Kategoriarkiv: Nyheter

Innkalling til årsmøte i Åpen folkekirke 3. mars

Det innkalles til årsmøte i Åpen folkekirke 3. mars 2018. Årsmøtet avholdes i Tøyenkirken, Herslebsgate 43 i Oslo og begynner kl. 10:30.

Åpen folkekirke er en medlemsorganisasjon som styres av medlemmene. Årsmøtet i mars 2018  vil diskutere strategier og veivalg for organisasjonen. Viktige tema vil være hvordan Åpen folkekirke framover skal arbeide i råd og styrer, og hvordan veien frem mot kirkevalget i 2019 skal se ut.

Som medlem i Åpen folkekirke håper vi du vil delta! Deltakelse koster 250 kroner og dekker leie av lokale og lunsj. Påmelding til årsmøtet kan du gjøre på denne lenka: Påmeldingsskjema. Er du ikke medlem enda, kan du melde deg inn her:  http://apenfolkekirke.org/medlem/

For Åpen folkekirkes medlemmer av Kirkemøtet og bispedømmeråd arrangeres det en samling fredag 2. mars fra kl. 12.00. For regionlagsstyrene arrangeres det en samling søndag 4. mars fra kl. 12.30. De som ønsker det deltar på gudstjeneste kl. 11.00. Mer informasjon om dette kommer senere.

Forslag til dagsorden og saksdokumenter blir sendt to uker før møtet.

Les hele innkallingen med frister for å melde saker til årsmøtet her: Innkalling til årsmøte i Åpen folkekirke 2018.

 

 

Pin It

Når så vi deg? En samtale om medmenneskelighet på domssøndagen

Diakoniutvalget i Åpen folkekirke inviterer til samtale i Kulturkirken Jakob 26. november kl. 13.00.

«…når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?»
Disse kjente og utfordrende ordene fra Matteusevangeliet er prekenteksten på denne søndagen, som bærer det alvorstunge navnet Domssøndagen. Vi i Åpen folkekirke ønsker å sette det kirkelige, politiske og personlige ansvaret for medmennesker i vanskelige livssituasjoner på dagsorden.
Hva ser vi? Hvem overser vi? Hvem er sultne, tørste, fremmede…i blant oss? Hva gjøres? Hva annet må gjøres?
Det handler om folkekirkens diakonale ansvar i vår turbulente tid.
Med oss til å skjerpe blikket for utfordringene rundt oss har vi fått etsterkt og spennende panel, med unike erfaringer og utkikksposter:
Martine Aurdal, Debattredaktør i Dagbladet
Kari Gran, Leder for kafeen Møtestedet, drevet av Kirkens Bymisjon
Line Halvorsrud, tidligere leder i Skeiv ungdom, og styremedlem i Åpen folkekirke, og vararepresentant for SV på Stortinget
Trine Skei Grande, leder i Venstre
Alfredo Zamudio, direktør for Nansen Fredssenter, opprinnelig flyktning fra Chile
Samtalen ledes av Sturla J. Stålsett, professor i diakoni, religion og samfunn, MF.

Sjekk ut Facebook-eventen: https://www.facebook.com/events/851194891711618/?active_tab=about


Arrangører: Diakoniutvalget i Åpen folkekirke
Vi møtes i Krypten, Kulturkirken Jakob.
Det blir tatt opp kollekt ved utgangen til å dekke utgiftene til arrangementet.
Illutstrasjonsfoto: By Ggia – Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=45246844

Pin It

Åpen folkekirkes høringssvar til forslaget til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet

Generelt

Siden Åpen folkekirke stilte liste i ni av elleve bispedømmer ved kirkevalget i 2015, har vi lyst til å komme med noen innspill for at Den norske kirke skal kunne få et så godt og demokratisk kirkevalg i 2019 som mulig.

Grunnlaget for stat-kirkeforliket i 2008 var at demokratiet i Den norske kirke skulle styrkes. I KUF-komiteens innstilling (Innst. S. nr. 287 (2007-2008)) står det:

«Kirkemedlemmenes tilhørighet til Den norske kirke skal ivaretas, og det skal legges til rette for at kirken kan ivareta sin rolle som tradisjons-, kultur-, verdi- og trosbærer i lokalsamfunnene og i storsamfunnet. Den norske kirke skal utvikles videre som en åpen og inkluderende folkekirke, og det kirkelige demokratiet skal styrkes slik at de kirkelig valgte organene får en bedre demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene.»

Valget i 2015 var et langt steg på veien mot et mer levende kirkedemokrati. Åpen folkekirke mener at Den norske kirke nå må vi ta noen steg videre, basert på erfaringene valget i 2015 gav oss.

Vi mener det er bra at Kirkerådet foreslår at kirkevalgreglene som et utgangspunkt legges så tett opp til valglovens bestemmelser om valg til kommunestyre, fylkesting og Stortinget som mulig. Det er viktig at valgordningen i så stor grad som mulig er kjent for velgerne fra alminnelige valg. Da blir det enklest for velgerne.

Direkte og indirekte valg

Grunnlaget for stat-kirkeforliket i Stortinget og demokratireformen var at det kirkelige demokratiet skulle styrkes slik at de kirkelig valgte organene fikk en bedre demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Fram til nå har det vært mulig å gjennomføre direkte og indirekte valg på de leke medlemmene av bispedømmerådene. Dette bidrar til å gi noen kirkemedlemmer, de som sitter i menighetsråd, større innflytelse over sammensetningen av bispedømmerådene og Kirkemøtet enn resten av medlemmene. Denne forskjellsbehandlingen bør opphøre. Åpen folkekirke ønsker derfor direkte valg av alle leke medlemmer av bispedømmeråd og Kirkemøte i alle bispedømmer. Dette vil etter vår mening også være den valgordning som best samsvarer med den videreutvikling av kirkedemokratiet som stat/kirkeforliket forutsetter.

Flertalls- og forholdstallsvalg

En videreutvikling av demokratiet i Den norske kirke forutsetter at det legges opp til at det skal stille flere lister til valg. At Åpen folkekirke stilte lister i 9 av 11 bispedømmer bidro i 2015 til en viktig vitalisering av debatten og tydeliggjorde motsetningene og valgmulighetene. Dette gjorde at det ble lettere for medlemmene å bestemme seg og finne ut hvem de ønsket å stemme på.

Kombinasjonen av en liste (Åpen folkekirkes) hvor alle hadde gitt sin tilslutning til et felles valgprogram, og en annen (nominasjonskomiteeens) hvor det ikke forelå noe felles program, var problematisk. En slik kombinasjon må unngås i fremtiden.

Fra alminnelige valg er velgerne vant til at de som står på en liste, har en felles forpliktelse på et valgprogram. Det kan dermed sjekkes i etterkant om de har holdt det de har lovet. På nominasjonskomiteens liste derimot, er det ingen annen fellesnevner enn at alle er kirkemedlemmer og at de er foreslått og har sagt ja til å stille til valg. Det offentlige ordskiftet ble komplisert ved at den ene listen inneholdt personer med ulike standpunkter til valgets hovedtema. Personer som sto på denne listen, men som var enige med Åpen folkekirke, kunne fremstå som motstandere av likekjønnet vigsel, fordi de sto på liste sammen med motstandere. Det asymmetriske forholdet mellom de to listene var derfor en utfordring, både for velgerne og for dem som stilte til valg.

Åpen folkekirke har ambisjon om å stille til valg i alle bispedømmer i 2019. Det betyr at det vil foreligge minst én liste i alle bispedømmer. Dersom det ved listefristen bare er fremmet én liste, må det settes inn tiltak for å mobilisere en annen liste. Som argumentert for over, bør det ikke være asymmetri mellom hvordan listene er satt sammen. Det betyr at det ikke bør utformes en bred nominasjonsliste. En mulighet som vil ivareta dette hensynet, vil være at det nedsettes en komité som får i oppdrag å bringe fram en liste med en annen kirkepolitisk profil enn den ene som er innlevert. Et slikt initiativ kan komme fra valgstyret, eller bispedømmerådet.

Åpen folkekirke har grunnleggende tro på demokratiet og at personer og grupperinger som ikke er enige med oss, vil posisjonere seg slik at de også kan bli innvalgt i de styrende organer til Den norske kirke. Når det er sagt, er det viktig at Den norske kirke får til mekanismer som sikrer og oppmuntrer til at det skal være flere lister som stiller til valg. Et levende demokrati forutsetter flere alternativer å velge mellom.

Noe som også taler mot ordningen med en nominasjonskomité som vi kjenner den fram til nå, er at det framover vil bli vanskelig å få noen som sympatiserer med Åpen folkekirke til å stille til valg på nominasjonskomiteens liste, siden Åpen folkekirke også stiller egne lister. I 2015 ble slike kandidater noen steder valgt inn på nominasjonskomiteenes lister, men mobiliseringen for mer «konservative» kandidater gjorde det vanskeligere for dem å få oppmerksomhet og bli valgt. Om denne antakelsen skulle slå til i 2019, vil nominasjonskomiteens liste utvikle seg til å bli en mer homogen gruppe kandidater, stikk i strid med intensjonen med en bredt sammensatt liste. Da vil denne listen også fremstå som en mer direkte konkurrent til Åpen folkekirke. Dette er et perspektiv som må tas med i det videre arbeidet.

En annen utfordring med de to listene i 2015, var at nominasjonskomiteen mange steder ble fremstilt som menighetenes liste, eller den kirkelige lista. Det bidrar til å svekke legitimiteten til andre lister, noe som er svært negativt. Det vil derfor for framtida, uansett hva slags ordning en skulle falle ned på, være viktig å sikre at alle lister omtales og fremstilles som like kirkelige og like offisielle.

Åpen folkekirke mener det bør være enkelt å stille liste. Det kan derfor vurderes om det trengs så mange som 150 underskrivere i et bispedømme for å kunne stille til valg. Grupperinger, som Åpen folkekirke, som stiller liste i flere bispedømmer og som har stilt til valg tidligere, bør slippe slike underskrifter. En tillitsmann/-kvinne i hvert bispedømme bør i slike tilfeller være nok.

Tilskudd

Demokratiske ordninger koster, og det vil derfor være viktig med tilskudd i valgåret for å informere om hva listene og kandidatene står for. En sum per liste i hvert bispedømme, supplert med en sentral støtte til grupperinger som stiller liste i mange bispedømmer, er etter vår mening en god ordning. Det vil sikre muligheten til å synliggjøre alternativer og hvorfor velgerne bør stemme på denne listen. Derimot er det viktig å ta med i vurderingene at valggjennomføring kun er grunnlaget for et levende kirkedemokrati. Etter valget skal jobben gjøres. Koordinering for og av medlemmer av bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet, supplert med strategisk arbeid for å sikre demokrati og forankring overfor velgerne, har vi i Åpen folkekirke erfart at er enormt arbeidskrevende. I tillegg kommer helt nødvendig politikkutvikling og behov for å skape debatt og meningsbrytning. Det vil derfor være naturlig om sammenslutninger som får valgt inn medlemmer i bispedømmeråd og Kirkemøtet, får en årlig støtte per rådsmedlem. Det vil være en viktig investering av kirkedemokratiet og utviklingen av Den norske kirke. En kan derfor ikke begrense støtten til valgår og valggjennomføringen.

Personvalgregler

Åpen folkekirke mener det bør være mulig for en liste å sikre sine fremste kandidater med et stemmetillegg, men maksimalt tre kandidater.

Valgkretser og stemmekretser

Det bør være mulig å stemme ved alle valglokaler i kommunen. Mange, spesielt i Oslo og andre større byer, vet ikke i hvilken valgkrets de tilhører. Det bør dessuten kunne forhåndstemme like lenge som ved alminnelige valg.

Nærmere bestemmelser om forholdstall

Åpen folkekirke støtter at en nomineringsgruppe får enerett til det registrerte navnet i alle kirkelige valg. Vi vil problematisere bruken av navnet «Felleslisten», om en mot formodning skulle videreføre ordningen med nominasjonskomité, da vi er usikre på hvor «tverrpolitisk» denne vil utvikle seg til å bli, se argumentasjon over.

Endringer på stemmeseddelen; mandatfordeling og kåring av kandidater

Vi støtter at kandidater kan overføres fra en liste til en annen. Vi støtter også forslaget om hvordan mandatfordeling og kandidatkåring skal foregå.

Stemmegivningen på valgtinget

Åpen folkekirke synes det er positivt med konkretisering av hvordan stemmegivingen skal skje. Det var alt store variasjoner i hvordan valget ble gjennomført ved de ulike valglokalene i 2015. Det er helt avgjørende at en sikrer at valget er hemmelig og ikke blir påvirket av andre, for eksempel valgfunksjonærer.

Valg av døvemenighetenes representant til bispedømmeråd og Kirkemøtet

Vi mener det er positivt å styrke valget av døvemenighetenes representant og støtter at det gjennomføres som et direkte valg. Fem kandidater høres ut som et naturlig antall.

Valg til kirkeråd

Valg til Kirkeråd (KR) er ikke omfattet av denne høringen, men vi vil likevel spille inn noen synspunkter. Blandingen av ansatte og leke medlemmer gjør valget utfordrende, spesielt når det også skal tas hensyn til geografi. Med dagens ordning risikerer vi å få medlemmer av KR med veldig få stemmer bak seg i Kirkemøtet. Valgordningen for KR bør derfor gjennomgås i sin helhet.

Høringssvaret er behandlet av styret i Åpen folkekirke.

Pin It

Åpen folkekirkes demokratiseminar: Hvordan sikre et mer demokratisk kirkevalg i 2019?

Åpen folkekirke inviterer til demokratiseminar og debatt på Litteraturhuset i Oslo. Tema: Hvordan sikre et mer demokratisk kirkevalg i 2019?

Aktuelle spørsmål: Hvordan bør valget gjennomføres? Hva skal være forholdet mellom egne lister (som ÅF) og nominasjonskomiteen? Hvordan sikre at velgerne har flere lister å velge mellom? Skal alle medlemmene velges direkte?

Kirkerådet har sendt ut et høringsnotat om gjennomføring av kirkevalget 2019. Det kan leses her:  https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2017/horinger-i-kirkeradets-regi/nye-valgregler/hoeringsnotat_nye_regler_valg_av_menighetsraad_og_bispedommeraad_kortversjon.pdf

Sted:     Kjelleren på Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29

Tid:        Mandag 29. mai kl. 1730 – 2000

Møteleder: Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet, medlem i Oslo bispedømmeråd og styremedlem i Åpen folkekirke

Program

1730 Velkommen v/  Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd

1735 Hvordan fungerte Kirkevalget 2015? Ketil Botvar, forsker og ansvarlig for evalueringen av Kirkevalget 2015, Stiftelsen Kirkeforskning

1805 Hensyn til velgerne og mindretall som viktige kriterier for organisering av valg v/Karl Øyvind Jordell, professor på Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

1825 Hvordan sikre et mer demokratisk kirkevalg i 2019?

Korte innlegg (a 5 minutter)

• Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd

• Harald Hegstad, professor på Menighetsfakultetet, nestleder i Kirkerådet og Oslo bispedømmeråd fra Nominasjonskomiteens liste

• Gunnar Winther, medlem av Kirkerådet og medlem av Nidaros bispedømmeråd som lek kirkelig tilsatt. Styremedlem i Åpen folkekirke.

• Dag Landmark, medlem av Hamar bispedømmeråd fra Nominasjonskomiteens liste

1850 Debatt

2000 Slutt

Deltakelse er gratis.

Pin It

Åpen folkekirke satser friskt mot valget i 2019

 

Årsmøtet i Åpen folkekirke ble avholdt i Kulturkirken Jakob i Oslo 14. januar 2017. Der ble det vedtatt mål om ruste opp organisasjonen for å vinne Kirkevalget i 2019. Det skal skje gjennom å styrke organisasjonen med aktive regionlag, få flere medlemmer og bedre økonomien betraktelig.

-Vi har gjennomført et godt årsmøte hvor vi har vært begeistret over alt vi har fått til, samtidig som vi ser fram mot Kirkevalget i 2019. Målet er å videreutvikle Den norske kirke som en åpen, levende og tilgjengelig folkekirke. Den jobben er vi på langt nær ferdig med, selv om ekteskapet i år endelig er blitt tilgjengelig for alle, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.

Nye styremedlemmer

Nestleder Marianne Brekken hadde takket nei til gjenvalg, og gikk ut av styret. Ingvild Bjørnøy Lalim tar over den stafettpinnen.

-Jeg vil takke Marianne for en fantastisk innsats siden Åpen folkekirke så dagens lys for 2,5 år siden. Som en av mødrene til Åpen folkekirke har hun en stor del av æren for at vi har kommet så langt og allerede fått så stort gjennomslag i Den norske kirke, sa Sandaker-Nielsen under årsmøtet.

Styret etter årsmøtet av:

Leder Gard Sandaker-Nielsen

Nestleder Ingvild Bjørnøy Lalim

Kristin Gunleiksrud Raaum

Gunnar Winther

Kristine Sandmæl

Karl Johan Kirkebø

Sevat Lappegar

Bjarte Reve

 

Les leders tale til årsmøtet: http://apenfolkekirke.org/2017/01/leder-gard-sandaker-nielsens-tale-til-arsmotet-14-januar-2017/

Les sakspapirene til møtet: http://apenfolkekirke.org/2017/01/sakspapirer-til-arsmotet/

Les protollen fra årsmøtet her: (ikke tilgjengelig enda)

 

Pin It

Kirkemøtet 2017 historisk – nå kan alle gifte seg!

Kirkemøtet 2017 historisk – nå kan alle gifte seg!

30. januar ble dagen da Den norske kirke sa ja til at alle skulle få gifte seg sin i sin lokale kirke. Med det vedtaket er en tiår med diskusjon og kamp for likebehandling endelig over.

–En lang natts ferd mot dag er over. Det har vært tiår med kamp og vi står på skuldrene til de som har gått foran. Mennesker som på tross av hvordan de har blitt behandlet, har vært ærlige om livet og fortalt historien om hvem de egentlig er. Det er disse historiene som har endret folk og skapt aksept og forståelse for at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner også er Gudskapte mennesker med evne til å elske. Det er livet selv som har endret kirken, sa leder av Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd Gard Sandaker-Nielsen under sluttbehandlingen fra Kirkemøtets talerstol. Han fortsatte:

–Den liturgien vi skal vedta, vil skape fantastiske øyeblikk. Den vil skape tro, håp og kjærlighet. Den vil løfte opp og anerkjenne mennesker som fram til nå har blitt satt utenfor.

Vies i sin lokale kirke.

Vedtaket slår fast at de nye liturgiene innføres som ordinære liturgiske ordninger. De gjøres gjeldende i hele Den norske kirke slik at alle medlemmer kan inngå ekteskap i sin lokale kirke fra 1. februar 2017.

Viktigste valgløfte innfridd

– Åpen folkekirke har nå levert på vårt viktigste valgløfte ved Kirkevalget i 2015. Jeg vil takke alle dere som stemte på oss. Uten deres hadde vi ikke fått til dette, sier Sandaker-Nielsen, og minner om at det kommer et nytt valg i 2019. Det valget skal også Åpen folkekirke vinne.

 

Les den nye liturgien: https://www.ntbinfo.no/data/attachments/00716/7a0f3752-da57-4d6b-9ea1-b14971297ac1.pdf

Se hele den avsluttende diskusjonen og avstemmingen: https://vimeo.com/201639199

Les hele vedtaket og liturgien: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkemotet/2017/vedtak/km_06_17_vigselsliturgi_vedtak.pdf

Pin It

Åpen Folkekirke i Bispedømmerådene og Kirkemøtet

Åpen folkekirke fikk ved Kirkevalget 13-14. september 2015 inn 38 kandidater fra våre lister. I den indirekte valgomgangen hvor medlemmene av menighetsrådene i Møre, Bjørgvin, Tunsberg og Agder- og Telemark bispedømme hadde stemmerett, fikk Åpen folkekirke 4 av de 12 plassene som skulle velges.

Dette betyr at 42 medlemmer av Bispedømmeråd/Kirkemøtet er valgt fra våre lister og foreslåtte kandidater. Av disse er  17 under 30 år. Under følger en oversikt over de av våre representanter som er valgt inn i de ulike bispedømmene. I tillegg til disse representantene, har Åpen Folkekirke medlemmer og støttespillere blant kandidater på nominasjonskomiteens lister, lek kirkelig tilsatte, prester og biskoper.

Nord-Hålogaland

  • Kai Krogh (bispedømmerådsleder)
  • Kari Helene Skog
  • Marta Hofsøy
  • Stig R Lægdene

Sør-Hålogaland

  • Marit Hermstad (bispedømmerådsleder)
  • Kristina Bjåstad
  • Ola Smeplass
  • Kristine Fostervold

Nidaros

  • Agnes Sofie Gjeset (bispedømmerådsleder)
  • Anne Kathrine Slungård
  • Trude Holm
  • Alex Ramstad Døsvik

Møre

  • Therese Kristin Børnes Utgård
  • Maren Elgsaas Jenssen
  • Olav Myklebust

Bjørgvin

  • Nora Sætre Baartvedt
  • Karl Johan Kirkebø
  • Vemund Atle Øiestad
  • Ida Lindøe

Stavanger

  • Gyrid Espeland
  • Leif Christian Andersen
  • Aslaug Kongshavn

Agder og Telemark

  • Kjetil Drangsholt
  • Kai Steffen Østensen
  • Bergit Haugland

Tunsberg

  • Heidi Nordkvelde
  • Ingvild Kaslegard
  • Sondre Karstad
  • Lill Tone Grahl-Jacobsen

Borg

  • Karin-Elin Berg (Bispedømmerådsleder)
  • Marianne Skadal
  • Solveig Julie Mysen
  • Maja Andresen Osberg

Oslo

  • Gard Realf Sandaker-Nielsen (Bispedømmerådsleder)
  • Odd Einar Dørum
  • Kristin Gunleiksrud Raaum
  • Kristin Skjøtskift
  • Jørgen Foss

Hamar

  • Gunhild Tomter Alstad (Bispedømmerådsleder)
  • Lasse Gran
  • Marianne Kjøllesdal Dyrud
  • Ingvild Kessel
Pin It

Ledervalg i Åpen Folkekirke: Sturla Stålsett går av i februar 2016

PRESSEMELDING:

Åpen folkekirkes leder Sturla J. Stålsett har informert valgkomiteen og styret i Åpen folkekirke om at han stiller sin plass til disposisjon fra og med årsmøtet den 6. februar 2016.

Åpen folkekirke stilte lister ved Kirkevalget i høst og gjorde et svært godt valg. Stålsett ble valgt til organisasjonens leder
i juni 2014. Ved siden av å være professor i diakoni, religion og samfunn ved Det teologiske Menighetsfakultet, ble Stålsett forrige måned gjenvalgt som styreleder i Frivillighet Norge, en paraplyorganisasjon som samler over
300 frivillige organisasjoner og stiftelser nasjonalt.

– Det har vært utrolig flott å få lede sturla1organisasjonen Åpen folkekirke i denne intense og viktige oppstartsfasen. Jeg er veldig glad for alt vi har utrettet så langt. Den økte deltakelsen i Kirkevalget og den store oppslutningen om våre lister er et fantastisk resultat av en stor felles dugnadsinnsats. Det er derfor med tilfredshet at jeg nå stiller min plass til disposisjon.

Dette sier Sturla J. Stålsett i en kommentar. Han oppgir at det først og fremst er kapasitetshensyn som gjør at han ikke fortsetter.

– Dessuten gir et lederskifte en ekstra mulighet for årsmøtet til å drøfte viktige strategiske valg og hensiktsmessige arbeidsformer når organisasjonen går inn i en ny fase. Jeg ser fram til å lede organisasjonen fram til årsmøtet i februar neste år, med dette for øye, sier Stålsett.   

 

For spørsmål, kontakt:

Sturla J. Stålsett, styreleder, 98600461
Knut Lundby (valgkomiteens leder), 90083803
Marianne H. Brekken, styrets nestleder, 41620552

Pin It

Indirekte valgomgang

Kirkevalget er ikke over; det er fremdeles 12 representanter som skal velges i såkalt indirekte valg. Her er en kort oversikt over hvordan andre valgomgang fungerer.

 

Indirekte valg til bispedømmeråd (og dermed delegater til Kirkemøtet) er en arv fra tida da alle bispedømmeråd ble valgt på denne måten. De fleste bispedømmmer har gått helt over til direkte valg. Gjeldende regler krever direkte valg av minst fire leke medlemmer.

Det er bispedømmerådene i Møre, Bjørgvin, Agder/Telemark og Tunsberg som i dette kirkevalget har en slik 2. valgomgang, der tre leke representanter i hvert bispedømme skal velges. I hvert av disse fire bispedømmene ble 4 leke representanter valgt i 1. valgomgang, ved direkte valg der medlemmene i kirka stemte. I 2. valgomgang er det de nyvalgte medlemmene i menighetsrådene som har stemmerett.

Kandidatene i valget og listene er de samme som i 1. valgomgang, bortsett fra at de som allerede er valgt inn på fast plass, er fjernet fra kandidatlistene. Reglementet er også det samme som i 1. valgomgang, når det gjelder hemmelig valg, muligheten for å gi ekstrastemme til kandidater, og å tilføye navn fra den andre lista. Hvert enkelt nyvalgt menighetsrådsmedlem har en stemme. Presten i menighetsrådet og lek kirkelig ansatte har ikke stemmerett.

Valget foregår i hvert menighetsråd i de aktuelle bispedømmene, som en sak i et menighetsrådsmøte i løpet av november. Stemmesedlene samles inn i møtet og legges uåpnet i en konvolutt som forsegles og påføres antall stemmeberettigede som har stemt og deretter sendes bispekontoret for opptelling. Dersom et menighetsrådsmedlem har forfall, er det vararepresentanten som stemmer. Det er ikke anledning til å forhåndsstemme. Opptellingen og resultatet skal være klar til offentliggjøring 8. desember.

Pin It

Foreløpig mandatfordeling etter valget

Det kommer stadig oppdateringer fra valgopptelling i bispedømmene. Vi er veldig godt fornøyd med valgresultatet, og ser frem til å fortsette arbeidet med de store spørsmålene Den norske kirke nå står ovenfor.

Mandag 28. september kl 12:00 ser mandadfordelingen slik ut:

BISPEDØMME

Åpen Folkekirke Nom.kom/
Mangfoldig folkekirke
 Oslo  5 2
 Borg 4 3
Hamar 4 3
Tunsberg 3 1
Agder og Telemark 2 2
Stavanger 3
Alle våre tre anbefalte kandidater ble valgt inn
4
Bjørgvin 3
Alle våre tre anbefalte kandidater ble valgt inn
 1
Møre 2 2
Nidaros 4 3
Sør-Hålogaland 4 3
Nord-Hålogaland
4 3
TOTALT 38


26

 

Møre, Bjørgvin, Tunsberg, og Agder og Telemark har to valgomganger, og dermed er totalt antall valgte representanter i disse bispedømmene foreløpig fire. De tre siste representantene velges av de nye menighetsrådene.

Våre kandidater i bispedømmerådene

Under følger en oversikt over de av våre representanter som er valgt inn i de ulike bispedømmene. For mer informasjon, se hjemmesiden til bispedømmet. I tillegg til disse representantene, har Åpen Folkekirke medlemmer og støttespillere blant kandidater på nominasjonskomiteens lister, lek kirkelig tilsatte, prester og biskoper.

Nord-Hålogaland

– Kari Helene Skog
– Marta Hofsøy
– Kai Krogh
– Stig R Lægdene

 

 

Sør-Hålogaland

– Marit Hermstad
– Kristina Bjåstad
– Ola Smeplass
– Kristine Fostervold

 

Nidaros

– Agnes Sofie Gjeset
– Anne Kathrine Slungård
– Trude Holm
– Alex Ramstad Døsvik

 

 

Møre

– Therese Kristin Børnes Utgård
– Maren Elgsaas Jenssen

 

 

Bjørgvin

– Nora Sætre Baartvedt
– Karl Johan Kirkebø
– Vemund Atle Øiestad

 

Stavanger

– Gyrid Espeland
– Leif Christian Andersen
– Aslaug Kongshavn

 

 

Agder og Telemark

– Kjetil Drangsholt
– Kai Steffen Østensen

 

Tunsberg

– Heidi Nordkvelde
– Ingvild Kaslegard
– Sondre Karstad

 

Borg

– Karin-Elin Berg
– Marianne Skadal
– Solveig Julie Mysen
– Maja Andresen Osberg

 

Oslo

– Odd Einar Dørum
– Kristin Gunleiksrud Raaum
– Kristin Skjøtskift
– Jørgen Foss
– Gard Realf Sandaker-Nielsen

 

Hamar

– Gunhild Tomter Alstad
– Lasse Gran
– Marianne Kjøllesdal Dyrud
– Ingvild Kessel

 

 

Vigselsspørsmålet

Hvis vi ser på hvordan kandidatene stiller seg i vigselsspørsmålet, blir utslaget litt annerledes, i og med at noen av kandidatene på den andre lista støtter Åpen Folkekirkes syn. I disse tallene har vi også regnet inn presterepresentant, lek kirkelig tilsatt og biskop. Tallene fra Oslo inkluderer Døvekirkens representant.

BISPEDØMME Nei JA
 Oslo  3 8
 Borg 2 8
Hamar 2 8
Tunsberg 2 5
Agder og Telemark 4 3
Stavanger 6 4
Bjørgvin 4 3
Møre 5 2
Nidaros 3  usikkert: 1 7
Sør-Hålogaland 1  usikkert: 1 9
Nord-Hålogaland
2 Usikkert: 2 6
Preses  – 1
Leder Sam.krk.r.
TOTALT 34 – 4 64

 

 

Pin It