Åpen folkekirke støtter Gunleiksrud Raaum som Kirkerådsleder

 

Årets kirkemøte er det første kirkemøtet i denne fireårsperioden. På dette møtet skal Kirkerådet velges, Kirkerådet er Den norske kirkes øverste organ mellom Kirkemøtene. Det nyvalgte kirkerådet vil lede Den norske kirke i en svært viktig periode, virksomhetsoverdragelsen fra stat til kirke vil bli gjennomført 01.01.2017 og det nye Kirkerådet vil da blant annet bære mye av ansvaret for forvaltningen av 2 milliarder.

Kirkerådets leder er Den norske kirkes øverste valgte leder. Til dette vervet er det tre dyktige kandidater. Kristin Gunleiksrud Raaum, Anne Enger og Harald Hegstad. Raaum har vært nestleder i Kirkerådet i den forrige perioden og hun sto også som Åpen folkekirkes førstekandidat i Oslo bispedømme. Åpen folkekirke har Raaum som vår lederkandidat.

«Kristin G Raaum er den rette til å lede Kirkerådet Den norske kirke de neste årene. Hun er dyktig, strategisk, og har evnen til å engasjere mennesker rundt seg. Hun har en bred erfaringsbakgrunn og kjenner folkekirken godt gjennom arbeidet i Kirkerådet de siste 6 årene.» sier leder i Åpen folkekirke Gard Realf Sandaker-Nielsen

Her kan du lese hennes valgtale til Kirkemøtet fredag ettermiddag:
”Jeg stiller til ledervalg i en av de mest krevende fasene i Kirkerådets historie. Store endringer vil finne sted – og likevel er det et heldigvis et mål at endringene ikke skal føre til at kirken blir en annen. Den skal «forblive Norges folkekirke» for å si det med Grunnlovens § 16. Dette krever en kirkeledelse som er seg bevisst at dette målet aldri må slippes av syne. Det må være testspørsmålet som alltid må stilles: om endringene styrker eller svekker kirken som en bred, bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke.

Om under åtte måneder vil kirken få ansvaret for MINST 2 milliarder statlige kroner og arbeidsgiveransvaret for 1600 prester og sentralt kirkelig ansatte. Dette vil si at vi må ha et kirkeråd og ikke minst en leder som er operativ fra dag 1. Det er jeg. Jeg kjenner saksfeltene og problemstillingene godt. Jeg har strevet og svettet og argumentert meg gjennom disse sakene i eks år i Kirkerådet, fire år som nestleder og de siste par årene i kirkens arbeidsgiverutvalg. Det gjør at jeg også er kjent med kompleksiteten i dem og at det er mange – til dels motstridende hensyn – som skal ivaretas. Det ligger et stort ansvar i å sørge for at kirken også er en god, enhetlig, trygg og attraktiv arbeidsplass for kirkelige ansatte.

Men også i denne fasen – ja jeg vil vel si SÆRLIG i denne fasen – skal kirken være kirke. Det skal forkynnes, drives trosopplæring og diakoni, det skal døpes, vies og begraves, det skal spilles musikk og kirken skal være en aktiv aktør i lokalsamfunnet. Jeg tror det derfor er en fordel – hvis jeg skulle bli leder – at jeg kjenner bredden i kirkens fagområder godt. Jeg har sittet i styret i en diakonal institusjon, jeg har hatt verv i min lokale menighet i veldig mange år. Jeg jobber til daglig med kunst og kultur i kirken, og ser betydningen av kunsten som et språk for troen og som et naturlig språk for folkekirken. Jeg har erfart at kirken trenger kunsten og kunsten trenger kirken. Jeg har jobbet med kirke-skolesamarbeid og har laget en serie på seks bøker om temaet. Ikke minst har jeg vært engasjert i trosopplæringen. Og jeg kan nesten ikke understreke betydningen av trosopplæringen sterkt nok: for kristen tro, for kirken, for barn og unge. Trosopplæring er et stort folkekirkeprosjekt og et folkeopplysningsprosjekt. Jeg er særlig opptatt av trosopplæringens innhold, og dette vil jeg komme til å være også hvis jeg blir leder. Jeg brenner for eksempel veldig for bibelfortellinger, og har hatt gleden av å skrive bok for ungdom med bibelfortellinger.

På dette kirkemøtet skal vi fatte vedtak om vigselsliturgi. Dette markerer en historisk milepæl for kirken og for de av oss med LHBT-identitet. Men et vedtak betyr ikke at vi er ferdig med spørsmålet. Rundt om i landet sitter det LHBT-ere med sår og arr etter måten de er blitt behandlet på i kirken. De er blitt påført skam og uro, og for mange er gudsbildet gått i knas, og de har forlatt kirken. Dette bærer de med seg, og derfor bærer vi som kirke dette med oss. Det vil fortsatt være behov for forsonings- og helingsprosesser, og kirken vil trenge å utvikle sin «rosa kompetanse».

Så vet vi at for noen vil et vedtak om vigsel for likekjønnede par på årets kirkemøte være vondt og vanskelig, fordi det går på tvers av deres dype overbevisning. Kirken har mange ganger stått i uenighet og strid. Dette er ikke noe nytt. Men igjen skal vi testes på om vi kan holde sammen som kirke. Og hvilken leder vil jeg være i dette? Jeg vil selvsagt ha mitt ståsted. Men jeg vil – nå som tidligere – arbeide for et det skal være rom for uenighet og meningsbrytning ii kirken. Dette vil prege meg også som leder i kirkerådsmøtene. Jeg vil legge stor vekt på å lytte og bygge broer. Jeg er grunnleggende opptatt av at kirken må få en bedre uenighetskultur. At vi skal ha en redelig omtale av hverandres syn. Vi skal leve sammen som kirke, og vi trenger hverandre – midt i uenigheten. Vi er ikke kirke om vi går ut av fellesskapet. Tvert om: uenighet i kirken driver teologien og kirken fremover. Vi trenger hverandre fordi vi har ulike livserfaringer. Og i disse møtene skapes teologi.

I mitt daglige arbeid er jeg generalsekretær for en organisasjon som har en klar forpliktelse på å skape møteplasser der meninger brytes og tro kan møtes. Denne forpliktelsen vil jeg bære med meg inn i et eventuelt kirkerådslederverv. Jeg har en grunnfestet respekt for andres tro og meninger. Denne forsterkes gjennom det økumeniske arbeidet jeg står i gjennom Kirkeakademiene, som er en økumenisk organisasjon og som arbeider med religionsdialog. Så det er kanskje ikke så overaskende at jeg er glad for at vi skal behandle saken om dialogteologi saken på årets kirkemøte. Som kirke trenger vi nå å styrke vår kompetanse med dialog, både internt i kirken, overfor alle kirkens medlemmer og overfor mennesker med ulik tro og livssyn.

Kirken står i overfor store endringer. Jeg vil – om jeg blir leder – være opptatt at det som gjør at vi fortsatt er en bred folkekirke. Jeg vil arbeide for en synlig og relevant kirke i det offentlige som. Jeg vil videreføre arbeidet med demokrati og valgordninger. Jeg vil være opptatt av rekruttering til kirkelige stillinger. Jeg vil sørge for at det satses videre med kirkelige handlinger. Jeg vil arbeide hardt for en god og forutsigbar kirkelig økonomi. Økonomi er helt avgjørende for en bred folkekirke også i fremtiden.

Kort sagt: utfordringene er mange og store. Og jeg er klar til å ta fatt på dem. ”

 

Ledervalget finner sted på mandag formiddag, du kan lese mer om Kristin Gunleiksrud Raaum her: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkemotet/2016/saksdokumentene/km_02_7_1_16_valg_leder_kirkeraadet.pdf

Pin It