt om hvordan vi er kirke.

Kirken som folkekirke

Kirken er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag
og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige
rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke. Medlemmenes
deltakelse i kirkedemokratiet er viktig for folkekirkens forankring i lokalsamfunnet.

Vi jobber for en kirke som:

• bevisstgjør folk om at kirken er deres, og engasjerer til deltakelse.
• styrker rammene for folkevalgt ledelse og gir bedre folkevalgtopplæring.
• har direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøtet.
• baserer valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet på forskjellige listealternativer som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.
• forankrer all ledelse i demokratiske organer (De ulike tjenesteordningene som setter rammer for tjenesten til biskoper, prester, diakoner, kateketer og kantorer er vedtatt av Kirkemøtet og slik forankret i et demokratisk beslutningsorgan.)
• sørger for at beslutningsprosesser er åpne, transparente og i et språk som er lett tilgjengelig.
• vurderer sammensetningen av Kirkemøtet.
• utpeker biskoper gjennom et bredt anlagt valg og vurderer å innføre åremål.
• styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.
• tar et oppgjør med den negative behandlingen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner+ (LHBT+).
• utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien.
• sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, alder og funksjonsevne.
• er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.
• anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.
• ivaretar sine kulturhistorisk verdifulle bygninger og inventar, og anerkjenner deres betydning og verdi.
• gjør det lett å være frivillig. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke. På frivillighetenes egne premisser.

Kirke i samfunnet

Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med det offentlige, næringsliv og øvrig sivilsamfunn motarbeide utenforskap og bygge gode fellesskap.

Internasjonalt skal Den norske kirke bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for menneskeverdet og ta avstand fra diskriminering og rasisme.

Vi jobber for en kirke som:

Lokalt

• satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.
• gjennom samskaping med kommunene, frivillige organisasjoner og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.
• styrker menighetenes arbeid med å inkludere flyktninger og etniske minoriteter i lokalsamfunnet.
• åpner kirkerommet slik at flere kan ta det i bruk.

Nasjonalt

• går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.
• tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og jobbe for at flere
• forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.
• fører eget klimaregnskap og fremmer et grønt arbeidsliv.
• etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene. Det må tilrettelegges slik at flest mulig kirker blir plusshus.
• motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme og er en tydelig stemme mot diskriminering og rasisme.
• er en hørbar stemme i samfunnsdebatten.
• anerkjenner mangfoldet og fortsetter å vie likekjønnede par.
• tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
• tar en tydelig rolle i det pågående forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene, norskfinnene og Den norske stat.
• sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer.

Internasjonalt

• bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.
• tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.
• vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.
• formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor.

Kirken og kunsten 

Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og
kirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken.

Vi jobber for en kirke som:  

• skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper.
• samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.
• gir plass til ulike stemmer og uttrykk i kirkens kulturliv.
• ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.
• tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie skal være levende og tilgjengelig i hele landet.
• sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i kirkens budsjetter.
• verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.
• støtter skeiv kunst.
• etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris.

Kirken, barn og unge

Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted som bygger gode fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv. Kirkerommet skal få være et sted for ro, trøst og bønn.

Vi jobber for en kirke som:

• motvirker ensomhet og psykisk uhelse.
• går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.
• spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.
• skaper trygge, åpne møteplasser for barn og unge.
• finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.
• gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.
• bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
• har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor de unge får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.
• bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende.

Kirken som arbeidsgiver og arbeidsplass

Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi jobber for en kirke som: 

• utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, med samordnet lederskap lokalt.
• lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.
• slutter å benytte seg av unntaket i likestillingsloven for å utestenge kvalifiserte søkere med LHBT+ identitet.
• har et godt arbeidsmiljø og gir ansatte mulighet for profesjonell vekst og faglig utvikling gjennom etterutdanning. Så langt det er mulig tilbys heltidsstillinger.
• ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.
• har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.
• har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til lederskap i kirken.
• er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.
• etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer.

Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 på Scandic Sjølyst, Oslo

Lørdag 11. og søndag 12. mars 2023 avholder Åpen folkekirke for andre gang landsmøte, etter at vedtektene ble endret i 2020. Landsmøtet holdes i regelen annethvert år, og er det høyeste organet i Åpen folkekirke. Stemmeberettigede i landsmøtet er Åpen folkekirkes valgte representanter til landets bispedømmeråd og Kirkemøtet, samt delegasjoner fra Åpen folkekirkes elleve regionlag.

I september 2023 er det nytt kirkevalg, og Åpen folkekirke har ambisjoner om å lede an i arbeidet med å utvikle Den norske kirke som en åpen og demokratisk folkekirke også i årene som kommer. Landsmøtet i 2023 skal blant annet vedta valgprogrammet som skal angi retningen for dette arbeidet.

Alle medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede på landsmøtet. De kan av landsmøtet innvilges talerett.

Innkalling og foreløpig saksliste til Landsmøte i Åpen folkekirke 2023

Tid:      lørdag 11. mars klokken 1130 – søndag 12. mars klokken 17.
Sted:    Scandic Sjølyst, Sjølyst plass 5, Skøyen, Oslo

Frister

31.12.22 – frist for betaling av medlemskontingent for 2022. (Beregning av antall tilleggsrepresentanter fra de ulike regionlagene baseres på antallet betalende
medlemmer pr. 31.12.22)
11.01.23 – frist for å melde saker til LM fra regionlagene (Evt. saker meldes til AU, og må
være vedtatt på års- eller medlemsmøter i regionlagene, jfr. vedtektene §4).
11.02.23 – AUs frist for utsending av sakspapirer til LM.

Sammensetning av Landsmøtet

Regionlagene må avholde medlemsmøte, evt. årsmøte, der de
formelt velger delegater til landsmøtet. Det er viktig at delegatene til landsmøtet er demokratisk valgte og faktisk representerer regionlaget.

I henhold til ÅFs vedtekter (§4) velger de ulike regionlagene delegater til landsmøtet på et årsmøte eller medlemsmøte. Alle regionlag kan delta med tre delegater. Landsstyret vil 15. desember vedta terskelnivået for regionlagenes tilleggsrepresentasjon til landsmøtet 2023 beregnes ut ifra. I tillegg kan medlemmer av landsstyret og faste medlemmer i bispedømmeråd valgt på Åpen folkekirkes lister møte med fulle rettigheter.

Åpen folkekirke betaler reise- og oppholdsutgifter for delegatene.

Betalende medlemmer av Åpen folkekirke har adgang til å være til stede under
landsmøtet. Disse kan av landsmøtet innvilges talerett.

Foreløpig saksliste til LM 11. og 12. mars 2023

• leders tale og årsmelding
• valgprogram
• presentasjon av regnskap og budsjett
• vedtektsendringer
• valg på tre AU-medlemmer
• innkomne forslag/uttalelser

Det legges opp til at vi også bruker tid på å forberede oss og motivere hverandre til valgkampen, i tillegg til at det planlegges et arrangement utenfor hotellet lørdag ettermiddag/kveld.

Ser fram til en god og viktig arbeids- og fellesskapshelg i mars.

På vegne av arbeidsutvalget i Åpen folkekirke

Gard Sandaker-Nielsen

leder

Det ble en kveld med engasjerende samtaler og inspirerende toner da Åpen folkekirke mandag 3. oktober inviterte til boklansering i Kulturkirken Jakob i Oslo.

– Med lanseringen av boken «En kirke for folk flest?» gir Åpen folkekirke et bidrag til å utvikle en folkekirketeologi. Det er Stortinget som har vedtatt i Grunnloven at Den norske kirke er en folkekirke, men hva betyr det faktisk i 2022 og hva bør det bety framover? Vi har nå angitt en retning for hvordan vi tenker om folkekirken, og denne samtalen håper vi mange vil engasjere seg i framover, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, før han fortsetter:

– Det var inspirerende å høre lederne av Unge Høyre og AUF, Ola Svenneby og Astrid Hoem, reflektere. De hadde et tydelig engasjement for folkekirken og delte noen tankevekkende erfaringer med oss. Dette er viktige fortellinger om hvordan kirken både kan åpne opp og stenge dører. Jeg håper at vi sammen med ungdomspartiene kan få opp valgdeltakelsen ved neste års kirkevalg og sikre at flere unge engasjerer seg i utviklingen av folkekirken.

I boken «Kirke for folk flest?», har Åpen folkekirke samlet femten artikler som på ulike måter belyser folkekirken. Redaktører for boken, som i sin helhet er utgitt som et nummer av Nytt norsk kirkeblad ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, er prost i Elverum Ole Kristian Bonden, professor og dekan ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet, Aud Tønnesen og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet, Halvor Moxnes.

Har du lyst til å bidra til Åpen folkekirkes arbeid, kan du bruke vippsnummer #85796. Alle foto: Marius Berge Eide.

Høringsdokumentet kan lastes ned i Word-format:
Hoeringsversjon-Apen-folkekirkes-valgprogram-2023.docx

Programkomiteen i Åpen folkekirke sender med dette utkast til programmet Åpen folkekirke skal gå til valg på i Kirkevalget 2023 på høring. Programmet vil gjelde for valgperioden 2024–2027. Åpen folkekirke vil stille lister i alle bispedømmer til valget til bispedømmeråd og Kirkemøte, og programmet er først og fremst rettet mot disse valgene. Samtidig håper vi at programmet kan være en ressurs for kandidater som stiller til valg til menighetsråd og som ønsker å knytte seg til Åpen folkekirke. Programmet vil være et viktig arbeidsverktøy for Åpen folkekirke og kandidatene som blir valgt.

Komiteen som har utarbeidet programutkastet ble valgt på landsmøtet til Åpen folkekirke i mars 2022, og består av:

• Gard Sandaker-Nielsen, arbeidsutvalget, Oslo (leder)
• Eiel Holten, arbeidsutvalget, Bjørgvin
• Gro Bergrabb, arbeidsutvalget, Sør-Hålogaland
• Anne Dalheim, Nord-Hålogaland
• Linn Strømme Hummelvoll, Tunsberg
• Kai Steffen Østensen, Agder og Telemark
• Kari Falk, Oslo/ Tunsberg
• Gunnar Winther, Nidaros

Valgprogrammet for inneværende periode kan leses her: https://apenfolkekirke.org/2019/02/valgprogram-2020-2023/

Innspill, reaksjoner, forslag til endringer og nye momenter til programmet sendes innen søndag 13. november til post@apenfolkekirke.no.

Etter fristen vil programkomiteen vurdere innspillene som har kommet, og etter planen ferdigstille arbeidet innen utgangen av desember. Det er landsmøtet i Åpen folkekirke som til slutt skal vedta programmet 11. og 12. mars 2023. Det vedtatte programmet vil foreligge på nynorsk, bokmål, nordsamisk og engelsk.

På vegne av programkomiteen
Nord-Torpa, 9. oktober 2022

Gard Sandaker-Nielsen
leder

Valgprogram for Åpen folkekirke 2024–2027

ÅPEN

Åpen folkekirke vil at Den norske kirke skal videreutvikles som en åpen og demokratisk folkekirke. Kirken skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet og motarbeide diskriminering. Vi vil at kirkedørene skal være åpne flere dager i året for alle som ønsker å bruke tid i kirkerommet.

FOLK

Kirken har ikke A og B-medlemmer, og dåpen er eneste medlemskriterium. I kirken skal hele livet kunne leves, og alle skal få rom og hjelp til å være seg selv. Kirken skal være tydelig og til stede i nærområdet og et naturlig sted å komme til for alle, ung som gammel.

KIRKE

Siden starten i 2014 har Åpen folkekirke bidratt til en positiv utvikling av Den norske kirke slik at den har blitt mer åpen for et mangfold av livserfaringer. Den utviklingen ønsker vi skal fortsette. Kirken tåler å tas med inn i en ny tid.

Kirken som folkekirke

Den norske kirke er en landsdekkende folkekirke som forkynner evangeliet og verner om menneskers verdi. Den er der gjennom hele livet – fra fødsel og dåp, til død og gravferd. Den er der i hverdag og høytid, i fest og glede, i krise og sorg. Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd setter viktige rammer om livet og er helt sentrale i relasjonen mellom folk og kirke.

Vi jobber for en kirke som:

• styrker demokratiet og rammene for folkevalgt ledelse.
• har direktevalg til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet.
• baserer valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet på alternative lister som synliggjør forskjellene overfor kirkemedlemmene.
• utnevner biskoper gjennom et bredt anlagt valg.
• styrker samisk og kvensk kirkeliv. Det etableres utvalg for samisk kirkeliv i alle bispedømmer og det utvikles en ny strategi for samiske språk i Den norske kirke.
• tar et oppgjør med behandlingen av LHBT+.
• satser mer på gravferden og sikrer at etterlatte og sørgende får god og kompetent kirkelig betjening.
• sikrer at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi.
• er åpen, synlig og tilgjengelig i digitale kanaler.
• anerkjenner viktigheten av og prioriterer åpne kirkebygg over hele landet.
• engasjerer folk til tjeneste. Frivillige og frivillig lederskap er helt nødvendig for Den norske kirke.

Kirke i samfunnet

Den norske kirke er med sin historie, landsdekkende tilstedeværelse og bredden i sitt arbeid, en betydelig samfunnsaktør. Evangeliet og kirkens formidling av det kristne budskapet bidrar til å påvirke og forme det norske samfunnets verdier, holdninger og menneskesyn. Kirken skal være der folk lever, og sammen med offentlige organisasjoner, næringsliv og frivillige arbeide for å bryte utenforskap og bygge gode fellesskap. Alle mennesker skal kunne kjenne seg velkommen, bli sett og bekreftet.

Åpen folkekirke vil arbeide for at kunnskapen om den kristne troen holdes levende, og at Den norske kirke bruker sin posisjon i lokalmiljøer og nasjonalt til å løfte samfunnsdebatter som inkluderer flere og som bidrar til et livsynsåpent samfunn. Vi vil tilrettelegge for gode møteplasser og bidra til å styrke religionsdialogen lokalt og nasjonalt.

Vi jobber for en kirke som:

• inspirerer til engasjement for skaperverket, mot sosial urettferdighet og for solidaritet med fattige og forfulgte.
• går i front og kjemper for menneskerettigheter, miljø og rettferdighet.
• motarbeider alle former for hatprat, vold og ekstremisme.
• er en aktiv stemme i samfunnsdebatten.
• anerkjenner mangfoldet og fortsatt feirer ekteskap mellom to av samme kjønn.
• satser på diakoni og utvider samarbeidet med det offentlige og frivilligheten for å forebygge utenforskap og skape større fellesskap.
• gjennom samskaping med offentlige og private aktører utvikler gode og inkluderende lokalsamfunn over hele landet.
• ikke legger unødige begrensninger på kirkerommet, slik at flere kan ta i bruk lokalene.
• tilbyr trygge rom, der mennesker som har opplevd trakassering og overgrep kan få styrke og nytt livsmot.
• tar en aktiv rolle i forsoningsarbeidet mellom samene, kvenene og Den norske stat.
• styrker arbeidet med å inkludere flyktninger i lokalsamfunnet.
• sørger for at samiskspråklig prest/diakon er tilgjengelig i flere bispedømmer.

Kirken og kunsten 

Kirken er en viktig kulturbærer – blant annet gjennom salmer, kirkemusikk, arkitektur og kirkekunst, lokal historie og kultur. Også i vår samtid skaper kirkens kulturliv og kunstuttrykk engasjement og gir tilhørighet til kirken.

Vi jobber for en kirke som:  

• skaper kunst som gir rom for livstolkning og utfoldelse for alle aldersgrupper. 
• samarbeider med kunstnere i og utenfor kirken for å skape kunst som berører og er relevant for vår tid.
• gir plass til ulike stemmer og uttrykk i kirkens kulturliv. 
• ser kirkemusikken og korarbeid for både barn og voksne som et bærende element i kirkens liv.
• tar ansvar for at kirkens rike kulturhistorie fremdeles skal være levende og tilgjengelig i hele landet.
• sørger for at kulturen og kunstuttrykkenes betydning for kirkens arbeid gjenspeiles i budsjettene.
• verdsetter og etterspør lokale tradisjoner.
• støtter skeiv kunst.
• etablerer en nasjonal kirkelig kulturpris.

Kirken og de unge

Barn og ungdom skal bli hørt, sett og tatt på alvor. Kirken skal oppleves som et samlingssted og fellesskap for barn og unge – hvor alle kan være seg selv.

Vi jobber for en kirke som:

• finner nye veier og nytt språk for å snakke om liv, tro og tvil i konfirmasjonstiden.
• gjør bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid.
• bruker kunst og kreativitet i arbeidet med barn og unge.
• går i front og kjemper for menneskerettigheter, klima og rettferdighet – sammen med de unge.
• spør unge mennesker hva de trenger og bidrar til at flere aktiviteter styres av de unge selv.
• har et kirkedemokrati der det er lett å delta og hvor de unge får reell innflytelse – helt fra lokalmenigheten til nasjonalt nivå.
• bidrar til at samarbeidet med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene blir enda tettere og mer forpliktende, i tråd med den strategiske plattformen «Kirkens unge».
• motvirker ensomhet og psykisk uhelse.

Kirken som organisasjon og arbeidsplass

Den norske kirke er en stor arbeidsplass med arbeidsgivere nasjonalt og lokalt. Kirken skal være en profesjonell arbeidsgiver som ikke diskriminerer og som har rom for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne og legning.

Vi jobber for en kirke som: 

• utvikler en god, effektiv og sammenhengende organisasjon, samtidig som det skal være to formelle arbeidsgiverlinjer i Den norske kirke.
• lyser ut alle stillinger med en mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke. 
• er en attraktiv arbeidsplass og et forbilde innen arbeidsmiljø, med gode muligheter for faglig utvikling.
• ikke lar ansatte reservere seg mot å samarbeide med andre ansatte, folkevalgte eller frivillige.
• har en effektiv ressursbruk som støtter og styrker arbeidet lokalt – der livet leves.
• har god og kompetent ledelse på alle nivåer. Det skal utvikles en plattform for ledelse som tydeliggjør forventninger til kirkelig lederskap.
• er god på å dele erfaringer på tvers av menigheter, prostier og bispedømmer.
• etablerer nye møteplasser mellom lokale og regionale nivåer.
• fører sitt eget klimaregnskap.
• etablerer et klimafond og kompetansesenter for effektiv energibruk i menighetene.

Kirke i verden

I en tid hvor vi opplever krig, uro, polarisering og nasjonale kriser i flere land, må Den norske kirke stå opp mot urett og hegne om skaperverket og sårbare mennesker. Å stå opp for menneskeverdet og ta ansvar for skaperverket er grunnleggende for kirken.

Åpen folkekirke mener at Den norske kirkes internasjonale arbeid skal bidra til fred og nedrustning, forsoning, rettferdighet, menneskeverd og bærekraftig utvikling. Kirken må utfordre det internasjonale kirkefellesskapet til å stå opp for en inkluderende kirke som tar avstand fra diskriminering og rasisme. Åpen folkekirke vil at kirken skal være aktiv i arbeidet med et mer klimavennlig samfunn og delta i debatten om Guds skaperverk.

Vi jobber for en kirke som:

• tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen som en eksistensiell trussel mot det gode livet på jorda, og jobbe for at flere forplikter seg til å la investeringer og drift være i overenstemmelse med FNs bærekraftsmål.
• bruker egne erfaringer i møte med søsterkirker over hele verden for å stoppe diskrimineringen av LHBT+-personer i kirker i alle land.
• tydeliggjør hvilke satsinger og saker Den norske kirke skal prioritere i Kirkenes Verdensråd og i andre økumeniske sammenhenger.
• vedtar en instruks som er styrende for Den norske kirkes deltakelse og representasjon i internasjonale organisasjoner.
• formidler at misjon handler om å åpne evangeliet for mennesker som holdes utenfor.
• gjennomgår mandatet og organiseringen til Mellomkirkelig råd, inkludert forholdet til Kirkerådet.

Kirkemøtet har vedtatt at det fremdeles skal være to formelle arbeidsgiverlinjer i Den norske kirke, men ledelse og utøvelse av arbeidsgiveransvaret for alle ansatte skal samordnes. Nå skal prinsippvedtaket konkretiseres fram mot neste års Kirkemøte.

• I Åpen folkekirke har vi brukt det siste halvannet året på å undre oss over uenigheten og forsøkt å forstå hvorfor vi mener det vi mener. Vi har forsøkt å nærme hverandre og prøvd vi å ivareta at hverandres anliggender. Det har vi også langt på vei klart, selv om vi ikke kom dit at vi samlet oss om én modell, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen, som også satt i komiteen som hadde ansvar for saken på Kirkemøtet, før han fortsetter: 

• Vi har systematisk lagt til rette for møteplasser, kompetanseheving og skapt arenaer hvor vi har dyktiggjort oss som folkevalgte. Og vi har søkt kunnskap om hva ansatte og arbeidsgivere, ulike grupperinger og organisasjoner mener er viktig. Dett er en arbeidsform vi skal fortsette med.

Kirkemøtet vedtok også en rekke modelluavhengige punkter, som blir førende for det videre arbeidet. Disse har Åpen folkekirke vært med å utvikle for å sikre at alle modellene skulle ivareta viktige hensyn. Vedtakene som ble gjort på landsmøtet i mars har vært et viktig grunnlag: https://apenfolkekirke.org/2022/03/ny-kirkelig-organisering/

Kirkemøtet vedtok blant annet at «ansvaret til folkevalgte styringsorganer og deres valgte ledere i Den norske kirke tydeliggjøres og rammevilkårene styrkes» og at «biskopens tilsyn skal styrkes og ledelsen tydeliggjøres, uten at biskopen skal utøve arbeidsgivers styringsrett på samme måte som i dag».

Les sak på kirken.no og se hele vedtaket her:
https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/kirkem%C3%B8tet%20vil%20ha%20en%20samlet%20og%20samordnet%20ledelse/

Sak ÅF LM 08/22          Videreutvikling av Åpen folkekirke som organisasjon

Vedtak:

Åpen folkekirke har siden starten i 2014 vært den sentrale drivkraften mot diskriminering og for åpenhet og styret demokrati i Den norske kirke. Organisasjonen arbeider kontinuerlig med politikkutforming, herunder arbeidet med folkekirketeologi. For å sikre den åpne og inkluderende folkekirken, må Åpen folkekirke styrke og utvikle egen organisasjon. 

Åpen folkekirkes skal videreutvikles ut fra følgende målsetning:

1. Et økt medlemstall er nødvendig for å ha levedyktige regionlag og en bærekraftig økonomi. Medlemsmålet på 3000 i 2023 står fast, og det må settes klare vervemål og milepæler pr regionlag.
2. Organisasjonen styrkes med fulltidsengasjert leder og i 2023 valgkampmedarbeider.
3. Det er fortsatt viktig å styrke økonomien. En vesentlig del av de årlige budsjettene bør komme fra medlemsvekst og gaver, i tillegg til årlig demokratimidler fra Den norske kirke.
4. Alle regionlagene skal ha aktive og fungerende styrer og arrangere aktiviteter som involverer medlemmene. Arbeidet med erfaringsdeling og dialog mellom regionlagene styrkes.
5. Åpen folkekirke skal vinne Kirkevalget i 2023 og få minst halvparten av de innvalgte medlemmene i alle bispedømmeråd. Det lages innen utgangen av 2022 en materiell base til bruk i valgkampen.
6. Åpen folkekirke påtar seg et ansvar for å bidra til å kvalifisere/ skolere sine tillitsvalgte i folkevalgte organer for å kunne skjøtte vervet på best mulig måte.
7. Åpen folkekirke vil både nasjonalt og regionalt søke å etablere kontakt og nettverk med organisasjoner det er naturlig å samarbeide med.

Sak ÅF LM 09/22         Videre utvikling og styrking av folkevalgtrollen og kirkedemokratiet

Vedtak:

Kirkerådet nedsatte i januar 2021 et utvalg for å utrede folkevalgtrollen og det kirkelige demokratiet. Utvalget er blitt ledet av Harald Askeland, og Åpen folkekirken landsmøte vil takke for viktig bidrag til å gi kirkelig begrunnelse og legitimitet til folkevalgtrollen.

Det kirkelige demokratiet utvikles stadig. De folkevalgte ivaretar en særskilt styringstjeneste i Den norske kirke. Mange av forslagene i Askeland-utvalget er fra før vedtaksfestet av Åpen folkekirke, og vi ser fram til at de blir anerkjent og fulgt opp i kirkens besluttende organer. Landsmøtet legger til grunn at utvalgsrapporten blir sendt på høring og behandlet på Kirkemøtet.

Åpen folkekirke foreslår at følgende punkter blir fulgt opp og vedtatt i Den norske kirkes besluttende organer:

• Kirken må systematisere og styrke opplæring, utvikling og kompetanseheving av folkevalgte på alle nivåer
• Det må settes av flere ressurser til folkevalgte, blant annet for å styrke og profesjonalisere ledelsen av ulike råd og av Kirkemøtet.
• Kirken må sørge for å tydeliggjøre sammenhengen mellom ansvar og tilgjengelige ressurser til å løse de oppgavene som er tillagt oppdraget som folkevalgt.
• Det må utarbeides en lederplattform/lederinstruks, som tydeliggjør rollen og forventningene til ledere av menighetsråd, fellesråd og bispedømmeråd, samt de sentralkirkelige rådene Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd og Den norske kirkes ungdomsutvalg.
• Kirken må legge til rette for å sikre gode nettverk og løpende dialog mellom rådsledere på ulike nivåer.
• Kirken må sørge for at det er samsvar mellom godtgjøring av folkevalgte og forventning til rollens omfang og ansvar
• Kirkerådsleder må honoreres i 100 prosent stilling fra og med valget i 2024.
• Det må gis økt oppmerksomhet på indre rammer og demokratiets rekkevidde, snarere enn ytre rammer og form. Kirkens organer må i større grad sørge for videre utvikling av innhold og kvalitet i både dybde og bredde i kirkedemokratiet.
• Kirken må tydeliggjøre rådsleders rolle i det kirkelige demokratiet. Denne har hittil i stor grad bestått i å lede rådets arbeid i møtene og mindre til å utøve kirkepolitisk lederskap.
• Det bør vurderes å etablere en representativ lederrolle som i tillegg innebærer formell representasjon – herunder også om rådsleder kan være rettslig representant for kirken.
• Folkevalgte må ta aktivt del i løpende problemidentifisering og i utviklingen av løsningsalternativer.
• Større ambisjoner og forventninger til daglige ledere forutsetter et gjennomtenkt folkevalgtoppdrag, med overordnet styringsansvar og en tydelig lederrolle for valgt leder.
• Kirken må sørge for å utarbeide en felles oversikt over alle folkevalgte og rådsmedlemmer i Den norske kirke, nasjonalt og regionalt.
• Kirken må tydeliggjøre forskjellen mellom folkevalgte ledere og frivillige. Folkevalgte ledere har i motsetning til frivillige et stort ansvar for drift og ledelse av kirken, og skal også tjene som ombud for kirkens medlemmer.
• Kirken bør vurdere økt ansvar for kontrollutvalg og systematisk bruk av internrevisjon.
• Det bør vurderes om flere oppgaver kan tillegges menighetsmøtet i ny kirkelig organisering, for å understreke menighetsmøtet som soknets møtested for alle kirkemedlemmer.
• Kirken bør prioritere administrativ støtte til menighetsråd, noe som svært mange råd mangler.
• Det bør vurderes å gjeninnføre rett til fri for å utøve verv i en aller annen form. Dette har vært vanskelig etter 1. januar 2021
• Kirken må sette i gang et arbeid for å øke antall medlemmer som stiller til valg – spesielt med tanke på å rekruttere yngre personer.
• Valget i 2027 må foregå som direktevalg.
• Valg til kirkemøte og bispedømmeråd skal gjennomføres som valg mellom alternative valglister, uten nominasjonskomiteer nedsatt av bispedømmene. Prinsippene må inn i arbeidet med kirkelig organisering.
• Demokrati og kirkevalg bør inngå som del av konfirmasjonsopplæringen.

Sak ÅF LM 10/22         Ny kirkelig organisering

Bakgrunn: Åpen folkekirkes høringssvar i høringen om ny kirkelig organisering

Vedtak:

Landsmøtet i Åpen folkekirke anerkjenner at det ikke er støtte i høringen til et nytt prostirådsnivå i Den norske kirke. Åpen folkekirke mener at ny kirkelig organisering i Den norske kirke må ta utgangspunkt i dagens nivåer, menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd, Kirkeråd og Kirkemøtet. Det må utformes modeller som Kirkemøtet kan ta stilling til. Disse modellene må tegnes tydelig ut og konsekvensutredes.  

Landsmøtet i Åpen folkekirke ønsker å understreke noen prinsipper for det videre arbeidet: 

Utgangspunkt 

• Soknet er grunnenheten, uløselig knyttet til Den norske kirke. Det er lokalt livet leves, evangeliet forkynnes og sakramentene forvaltes.  
• Kirkeordningen skal ta vare på og fremme folkekirken.  
• Ny organisering må realisere en kirke som henger bedre sammen. Det gjelder på en rekke områder, som felles varslingsrutiner, epostlister, personalreglement, IKT, HMS og GDPR.  

Soknet 

• Ny kirkeordning m å innrettes slik at den styrker soknet og tilhørighet mellom folk og kirke. Ansvar og myndighet for menighetsrådet må klarlegges og styrkes i en ny kirkelig organisering. 
• Det må beskrives alternative løsninger for daglig ledelse i lokalkirken. Menighetsrådet sikres god administrativ støtte. 
• Åpen folkekirke har merket seg de tydelige signalene fra kommunene til å anerkjenne og sikre kirkens innsats og bidrag i lokalsamfunn over hele landet.  Det er viktig å sikre god relasjon og kontakt mellom den lokale kirken og kommunen. 
• Det må være gode modeller for samvirke lokalt, og kirken må opptre som en samlet virksomhet. 

Bispedømmet 

• Ansvar og myndighet for bispedømmerådet må klarlegges i en ny kirkelig organisering 
• Biskopene er sentrale symbolbærere på kirkens enhet. Deres tilsyn skal gjelde hele Den norske kirke i bispedømmet og tilsynet må tilføres virkemidler og verktøy. 
• Biskopen trenger ikke være arbeidsgiver. 

Arbeidsgiveransvar 

• Det må være klart hvem som har hvilket ansvar for en arbeidstaker. 
• Alle kirkens medarbeidere må tilsettes i enheter som sikrer fleksibilitet og godt nok søkergrunnlag. Det må stimuleres til samarbeid om stillinger og rådsfunksjoner over fellesrådsgrensene. Prostiet bør fortsette som prestenes tjenestedistrikt. 
• Modeller for arbeidsgiveransvar må være tilstrekkelig utredet mht juridisk grunnlag, balansen mellom lokalt selvstyre og nasjonal styring, samt administrative og økonomiske konsekvenser.  

Valgordning 

• Folkevalgtes rolle må styrkes og synliggjøres bedre i hele kirkeorganisasjonen, fra menighetsråd til kirkemøte. 

Det må etableres valgordninger som sikrer legitimitet og innflytelse til alle kirkens medlemmer.