Kategoriarkiv: Meninger

Hvorfor stille til valg?

Ved høstens Kirkevalg er det mange dyktige og engasjerte mennesker som kommer til å stå på Åpen folkekirke sine lister rundt om i landet. Kai Krogh, leder i Åpen folkekirke i Nord-Hålogaland er en av dem! Vi har spurt om han om å skrive en liten tekst om hvorfor han stiller på listen til Åpen folkekirke ved høstens kirkevalg. Selv sier han at han stiller av få, men viktige grunner:

 Stiller til valg av få, men viktige grunner!

Jeg er glad i min kirke. Hver søndag er jeg til gudstjeneste, som vanlig kirkegjenger, eller som medliturg. Min kristelige forankring ligger i Jesu radikale budskap om kjærlighet. I min kirke finner jeg mitt trosfellesskap.

Imidlertid har jeg kommet til å oppleve økende ubehag og skam på vegne av min kirke. Jeg føler skam fordi min kirke taler med to tunger. På den ene side, min kirke forkynner at alle er skapt i Guds bilde. Min kirke taler varmt om kjærligheten og nestekjærligheten. På den annen side, min kirke diskriminerer. Min kirke diskriminerer mot homofile og kjærligheten mellom to av samme kjønn. Min kirke diskriminerer fortsatt mot kvinnelige prester, over 50 år etter Ingrid Bjerkås. Og min kirke diskriminerer mot fraskilte. Dette er noen av grunnene.

I disse spørsmålene bryter min kirke med Jesu eksempel. Min kirke praktiserer sortering av mennesker. Min kirke graderer kjærligheten mellom akseptabel og uakseptabel. Min kirke mener egentlig ikke at alle er skapt i Guds bilde.

Å sitte stille kan oppfattes som aksept. Jeg vil være aktiv og uttrykke mine meninger. På den måten kan jeg med verdighet fortsatt være medlem i min kirke.

Noen sier at Åpen folkekirke driver splittelse. Det er en feilslutning. Vi er mange som kun søker en plattform for våre holdninger og synspunkter, ikke for å drive splittelse. Jeg har funnet denne plattformen i Åpen Folkekirke. Og for å bli hørt, benytter jeg meg av en demokratisk rettighet som er gitt meg ved overgangen fra statskirke til folkekirke. Jeg er gitt formell adgang til å stille på en valgliste der jeg kan fremme de synspunkter som jeg mener er viktige og riktige for kirken. På den måten opplever jeg harmoni mellom Jesu kjærlighetsbudskap og mine synspunkter.
Engasjer deg! Frem mot høstens kirkevalg er det mye arbeid som må gjøres! Alle som er medlem i Den norske kirke har stemmerett ved høstens valg, men informasjonen om hvorfor en bør stemme på Åpen folkekirke trenger vi hjelp til å spre! Det er etablert lokale arbeidsgrupper i de fleste av landets bispedømmer, kunne du tenke deg å bidra med noe – så ikke nøl med å ta kontakt! Ta kontakt med Åpen folkekirke i ditt område.

Stille til valg?   Åpen folkekirkes arbeider med å stille egne lister i landets bispedømmer! Til det trenger vi flere kandidater! Kjenner du noen eller kunne du selv tenke deg å stille til valg for å være med å gjøre en forskjell for kirka vår?  Ta kontakt med Åpen folkekirke i ditt område.

 

Pin It

Homosak og kirkevalg

Av Sturla J. Stålsett og Kristin Gunleiksrud Raaum, Åpen folkekirke

«Ny homostrid før kirkevalg» heter det når VL offentlig gjør nyheten om at organisasjonen Åpen folkekirke har som ambisjon å stille lister i alle bispedømmer til Kirkevalget i 2015. Saken dreier seg om valg og valgstrategier, og vi er glad for at dette debatteres. Det styrker det kirkelige demokratiet. Men homostrid?

Kirkevalget i 2015 er ikke et «homovalg» og bør heller ikke fremstilles som sådan. Det er et valg som handler om hvilken kirke vi skal ha. Åpen folkekirke arbeider for at kirken skal være en åpen og tilgjengelig folkekirke. En kirke som gjennom dåp, vielse, begravelse og trosopplæring er til stede i menneskers liv, som er aktiv og synlig i kulturen og i det offentlige rom, og som er åpen og tilgjengelig i alle lokalsamfunn i hele landet. Vi arbeider for en kirke som fremmer menneskeverd og motarbeider diskriminering. Derfor arbeider vi for at likekjønnede par også skal få gifte seg i kirken. Vi arbeider for økt engasjement og deltakelse blant folk flest i kirkens demokratiske prosesser, og for demokratiske valgordninger som gir innflytelse til bredden blant kirkens medlemmer.

Det er helt åpenbart at kampen for likekjønnet ekteskap vil være helt sentral i neste års kirkevalg. Dette er en viktig sak for oss. Fordi vi vil bidra til en kirke der alle mennesker kan føle seg velkommen og elsket, og der kirken er med på å feire kjærligheten mellom to mennesker. Åpen folkekirke er en kirkelig organisasjon.

Og kirkevalget 2015 er et kirkevalg, ikke et «homovalg». Det håper vi etter hvert at også VL får med seg.

 

Pin It

En åpen folkekirke – krevende og nødvendig

En kirke som vil være tro mot sitt oppdrag og sitt vesen, må vise seg i ord og handling som en åpen folkekirke. Da må også homofile og lesbiske få gifte seg i kirken.

Publisert på NRK Ytring 22.06.14, Sturla Stålsett

Gud er kjærlighet. Gledesbudskapet om rettferdighet for den som blir tråkket på og ny start for den som har tråkket feil, er alltid presset og truet, innenfra som utenfra. En vil jo så gjerne si at det får da være grenser, grenser for hvem som kan slippe til og slippes inn. En vil så gjerne stille noen minstekrav, om innsats eller fortjeneste. Men slike krav bryter fundamentalt med evangeliet. Det er det som er så krevende.

Nylig ble en ny organisasjon dannet innen rammen av Den norske kirke: «Åpen folkekirke». Vi har tatt initiativ for på demokratisk vis å få igjennom en vigselsliturgi, slik at Den norske kirke kan åpne opp for vigsel av likekjønnede par.

Dette er et viktig spørsmål, særlig for alle det gjelder direkte. Mange homofile og lesbiske par ønsker at den mulighet de har til å inngå ekteskap etter loven, også kan skje i kirkens ramme. Den forbønn, velsignelse og forpliktelse som skjer i en kirkelig vigsel er et stort gode for svært mange. Tiden er inne for å åpne det opp for mange i blant oss som fram til denne dag i kirke og samfunn er blitt stigmatisert, ekskludert og sett ned på grunn av sitt kjærlighetsliv.

Løftet om kjærlighet

Det er naturlig at det er uenighet om et slikt spørsmål i kirken. Det er tross alt en betydelig endring i forståelse og fortolkning som har funnet sted. Men hverken endringer eller uenigheter er farlige i seg selv. Uenigheter er naturlige. Vi har mange viktige uenigheter i Den norske kirke. Om forholdet til bruk av våpen i forsvar av nasjonen. Eller betingelser for presters tjeneste. Det store spørsmålet er hvordan vi lever med slike uenigheter. Hvor mye uenighet, og hvilken uenighet tåler vi?

Mange av oss har kommet til at det godet som ekteskapet er, kan åpnes opp for likekjønnede par også i kirken. Dette kan argumenteres for på ulike måter. Men det avgjørende er en forståelse av at det som konstituerer ekteskapet ikke er kjønnspolariteten, men et offentlig løfte om trofast kjærlighet mellom to som elsker hverandre. Det er derfor i tråd med evangeliet at kirken legger til rette for, og feirer, at dette skjer mellom to mennesker som elsker hverandre, også når de er to kvinner eller to menn.

Det viktigste spørsmålet er ikke om vi alle kan bli enige om dette. For det kan vi neppe. Spørsmålet er snarere om konsekvensen av denne uenigheten skal være fortsatt nei til alle likekjønnede par som ønsker kirkelig vigsel. Eller om det også i denne uenigheten kan legges opp til ordninger som har gjensidig respekt for ulike syn, men som åpner opp for dem som til nå har vært stengt ute.

Guds kjærlighet er for alle

For når dette ikke skjer, er budskapet om eksklusjon sterkt. Ikke bare homofile og lesbiske får døren midt i ansiktet. Også mange andre som gjerne vil høre til i folkekirken gjør det. De mange utmeldelsene etter kirkemøtets vedtak kan nok tydes som tegn på en større stemningsbølge.

Å være opptatt av hvordan kirkens ord og handling blir oppfattet i det folket den ønsker å tjene, er ikke selvopptatt opinionsfokus fra kirkens side. Det er å ta kirkens oppdrag på dypeste alvor: At Guds kjærlighet kan prege livene våre, hvor vi enn befinner oss, hvem vi enn måtte være – eller elske.

«Åpen folkekirke» – er ikke det egentlig smør på flesk? Jo, egentlig.

Kirken er for folk. Hvem ellers? Folk i betydningen folk flest, som deg og meg. I betydningen «demos» – som i demokrati. Men ikke lenger i betydningen «ethnos», som om det kirkelige fellesskap skulle kunne avgrenses av nasjon eller etnisitet. Her er det utfordringer for en kirke som kaller seg «Den norske». For en kirke må per definisjon være åpen. Guds kjærlighet er for alle. Hvis ikke er den ikke kjærlighet. Hvis ikke er den heller ikke Guds.

Ikke nok å kalle seg «åpen»

I tillegg, innvendes det, er jo «åpen folkekirke» – som også er misjonerende, tjenende og bekjennende – Den norske kirkes vedtatte selvbetegnelse. «Ingen» vil være uenige i det. Hvorfor da opprette en egen organisasjon med den navnet?
Det er nødvendig for å få fram at det å være en åpen folkekirke forplikter – i praksis.

Det er ikke nok å kalle seg «åpen»; kirken må også være det. Denne evangeliske åpenheten er krevende. Og den må gjelde spesielt for den som har blitt stengt ute, den som har blitt tråkket på. Evangeliet er først for dem Bibelen kaller «fattige», dernest og derigjennom for oss alle. Folkekirken er kanskje først og fremst for dem som de mektige ser ned på som «pøbelen», eller «den gemene hop».

Åpen folkekirke inviterer nå til bred mobilisering fram mot neste kirkevalg høsten 2015. Spørsmålet om kirkevigsel for likekjønnede par er en fanesak. Men den viser til et større landskap som er viktig for Åpen folkekirke.

Vi har mange utfordringer framover: Hvordan skal kirken i større grad vise seg som det den grunnleggende sett er, et fellesskap av forskjellige, som har det til felles at de er elsket av Gud? Menighetene våre er nok langt mer homogene og konforme enn det evangeliet inviterer oss til. Det tar vi som en utfordring: La oss være den kirken der alle som vil høre til, kjenner seg fullt ut verdsatt og myndiggjort.

Pin It

Demokrati i en åpen folkekirke

Vi vil arbeide for at et knapt flertall ikke undergraver et stort mindretall gang på gang.

Styres kirken inn i et smalere spor? Blir det mindre plass for mangfoldet? Vil kvinner og homofile og lesbiske igjen – eller fortsatt – bli skjøvet ut i kirkens randsoner, eller støtt helt ut, av en kirkeledelse med større makt og mindre blikk for helheten i kirken?

Dette er Åpen folkekirkes bekymring. Derfor mobiliserer vi. Å uttrykke uenighet med demokratisk fattede beslutninger er en måte å delta demokratisk på.

Morten Dahle Stærk og Jan Halvor Harsem oppfordrer Åpen folkekirke til det som alt er vårt hovedanliggende: Å påvirke Den norske kirke gjennom de demokratiske kanalene (Vårt Land 1. oktober).

Mobilisering. Åpen folkekirke arbeider med en bred mobilisering frem mot Kirkevalget i 2015, vi organiserer oss nå i alle bispedømmene og arbeider for å få en ny sammensetning av Kirkemøtet og i kirkens lederskap. Dette var konklusjonen på vår pressemelding som ble sendt ut etter utnevnelsen av Olav Øygard som biskop i Nord-Hålogaland.

Stærk og Harsem hevder i sitt innlegg at flere i styret til Åpen folkekirke vil undergrave det kirkelige demokratiet. Det er feil. Å kritisere utfallet av demokratiske prosesser, og eventuelt fremme forslag for å endre disse prosessene, er jo nettopp en måte delta demokratisk på.

Smertelig. Åpen Folkekirke er selvsagt smertelig klar over at det i dag ikke er flertall i Kirkemøtet for kirkelig vigsel av likekjønnede par. Vårt budskap etter Kirkemøtets avstemning om saken var: Bli i kirken og si din mening ved Kirkevalget i 2015!

Stærk og Harsem ser på sin side ikke ut til å ville godta det avstemningsresultatet faktisk viste, nemlig at Kirkemøtets flertall heller ikke gikk inn for å bekrefte ekteskapet som en ordning bare for heterofile par. Det betyr jo bare at Den norske kirke sitt demokrati ikke er ferdig med denne saken. Og derfor mobiliserer Åpen folkekirke folk til å stille til valg og til å stemme ved kirkevalget i 2015.

Helhetlig. Åpen Folkekirke ønsker at kirken skal styres på en inkluderende måte, hvor man ser de helhetlige behovene. Da mener vi at kjønn, teologisk profil, bakgrunn og utdanningskompetanse er anliggender som må vektlegges.

Vi ønsker at Den norske kirke 
skal respektere ulike teologiske standpunkter, og vi vil arbeide for at knapt flertall ikke undergraver et stort mindretall gang på gang. Uavhengig av hvem som måtte være i flertall. For selv om det er demokratiets rett, mener vi det er uheldig og skadelig for det kirkelige fellesskapet at avgjørelser gjentatte ganger skjer med knapt flertall i en bestemt retning.

Ikke enig. Dette hensynet til balanse og helhet i kirkens samlede ledelse gjør at vi heller ikke er enig i Per Kristian Aschims forslag om at biskoper utnevnes direkte av bispedømmerådet (Vårt Land 2. oktober).

Lokale ønsker og behov må tillegges betydelig vekt, men bør ikke være utslagsgivende alene i en kirke som er for hele folket – for all slags folk over hele landet.

Skrevet sammen med Marianne H. brekken, nestleder i Åpen folkekirke

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6.10.2014.

Pin It