Alle innlegg av Kristin Skjøtskift

Leder Gard Sandaker-Nielsens tale til årsmøtet 14. januar 2017

Gratulerer med dagen! Jeg er så glad at tårene renner! ‬
Hurra!! Det hjalp å engasjere seg, snakke om det før valget, bevisstgjøre og å stemme. Gratulerer til alle dere som endelig kan få gifte dere i kirka‬
En nydelig dag dette ☀❤☀ Flott at menneskeheten beveger seg videre og fremover! 👍🏼, skrev Beate.
HURRAAA!!, skrev Terje.
Og Hurra for kirken! Jeg er så glad at jeg griner! ‬
Gratulerer med dagen! Takk for år etter år etter år med utholdenhet ❤💙💚💛💜, skrev Elisabeth.

Kjære årsmøte,
Dette var bare noen få av alle reaksjonene vi fikk etter at Kirkemøtet vedtok at det skulle utarbeides ny vigselsliturgi – som kan brukes av alle par.
For halvannet år siden klare vi i Åpen folkekirke sammen å skape tidenes oppmerksomhet omkring et kirkevalg. I Oslo ble oppslutningen doblet og Åpen folkekirke fikk nesten 80 pst. av stemmene. Over hele landet la flere hundretusen mennesker vår stemmeseddel i urna og satte kryss ved våre kandidater. For en organisasjon som kun er 2,5 år er det – i all ydmykhet – ganske imponerende. Men folk opplevde at dette gjaldt dem. De kunne bidra til å åpne kirken, gjøre den mer relevant og gi alle muligheten til å gifte seg med den de er glad i.
I tillegg fikk vi veldig mange bra folk inn i både Kirkerådet og Mellomkirkelig råd. Og ikke minst: Kristin Gunleiksrud Raaum ble leder av Kirkerådet. Takk for alt du har bidratt med så langt og hvordan vi gjennom t at du er deg viser noe av hva Åpen folkekirke – og kirken – er. Jeg vil at alle reiser seg og klapper for henne. Kristine Sandmæl ble valgt til leder av Mellomkirkelig råd. Hun er dessverre ikke med oss her i dag, men hun fortjener også en applaus.
Endelig vigsel av likekjønnede par og likebehandling av LHBT
Om noen få uker skal noen av oss få gleden av å klippe snora når vi kommer over målstreken. Da vil liturgien offisielt vedtas og de første like kjønnede parene får muligheten til å feire kjærligheten og forplikte seg i sin lokale kirke. Da vil vi levere på det viktigste valgløftet vårt og har dermed endret Den norske kirke. Stemmene folk gav oss gir helt konkret resultater.
Det er viktig at vi stopper opp og dveler ved det som nå vil skje. Vi er ikke ferdig med “homosaken”. For nå starter vi å gjøre rett, det som kirken har gjort urett. Det som skjer er til å juble og grine av. Men denne uretten burde aldri vært gjort. Mennesker har fått troen, kjærligheten og livene sine tråkket på. Kirkens og kirkens folk har forbrutt seg på og stemplet det folk opplever som livgivende, som synd.
Nå får vi rettet opp dette: Endelig skal vi gi mennesker den bekreftelsen og velsignelsen de trenger. Nå forkynner vi at kjærligheten mellom to kvinner og to menn er like gudegitt som mellom en mann og kvinne. Det er nåde. Det er gjenreisning. Og det er trosskapende. Det er umulig å overvurdere kraften i hva dette betyr for alle menneskene det gjelder. Ingen skal heretter bli tvunget til å velge mellom tro og kjærligheten. Til å måtte velge mellom Gud og å være tro mot seg selv.
Dette budskapet skal vi fortsette å forkynne med full styrke. Det er blant annet bakgrunnen for at vi har deltatt på Pride i flere byer, og oppfordrer andre om å gjøre det samme. Det skeive miljøet bade trenger og skal få merke at Den norske kirke også er en kirke for dem. For første gang gikk også kirkerådslederen i paraden.
Behov for økt kompetanse om kjønn og seksualitet
Nå åpner vi ekteskapet for alle. Men det er fremdeles mye som gjenstår. Hele Den norske kirke må slutte å diskriminere LHBT ved ansettelser – og vurdere alle på bakgrunn av kvalifikasjoner, ikke samlivsform. Vi er allerede godt i gang med det arbeidet i de bispedømmene vi har flertall, men vi er ikke i mål før alle tilsettingsorgan i kirken følger samme praksis. Sammen skal vi finne ut av hvordan vi skal nå dette målet på best mulig måte.
Kunnskapen om kjønn og seksualitet må heves i hele kirken. Mennesker og familier er ulike, vi må bidra til å bekjempe fordommer og skape større forståelse for ulikhetene. Mangfold bør være en ressurs, ikke en trussel. Åpen folkekirke vil ta initiativ til at Den norske kirke skal samarbeide med foreningen Fri (tidligere LLH) om et opplegg for å heve det de selv kaller “Rosa kompetanse”. Noen menigheter og fellesråd har allerede gjort dette selv, men alle ansatte trenger denne kompetansen.
Rom for uenighet
Vi gikk til valg fordi vi ønsket å gjøre Den norske kirke til en åpen folkekirke. Det betyr at det også skal være mulig å være uenig med oss. Det gav seg utslag på fjorårets årsmøte og på Kirkemøtet, hvor vi vedtok at dagens vigselsliturgi fortsatt skal kunne brukes, i tillegg til at den nye liturgien skal kunne brukes av alle par som ønsker å gifte seg. De som ikke ønsker å likebehandle, skal altså få lov til det. Men ingen, verken prest eller menighetsråd, skal kunne nekte noen å gifte seg i sin lokale kirke. Det å leve med denne uenigheten er ikke lett, men den er reell. Vi kunne ikke vedtatt oss bort fra at vi ikke har likt bibelsyn og tenker ulikt om seksualitet og ekteskapet. Så lenge vi faktisk mener at denne uenigheten ikke er kirkesplittende, må vi finne måter å leve sammen på. Selv om vi ikke har blitt vist denne rausheten, skal være rause overfor våre meningsmotstandere. Gjennom vedtaket på Kirkemøtet synes jeg vi fant et god løsning – og jeg er veldig glad for at den fikk så stort flertall. Hele bispemøtet star bak at det har blitt utviklet og at det nå vedtas en liturgi.
Mange har ikke trodd oss når vi har sagt at vi skal ta et helhetlig ansvar i Den norske kirke. Til stadighet har jeg blitt spurt hvor lenge dagens vigselsliturgi vil bestå – og om vi vil bli kvitt den så snart vi har fått ny liturgi på plass. Hver gang har jeg svart at jeg krever å bli trodd på at vi faktisk mener alvor – at vi vil gi de som er uenige med oss rom til å leve, tro og jobbe i Den norske kirke med sin overbevisning og fortsatt ha lyst til å tilhøre fellesskapet. Nå er det uenighet i Åpen folkekirke om hva det faktisk betyr, det skal jeg ikke underslå. Det kom fram på årsmøtet i fjor, hvor flere gav uttrykk for at det var feil å signalisere at dagens vigselsliturgi kunne bestå. Et par medlemmer meldte seg ut, på grunn av at de mente at vi ikke stod opp for det vi faktisk trodde på. Denne uenigheten er utfordrende, men den må også vi leve med. Spesielt utfordrende må jeg tilstå at det er å bli beskylt for, i iveren etter å tekkes de “konservative”, å forhandle bort lesbiske og homofile. Jeg kan forstå reaksjonen og opplevelsen, fordi det også gjelder mitt liv og min kjærlighet, men jeg mener faktisk at vedtaket var et riktig vedtak. Jeg tror også det at årsmøtet vårt gjorde dette vedtaket, faktisk bidro til at behandlingen på kirkemøtet ble forholdsvis udramatisk og løsningsorientert.
Uenighet omkring bispeutnevningen i Stavanger
Noe av den samme reaksjonen kom i desember, da ny biskop ble tilsatt i Stavanger. Fra flere hold kom det krasse beskyldninger om at de av Åpen folkekirkes representanter som stemte på Ivar Braut, hadde sviktet både velgerne og verdigrunnlaget vårt. Jeg forstår skuffelsen mange hadde – og fortsatt har – og jeg hadde ønsket Torstein Lalim som ny biskop. Men nå har vi valgt noen til å ha dette ansvaret – det er Kirkerådet. De skal gjøre en helhetlig vurdering og de sitter med et annet beslutningsgrunnlag enn oss andre. Vi må faktisk stole på at de gjør det de mener er riktig. Så var det åpenbart uenighet om hvem som var riktig Stavangerbiskop, også blant Åpen folkekirkes folk i Kirkerådet. Flere etterspurte en enhetlig politikk i Åpen folkekirke – en partipisk. Men hvem skal piske/styre den? Jeg som leder av organisasjonen, men som ikke sitter i Kirkerådet? En diskusjon og vedtak i styret? Eller Kristin som leder av Kirkerådet? Vi ønsker å utvikle kirkedemokratiet og skape store grad av medbestemmelse og sikre medlemmenes påvirkning av hvordan Den norske kirke skal være. Hvis vi virkelig tror på demokratiet, tror vi også på debattens kraft. Da må vi gi rom for at uenighet kommer til uttrykk. Vi må våge å tape noen avstemninger. Det ville vært uheldig om jeg eller noen få – som egentlig ikke er gitt ansvaret – skulle bestemt hvem som skal bli ny biskop. En allmektig Kristin tror jeg heller ikke så mange ønsker seg. Heller ikke hun selv. Så derfor må vi nok også leve med denne uenigheten framover. Åpen folkekirke er en ung organisasjon, med liten erfaring med makt og maktutøvelse, selv om mange av folka våre er veldig erfarne. Det betyr at vi alle lærer mens vi gjør vårt beste for at visjonen om Den norske kirke som en åpen folkekirke skal bli realisert.
Slike uenigheter kan bidra til at Åpen folkekirke styrkes og gjøre oss bedre rustet til å møte liknende situasjoner igjen. Men de kan også svekke oss og gjøre mulighetene til å realisere prosjektet vårt, mindre. Hver enkelt av oss har et ansvar for hvordan vi håndterer slike uenigheter og hvordan vi omtaler hverandre. Kritikken skal selvsagt ha rom, men vi må ikke bidra til å svekke den åpne folkekirken og vår innflytelse i kirken. Vi må bygge en robust uenighetskultur, der uenighet styrker oss, ikke splitter oss. Det vil avgjøre om vi framover kommer styrket eller svekket ut av slike situasjoner. For vi må huske på at det er nok av dem som ønsker at Åpen folkekirke mislykkes.
Styrking av organisasjonen fram mot Kirkevalget i 2019
Ved dette årsmøtet ser vi også framover – fram til neste valg i 2019. Vi har akkurat begynt, men må samtidig sikre at Åpen folkekirke vil fortsette å prege kirken i mange år framover. For det vi får til og de seirene som vi vinner, er ikke vunnet en gang for alltid. Vi ser rundt oss i verden at demokratiet er veldig skjørt. Det betyr at vi må sørge for at folk med vår plattform som basis vil sitte ved spakene i Den norske kirke i framtida. Det betyr at det blir nødvendig å styrke organisasjonen vår. Vi bør etablere aktive lokallag i alle bispedømmer og skaffe oss en økonomi som gjør at vi kan støtte representantene i KR, KM og bispedømmerådene på en god måte, utvikle organisasjonen videre, prioritere arbeidet med nett og medier og sikre god medlemspleie – og vekst. Skal vi lykkes med alt dette og i tillegg vinne valget i 2019, må vi få tak i noen som kan jobbe fulltid med organisasjonen vår. Det betyr at økonomien må styrkes betraktelig, for å sikre både drift og oppbygging fram mot 2019. Dette mener styret det er behov for å sette i gang arbeid med.
Viktige saker for Åpen folkekirke
Vigsel var den store saken ved forrige valg. Det kommer den heldigvis ikke til å være i 2019. Demokrati kommer fortsatt til å være en prioritert sak for Åpen folkekirke, men det spørs om det er saken som får velgerne til å strømme til valgurnene. Så vi trenger nye saker på profilere oss på – ting vi ønsker å prege Den norske kirke med i årene som kommer. Vi legger opp til en bred prosess for at å få alle mulige saker opp til diskusjon, slik at årsmøtet i 2019 kan vedta et godt program vi kan gå til valg på. Jeg vet ikke hvilke saker som kommer til å prege neste valgkamp, men det er åpenbart noen saker som kommer til å være viktige de neste årene – som det er avgjørende at vi bidrar til å finne gode løsninger på.
En av dem er kirkeøkonomi. For 14 dager siden ble Den norske kirke en selvstendig folkekirke, fri fra staten. Vi har fått overdratt alt ansvaret fra departementet, samtidig som finansieringen fortsatt skal komme fra staten og kommunene som tidligere. Kulturdepartementet er i ferd med å utarbeide en stortingsmelding om religions- og livssynspolitikken, og der kommer finansieringen av tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke, til å behandles. Finansieringen av Den norske kirke kommer derfor ikke nødvendigvis til å ligge fast, og vi må bidra til å finne løsninger som både sikrer en god og stabil kirkeøkonomi for framtida, samtidig som de andre tros- og livssynene likebehandles. I valgprogrammet vårt står det at kirken i all hovedsak skal være offentlig finansiert og at det ikke skal innføres medlemsavgift. Det er vi forpliktet på, samtidig som vi må være løsningsorienterte når det nå utvikles ny politikk. Dette henger også nøye sammen med hva slags samfunn vi skal ha.
En annen sak er kirkeordning. Kirkemøtet i fjor vedtok at Den norske kirke foreløpig ikke skal endre arbeidsgiverlinjene, men at det skal utvikles en lokal enhetlig ledelse i soknet. Hva som var den beste løsningen for Den norske kirke, var Åpen folkekirkes delegater i Kirkemøtet sterkt uenig i. Der skilte vi oss ikke fra resten av Kirkemøtet. Så må vi finne ut hvordan dette skal gjøres i praksis – og hvordan vi skal finne den mest hensiktsmessige organiseringen for framtidas folkekirke. Når vi nå har blitt en selvstendig kirke, må vi klare å effektivisere forvaltningen, slik at det blir mer penger til aktivitet i menighetene.
En tredje sak er kultur. Vi vet at kultur og folkekirke henger sammen. En kirke som satser på kultur er åpen mot verden og menneskene. En kirke som satser på kultur er åpen for at troen har mange språk. Gjennom kunsten kommer Gud oss nær. Det er en dyp samhørighet mellom kunsten og kirken. Erik Hillestad har sagt at: «– Når kunst og kirke slutter å være i levende dialog med hverandre, er vi på vei mot ortodoksi, subkulturer, parallellsamfunn og lukkede miljøer. Begrepet ‘folkekirke’ blir en fjern størrelse,» Kultursatsing og folkekirke henger tett sammen. Derfor har Åpen folkekirke programfestet å styrke satsningen på kultur som en del av den viktige innsatsen for å fastholde at Den norske kirke er en folkekirke.
En fjerde er trosopplæring og trosbegeistring. Kirken er fellesskapet av alle døpte. Det er dette som er folkekirken vår – som vi alle er en del av. Det er ikke noe vi og dere – det er oss. Alle er like – overfor Gud og overfor hverandre. I dette reformasjonsjubileet er det verdt å minne oss på at vi er frelst ved tro alene. Det er troen, eller rettere sagt nåden, som bærer oss. Vi skal bidra til å formidle og vise at kirken og evangeliet fortsatt er relevant for det norske folk. At troen fortsatt bærer. Men for å vite og tro på dette, må vi kjenne til det grunnleggende i troen. Trosopplæring og av alle døpte å skape trosbegeistring er derfor avgjørende for at vi skal lykkes med å skape en åpen folkekirke som vil fortsette å eksistere i framtida. Det har vært en massiv og målrettet satsing i Den norske kirke de siste årene. Det har vært veldig bra. Men den må fortsette og videreutvikles. Det er dessuten ikke bare snakk om en opplæring fram til 18-årsalderen. Nei, dette må være en opplæring som pågår hele livet – som kan bidra til vekst, modning og dannelse. Kirken må være der folk er. På nett og i sosiale medier. Det betyr at vi må satse offensivt i det som er «nye kanaler» for oss. Kanskje kirken må etablere en ny redaksjon og blant annet starte en Youtube-kanal. Der kan det produseres korte og engasjerende programmer som vekker tro og skaper nysgjerrighet for kirken og det kristne budskapet. Vi må også bygge profiler som folk kan identifisere seg med, og som de kan ha tillit til. Kreative folk må få lov til å tenke utenfor den velkjente «boksen». Det kristne budskapet må pakkes inn på nytt og fremstilles slik at folk, unge som gamle, forstår.
En kirke for alle
Det er en nesten umulig reise vi har lagt ut på. Null økonomisk støtte, utover medlemsavgift. Null ansatte. Alle tillitsvalgte i full jobb eller studier, og mye annet viktig engasjement å bruke tida på. I tillegg har mange av oss tunge verv i Den norske kirke. Det er nesten et under at vi har kommet så langt – at vi er her og at vi allerede har fått til mer enn de aller fleste av oss våget å fable om. Arbeidet har gitt resultater, og vi blir heiet fram av de over 200.000, mer enn 6 av 10, som stemte på oss. Det er troen og livet dette dreier seg om – er det plass for meg i kirken? Er jeg god nok? Tror jeg nok? Jeg tror at Gud bruker oss til å skape tro og gi mennesker tro på seg selv. Derfor er det viktig at vi fortetter dette arbeidet vi har startet på. Derfor skal vi være stolte over de store ambisjonene vi har for framtida. For vi skal sikre at Den norske kirke skal være for alle. At ingen skal oppleve at kirken setter seg til dommer over troen eller livet deres. At folk som oss som er her i dag, som Terje, Gro Elisabeth, Margrete, som ble begeistret av vigselsvedtaket, også skal få være en del av den, med hele sitt liv, sine drømmer, sine sår, sin kjærlighet, sin tro og sin tvil.
Jeg ser fram til fortsettelsen – og hva vi sammen skal få til.

Pin It

Vedtekter Åpen Folkekirke

VEDTEKTER ÅPEN FOLKEKIRKE

1. Formål

Åpen folkekirke er en landsomfattende organisasjon som arbeider for at Den norske kirke. skal være en åpen, inkluderende, landsdekkende og demokratisk folkekirke som motarbeider diskriminering. Åpen folkekirke søker representasjon i landets bispedømmeråd og i Kirkemøtet. Åpen folkekirke er organisert som en forening.

2. Medlemskap

Alle som støtter foreningens formål kan være medlem av Åpen folkekirke. Medlemskontingent fastsettes på årsmøtet etter forslag fra styret.

3. Årsmøtet

Årsmøtet er Åpen folkekirkes høyeste organ. Det holdes innen utgangen av mars måned. Årsmøtet kan avholdes som virtuelt møte over én uke på Internett. Årsmøtet består av organisasjonens medlemmer. Medlemskap som er tegnet minst 1 måned før årsmøtet gir stemmerett. Det innkalles til årsmøte med minst 2 måneders varsel. Saksdokumenter sendes 14 dager før møte avholdes.

Årsmøtet velger leder for to år, styre og revisor samt valgkomité for kommende årsmøte.

Årsmøtet fastsetter plattform, behandler styrets årsberetning og revidert regnskap, og tar ellers avgjørelse i de saker som styret forelegger.

Saker som medlemmene ønsker å fremme for årsmøtet må være styret i hende senest 1 måned før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller minst 1⁄4 av medlemmene krever det.

4. Styret

Styret består av leder og 6 styremedlemmer med 2 vararepresentanter. I innstillinger til styreverv, arbeidsgrupper og andre tillitsverv skal betydning for mangfoldet veie tungt.

Styret velger selv nestleder, sekretær og kasserer. Styret velges for 2 år. 3 medlemmer og 1 vararepresentant utgår hvert år, første gang ved loddtrekning. Alle kan gjenvelges.

Styret er beslutningsdyktige når minst 4 medlemmer/lovlig innkalte vararepresentanter er til stede. Ved stemmelikhet gjør leders stemme utslaget.

5. Styrets oppgaver

Styret forestår den løpende ledelse av organisasjonen mellom årsmøtene. Dette inkluderer:

Styret følger opp organisasjonens plattform og legger til rette for at Åpen folkekirke kan ha representasjon og innflytelse i landets bispedømmeråd og i Kirkemøtet Styret inspirerer til og holder kontakt med arbeidsgruppene i de enkelte bispedømmer. Styret legger frem årsmelding og regnskap til årsmøtet, samt forslag til justeringer i gjeldende plattform, innen de til enhver tid gjeldende frister.

6. Arbeidsgrupper

Åpen folkekirke kan anerkjenne arbeidsgrupper i hvert bispedømme som vil arbeide for organisasjonens formål. Styret godkjenner slike arbeidsgrupper.

7. Endring og ikrafttredelse

Endring av Åpen folkekirkes vedtekter kan bare skje i ordinært årsmøte. Endringsforslag må være medlemmene i hende 2 uker før møtet avholdes. Endring av vedtektene kan bare skje med 2/3 flertall av de tilstedeværende medlemmer.

8. Oppløsning

Oppløsning av foreningen Åpen folkekirke kan bare skje på lovlig innkalt årsmøte. Vedtak om oppløsning krever 2/3 flertall. Årsmøtet fastsetter hvordan foreningens midler skal anvendes.

Vedtatt på årsmøtet 10. januar 2015

Pin It

Årsmøte i Åpen folkekirke 6. februar 2016

Velkommen til Årsmøte i Åpen folkekirke 6. februar 2016!

Åpen folkekirke er en medlemsorganisasjon som styres av medlemmene. Etter Kirkevalget i september går Åpen folkekirke nå inn en ny fase. Årsmøtet i februar er viktig for hvordan Åpen folkekirke i de kommende årene skal arbeide. Årsmøtet vil diskutere strategier og veivalg for organisasjonen. Som medlem i Åpen folkekirke håper vi du vil delta og komme med dine synspunkter.

Årsmøtet holdes i Bymisjonssenteret i Tøyenkirken, Herslebs gate 43, 0578 Oslo. Møtet starter kl. 11:00 og avsluttes senest kl. 18:00. Det blir festlig samling etter møtet.

Årsmøtet er Åpen folkekirkes høyeste organ. Årsmøtet består av organisasjonens medlemmer. Medlemskap som er tegnet minst en måned før årsmøtet gir stemmerett. Forslagsfrist for medlemmene til å fremme saker er senest en måned før årsmøtet. Sakspapirer til årsmøtet skal sendes ut til påmeldte senest to uker før møtet finner sted.

Frist for påmelding er 3. februar:
Påmelding til møtet gjøres her: https://docs.google.com/forms/d/1o-UYETqdDjDPSwmMK80S62ajZaaJYsFtmY4_3XRWnNY/viewform. Deltakeravgiften på årsmøtet er satt til 250 kr og inkluderer lunsj.

  • Vi håper at så mange som mulig blir med på en felles festmiddag på Cafe Con Bar på Grønland for kr 300 (drikke kommer i tillegg). Her får vi servert treretters middag (kjøtt, vegetar eller fisk), valg av middag får du når årsmøtet nærmer seg. Hvis vi blir mange nok, får vi hele lokalet for oss selv. Har du ikke meldt deg på middagen gjør du det på skjemaet hvor du melde deg på årsmøtet her. Vi minner om at påmelding til middagen er bindende. Vi planlegger en fin feiring av året som har gått, og håper at du blir med på dette.

Årsmøtet starter kl 11.00, registreringen starter kl 10.30.

Her finner du sakspapirer til møtet:

Sakspapirer årsmøte Åpen folkekire
Innstilling fra valgkomiteen i Åpen folkekirke-1
Vedlegg-Kandidater

PLATTFORM
VEDTEKTER ÅPEN FOLKEKIRKE-1

Pin It

Åpen Folkekirke i Bispedømmerådene og Kirkemøtet

Åpen folkekirke fikk ved Kirkevalget 13-14. september 2015 inn 38 kandidater fra våre lister. I den indirekte valgomgangen hvor medlemmene av menighetsrådene i Møre, Bjørgvin, Tunsberg og Agder- og Telemark bispedømme hadde stemmerett, fikk Åpen folkekirke 4 av de 12 plassene som skulle velges.

Dette betyr at 42 medlemmer av Bispedømmeråd/Kirkemøtet er valgt fra våre lister og foreslåtte kandidater. Av disse er  17 under 30 år. Under følger en oversikt over de av våre representanter som er valgt inn i de ulike bispedømmene. I tillegg til disse representantene, har Åpen Folkekirke medlemmer og støttespillere blant kandidater på nominasjonskomiteens lister, lek kirkelig tilsatte, prester og biskoper.

Nord-Hålogaland

  • Kai Krogh (bispedømmerådsleder)
  • Kari Helene Skog
  • Marta Hofsøy
  • Stig R Lægdene

Sør-Hålogaland

  • Marit Hermstad (bispedømmerådsleder)
  • Kristina Bjåstad
  • Ola Smeplass
  • Kristine Fostervold

Nidaros

  • Agnes Sofie Gjeset (bispedømmerådsleder)
  • Anne Kathrine Slungård
  • Trude Holm
  • Alex Ramstad Døsvik

Møre

  • Therese Kristin Børnes Utgård
  • Maren Elgsaas Jenssen
  • Olav Myklebust

Bjørgvin

  • Nora Sætre Baartvedt
  • Karl Johan Kirkebø
  • Vemund Atle Øiestad
  • Ida Lindøe

Stavanger

  • Gyrid Espeland
  • Leif Christian Andersen
  • Aslaug Kongshavn

Agder og Telemark

  • Kjetil Drangsholt
  • Kai Steffen Østensen
  • Bergit Haugland

Tunsberg

  • Heidi Nordkvelde
  • Ingvild Kaslegard
  • Sondre Karstad
  • Lill Tone Grahl-Jacobsen

Borg

  • Karin-Elin Berg (Bispedømmerådsleder)
  • Marianne Skadal
  • Solveig Julie Mysen
  • Maja Andresen Osberg

Oslo

  • Gard Realf Sandaker-Nielsen (Bispedømmerådsleder)
  • Odd Einar Dørum
  • Kristin Gunleiksrud Raaum
  • Kristin Skjøtskift
  • Jørgen Foss

Hamar

  • Gunhild Tomter Alstad (Bispedømmerådsleder)
  • Lasse Gran
  • Marianne Kjøllesdal Dyrud
  • Ingvild Kessel
Pin It

Ledervalg i Åpen Folkekirke: Sturla Stålsett går av i februar 2016

PRESSEMELDING:

Åpen folkekirkes leder Sturla J. Stålsett har informert valgkomiteen og styret i Åpen folkekirke om at han stiller sin plass til disposisjon fra og med årsmøtet den 6. februar 2016.

Åpen folkekirke stilte lister ved Kirkevalget i høst og gjorde et svært godt valg. Stålsett ble valgt til organisasjonens leder
i juni 2014. Ved siden av å være professor i diakoni, religion og samfunn ved Det teologiske Menighetsfakultet, ble Stålsett forrige måned gjenvalgt som styreleder i Frivillighet Norge, en paraplyorganisasjon som samler over
300 frivillige organisasjoner og stiftelser nasjonalt.

– Det har vært utrolig flott å få lede sturla1organisasjonen Åpen folkekirke i denne intense og viktige oppstartsfasen. Jeg er veldig glad for alt vi har utrettet så langt. Den økte deltakelsen i Kirkevalget og den store oppslutningen om våre lister er et fantastisk resultat av en stor felles dugnadsinnsats. Det er derfor med tilfredshet at jeg nå stiller min plass til disposisjon.

Dette sier Sturla J. Stålsett i en kommentar. Han oppgir at det først og fremst er kapasitetshensyn som gjør at han ikke fortsetter.

– Dessuten gir et lederskifte en ekstra mulighet for årsmøtet til å drøfte viktige strategiske valg og hensiktsmessige arbeidsformer når organisasjonen går inn i en ny fase. Jeg ser fram til å lede organisasjonen fram til årsmøtet i februar neste år, med dette for øye, sier Stålsett.   

 

For spørsmål, kontakt:

Sturla J. Stålsett, styreleder, 98600461
Knut Lundby (valgkomiteens leder), 90083803
Marianne H. Brekken, styrets nestleder, 41620552

Pin It

Indirekte valgomgang

Kirkevalget er ikke over; det er fremdeles 12 representanter som skal velges i såkalt indirekte valg. Her er en kort oversikt over hvordan andre valgomgang fungerer.

 

Indirekte valg til bispedømmeråd (og dermed delegater til Kirkemøtet) er en arv fra tida da alle bispedømmeråd ble valgt på denne måten. De fleste bispedømmmer har gått helt over til direkte valg. Gjeldende regler krever direkte valg av minst fire leke medlemmer.

Det er bispedømmerådene i Møre, Bjørgvin, Agder/Telemark og Tunsberg som i dette kirkevalget har en slik 2. valgomgang, der tre leke representanter i hvert bispedømme skal velges. I hvert av disse fire bispedømmene ble 4 leke representanter valgt i 1. valgomgang, ved direkte valg der medlemmene i kirka stemte. I 2. valgomgang er det de nyvalgte medlemmene i menighetsrådene som har stemmerett.

Kandidatene i valget og listene er de samme som i 1. valgomgang, bortsett fra at de som allerede er valgt inn på fast plass, er fjernet fra kandidatlistene. Reglementet er også det samme som i 1. valgomgang, når det gjelder hemmelig valg, muligheten for å gi ekstrastemme til kandidater, og å tilføye navn fra den andre lista. Hvert enkelt nyvalgt menighetsrådsmedlem har en stemme. Presten i menighetsrådet og lek kirkelig ansatte har ikke stemmerett.

Valget foregår i hvert menighetsråd i de aktuelle bispedømmene, som en sak i et menighetsrådsmøte i løpet av november. Stemmesedlene samles inn i møtet og legges uåpnet i en konvolutt som forsegles og påføres antall stemmeberettigede som har stemt og deretter sendes bispekontoret for opptelling. Dersom et menighetsrådsmedlem har forfall, er det vararepresentanten som stemmer. Det er ikke anledning til å forhåndsstemme. Opptellingen og resultatet skal være klar til offentliggjøring 8. desember.

Pin It

Foreløpig mandatfordeling etter valget

Det kommer stadig oppdateringer fra valgopptelling i bispedømmene. Vi er veldig godt fornøyd med valgresultatet, og ser frem til å fortsette arbeidet med de store spørsmålene Den norske kirke nå står ovenfor.

Mandag 28. september kl 12:00 ser mandadfordelingen slik ut:

BISPEDØMME

Åpen Folkekirke Nom.kom/
Mangfoldig folkekirke
 Oslo  5 2
 Borg 4 3
Hamar 4 3
Tunsberg 3 1
Agder og Telemark 2 2
Stavanger 3
Alle våre tre anbefalte kandidater ble valgt inn
4
Bjørgvin 3
Alle våre tre anbefalte kandidater ble valgt inn
 1
Møre 2 2
Nidaros 4 3
Sør-Hålogaland 4 3
Nord-Hålogaland
4 3
TOTALT 38


26

 

Møre, Bjørgvin, Tunsberg, og Agder og Telemark har to valgomganger, og dermed er totalt antall valgte representanter i disse bispedømmene foreløpig fire. De tre siste representantene velges av de nye menighetsrådene.

Våre kandidater i bispedømmerådene

Under følger en oversikt over de av våre representanter som er valgt inn i de ulike bispedømmene. For mer informasjon, se hjemmesiden til bispedømmet. I tillegg til disse representantene, har Åpen Folkekirke medlemmer og støttespillere blant kandidater på nominasjonskomiteens lister, lek kirkelig tilsatte, prester og biskoper.

Nord-Hålogaland

– Kari Helene Skog
– Marta Hofsøy
– Kai Krogh
– Stig R Lægdene

 

 

Sør-Hålogaland

– Marit Hermstad
– Kristina Bjåstad
– Ola Smeplass
– Kristine Fostervold

 

Nidaros

– Agnes Sofie Gjeset
– Anne Kathrine Slungård
– Trude Holm
– Alex Ramstad Døsvik

 

 

Møre

– Therese Kristin Børnes Utgård
– Maren Elgsaas Jenssen

 

 

Bjørgvin

– Nora Sætre Baartvedt
– Karl Johan Kirkebø
– Vemund Atle Øiestad

 

Stavanger

– Gyrid Espeland
– Leif Christian Andersen
– Aslaug Kongshavn

 

 

Agder og Telemark

– Kjetil Drangsholt
– Kai Steffen Østensen

 

Tunsberg

– Heidi Nordkvelde
– Ingvild Kaslegard
– Sondre Karstad

 

Borg

– Karin-Elin Berg
– Marianne Skadal
– Solveig Julie Mysen
– Maja Andresen Osberg

 

Oslo

– Odd Einar Dørum
– Kristin Gunleiksrud Raaum
– Kristin Skjøtskift
– Jørgen Foss
– Gard Realf Sandaker-Nielsen

 

Hamar

– Gunhild Tomter Alstad
– Lasse Gran
– Marianne Kjøllesdal Dyrud
– Ingvild Kessel

 

 

Vigselsspørsmålet

Hvis vi ser på hvordan kandidatene stiller seg i vigselsspørsmålet, blir utslaget litt annerledes, i og med at noen av kandidatene på den andre lista støtter Åpen Folkekirkes syn. I disse tallene har vi også regnet inn presterepresentant, lek kirkelig tilsatt og biskop. Tallene fra Oslo inkluderer Døvekirkens representant.

BISPEDØMME Nei JA
 Oslo  3 8
 Borg 2 8
Hamar 2 8
Tunsberg 2 5
Agder og Telemark 4 3
Stavanger 6 4
Bjørgvin 4 3
Møre 5 2
Nidaros 3  usikkert: 1 7
Sør-Hålogaland 1  usikkert: 1 9
Nord-Hålogaland
2 Usikkert: 2 6
Preses  – 1
Leder Sam.krk.r.
TOTALT 34 – 4 64

 

 

Pin It

Foreløpige tall fra Kirkevalget

Resultatene fra valget av nye bispedømmeråd og Kirkemøtet er nå helt klare i Hamar, Oslo og Borg. I tillegg er man ferdig med tellingen fra den første valgomgangen i Tunsberg og Møre bispedømmer. Det er viktig å huske at i Bjørgvin,  Agder/Telemark, Tunsberg og Møre skal 3 representanter velges av de nye menighetsrådene i november. Man må derfor vente til 8. desember på de 12 siste representantene til Kirkemøtet, noe som selvsagt er en svært uheldig ordning.

Samlet har vi per 22. september kl 23:00  denne fordelingen av representanter som støtter likekjønnet vigsel kontra dem som ikke støtter dette, der biskopene telles for seg:

For Mot
Hamar 7 2
Oslo 8 2
Borg 7 2
Tunsberg 3 1
Møre 2 4
Biskopene 6 6
SUM 33 17

 

Det er derfor alt for tidlig å starte noen feiring, men målt i antall stemmer i den direkte valgomgangen er det liten tvil om at Åpen folkekirke har gjort et svært godt valg og lyktes med mobiliseringen. Om dette blir nok til å få flertall for vigsel vet vi ikke, men alle tellbare stemmer fram til nå skal offentliggjøres i løpet av onsdag 24. september.

 

For Åpen Folkekirke,
Gunnar Winther

Pin It

Valg av prester og lek-kirkelig tilsatt

dea4880a46c04b6a85215a397656b16a

Valg av prest og de lek-kirkelige tilsattes  representanter i bispedømmerådene skjer samtidig med valget av leke representanter til bispedømmerådet. Åpen folkekirke oppfordrer stemmeberettigede til disse to valgene å stemme på kandidater som går inn for en liturgi for inngåelse av likekjønnet ekteskap i Den norske kirke. Da alle stemmeberettigede skal avgi inntil to stemmer hver som ikke rangeres, oppfordrer vi prester og lek-kirkelige ansatte om å samle sine stemmer på den/de samme kandidatene slik at en ikke sprer stemmene.

MERK: Kartleggingen er gjort på bakgrunn av spørsmålet om likekjønnet ekteskap, kandidatene er ikke forespurt om de stiller seg bak Åpen folkekirkes plattform og valgprogram. Noen bispedømmer har mangelfull informasjon på sine nettsider, det kan derfor være kandidater som burde stått oppført på denne listen, men som ikke gjør det. Ta kontakt på aapenfolkekirke@gmail.com dersom du mener det er noen som burde stå på listen.

 

Følgende kandidater går inn for en liturgi for likekjønnet ekteskap:

Nord- Hålogaland

Prest:
– Ann Christin Elvemo

Lek-kirkelig tilsatt:
– Kathrine Jahre
– Erlend Petter Karlsen  

 

Sør-Hålogaland

Prest:
– Hilde Fylling
– Kristine Sandmæl
– Maja Skålvold
– Rolf Steffensen
– Gjøa Kristine Anderaa

 Lek-kirkelig tilsatt:
– Gro Bergrabb
– Vigdis Larsen
– Heidi Maria Sørensen
– Trond Aarthun

 

Møre

Prest:
– Sindre Stabell Kulø
– Lars Ove Skaret
– Kari Vatne

 Lek-kirkelig tilsatt:
– Mildrid Fiske
– Svein Rune Johannessen

 

Bjørgvin 

Prest:
– Kjersti Brakestad Boge (Voss)
– Gunnar Mindestrømmen (Søreide)

Lek-kirkelig tilsatt:
– Inger Elisabeth Aarvik
– Joy Elizabeth Taylor

  

Tunsberg

Prest:
– Sveinung Hansen
– Linn Strømme Hummelvoll
– Frode Magnar Andersen

Lek-kirkelig tilsatt:
– Helene M. Fahre
– Inger Johanne Frogh

 

Borg

Prest:
– Marta Botne
– Petter Johannessen
–  Helge Nylenna
– Helene Selvik

Lek-kirkelig tilsatt:
– Gunnlaug Brenne
– Runar Godø
– Astrid Holmsen Krogh 

 

Oslo

Prest:
– Anne Berit Evang
– Anne Cathrine Owe
– Trygve Rø

Lek-kirkelig tilsatt:
– Eleanor Brenna
– Anders Møller-Stray
– Tone Louise Stranden

  

Døvekirken

– Katja Eidesen
– Knut Rune Saltnes

  

Hamar

Prest:
– Ole Kristian Boden
– Anita Dalehavn
– Eystein Alexander Elde
– Stian Helland

Lek-kirkelig tilsatt:
Alle kandidater sier ja til likekjønnet ekteskap

 

Nidaros

Prest:
– Harald Hauge
– Steinar Leirvik
– Andreas Hilmo Grandy-Teig

Lek-kirkelig tilsatt:
– Gunnar Winther

 

Agder og Telemark

Prest:
– Aud Sunde Smemo
– Tore Wiig Anderse

Lek-kirkelig tilsatt:
– Torun Haugen Jerstad
Fire i denne gruppen har ikke tatt stilling til spørsmålet.

Stavanger 

Mangler info/info kommer

Pin It

Fabler-artister drømmer om en åpen kirke

Fjorten fantastiske artister har bidratt på plata «Fabler om en åpen kirke» som ble gitt ut av Kirkelig Kulturverksted.

Artistene har spilt inn hver sin sang hvor de fabler og drømmer om en kirke som definerer tro og kristendom vidt nok til at alle kan få høre hjemme i den, og for eksempel kan gifte seg der, selv om man er av samme kjønn. CDen ble sluppet 21. august, og i den forbindelse har artistene uttalt seg om hva kirka er for dem.

Pin It