Åpen folkekirke stopper all annonsering hos Meta i Kirkevalget for å følge norsk lov.

Pressemelding fra Åpen folkekirke, 06/09, 2023.

Med en valgkamp som er i innspurten har Åpen folkekirke nå bestemt at de stopper all annonsering knyttet til Kirkevalget hos Meta.

– Åpen folkekirke ønsker å nå ut til velgere så valgdeltagelsen i Kirkevalget øker. Likevel mener vi det er uansvarlig å gjøre det via pengebruk på plattformer som både bryter norsk lov – og som har en tvilsom rolle i demokratiet vårt, forteller leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen.

Dette kommer i kjølvannet av dagens kjennelse i saken mellom Datatilsynet og Meta i Oslo tingrett.

Fra 10. august i år har folk kunnet forhåndsstemme i Kirkevalget digitalt på kirkevalget.no. Selve valgdagen er 11. september i år. Denne avgjørelsen kan nå få konsekvenser for oppmerksomhet og valgoppslutning.


– Annonser hjelper, og Meta har hjulpet oss til å nå en større del av befolkningen med budskapet om viktigheten av at folk stemmer for den åpne og demokratiske kirken sin. Heldigvis har vi valgt å spre innsatsen vår på flere områder enn kun Meta, og vi vil ha annonsene våre ute på andre plattformer. Dessuten har styrken i valgkampen alltid vært hos kandidater og frivillige som deltar i debatter og møter velgerne ansikt til ansikt, fortsetter Sandaker-Nielsen.

Fan av sosiale medier, men ikke på bekostning av loven

Daglig leder i mediebyrået Mindshare Norge, Petter Skippervold, er tydelig på at de alltid er klare for å hjelpe kunder til å oppnå best mulig resultat, men at det i denne situasjonen måtte gjøres noe.

– Vi er stor fan av sosiale medier og mange av kanalene er også svært gode for målrettet kommunikasjon, men vi er helt avhengige av at de forholder seg til norsk lov. Mulighetene for å nå små målgrupper med skreddersydd budskap er gode, og som mediebyrå har vi mengder av data som kan dokumentere effekten av slike kampanjer. Denne kunnskapen gir oss også ansvar som rådgivere, og i dette tilfelle kunne vi ikke annet enn å gå i dialog med Åpen folkekirke, hvor vi sammen kom frem til at det per nå ikke er forsvarlig å bruke verken Facebook eller Instagram til digital annonsering, forteller Skippervold.

– Trist, men vi fortsetter!


Til tross for at vi nå har droppet annonseringen hos Meta, fortsetter arbeidet i innspurten av valgkampen.

– Det er synd at noen nok vil kunne gå glipp av det flotte valgmaterialet vårt. Vi skal delta på andre plattformer, og fortsette å møte folk fysisk. Det blir fortsatt viktig å få frem budskapet om at kirkevalget angår dem, men vi vil være sikre på at vi har norsk lov på vår side når vi gjør det, avslutter Sandaker-Nielsen.

Kilde til Meta mot Datatilsynet: https://www.datatilsynet.no/aktuelt/aktuelle-nyheter-2023/datatilsynet-vant-i-oslo-tingrett/.

Pressekontakt: EILIF HALLINGSTAD FINNSETH, TLF: 904 05 899, Mail: eilif@apenfolkekirke.no

Kontaktinfo til Sandaker-Nielsen og Skippervold:
Gard Sandaker-Nielsen, TLF: +47 951 57 471, Mail: gard@apenfolkekirke.no


Petter Skippervold, TLF: 986 83 859, Mail: Petter.Skippervold@mindshareworld.com

Kirkedemokratiet trenger ungdommen

Skrevet av Anna Riksaasen. 3. kandidat i Oslo Bispedømme, og leder av Åpen folkekirke UNG. Først publisert i Vårt land 5. september.

KIRKEVALG: Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon folkekirken.

Ungdommens kirkemøte er en inspirasjon for demokratiet og dets prosesser med saklighet, ryddighet og inkludering. Ungdommen har selv skjøvet gjennom viktige saker for Kirkemøtet om universell utforming.

For sen på ballen
Selv om ungdomsdemokratiet står sterkt i Den norske kirke, er det fortsatt relativt få unge representanter til Kirkemøtet og i bispedømmerådene. Selve kirkedemokratiet er skjørt, og ungt. Det er få som deltar ved valgurnene, og det gjenspeiler også skeivheten i alder på representantene i kirkelige organer.

Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon i folkekirken, og det ser vi i engasjementet. Vi må investere i at ung- dommer får en sterkere tilhørighet til sin kirke, og da hjelper det ikke at flere ungdomsdelegater på kirkemøtet ikke har stemmerett. Det er ganske bekymringsverdig.

Hvor vil vi være om 30 år, da?

Polarisert debattklima
Dessverre så ser vi et kirkedemokrati som blir mer og mer polariserende. Det er vanskeligere å være en del av et demokrati hvor debattene kan bli lange og harde. Vi er mange unge som engasjerer oss og ønsker å bygge den fremtidige kirken. Og vi må erkjenne at vi har en lang vei å gå før kirken er et sted der unge tør, vil og kan engasjere seg.
Ungdommens Kirkemøte har blitt et forbilde for både unge og eldre på kirkemøtet til å holde debattene saklige og være hyggelige med hverandre, på tross av uenigheter. Med ungdommer som fremmer en slik debatt praksis kan vi sakte men sikkert motvirke polarisering.

Nettopp derfor trenger vi å stemme fram unge til Kirkevalget! For selv om vi har en lang vei å gå, så trenger vi først å få med de unge!

Så, jeg oppfordrer deg, om du er gammel eller ung; gi hvert fall en personstemme til en ung i kirkevalget. Fordi demokratiet trenger ungdommen og ungdommen trenger demokratiet. Og skal vi ha en demokratisk kirke i fremtiden så må vi stemme ungt!

Å være skeiv er ikke et avvik

Skrevet av Dag Vike, en av våre flotte kandidater i Agder og Telemark Bispedømme. Først publisert av Fædrelandsvennen.

Å være skeiv er en del av naturens mangfold. Vi er ulike mennesker. Vi lever ulike liv. Vi er skapt som den vi er, med muligheter og utfordringer. At vi er forskjellige, tenker jeg er spennende. Det gir inspirasjon og utfordrer nye måter å reflektere på eget liv.

På området «kjønnsidentitet» har det skjedd en stor faglig endring de siste tiårene. Forskning på kjønn tar høyde for kjønnsbiologiens mange nyanser. Lege og postdoktor Ketil Slagstad sier det slik: «Variasjonene i kjønnsidentitet er ikke uttrykk for sykdom. Men må forstås som del av et naturlig spekter av kjønnslig utvikling».

Etikk og moral handler ikke om seksuell legning. Det handler om hvordan vi tar vare på oss selv og hverandre. At vi engasjerer oss til beste for nesten og for samfunnet.

Kirka må si velkommen til alle som kommer, ikke nekte mennesker å være seg selv, leve som seg selv.

Det er kirkevalg 11. september, samme dag som kommunevalget. Åpen folkekirke arbeider for at alle skal ha samme muligheter og rettigheter til å utfolde seg i det fellesskapet folkekirken utgjør.

Det må være rom for uenighet i kirka. Det som samler er budskapet om tilgivelse og nestekjærlighet. Slik Mesteren viste oss. Kirka må si velkommen til alle som kommer. Vi kan ikke diskriminere mennesker ved å nekte dem å være seg selv!

Når en kropps fysiske utforming ikke stemmer overens med personens egen kjønnsidentitet, så ble det tidligere betraktet som et «avvik». Det samme gjaldt om en var lesbisk, homofil eller bifil. Og mange synsere i religiøse kretser mener det fortsatt.

Kjønnsmangfoldet er ingen trussel mot kirke og samfunn. Heller ikke mot kjernefamilien, eller andre etablerte familieverdier. Forskning viser at barn med foreldre av samme kjønn har det like bra som andre barn. «Det er ikke noen forskjell om barn vokser opp med foreldre av samme kjønn, eller om de vokser opp med en far og ei mor. Det er oppdragelsens kvalitet og ikke foreldrenes seksuelle orientering, som bestemmer hvordan barn utvikler seg» (Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics).

Folk må anerkjennes for det de er.

«Slik er jeg».

Mennesker må møtes med respekt og anerkjennelse. Hvert menneske fortjener å leve et fritt liv, med utgangspunkt i den en er fra fødselen av, med de evner og krefter en har, til beste for seg selv og sin neste.

Ei kirke verdt å stemme for

Skrevet av Birgit Avseth Glimsdal og Margaret Sivertsen Mørk. Kandidater for Åpen folkekirke i Møre bispedømme. Først publisert i Romsdals Budstikke.

Kirka, nylig skilt fra staten, står nå på egne bein og utvikler sin identitet og sitt demokrati. Folkekirka er viktig for mange, og så viktig for Norge at den fortsatt nevnes i grunnloven. Men staten bestemmer ikke i kirka lenger. Det er folket, de 3,5 millioner medlemmene, som skal si sin mening om veien framover. Og det er svært ulike meninger om denne veien.

For Åpen folkekirke er det viktig at kirka er for alle. Samtidig vet vi at folk har sortert seg selv, eller blitt sortert i synlige og usynlige kategorier: Mer eller mindre innafor. Mer eller mindre verdige. Til å komme til kirka, til å gå til nattverd, til å stemme i kirkevalget.

Men vi vet også at svært mange i løpet av livet trer inn i kirkerommet i sterke stunder – i glede, i sorg, og i store kulturopplevelser. Spørsmålet er: Hvordan skal man bli tatt imot i dette rommet? Hvem skal kunne kjenne seg hjemme? For oss i Åpen folkekirke er svaret enkelt: Kirka skal gi rom for alle, uansett hvem de er, hvem de elsker eller hvor sterk eller svak tro de har. Folkekirka har ikke A- og B-medlemmer Gud gjør ikke forskjell på folk!

Åpen folkekirkes representanter har i åtte år vært med i alle landets bispedømmeråd og dermed også i Kirkemøtet (kirkas «storting»). Velgerne ga oss tillit i 2015 og 2019, og vi har brukt dette mandatet til å gjøre viktige endringer for likeverd og demokratisering i kirka. Vi har fått vigsel for alle ektepar som ønsker det – også likekjønnede. Vi har ryddet i kvinners arbeidsmiljø. Vi har satt stopp for at kirka kan diskriminere skeive ved ansettelser. Nå ønsker vi oss fornyet tillit slik at vi kan videreføre den gode utviklingen mot diskriminering og for inkludering, likeverd og demokrati i kirka.

Ved dette valget er det fire lister som kjemper om medlemmenes stemmer i Møre bispedømme. Det er oss i Åpen folkekirke, Bønnelista, Frimodig kirke og den tradisjonelle Nominasjonskomiteens liste. De tre førstnevnte har hver sine valgprogram som kandidatene forplikter seg på. Nominasjonskomiteens liste er en bredt sammensatt liste uten et felles program.

På Åpen folkekirkes liste har vi 15 kandidater. De representerer alle deler av bispedømmet vårt og alle aldersgrupper.

Er du medlem i kirka, bør du bruke stemmeretten din og dermed få innflytelse på hvordan kirka skal utvikle seg videre. Er du født i 2008 eller før, har du stemmerett. Du kan stemme på valgdagen eller allerede nå på nett via www.kirkevalget.no

Godt kirkevalg!

Hvorfor trenger vi Kirken?

Geir Helge Waaler

Skrevet av Geir Waaler. 6. kandidat for Åpen folkekirke i Stavanger Bispedømme.

Kirken kan gi fellesskap, også til de som står utenfor. Dersom konservative holdninger skal være toneangivende i kirkepolitikken, er jeg overbevist om at kirken vil bomme på sin relevans.

Utenforskap er en av de største utfordringene i samfunnet vårt, og utenforskap er gjerne spesielt godt representert i et moderne samfunn med smarttelefon, dataspilling, matlevering på døra og netthandel som enkle valg i livet. Eller hos en generasjon som ikke deltar på de nye plattformer og hvor storfamilien og lokalsamfunnets rolle er utvisket.

Jeg møter ofte utenforskap i min jobb som fastlege. Jeg ser også at mennesker er skapt til fellesskap og jeg ser hva slike fellesskap betyr for den enkelte. Hva skjer når slike fellesskap brytes; ved for eksempel skilsmisser, arbeidskonflikter eller død? Livet blir fort vanskelig, og endringen bidrar i stor grad til mentalt stress. Det foreligger gode studier som viser klar sammenheng mellom at sosiale nettverk som tosomhet og andre fellesskap er en av de viktigste prediktorene for lykke, bedre helse og lengre liv.

Å be for alle i familien

Kirken er og har alltid vært en viktig arena for fellesskap. Både ved å være en samlingsplass for åpenbare viktige hendelser i livet, til fest og til sorg, eller festdager som skaper vår kultur og egenart som befolkning. Det kan være en julegudstjeneste med det lokale skolekorpset eller «appelsin» gudstjeneste på påskefjellet.

Kirken er et møtested for refleksjon og vekst, et sted vi i fellesskap kan fundere på livets gåter.

Min bestefar blir 93 år i år og har alltid brukt bønn aktivt. Hver morgen, nevner han alle barn, barnebarn og oldebarn etter navn i sin bønn. Ved første tanke kan dette høres litt søtt ut for oss av en yngre generasjon som kanskje ikke har det samme forholdet til å folde sine hender. Jeg opplever allikevel at det er så mye mer enn det for han. På denne enkle måten samler han sine tanker i konsentrasjonsarbeid med positive følelser for personer som han er glad. Han får lov til å tro at det vil ha betydning for våre liv. Jeg tror at kirken kan spille en viktig rolle i våre liv med å hjelpe oss til refleksjon og mental fokus i en verden med mye kaos.

Må kirken være for alle?

Kirken har ikke alltid mestret å inkludere alle. Ekskluderende holdninger driver flere bort fra kirken da de er i konflikt med det moralske kompasset til mange nordmenn, selv om man er opptatt av kristne arv og verdier. Verdien av å inkludere er en viktig del av vår kultur med sterke røtter fra kristendommen. Det er trist for både kirken og for den enkelte som opplever seg fremmedgjort for kirken. Dersom konservative holdninger skal være toneangivende i kirkepolitikken, er jeg overbevist om at kirken vil bomme på sin relevans.

Vi trenger en kirke med seremonier og markeringer for alle, uten eksklusjon av enkelte. En kirke med prester, kateketer, organister og kirketjenere som kan lytte og veilede, lære, dirigere eller bare være til stede for deg. I en verden hvor svært mange mennesker opplever at de trenger en psykolog eller fastlege som kan hjelpe dem videre i livet, hvor kapasiteten er sprengt, har kirken alltid hatt tradisjon for å ha gode og kvalifiserte lyttere som kan bidra inn i denne mangelen. De fleste med behov for å snakke med psykolog, lege eller sykepleier har ikke alvorlig psykisk sykdom, de trenger en person som kan lytte, reflektere sammen og gjerne gi enkle livserfarne råd videre. Her er kirken en ressurs.

Fremtidsrettet kirke

Det er gledelig at kirken er i endring. Flere mennesker på tvers av livsfaser, samliv og livsstil har engasjert seg ved å stemme på kirkevalgene og stille som kandidater for menighetsråd og bispedømmeråd. Modige valg som kirkedemokratiet har stemt frem, har ført til en mer inkluderende og varmere kirke. Inkluderingskampen er allikevel ikke ferdig, slike kamper er aldri vunnet, de er på lån frem til vi tror at kampen er vunnet for godt. Det er mange aktive kirkepolitikere som står klare til å reversere denne utviklingen dersom de får makt etter årets kirkevalg. Det er derfor viktig at du deltar i årets kirkevalg. Husk at din stemme er like viktig for kirken som alle andre sin stemme. Stem frem en inkluderende kirke, det gjør du kun ved å stemme Åpen Folkekirke.

Vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk

Dette innlegget er skrevet av Anne Dalheim som står på 6. plass for Åpen folkekirkes liste i Nord-Hålogaland Bispedømmerådsvalg. Innlegget ble først publisert av Framtid i Nord.

Årets kirkevalg er historisk. Fra 10. august kan du stemme på nett og det har aldri før vært flere lister å stemme på. Det betyr at det blir enda viktigere å være med på å bestemme hvem som bør lede kirka de neste fire årene.

Takket være alle som har stemt på Åpen folkekirke, har vi de siste åtte årene vunnet to kirkevalg og klart å forandre kirka. Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer.

Det viktigste gjennomslaget kom i 2017, da vi endelig fikk åpnet kirkedørene for likekjønnede par som ville gifte seg. Vi har også styrket kirkedemokratiet, og det er lettere for alle medlemmer å stemme og engasjere seg.

Et viktig mål for oss nå er å få en endelig slutt på at kirken kan forskjellsbehandle jobbsøkere som er gift med en person av samme kjønn. Gjennom arbeidet og endringene som har skjedd de siste årene, har mange mennesker på nytt opplevd at kirken tar alle på alvor og erfarer at det er plass til alle i kirken. Det er godt nytt for både folke og kirke. For oss er det viktig at det skal være plass til alle i kirken, uavhengig av hvor mye en tror og hvor ofte en går i kirken.

I dette kirkevalget stiller grupperinger til valg som ønsker å ta kirken i en mer konservativ retning og sette tilbake mye av det Åpen folkekirke har fått til. Det blir derfor enda viktigere at alle som vil ha en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke, at dere stemmer på Åpen folkekirke.

Åpen folkekirke vil at kirken uten opphold skal tale mot urettferdighet og kjempet mot diskriminering. Vi ønsker oss en kirke som har dørene åpne, der kunst og kultur har sin plass. Vi ønsker en kirke er plantet midt i verden og som rommer hele livet vårt, med all vår tro og tvil, sorg og glede, styrke og utilstrekkelighet.

Vi vil jobbe for en kirke som er en god arbeidsgiver og arbeidsplass for alle ansatte. Og vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk – en kirke som ikke har A- og B-medlemmer.

Vi i Åpen folkekirke tar folks medlemskap i kirken og deres tro på alvor, og mener at alle som er medlemmer bør være med å velge de som skal lede i kirken.

Med stemming på nett på kirkevalget.no fra 10. august, tar kirken et nytt steg for at flest mulig skal ha mulighet til å stemme. Det er vi glade for, og håper at alle medlemmer benytter seg av muligheten.

Åpen folkekirke er garantisten for en inkluderende kirke

Debattinnlegg skrevet av Karin-Elin Berg, leder av Borg bispedømmeråd og 1.-kandidat på Åpen folkekirkes liste i Borg. Først publisert i Fredrikstad blad. Les i avisen her.

Det har nettopp vært Pride i Fredrikstad, og Den norske kirke var tydelig til stede og deltagende, både gjennom å arrangere Regnbuemesse, ha åpen kirke og gå i Pride-paraden. Ved mange kirker ble det også flagget med Pride-flagg. Dette er en god oppfølging av vedtaket bispedømmerådet nylig gjorde om å være en åpen og inkluderende kirke også i forbindelse med Pride.

Mye har skjedd i Den norske kirke gjennom de siste årene. Noe skyldes generell holdningsendring, men mange endringer har skjedd fordi Åpen folkekirke ble dannet og gjennom sitt politiske arbeid har sørget for politiske prosesser og vedtak som har endret kirken, åpnet den og gjort den mer tilgjengelig for nye grupper.

Siden Åpen folkekirke fikk flertall ved kirkevalget for åtte år siden har vi fått gjennomslag for mange, viktig saker som har bidratt til dette.

Nasjonalt har vi blant annet:

  • Vedtatt at også likekjønnede par kan gifte seg i sin lokale kirke.
  • Innført ny vigselsliturgi som kan brukes av alle.
  • Opprettet et eget LHBT-utvalg.
  • Gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse med fokus på forholdene for LHBT+.
  • Fjernet muligheten for kirkelige arbeidsgivere til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger.

I tillegg har vi i Borg bispedømmeråd blant annet:

  • Innført en mangfoldserklæring i alle stillingsutlysninger.
  • Vedtatt at diskriminering ikke skal skje i Borg, og at bispedømmerådet vil arbeide for at mennesker med LHBT+ identitet skal bli anerkjent og ha like rettigheter.
  • Vedtatt at bispedømmerådet ønsker bred deltagelse på «Kirken på Pride».
  • Oppfordret alle menigheter til å feire «Regnbuemesser».

Vi som representerer Åpen folkekirke i Borg er fornøyd med det vi har oppnådd, men vi vet at jobben ikke er ferdig. Derfor håper vi på nytt mandat for å videreføre den positive utviklingen som Den norske kirke er i. Andre lister som stiller til valg ønsker en annen utvikling.

Åpen folkekirke er garantisten for at kirken skal bli stadig mer åpen og inkluderende. Gi oss din støtte til vårt arbeid, og stem Åpen folkekirke ved kirkevalget!

Åpen folkekirke har bidratt til viktige endringer i kirken

Lill Tone Grahl-Jacobsen, 1.-kandidat og Petter Holm, 2.-kandidat Åpen folkekirke Tunsberg, Drammen og Tønsberg. Publisert i Tønsberg Blad 18. august 2023.

Vi har bidratt til viktige endringer i kirken.

Ved årets kirkevalg i Tunsberg, er det tre lister å stemme på. Vi i Åpen folkekirke, håper du som er medlem i kirken, benytter stemmeretten til å bestemme hvem som skal lede kirken de neste fire årene. Det kan du gjøre allerede nå ved digital forhåndsstemming.

For Åpen folkekirke er det viktig at det skal være plass til alle i kirken. Er du medlem, er du et fullverdig medlem, og dine meninger og din stemme er viktig.

Åpne dører

Vi ønsker oss en kirke som har åpne dører og med ulike kunst og kulturuttrykk som rommer hele livet med tro og tvil, sorg og glede, styrke og utilstrekkelighet. Vi vil jobbe for at kirken er en god arbeidsgiver og arbeidsplass for alle ansatte.

Vi tror på en Gud som ikke gjør forskjell på folk og vil ha en kirke hvor alle medlemmer er likeverdige. Åpen folkekirke vil at kirken skal forkynne evangeliet og være en tydelig samfunnsaktør som taler mot urettferdighet og kjemper mot diskriminering.

Vi vil tilby barn og unge aktiviteter og tilbud på deres premisser i et flott samspill mellom frivillige og ansatte.

Styrket kirkedemokratiet

Åpen folkekirke har bidratt til viktige endringer i kirken. I 2017 fikk vi endelig åpnet kirkedørene for likekjønnede par som ville gifte seg, og nå i 2023 fikk vi slått fast at kirken ikke kan forskjellsbehandle jobbsøkere som er gift med en person av samme kjønn.

Vi har styrket kirkedemokratiet, og det er nå lettere for alle medlemmer å stemme og engasjere seg, siden det er åpnet for digital forhåndsstemming.

I dette kirkevalget stiller grupperinger til valg som ønsker å reversere mye av det Åpen folkekirke har fått til.

Det er bra det blir flere alternativer å velge blant, men da blir det desto viktigere at alle som vil ha en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke, stemmer på Åpen folkekirke.

Økt oppslutning

3,5 millioner nordmenn er medlem i Den norske kirke. Hvis du er døpt og over 15 år, gir det deg rett til å være med å velge hvem som skal være kirkens lederskap de neste fire årene.

Altfor lenge har mange medlemmer overlatt til noen få å bestemme. I år testes det ut en nasjonal mulighet for forhåndsstemming på kirkevalget.no.

Sett deg i godstolen og les om de ulike listene i Tunsberg og hva de står for og benytt stemmeretten. Vi håper på din stemme, og hvis du også tipser en venn om å stemme, bidrar du til økt oppslutning om kirkevalget.

Ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering

Skrevet av Lars Evan Lauritzen. 1. kandidat for Åpen folkekirke i Sør Hålogaland Bispedømme. Publisert på Avisa Nordland 16. august.

Vi i Åpen folkekirke ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering. En kirke hvor alle kan erfare at de er velkommen med hele seg.

Årets kirkevalg er historisk. Fra 10. august kan du stemme på nett og det har aldri vært flere alternativer å stemme på. Det betyr at det blir både enklere og viktigere å være med å bestemme hvem som bør lede kirken de neste fire årene. I år kan du være med å bestemme folkekirkens fremtid hvis du er medlem av Den norske kirke. Alle medlemmer over 15 år kan stemme, også digitalt, fra 10. august. Hvis du vil stemme digitalt kan du gå på kirkevalget.no/.

En kirke hvor alle skal erfare at de er hjertelig velkommen.

Takket være alle som har stemt på Åpen folkekirke, har vi de siste åtte årene vunnet to kirkevalg og klart å endre kirken. Den norske kirke har blitt mer åpen for et mangfold av mennesker med ulike livserfaringer. Det viktigste gjennomslaget kom i 2017, da kirkedørene endelig ble åpnet for likekjønnede par som ville gifte seg. I år fikk vi også gjennomslag for at kirken ikke skal etterspørre, eller vektlegge, samlivsform ved ansettelser. Det gjør at vi er kommet et langt steg videre mot en kirke som ikke diskriminerer.

Åpen folkekirke har dyktige og engasjerte og medlemmer over hele landet, og vi stiller lister i alle bispedømmer. Vi brenner alle for lokalkirken, og vil bygge en åpen kirke som formidler evangeliet i ord og handling til alle. Vi vil få flere med i kirken, for at fellesskapet skal bli større og mer mangfoldig. Derfor er Åpen folkekirke både en nasjonal og lokal bevegelse, for en folkekirke hvor du kan møte åpne kirkedører og hvor det er plass til alle deler av livet.

Åpen Folkekirke i Sør-Hålogaland

Vi stiller til valg i 2023, for å styre Den norske kirkes fremtid, også i Sør-Hålogaland. Vi vil ha åpne kirkedører, rom for alle og en ansvarlig kirke som er deltakende og inkluderende i lokalmiljøer.

Lørdag 19. august stiller vi på stand i Storgata i Bodø, for å fortelle om kirkevalget og hvorfor det er viktig å stemme på Åpen Folkekirke. Vi sees der.

«Trygge rom» i kyrkja

OLAV MYKLEBUST medlem i Kyrkjemøtet og listekandidat for Open Folkekyrkje Møre skrev i Dagen 14. august ein fin artikkel om kva vi meine når vi sei «Trygge rom» i kyrkja. Heile artikkelen kan ein lese her. Denne artikkelen er en del av en lengre debatt om trygge rom, og som du kan finne flere steder – både i Vårt land arkivet og i Dagen.no.

Rikke Grevstad Kopperstad har i eit innlegg i Dagen teke til orde for å drøfte innhaldet i omgrepet «trygge rom». Hadde ho teke bryet med å gå tilbake til Visjonsdokumentet vi vedtok i 2018, ville ho sett at dette der er klart definert:

Kyrkja skaper trygge rom:


• Alle menneske har ukrenkjeleg verdi.


• Kyrkja deltek i arbeid mot undertrykking og alle former for vald og overgrep.


• Kyrkja fremjar språk for, og samtale om, grenser, makt og seksualitet.


• Kyrkja deltek i #meetoo-bevegelsen, #torsdagerisvart og tilsvarande.

Når Rikke (vi har vore kollegaer i bispedømerådet såpass lenge, at eg tillét meg å bruke førenamn) nok ein gong hevdar at ho blir «krenka» for å komme fram med meiningane sine – og at meiningsytringar også burde vore inkludert i «trygge rom», så er det grunn til å peike på nokre forhold.

Ingen har nekta Rikke å ha slike haldningar; Voltaire har jo sagt det ganske greitt: «Eg er usamd i meiningane dine, men vil til døden forsvare retten din til å hevde dei!» Men når meiningane bryt med det første punktet i det vi vedtok på Kyrkjemøtet i 2018, er det grunn til å påpeike dette.

Mange med lhbt-bakgrunn har slite lenge med sjølvrespekt og det å halde på barnetrua i møtet med at ein har ei anna legning eller kjønnsuttrykk enn det fleirtalet har. Når enkelte hevdar å ha monopol på «sanninga», og brukar dette som eit maktmiddel – er dette ikkje greitt!

Det å få fortalt at ein ikkje finst («da jeg [Rikke] på et annet kirkemøte sa at det bare finnes to kjønn») er ikkje greitt – og slik eg ser det er det heller ikkje bibelsk grunnlag for ein slik kategorisk påstand. Ein blir ikkje krenka fordi ein blir imøtegått på påstandane sine, men når meiningane går på menneskeverdet laust for dei det gjeld – så må dette påtalast.

Eg er ei enkel sjel, og for meg er dette enkelt: Eg trur på ein Gud som har skapt oss akkurat slik han vil vi skal vere. Han kjenner oss fullt ut, både våre sterke og svake sider, og han har gjeve oss seksualiteten som ei god Guds gåve. Eg nektar å vere med på ein argumentasjon om at han skulle ha skapt oss med «ein torn i kjødet», at han skal ha skapt oss med ei legning eller eit kjønnsuttrykk som ein prøvelse for oss – noko vi skulle fornekte og ta avstand ifrå?

Tvert imot trur eg at han ønskjer det beste for oss, og det er grunnen til at eg var med på vedtaket om likekjønna vigsel i kyrkja; slik at også kristne med lhbt-bakgrunn skulle få høve til å love evig truskap overfor Gud og den ein ønskjer å dele livet med.

Kvar av oss skal vi svare for våre haldningar og handlingar ein gong, men det å bli kritisert og stilt til ansvar for korleis ein er skapt – overfor (for så vidt) velmeinande kristne brør og søstrer – er ikkje greitt, eg stolar på at Guds nåde er større enn den nåden desse kan vise fram.

Rikke snakkar om «biologiske fakta» – og framhevar faren med å presentere «skadelege teoriar» for barn og unge. Det å drive haldningsskapande arbeid i skule og barnehage er ikkje å spreie skadelege teoriar – det handlar om folkeopplysning – og når ein tek omsyn til alder og utviklingsnivå, så trur eg at dei aller fleste greier å sjå kva dette dreier seg om – sjølv om enkelte visst meiner at seksualitet framleis er noko ein ikkje bør snakke om i skulen.

Så lenge «homo» er det mest brukte skjellsordet i norsk skule, så er det faktisk behov for å snakke ope om at ikkje alle passar inn i hetero-norma, og at enkelte også har eit kjønnsuttrykk som kan verke framandt. Det er ikkje slik at denne undervisinga strir mot «biologiske fakta», den er heller eit uttrykk for at naturen (og Skaparverket) er meir mangfaldig enn det folk trur.

«Kva er sanning?» sa Pilatus. Når enkelte hevdar å ha monopol på dette – utan å sjå at Bibelen må lesast med kjærleiken sine briller (1 Kor 13,1–3), så er dette problematisk. Ein kan lett falle for freistinga til å leite etter «flisa i auget til bror sin», utan å sjå kva dette gjer med den ein vil prøve å «rettleie».

Det er ikkje – og må heller aldri bli – ein kristen dyd; å først trykkje sine medmenneske ned i søla, for så å tilby seg å reise dei opp att!

___

Dette er artikkelen og uttalelsen fra Rikke Kopperstad og Frimodig Kirke.